Måned: november 2017

Lekser Retretten ANGST

På den første siden i kladdeboken jeg bruker på ANTA-kurset har jeg skrevet ordet GRENSELØS (Rita Nilsen sa ordet i begynnelsen og det satt seg). Jeg synes det beskriver den grunnleggende kjernen av oss rusavhengige. Jeg er iallefall ikke i tvil om at jeg er GRENSELØS.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

ANGST

Der ja, der kom angsten min på dagsorden. Den som er så vanskelig å beskrive. Det er egentlig bare å si “jeg har angst”, så skjønner mange hva man mener uten å kunne si noe mer enn det. 

Den altomfattende fylleangsten er en ting, ja den er jævlig. Nå er den borte for min del, men noen ganger sniker den seg inn igjen og det er vel vanlig angst det da? Jeg har angst for postkassen og angst for å ta telefonen, men den er også ganske grei: jeg skylder fremdeles millioner av kroner og millioner er ingen overdrivelse.

Vent litt, vet du hva? Jeg ringer like godt Lindorff med en gang, der har jeg sikkert en helt egen avdeling som venter på meg og det – det er ikke fordi jeg er favoritten deres. Skal vi se:

Sånn, det var deilig. Dæven, nå blir det ikke mye igjen i kassa! Det burde jeg ha gjort før.

NEI

Jeg burde ikke ha gjort det før, for jeg hadde overhode ikke fått det til! Jeg kan love deg at det blir ett økonomisk hælvete nå. En kabal av telling og kroner, og det hadde jeg ikke klart å ta innover meg tidligere i edruskapet (man kan forresten få hjelp til det, jeg tok det bare ikke selv. Hvis du vil ha hjelp, kan du begynne HER. Bare ring å spør!) 

Det tok (for meg) ikke så lang tid å få det helt fortreffelig som edru, men det tar veldig lang tid å få hode på rett plass. Som ny-nykter vil man gjøre alt på en gang. ALT SKAL SKJE NÅ! Og som en “vanlig” person ville sagt: det går ikke an. Og det er helt greit. Slapp av, det går kanskje sakte fremover, men det går fremover, og så lenge vi holder oss edru blir det bare bedre. Jada, jeg vet at det ikke høres troverdig ut, men sånn er det bare.

Men hva er angst?

Angst er følelser. Angst er hukommelse. Angst er tidligere dårlige erfaringer. Angst er traumer. Hva er traumer? Traumer virker som et stort ord med store hendelser. Det er nødvendigvids ikke det. En traume er en negativ hendelse i fortiden. En bortvendt rygg? En avvisning? En mor eller far som ikke var tilstede? Pick and choose. Og selvfølgelig de større tingene.

Vi får ikke egentlig angst av det vi tror: av det vi gjorde i går, av nabo’n, av CIA eller av telefonen der og da. Vi får angst av at vi har erfaringen fra før av. Noe skjedde en gang tidligere i livet som ligner på det som skjedde nå. En del av hjernen – AMYGDALA, husker uten og reflektere, den husker ALT, også i blackout. Jada, jeg vet at jeg har sagt det tidligere, men se på den røde linken, den er faktisk ganske spennende. 

Hva gjør vi rusavhengige da? Vi går direkte til løsningen: en drink eller 15. I vår erfaring løser nemlig ikke ting seg, ting blir som regel verre og det blir vår regel. Sånn sett er hukommelsen (eller Amygdalaen) nådeløs. “Vanlige” mennesker vokser på seg erfaringen til å takle det, gå gjennom det og løse det. Vi vokser på oss å ruse det bort, for så og få det samme om igjen, ruse det bort, få det sam… ruse oss b… få det s..  også en gang til.

Vi blir sinte og retter det mot andre. Hva er det egentlig som skjer når vi blir sinte?

Vi undertrykker noe annet, og det må vi tenke oss om for å finne ut av hva er: Sårbarhet – det er hva vi egentlig vil vise, men erfaringen vår sier at det ikke lønner seg, det blir brukt mot oss. Vi undertrykker også:

Frykt

Skam

Ømhet

Trist

Å bli lurt

Det er ikke så rart at vi blir ridd av angst, alkohol er grenseopphever nummer 1

Tør du ikke å gå på dansegulvet sier du?

Ta deg en drink eller fem og kvelden er din. Jeg kan love deg at den var min. Den var typisk minminminmin… ANGST!

Dette var omfattende å beskrive, så bare spør eller kom på retretten og få det inn, det er spennende det!

Lekse nr 4 kan du lese HER

Veldig koselig om du vil følge meg, den eneste måten å gjøre det på er å gå inn og like denne siden: FB. Håper vi ses der!

God morgen:)

Jeg fikk det spørsmålet i går og jeg har fått det før. Faktisk alltid spurt på en vennligere måte enn det som er formet over her. De som har turt å spørre, er som regel gode venner som har filosofert litt over det  – det har jeg og. 

Folk kaller meg modig og det vil jeg gjerne avkrefte. Jeg er ikke modig. Jeg får mange henvendelser om at det jeg gjør hjelper folk. Jeg tror selv – ut fra hvordan jeg kjenner pårørende og rusavhengige, at jeg ikke sender NOEN rett inn i et edruskap, det er mye mer komplekst enn som så. Det som derimot skjer, er at jeg sender endel mennesker i riktig retning, fokuserer en prosess som allerede er i gang, og det inspirerer meg mer enn nok til å fortsette. Noen rusavhengige tenker litt ekstra på saken og pårørende ser bedre hva som er hva.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er ikke modig, fordi det av en eller annen grunn ikke koster meg en tøddel å gjøre det. For meg er ikke dette tabu – det er en av de vanligste, mest utbredte og plagsomme sykdommene som finnes. Det jeg brenner for er å ta fra pårørende håpet om at de skal kunne hjelpe – for det håpet knuser sjelen litt mer hver gang. Så tusen takk til de vennene som har tenkt over dette sammen med meg, og tusen takk til alle dere som støtter meg der ute – forresten, det gjør meg modig!

Så jeg fortsetter, og i dag kommer jeg atter en gang til å gjøre lekser fra Retretten – PÅ NETTET!

Del 2. Spørsmål og svar fra foredrag.

Hva er formelen? Hva er fasiten? Vær så snill, jeg vil så gjerne hjelpe moren min! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En ting er sikkert folkens. Disse foredragene blir veldig givende og inspirerende, så det jeg får uttrykt her i tekst, blir mer som smakebiter å regne. Når det er live, er det ofte folk forfølger ett svar jeg gir, setter tvil til det og derfor utvider temaet de tar opp – det er noe av det beste som skjer under disse forumene. Det hadde selvfølgelig vært gøy for meg om dere gjorde det her også. Under i innlegget eller som vanlig: i FB-kommentarer:) Jeg regner med at det blir ganske stille, jeg skjønner det. Dette temaet er jo tross alt fullt av skam.

Lets go:

Spørsmål er skrevet om for å unngå personifisering (spørsmålene er fra videregående skoler)

Hva er driften – Avhengigheten?

Egentlig er det nesten umulig å forklare. Det første jeg synes man burde gjøre hvis man f.eks er pårørende (dette kan like godt gjelde behandlere) Er å akseptere at man IKKE skjønner det. En ting “vanlige” mennesker ikke tenker på, er jo at vi ikke skjønner dere heller! Jeg kan for mitt bare liv ikke fatte og begripe hva noen skal med ett glass vin?! Og at på til bruke en time på det da? O smerte! Jeg får helt vondt av å tenke på det! Og jeg mener det. Sånn fungerer hjernen min uansett hva man sier og mener – så lenge jeg er aktiv.

Jeg er rett og slett ikke laget sånn som deg. Jeg må ha, og jeg må ha alt med en gang. Hvis du aksepterer at det er sånn, uten å prøve og skjønne det – så har du kommet litt lengre, du kan senke skuldrene litt. Nei, det skjer ingen forskjell for den rusavhengige, men kanskje en liten for deg.

Jeg har en mor som drikker, hva skal jeg gjøre? Jeg er redd.

Jeg har ikke noe hyggelig svar til deg.

Det er f.eks, snart Jul og du gruer deg til denne Julen akkurat som du har gruet deg til de som har vært. Sannsynligvis blir dessverre ikke denne Julen heller noe bedre. En ting du ikke skal gjøre er å ta på deg ansvaret for henne. Hun finner en måte å rettferdiggjøre det på uansett.

Kanskje hun lover og ikke drikke. Så kommer dagen, du har håp, hun tar ett glass og sier at det bare er gløgg, hun ber deg om å slappe av fordi hun har holdt på hele dagen og fortjener litt kos som alle andre. Dere setter dere til bordet, hun later som ingenting og normaliserer at hun heller rødvin i glasset med kroppsspråket sitt. Alle skal jo ha noe i glasset til middag, det er “normalt”. Selv om det er sånn, elsker hun deg, de to tingene går parallelt med hverandre og er vanskelig og akseptere. Det er derfor det blir så vondt. Kanskje hun stopper en dag hvis hun selv for vondt nok og innser problemet, men kanskje ikke. Du må ta vare på deg selv, finne en du stoler på og snakke med den personen. Kontakte pårørende–grupper der du finner folk som har det akkurat som deg. Googler man “pårørende” kommer det opp mye. Ta vare på deg selv, på tross av at det er mamma!

På skoler møter jeg mye av dette, og det er rett ut kjipt. Det er derfor jeg kjører på med å forklare at det største og mest utbredte problemet ligger i de tusen “akseptable hjem” rundt om kring. Selvfølgelig utdyper jeg svaret når jeg er der, dette over her er bare fargen på svaret. Det er uansett viktig at de får vite sannheten og ikke en glorifisert versjon. Mange skoler stiller opp med helsepersonell når jeg kommer.

Hvorfor er du alkoholiker og ikke narkoman?

Enkelt: smak og behag. That’s it!

Men jeg kan utdype det litt: du og jeg sitter å ser på film, vi har skaffet oss digg. Du har potetgull fordi du liker det best. Jeg har sjokolade fordi jeg liker det best.

Utover kvelden tilbyr du meg potetgull, jeg sier selvfølgelig ja. Jeg forsyner meg noen ganger av andre ting enn bare det jeg foretrekker jeg også. Jeg bare liker sjokoladen best, men potetgull er helt greit. Det kalles ofte foretrukket rusmiddel. Akkurat som du foretrekker syltetøy og jeg foretrekker ost og skinke. 

Hvorfor det? Fordi hjernen bestemmer det. Hjernen bestemmer det meste.

Har du lyst til å drikke igjen?

Nei. Ikke i dag. Har du hørt om setningen “En dag av gangen”?Ja, ok.

Hvis jeg bare tar inn den setningen som den er, blir den ubetydelig heismusikk. Først må jeg tro på det, være villig til å tenke litt på setningen, og så tenke den om, sånn at den funker for meg.

Så, hvis jeg tenker: jeg kan drikke meg så drita jeg vil i morgen, bare jeg klarer meg i dag, så funker det for meg. Sånn holdt jeg på det første året, også ble det sakte men sikkert bedre. Jeg begynte å tenke over hvor bra jeg hadde det fordi jeg ikke var fyllesjuk om morgenen. Barna hadde det mye bedre og jeg hadde ny kjæreste. Det forholdet er veldig bra. Hvis jeg hadde krydrer det med en og annen kjæreste-krangel i fylla, litt forsvinninger på ymse barer og usikkerhet, hadde det blitt … ja, der har jeg vært og vil ikke tilbake.

Jeg tenker ikke så mye en dag av gangen nå for tiden, men jeg stopper opp å gjør det når jeg får blaff av sug: skal jeg ikke få drikke i sommer heller? Hva med på Kreta da, kan jeg ikke ta meg en drink på terrassen der heller? Ok – på tide å tenke en dag av gangen igjen: Joda, jeg kan drikke så mye jeg vil på Kreta, bare jeg ikke drikker i dag!

Så har vi konsekvensene hvis jeg tar ett glas vin, de er viktige å vite om for meg. Jeg har en hel liste som jeg har skrevet ned, det tok en uke å jobbe den frem og jeg måtte ha hjelp til å gjøre det – hjelp av en annen edru alkoholiker.

F.eks: jeg kommer ikke til å klare å stoppe hvis jeg først setter i gang, jeg blir drita, fyllesjuk, drikker igjen, begynner å innbille meg at jeg kan lure folk og fortsetter, folk blir ikke lurt, jeg mister barna, og til slutt mister jeg grunnen til å holde meg edru, da bærer det ned i jorda.

Så nei, det er ikke vanskelig å holde seg edru – i dag;)

Del 1 HER

Jucey historie under her

Lekser Retretten 09.11.2017

I dag var det ukeslutt. Tenk det a! At uken slutter på torsdager er ikke å forakte;)

Vi hadde en myk avrunding med film. Eller myk myk og myk, det var en dokumentar om prostituerte tatt opp av The Sage Project, en organisasjon for prostituerte i USA. Sterkt, men vi er vel vant til sterkt rundt omkring i verden nå for tiden?

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Etter filmen ble vi spurt om vi hadde noen tanker rundt det vi hadde sett, og det er her jeg synes det begynner å bli interessant – det å høre andres innspill. Det er veldig trygt å snakke på Retretten og lignende steder. Ting må bli i rommet, kan bare tas opp i fritiden av den som selv har sagt det og forblir anonymt. Derfor kan jeg bare gjengi mine egne refleksjoner (alltid) her, for det skal sies – jeg har ikke holdt meg selv nevneverdig anonym;). Refleksjonene mine blir derimot farget av det de andre sier, det er jo nettopp derfor jeg er der!

Sammenligning

Når vi er små, må vi sammenligne, det er sånn vi lærer, ser forskjeller som vi trenger å se, og det er sånn vi utvikler oss. Jeg gjetter meg til at det fortsetter hele livet.

Rusavhengige får ikke lov til å sammenligne, ikke så rart, for det blir nemlig sånn:

Se på hun drita damen på det bordet der borte a

Morten var lite full i går

Nabo’n har skrumplever, ikke så rart, han drikker tross alt sprit

Nina drikker seg full hver dag, jeg bare koser meg til TV’n

Så nei, det er ikke videre smart for oss å drive på sånn

I dag skal jeg allikevel gjøre det, på samme måten som jeg ville ha krevd av mine behandlere uten egenerfaring å gjøre med meg hvis de vil hjelpe. 

Jeg har da aldri prostituert meg jeg!

Eller har jeg det? Jeg har solgt sjelen min til et og annet billig onenightstand for å heve min egen selvfølelse – i rus. Jeg har hatt så stor selvforakt at jeg har drukket den bort, gått ut på byen å vifta med fjøra, for å få bekreftelser fra både høyre og venstre. Har jeg vært full nok (som jeg har), så har jeg funnet den store kjærligheten for natten i en annen ivrig bar-gjenger. Onenightsstands er noe av det vondeste jeg vet om når jeg tenker tilbake. Det var vondt dagen etter, det var vondt uken etter og det er vondt å tenke på nå. Ikke desto mindre var det bekreftende hver gang der og da. Så ja, jeg prostituerte sjelen min for å slippe unna det jeg egentlig synes om meg selv – den gangen.

Det er nå en ting. En annen sammenligning som kanskje er viktigere for å avmystifisere ordet prostitusjon litt, er selve driften til opprettholdelse. Jeg gidder ikke en gang å snakke om at prostitusjon ikke har noe med sex å gjøre, har du ikke fått med deg det i 2017 så.. ja jeg vet ikke.. les no! Det er lett å finne.

Driften mot rus er ustoppelig, og det er den driften jeg har til felles med en prostituert. Uten tvil, det eneste som skiller oss er omstendigheter.

Ja, det var det hele – vi hadde ikke lekser i dag, men å være i et rom med andre kloke mennesker gir noe – hver gang.

Dokumentaren fra The Sage Project:

Endelig kan vi drikke igjen!

Nyhet! Endelig har forskere funnet ut at du – ja, nettopp du som sliter mest, du med skjelvinger og angst, du som raserer både følelsene dine og alle rundt deg, du som har overbevist deg selv om at du overhode ikke er rusavhengig, du som bare drikker litt, men blir ravende dritings uten at noen ser på, du kan nå bare fortsette!

Gledelige nyheter kommer fra oven: du slipper og slutte! Det finnes en skole for deg, en fantastisk teori som har hjulpet mange: du kan nå øve på å nippe til glasset, drikke en halv flaske whatever og kose deg foran peisen med lammesteik, gode samtaler og vintersex på lammeskinnsfellen! Endelig har gud trådt ned til oss med sin nådige hånd og svøpet oss inn i champagnebommullen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kjære Professor, behandlere og terapeuter av dukannåtrappenedforrestenavlivetogkosedeggluggihjel

Ligg unna oss rusavhengige med teoriene deres, for det er nettopp GluggIHJEL vi snakker om her. Kom dere inn i en vanlig jobb og snakk om noe dere har erfaring med. I den jobben dere har nå, einer dere dere ikke til noe annet enn å kjøre truck! Hva sier dere f.eks til mennesker som er allergiske mot nøtter? Du kan spise litt?

Jeg vet om noen av dere og har visst om det lenge. Jeg hadde glemt det fordi det er helt hinsides all fornuft. Reduksjon av en kronisk og progressiv sykdom? Ærlig talt! 

Hvorfor ble jeg minnet på det i dag? Fordi jeg ble kontaktet av en person som har det utrolig vondt. En som har gått på jegskalbaredrikkelitt-kurset deres. Familien til denne personen har det ikke noe bedre, det kan jeg garantere.

Kurset kostet over 10.000 kroner. Personen dro håpefull hjem, og slet videre etter fullført kurs. Selvfølgelig slet denne personen videre! Vi snakker om avhengighet her. Etterbehandling ble også personen tilbudt – for 1000 kroner timen. 

Hva slags etterbehandling er det vi snakker om? Drikk litt saktere og kos deg? Hvis du ikke klarer det, så er det bare å komme tilbake med lommeboken din, du vet den som allerede er tom etter mange år med forbruk.

Her er linken til det mest kjente kurset og derfor det farligste. Det som står i beskrivelsen er farlig fordi det ikke en gang har et rotskudd i virkeligheten! Det står blant annet at det egner seg for folk som “tviler litt”, “ikke har vært innlagt før” osv. Vel! Hvis folk tviler litt og går til dette steget – oppsøker hjelp, da har de det så vondt og sliter såpas mye (også de rundt personen) at de kommer til å bli ødelagt av dette. Det er nemlig INGEN som går til et sånt steg uten å slite. Til stor advarsel:

ALKOHOLREDUKSJONSKURS – FANNY DUCKERT

Jeg blir provosert bare av å skrive ordet alkoholreduksjon, mistenkelig nok blir det også rødt i retteprogrammet – for det er nettopp hva det er: RØDT!

Man trenger ikke kurs for å redusere alkoholinntak, hvis man kan redusere det, så har man ikke ett problem. Ergo, man trenger ikke dere.

For mange år siden vurderte jeg selv å strippe meg selv for kontanter, løpe til dere å lære meg dette kvakksalveriet. Selvfølgelig! Jeg ville da for guds skyld ikke kutte ut helt og det er nettopp det dere satser på. Dere har helt rett, ingen av oss vil gi opp glasset. Dere appellerer nok enormt til den “vanlige” husmoren, legen, advokaten, læreren, fruen i Bogstadveien . de som virkelig føler at de må må skjule sitt bruk. De som bare tviler litt, som ligger på kanten av overforbruk, den kanten vil de uansett stupe over etterhvert og føle seg som den eneste på jord som ikke klarer det. Ja? For de klarte jo ikke det dere lærte bort! 

Disse menneskene ødelegges over tid med denne livsfarlige tilnærmelsen. Dere sender folk inn i en lang og meget forvridd kamp. En kamp de ikke skjønner, fordi de tror at de burde ha klart det etter ett besøk hos dere. Hva skjer da? Total isolasjon og en følelse av udugelighet som ikke kan sidestilles. Hvorfor holder dere på med denne typen tortur av så mange mennesker?

SKAM DERE

Dere ødelegger menneskeliv – intet mindre. Dere knuser ikke bare håpet til den det gjelder, dere knuser håpet til de rundt – hjelpeløse pårørende som blir sittende å nippe til glasset sammen med den nå nyutdannede lærlingen deres og tror at “endelig! Nå kan vi kose oss sammen”. Saken er at både den pårørende og alkoholikeren håper på nettopp det. Alle mennesker vil kose seg – det skulle bare mangle. I lengden går det rett til helvete, for rusavhengighet er en kronisk og progressiv sykdom. Dere leker med liv og gir feilinformasjon, dere øker antall diagnoser og dreper sakte. 

Vi har en sykdom som ikke kan kureres, den er styrt av hjernen, den er styrt av traumer, uansett hvor små de traumene er. Den er styrt av (spennende link:) AMYGDALA, en del av hjernen som husker løsninger og ikke reflekterer.

Dere må slutte å ta fra oss sjansen til å få et bedre liv, vi kan ikke kjempe mot et eksisterende glass, så hvorfor skal dere på død og liv ha det i oss?

Ingen vil slutte å drikke – ikke engang de som ikke er avhengige. De som er avhengige vil helst SLIPPE å slutte og drikke. Dette hjelper dere til med og fyrer opp under et allerede stort familiebål. Kanskje det hjelper en stund, kanskje det til og med hjelper en god stund, og så til slutt, blir det verre en det noen gang var, fordi utviklingen har gått som en dampveivals i underbevisstheten til den det gjelder, “sprekken” blir altomfattende og lang, ikke som et vondt år, men som kanskje 10 vonde år til og evt direkte i graven. Hvor er dere da? Opptatt med neste pasient?

Vi har en sykdom som ikke kan kureres av andre enn oss selv, i samarbeid med andre nyktre/edrue alkoholikere og noen få fagpersoner som faktisk vet hva dette dreier seg om. Og disse menneskene må vi ha, det er umulig å gjøre dette alene (selv om vi insisterer på nettopp det og drikker videre). Og dere?

LIGG UNNA!

Del mer enn gjerne

Hvis du vil følge denne bloggen må du nesten følge bloggssiden min på FB, den er HER. Vil du følge min personlige side er det bare å spørre HER.

Lekser, Retretten  SKYLD OG SKAM

Åhh jeg er så… TEIT! Ticks. Fy f.. brystet fryser over, iskalde kniver roterer sakte under stramme ribben, NE..h! …Fah.. Hvorfor kan jeg ikke bare.. Orker ikke! Bort! Sove? …går ikke…

Jeg husker ingenting fra i går, men jeg kjenner det igjen på hele kroppen – jeg har driti meg ut i oppadgående storm… Åhhh… kast.. dynen funker ikke, den vil ikke hjelpe meg.. det må bort! Det demrer… Jeg… Nei faen… jeg slo mamma…

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Skyld og Skam.. Angst

Det var tross alt for mye angst over lang tid – 30 år på fylla som til slutt gjorde at jeg fikk nok. Fylleangst er vel en kjent sak? Ja, man trenger vel ikke å være alkoholiker for å ha vært innom den? Så langt i fra.

Rusavhengighet er ikke mystisk, det er bare deg ganger 50. Når du føler deg glad, deilig, sexy, dum, teit, utilstrekkelig, opplagt, sliten. Vi har jobber, vi trener, vi har barn og vi har hytte på Hafjell. Vi er akkurat som deg og det er ett ord som skiller oss: avhengighet – og konsekvensene det medfører. Vi driter oss loddrett ut i årevis gjentatte ganger og det medfører Skyld og Skam. Du som ikke er avhengig kjenner selvfølgelig også på Skyld og Skam – ergo, ikke mystisk.

Den blir bare mye sterkere når den kommer daglig, det kjennes ut som eksistensiell angst, og da er det ikke vanskelig for oss rusavhengige å få legen til å skrive ut en pille eller to, så har vi løst det også. Vi tror faktisk at f.eks depresjon er tilfellet selv. 100 %.

Angsten for hva man sa eller gjorde i går, angsten for at man er så uoverkommelig teit at det ikke finnes noen hverken over eller ved siden. For meg ble det nok, selv om det ikke blir det for alle. For det finnes jo en enklere og bedre løsning? En saftig, sterk, duggfrisk, sprudlende vodka cola!

Og så på’n igjen i morgen, men det skal vi ikke tenke på nå, for nå skal vi kose oss (dessuten skal jeg ikke være like dum i dag som jeg var i går).

Også drar vi den en gang til…

Hva er egentlig Skyld og Skam?

Tanken går til to berømte SS’er for det føles nesten sånn.

Skam rammer selvbilde, mens skyld knytter seg til handlinger

Skyld = handling

Hva jeg har gjort

Skam = Psykisk

Hvem er jeg? Jeg er gal! Jeg er dust! 

Derfor er det viktig når vi nyktrer opp å skille skammen fra skylden: Vi er ikke våre handlinger, men det vi gjør kan være dårlig.

Rus og avhengighet. Avhengighet er en sykdom, jada,  bare diskuter det. Sånn

…hjalp diskusjonen? Ble alle rundt deg plutselig friske og lykkelige? Så flott.

Vi trigges av en situasjon, av et sted, av været, av nesten hva som helst. Av 17 mai?

Vi tar en drink (eller hva du nå måtte foretrekke av rus), og fordi vi er avhengige taper vi med en gang. Det du ikke kan stille opp med når hjernen slår inn, det kan du ikke kjempe mot. Vi gjør mange ting i rusa tilstand som vi ikke kan stå for som edrue personer. Og det er hva vi til syvende og sist er: personer, mennesker.

Så hva føler vi oss som med all skylden og skammen vår?

OUTSIDERE

Hmmm.. enormt mange outsidere som vandrer rundt på denne kloden?

Du er ikke avhengig selv om du oppførte deg som en drittsekk i går nei? Ok bestem deg da: enten så er du bare full av faen eller så er du rusavhengig. Nå, hva sier du?

Har jeg løsningen på dette for deg? Nei. Det er en omfattende jobb som du må gjøre helt selv, og du må dessverre være mer enn villig nok til å gjøre den.

Og vet du hva? Inntil du gjør den jobben kommer du til å fortsette å skylde på alt og alle rundt deg for at du har det vondt. Det er faktisk helt vanlig, vi gjør det alle sammen når vi er aktive, til og med uten å være klar over det selv. Det er utrolig digg å slippe, det kan jeg love deg;)

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist;

“Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?”

Hvem er et menneske som ikke vet

at han bør frykte all rettferdighet?

Spør meg om “skyld”! Det er et grusomt ord

Enhver er skyld i alt som skjer på denne jord!

I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:

Hva en har syndet, har vi alle gjort!

                                            Jens Bjørneboe

Alt med beige skrift i dette innlegget er tatt fra Rita Nilsens bok Veien frem går først tilbake. Skaff den!

Det var lekser for i dag, de var vanskelige å uttrykke så bare spør – det farger saken:)

Lekse nr 3 om angst kan du lese HER

Veldig koselig om du vil følge meg, den eneste måten å gjøre det på er å gå inn og like denne siden: FB. Håper vi ses der!

God morgen fra Nesoddbåten!

På vei til ANTA-kurs på Stiftelsen Retretten eller: hvainnihulestegranskaugenerdetsomforegårihjernenevåre?!

Som sagt: edruskap = deling med andre i samme situasjon og ikke mins: KUNNSKAP!

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

DAG 1 – uke 2

Ja, uke to. Jeg rakk ikke den første uken på denne runden, men det er nettopp det som er saken. Vi Rusavhengige trenger å bli møtt med enorm takhøyde og på Retretten får man nettopp det, takhøyde, møte med andre og kunnskap.

Selvfølgelig anbefaler jeg å ta hele kurset uten stopp, men kan man ikke det, så kan man gå allikevel, så lenge du er avhengig av noe er du velkommen og uten en rød krone i lomma (red anm. rødt øre i gamle gamle dager)

Planen min for denne runden er å dele leksene mine med dere – nærmere sagt selvransakelsen. Vi får se om jeg får det til, det er visse ting jeg må utelate, de tingene som kan gå ut over andre – jeg driver ikke med sånt, uansett hvor sensasjonelt det hadde blitt.

LEKSEBOKA TIL RITA

Ha en snasen dag så lenge, lekser kommer etterpå… gurimalla;)

Og nuh er leksene ferdiggjort HER