Reklame |

Du begynner her nå med en av to tanker:

  • Det er ikke spesielt med fredager for meg.
  • Jeg synes fredager er ekstra vanskelig.

Uansett hvilken av de to det er for deg, blir fredager vanskelig fordi  vi ikke drikker med de smarte intellektuelle ideene våre om oss selv.

Vi drikker med hjernen, akkurat som vi gjør alt annet med denne finurlige klumpen i hode.

Tanker og følelser styrer oss, og ikke de vi velger selv.

La oss kalle det assosiasjoner akkurat nå. Det er fredag. Alle sier at det er fredag. Både på TV, på radio, på sosiale medier, på jobben – alle skal “kose seg”.

I dag blir du påminnet drinken uansett hvor du snur deg. Uansett om alkohol blir nevnt eller ikke.

Assosiasjonene er over alt.

Vet du hva?

Det er ikke irriterende, det er ikke synd, det er ikke trist og dumt av en enkel grunn:

Det har alltid vært sånn og det kommer sannsynligvis alltid til å være sånn, derfor gidder vi ikke å bruke tiden vår på å irritere oss over det i dag.

Vi kan ikke forandre at det er sånn, vi kan bare forandre vår egen innstilling til det.

Er du med meg? Skal vi la det ligge?

Flott!

Det er bare en ting du trenger å gjøre i dag, hvis du ikke vil drikke i dag

Ikke ta den første drinken.

Punktum.

“Så enkelt er det bare ikke Julie!”

Joda, så enkelt er det. Det er enkelt og det er vanskelig.

En som er i tilfriskning tenker dette automatisk fordi vi har lært det, lært det ordentlig. Så for deg som er i TTL og for meg, blir dette bare en påminnelse.

I dag, fredag 4 november, trenger du bare å unngå den første drinken.

Til deg som ikke er i en prossess:

Snu tanken.

Din vanlige tanke er: I dag skal det gå bra. Du har allerede scannet deg selv for å sjekke at humøret ditt er ok, for å være sikker på at du kommer til å oppføre deg bra.

Den garantien har du ikke.

Tenk tilbake på alle de gangene du har gjort det før, hvor det allikevel har gått galt. Vanligvis teller du opp de gangene det har gått bra, men du – tenk litt nå, du hadde ikke planlagt at de gangene som gikk dårlig skulle gå dårlig. De gjorde det allikevel. Altså, du har ingen garanti for hvordan det går i dag hvis du tenker at du skal “drikke litt”.

Jada, jeg vet at det er koselig med en drink, men det er også tross alt bare den første drinken som er koselig for deg. Tar du den, varer kosen i 20 minutter, så er det stopp. Resten av kvelden blir verre og verre og garantien for hvor mye det blir, er ikke der. Den har aldri vært der. Noen ganger har det gått bra, andre ikke.

De kveldene som ikke har gått bra, er så vonde (spes morgenen etter), at de ikke er deg en gang. De er rus.

I dag er det to bare ting som gjelder hvis du vil slippe unna det vonde:

  1. Ikke ta den første drinken
  2. Få litt bevisstgjøring

1. Å ikke ta den første drinken

Hittil har du prøvd å moderere, ofte uten hell. I ditt liv har du tenkt ut alle mulige versjoner og løsninger for “å drikke som alle andre”. Som regel går det ikke bra. Den egentlige løsningen er enkel. Ikke ta den første drinken.

Drikker du ett glass, har du ingen garanti for at det ikke blir fler eller at kvelden blir vond.

Unngår du det første glasset har du alle garantier for å slippe en vond kveld.

Enkelt og vanskelig, vanskelig og enkelt. Avhengighet er disse to tingene og bare de. Derfor trenger du en ting til får å ordentlig forstå for deg selv hvordan og hvorfor du ikke skal ta det første drinken. Du trenger bevisstgjøring.

2. Bevisstgjøring

Bevisstgjøring får du gjennom deling og kunnskap fra en som har gått veien før deg. En som har erfaringen. I dette tilfellet meg. Jeg har laget en film til deg her, som kommer til å lette trykket litt gjennom den kunnskapen som skal til. Du kan mye om deg selv. Vi kan det, det er det ingen tvil om. Men det vi kan om dette (hvorfor vi drikker mer enn vi vil), før vi lærer noe, ligger ikke i riktig rekkefølge oppi knollen. Dine to ting i dag: 1. Ikke ta den første drinken. 2. Få deg litt bevisstgjøring om hvordan her >>>

Vi drikker som om det er den siste dagen på kloden
hver gang
I dag kan du slippe ved å ikke ta den første drinken

 

Hopp inn i FB-gruppa vår her, så du kan følge med på alt som skjer.

Denne FB-gruppa er ikke bare til rusavhengige, den er til alle som er interessert.

 

 


Jeg vil vise deg hvor jeg holder motet mitt til å gjøre det jeg vil gjøre i livet. Dette har ingenting med rus å gjøre. Det har med mål i livet å gjøre. Når vi hver dag kan få litt input av inspirerende mennesker som her i Growthday, svinger vi livet og målene våre på både gode og vonde dager.

Dette bruker jeg hver eneste dag:

 

 

.Bok o

 


 

Reklame | Adlink

 

Utenfor, eller utenforskap som det så fint heter, er et sted vi setter oss selv.

Jeg føler meg alltid utenfor. Litt rar, Litt annerledes.. Litt misforstått. Litt både det ene og det andre.

Det er mitt selvopptatte og egoistiske jeg som tenker sånn.

Vet du hva? Det er en person jeg ikke vil være i dag.

Hvis du og jeg går inn i den tanken nå, og ser innover på oss selv med litt ekstra ærlighet. Du vet den lille ekstra biten med ærlighet som går forbi det vi tror om oss selv som ærlige mennesker. Bare litt lenger. Det er en liten utfordring egentlig.

Er du utenfor, eller setter du deg utenfor?

Da mener jeg: er du styrt av dine egne ideer om hva du tror andre tenker om deg?

Fortjener de det du antar at de tenker?

Sannsynligvis tenker de ikke på deg og meg i det hele tatt nå, de driver med andre ting. Så her sitter vi da, du og jeg, og roter oss inn i tanker om hva andre måtte mene som de sannsynligvis ikke gir et nanosekund selv.

(Hva har dette med rus å gjøre Julie? Alt. Rus er tankesettet vårt om oss selv)

Vi setter oss selv utenfor ved å ikke gjøre noe med at vi føler oss utenfor, ellers hadde ikke temaet vært så stort. Ensomhet er et stort tema, fordi de fleste av oss føler oss ensomme på en eller annen måte.

De fleste. Nesten alle.

“Alle” er ikke en liten gjeng.

Hvem tenker du på (for du tenker på noen helt spesifikke personer nå) når du tenker på at du føler deg utenfor.

Tenker du på en som ikke liker deg?

Hopp over den personen. Det er bare en av mange personer, og nå lar du den ene personen overstyre og bestemme hva du tenker om deg selv gjennom hva den personen tenker om deg.

Hva med de andre? Hva med de som trenger deg i dag?

Har du helt glemt de?

Vi får ikke mer enn vi gir, og vi gir ikke mer enn vi føler om oss selv. Mye av det vi føler om oss selv er styrt av hva vi tror en og annen person tenker om oss.

Snu det nå  – bare for i dag.

Har du tenkt på alle de personene du har på den telefonen du holder i hånden nå, som hadde trengt et lite hjerte fra deg i dag?

Det er alt som skal til for at du skal få en bedre dag for egen del i dag.

Send et hjerte til de som trenger DEG. Slutt å bruk tiden din på de som ikke trenger deg.

Du trenger ikke dem heller.

Akkurat i dag kan du gi noe så enkelt som en liten emoji til den du har glemt at trenger både deg og det.

Du er ikke utenfor,

etter all sannsynlighet

er du savnet.

 

 

 

Hopp inn i FB-gruppa vår her, så du kan følge med på alt som skjer.

Denne FB-gruppa er ikke bare til rusavhengige, den er til alle som er interessert.

 

 

 


Jeg vil vise deg hvor jeg holder motet mitt til å gjøre det jeg vil gjøre i livet. Dette har ingenting med rus å gjøre. Det har med mål i livet å gjøre. Når vi hver dag kan få litt input av inspirerende mennesker som her i Growthday, svinger vi livet og målene våre på både gode og vonde dager.

Dette bruker jeg hver eneste dag:

 

 

.Bok o

 

Reklame | Adlink

 

Klart det! Jeg ville ikke slutte jeg heller, ikke om jeg hadde fått hele Norges Bank i fanget og to dager alene med Johnny Depp på øya hans.

Slutte å drikke?

Jeg ville heller bli plassert alene om natten på en Transilvansk kirkegård. Herregud, til og med det må jo være morsommere enn å slutte og drikke.

Det hadde i alle fall ikke vært kjedelig på den kirkegården, og DET, det er det vi er mest redde for.

Å kjede oss.

Tenk deg a! Ja – men jeg mener det, tenk litt på det. Vi er redde for å kjede oss mens vi sier til våre små nurk når de klager over det samme:

“Det er livet det jenta mi!”

(Hjelp! Gi meg et helt pol, jeg kjeder meg!)

Snakk om å dø av kjedsomhet.

 

Du vet det derre Adrenalinet? Det har nettopp tatt innersvingen på deg.

Vi gleder oss til kvelden (hvis ikke progresjonen din har kommet så langt at du har begynt å ta kvelden om morgenen). Vi  skal endelig slappe av å kose oss (Endelig? Som om det var lenge siden sist;).

Men hei, det skjer ikke av seg selv må vite. Vi må ha en drink. Det er det som er kos.

Skulle bare mangle. Det er lenge siden adrenalinet ditt kunne virke av seg selv. Det har blitt stoppet. Det kommer ikke frem dit det skal fordi det har blitt vant, over lengre tid, til å få dyttehjelp av alkoholen.

Stakkars adrenalin som kaver bak en stengt dør mens det banker på for harde livet. Det banker så knokene spruter for å hjelpe deg med: å ha det gøy så du ikke skal kjede deg.

Det klarer ikke og åpne døren alene lenger. Småirriterende? Når skal hjelpen komme lizzm? Hva er det mennesket mitt somler med i dag? Det er jo hundre år siden jeg fikk opp denne døren alene!

Jeeeez! Hallooo! Kan du lukke opp døren?

 

Du lukker opp døren. Du er tross alt sliten av maset.

Der ja – sånn. Den første drinken er nede. Døren er åpen.

Adrenalin-Morten løper inn.

Endelig! Nå skal vi ha det gøy! Han raser rundt i hjernen din med både fyrverkeri og  konfetti mens du har det helt topp.

Du har det helt topp i ca 20 minutter.

Etter det begynner Adrenalin-Morten å løpe rundt seg selv. Fyrverkeriet er brukt opp og konfettien ligger som ekle små klistrelapper på gulvet.

Hva skjer a Bagera! Ingenting Tingeling. Jepsi Pepsi lizzm? (Adrenalin-Morten er litt harry, beklager språket hans).

Ingenting skjer

Det eneste som skjedde var at du åpnet døren for ham med den første drinken som tar 20 minutter. Det er dessverre bare den han er fornøyd med, fordi det skjer tross alt ikke noe mer.

  • Er du hjemme alene skjer det ikke noe nytt.
  • Er du sammen med en venn skjer det ikke noe nytt.
  • Er du på fest skjer det ikke noe nytt.
  • Osv osv osv

Morten er sur. Morten kjeder seg, han er tross alt Adrenalin.

Du drikker litt til. Du vil ikke kjede deg.

Ingenting skjer. I hvertfall ingenting Morten er fornøyd med, så nå er det din tur til å lage spillopper.

Men du er brisen. Neida, du er ikke brisen i dine egne øyne, du har tålt mye lenge.

Sannheten er at du allikevel er brisen (hvis ikke full).

Nå kjeder du deg. Nå kjeder du deg veldig. Derfor kan hva som helst skje, og det gjør det.

Nå har alko-Lars dempet alle normale begrensninger.

  • Det er på tide å sende en sms eller messenger til eks-kjæresten fra 1985 og betro hvor mye du elsket.
  • Kanskje en liten mail til kollegaen om hvordan sjefen egentlig er.
  • Kanskje mamma skal få en telefon også. Skapet må på rett plass.
  • Er det ikke litt for stille på FB nå? Vi tar en runde som YouTube-DJ.

ELLER

Du er av den introverte sorten som bringer frem krokodille-tårene alene i en krok. Uansett om de triller ut av øyet eller holder seg inne i brystet ditt.

En ting som uansett er sikkert, er at Adrenalin-Morten skal ha actoin! Det var tross alt du som åpnet døren.

 

Du vil og du vil ikke

Du vil ha hjelp fordi du ofte har det vondt. Vi gjør så mye rart i rus. Du vil ikke ha hjelp fordi du er redd for at det skal bli kjedelig (uansett andre årsaker er den sterkest nå). Allikevel fortsetter vi.

Vi fortsetter fordi rus, de gangene vi ikke drikker og bare planlegger det, setter i gang en type galskap. Det er ikke deg, det er middelet som er aktivt i deg også når du ikke drikker.

Galskapen vår går ut på det samme som Einstein påstår. Vi gjør det samme om og om igjen og håper på andre resultater enn før. I kveld skal det gå bra! I kveld skal jeg kose meg. Jeg skal aldri bli sånn som forrige gang, får nå skal jeg skjerpe inn det. Akkurat det går ikke, vi vet det innerst inne, men galskapen middelet setter oss i, styrer over det. Forbi.

 

Du vil ikke slutte – Du vil slippe å slutte

Derfor går det ikke an å gjøre noe med dette ved å sette inn egenvilje på egenhånd. Derfor må vi ta i mot hjelp fra helt spesifikke kilder: De som har gått veien før oss, har kunnskapen og vet hvordan vi har det fra sin egen erfaring.

 

Du sier at du prøver så godt du kan og at du vil

Vilje er ikke å prøve så godt du kan. Vilje er villigheten til å ta i mot hjelp fra de som har gått veien før deg.

Dette er hvorfor jeg så instendig prøver å få deg inn på mail-listen min. Ikke fordi du på død å liv skal gjøre noe med det nå. Du kommer ikke til det, ikke før du har fått så nok at du ikke stiller deg selv spørsmål lenger.

Den dagen du tenker: Jeg gjør hva som helst, jeg orker ikke mer. Jeg skal gjøre akkurat som du (les: “Du” en annen edru alkoholiker) sier.

Jeg prøver å få deg inn på den, så du kan få litt inspirasjon nå og da. Så du kan få vite når det skjer ting i Tilbake Til Livet som du kan velge selv å være med på eller ikke.

Sånn at du kan ha hjelp tilgjengelig uansett om du skal bruke den eller ikke.

I går kveld sendte jeg ut en mail til de som er på den listen. Jeg kom på noe der og da, og sendte dem en natta-mail. Det ble en kjempefin kveld! En kveld med små meldinger til hverandre på mail. Litt nattakos og en følelse av samhold selv om vi ikke kjenner hverandre.

Ja du er anonym på min mail-liste. I form av at det bare er jeg som har tilgang til den.

Mine ansatte i Tilbake Til Livet, driver med andre ting for drift. Ingen ser deg. Ja bortsett fra meg da, som ser mail-adressen din.

Stoler du på meg?

Det er en fin måte å føle en viss trygghet over at noe der ute, og er tilgjengelig når du selv vil.

Her er den, og du får en læringsfilm med en gang du registrer mailen din (hos bare meg) >>>

 

 

Hopp inn i FB-gruppa vår her, så du kan følge med på alt som skjer.

Denne FB-gruppa er ikke bare til rusavhengige, den er til alle som er interessert.

 

 

 


Jeg vil vise deg hvor jeg holder motet mitt til å gjøre det jeg vil gjøre i livet. Dette har ingenting med rus å gjøre. Det har med mål i livet å gjøre. Når vi hver dag kan få litt input av inspirerende mennesker som her i Growthday, svinger vi livet og målene våre på både gode og vonde dager.

Dette bruker jeg hver eneste dag:

 

 

.Bok o

 

I Tilbake Til Livet jobber vi med den kunnskapen som skal til og den graden av anonymitet du vil ha. Ikke alle tør å møtes på zoom, derfor har vi tre faste sendinger i uken hvor du ser meg og ingen ser deg. Du får den prosessen som skal til uten krav til edruskap.

I dag skal du få møte to helt vanlige rusavhengige. En operasjonssykepleier og en sosialarbeider.

Vi sammenligner oss med det vi ser på TV og ellers i media. Det er også en av grunnene til at folk drikker videre. De sammenligner seg med det de ser i media og bestemmer seg gang på gang for at det tross alt derfor ikke er så verst med dem.

I media fremstilles rusavhengighet som mystisk og tung materie. Vel er det tungt, men mystisk er det ikke. Det er vanlig.

Funfact: De med knebøy på TV er det noen tusen av i Norge. De “vanlige og fungerende” menneskene som ødelegger seg selv og de rundt seg, med jobb, bil, barn og giftering er det 1,5 millioner av.

De er som deg og meg. 1,5 mill vanlige mennesker.

Makan! Klart det er tungt å ha det vondt! Det er enkelt det også. Enkelt fordi: sånn er det.

Vondt er vondt.

 

Møt Kristin og Marianne, la oss kalle dem det. I Tilbake Til Livet

er alle anonyme

Kristin

Hei! Jeg er sosialarbeider med master og jobber innen rusomsorgen.

Jeg har mange interesser inne både fagfeltet mitt og ulike samfunnsspørsmål.

Jeg har barn og banebarn, og er knyttet til familien min, som jeg tilbringer mye tid sammen med.

Ellers liker jeg å lese og å strikke, pluss å reise og se nye ting.

Jeg er rusavhengig.

 

Marianne

Jeg er operasjonssykepleier som har undervist de siste årene Har befalskurs og krigskirugikurs fra Forsvaret. Gift, ett barn, to bonusbarn. De er voksne. Har en stor hund jeg går daglige turer med. Elsker friluftsliv og drar gjerne alene på teltturer, sommer som vinter.

Politisk engasjert. Liker å kjøre bil fort, så må på bane for å gjøre det. Eier ei enkel hytte i …. Liker at det er ryddig og rent rundt meg. Tellekanter i skapet fra tid til annen.

Jeg har fast stilling i kommunen som konsulent/rådgiver ved økonomiavdelingen med kommunale gebyrer og eiendomsskatt. Elsker å være ute i naturen, havet og å fiske. Av familie har jeg sønn og svigerdatter.

Har valgt å være åpen og har fortalt dem om problemene jeg har med rus (alkohol) og at jeg er med i Tilbake Til Livet . Mottatt og får mye støtte fra dem.

 

Så enkelt, så vanlig og så lite mystisk. Tør du ikke gjøre noe med din utfordring enda,

Gå inn her >>>

Du er ikke gal, ikke svak og heller ikke håpløs. Du har et avhengighetssyndrom du kanskje ikke vil erkjenne enda.

 

I Tilbake Til Livet jobber vi med den kunnskapen som skal til og den graden av anonymitet du vil ha. Ikke alle tør å møtes på zoom, derfor har vi tre faste sendinger i uken hvor du ser meg og ingen ser deg. Du får den prosessen som skal til uten krav til edruskap.
I Tilbake Til Livet jobber vi med den kunnskapen som skal til og den graden av anonymitet du vil ha. Ikke alle tør å møtes på zoom, derfor har vi tre faste sendinger i uken hvor du ser meg og ingen ser deg. Du får den prosessen som skal til uten krav til edruskap.

 

 

Hopp inn i FB-gruppa vår her, så du kan følge med på alt som skjer.

Denne FB-gruppa er ikke bare til rusavhengige, den er til alle som er interessert.

 

 

 


Jeg vil vise deg hvor jeg holder motet mitt til å gjøre det jeg vil gjøre i livet. Dette har ingenting med rus å gjøre. Det har med mål i livet å gjøre. Når vi hver dag kan få litt input av inspirerende mennesker som her i Growthday, svinger vi livet og målene våre på både gode og vonde dager.

Dette bruker jeg hver eneste dag:

 

 

.Bok o

 

Reklame | Adlink

Fordi det var nettopp det jeg tenkte, at jeg måtte slutte å drikke.

For alltid.

“For alltid” kommer som en automatisk tanke rett etter ideen om å slutte.

For alltid? Tenk litt på det akkurat nå, se det for deg (det gjør du uansett).

 

“Jeg skal ALDRI drikke mer”

  • Du skal aldri drikke sammen med vennene dine igjen.
  • Du skal aldri drikke på ferier igjen.
  • Sand mellom tærne uten en drink?
  • Du skal aldri kose deg alene med stearinlys og glasset etter en hard arbeidsuke.
  • Du skal aldri drikke utepilsen om våren igjen.
  • Hva med rekene?
  • Hva med den koselige middagen?
  • Hva med neste fredag?
  • Hva med jul?
  • Hva med en hvilken som helst ferie, helg, høytid eller bursdag?
  • Hva med Guri???

 

Det går ikke

Tenk litt på det, for du har egentlig lært det og hørt det i alle andre sammenhenger enn med drinken:

Vi skal ikke bruke alltid og aldri i beskrivelser, beskyldninger mot andre, jobben, familien – livet.

Allikevel bruker du det automatisk med tanken på avhengigheten din til dette dødelige middelet du tar inn, og tar inn mer enn du vil og bestemmer deg for – hver gang.

Det blir alt for stort.

 

Dette tar du ikke inn:

Når du går inn å gjør jobben sammen med likesinnede (som tross alt er DET som funker), er det ikke krav til edruskap. Det tar du ikke inn.

Det er ingen “må”, “burde” eller “skal”. Det tar du ikke inn.

Det første verktøyet vi får, som også er det største, er å avlære at vi aldri skal drikke mer. Det tar du ikke inn.

Jammen jeg må det tenker du (fordi du ikke tar det inn). Egentlig, selv om jeg ikke får det til, så må jeg slutte for alltid sånn som livet har blitt og er nå.

Ser du?

Der tenkte du det igjen.

Ta det inn

  • For å avlære deg må du lære og avlære deg.
  • For å få til det, er det ikke krav til edruskap.
  • Å gjøre noe med denne utfordringen handler ikke om alltid og aldri.
  • Det handler om “Å se hva som skjer”.

Skjønner du? Det må avlæres.

På ordentlig, for du klarer egentlig ikke å tenke noe annet enn “for alltid”.

Med konkrete verktøy, og sorry, men de verktøyene sitter ikke DPS, psykologen og legen med. De har faktisk ikke filla peiling av en enkel grunn:

De har ikke opplevd det. De har ikke gått gjennom det. De har ikke følt på det. De har bare lært om avhengighet i en bok og knapt det. De fleste fagfolk har ikke det en gang.

Ingen av oss kan drive med den tanken, “for alltid” – uten å drikke videre.

Den er for stor, for uoverkommelig, og den stopper deg å i det hele tatt prøve.

Og det er der det egentlig starter,

Ved å gi det et forsøk.

Dette er viktig: Når vi sier “ved å gi det et forsøk” er det ingen av oss edrue alkoholikere som har lært dette av hverandre som mener at du atter en gang skal tenke ut hvordan selv.

Det har ikke endt bra hittil, og det kommer ikke til å ende bra neste gang.

 

Å gi det et forsøk, betyr:

Å gå til de som har gått veien før deg for og lære hvordan du skal avlære tanken om at du skal slutte å drikke for alltid, sånn at du faktisk kan begynne å få det bra i livet.

Jeg har ALDRI sluttet å drikke. Jeg har ikke drukket på 9 år, men det er bak meg. Hva som er foran meg vet jeg ALDRI.

Dette er en enkel tanke – som allikevel er den vanskeligste tanken å få hodet ditt rundt.

Derfor må du lære det hvis du i det hele tatt vil ha en endring.

Jeg startet dette løpet med meg selv, ved å lære av andre som har gått veien før meg, og jeg gjorde som de sa fordi jeg ikke orket å ha det sånn som jeg hadde det.

Enkelt og greit.

Jeg startet med en enkel tanke (som jeg lærte ordentlig). Jeg startet med “Å se hva som skjer”.

 

Nå gjør jeg som de har gjort. Jeg ser hva som skjer.

Dette er hva vi gjør i Tilbake Til Livet, og her skal du få se det selv, hvordan vi gjør alt vi gjør der.

Uten at du må slutte med noe selv, og uten at noen ser deg. Anonymitet. Det driver vi også med;)

Dette gjør du når du ikke tør å gjøre noe annet >>>

Du skal få flere konkrete grunner i dagene fremover, så du kan:

Se hva som skjer …

 

 

 

Hopp inn i FB-gruppa vår her, så du kan følge med på alt som skjer.

Denne FB-gruppa er ikke bare til rusavhengige, den er til alle som er interessert.

 


 

Jeg vil vise deg hvor jeg holder motet mitt til å gjøre det jeg vil gjøre i livet. Dette har ingenting med rus å gjøre. Det har med mål i livet å gjøre. Når vi hver dag kan få litt input av inspirerende mennesker som her i Growthday, svinger vi livet og målene våre på både gode og vonde dager.

Dette bruker jeg hver eneste dag:

 

 

.Bok o

Reklame | Adlink

Jeg ble tenkende litt på det i går fordi jeg ble “stukket” litt med ord og setninger selv.

Først tenkte jeg: “Lurer på om de vet at de stikker?”
Så tenkte jeg: “De ordene de har stukket meg med nå, er vel de ordene de vanligvis stikker med?”

MEN DU! Så kom den viktigste tanken min.
Stikker jeg selv enda???
For egentlig, så er det jo ikke noe poeng i å stikke folk for og få frem poenget sitt, og jeg tror at vi for det meste ikke er klar over at vi gjør det.

Jeg bestemte meg tidlig for å ikke si visse ting foreldrene mine sa til meg:
“Nå skuffer du meg Julie”
“Skam deg”
“Slutt med dette tullet”
“Jeg har ikke tillit til deg lenger”
“Vennligst … det og det …”
Og selvfølgelig: Alltid og Aldri.
Det er sikkert noen fler.

Det jeg mener er, selv om jeg i mitt liv har bestemt meg for å ikke si visse ting som stakk meg, sier jeg sikkert ting jeg ikke er klar over som stikker andre. Det ble tanken min i går, og ikke minst:
jeg må finne ut av hva det er!

Første handling:
Nå, i løpet av helgen, skal jeg spørre barna mine hva jeg stikker dem med, for en ting er sikkert, jeg tror ikke at jeg gjør det og det er sannsynligvis en helt feil tanke.

Hvilke ord eller setninger har du blitt stukket med opp gjennom livet?
(De samme som du ikke skal bruke mot noen i dag?)

.

 

.

Hopp inn i FB-gruppa vår her, så du kan følge med på alt som skjer.

Denne FB-gruppa er ikke bare til rusavhengige, den er til alle som er interessert.

 


 

 

 

Jeg vil vise deg hvor jeg holder motet mitt til å gjøre det jeg vil gjøre i livet. Dette har ingenting med rus å gjøre. Det har med mål i livet å gjøre. Når vi hver dag kan få litt input av inspirerende mennesker som her i Growthday, svinger vi livet og målene våre på både gode og vonde dager.

Dette bruker jeg hver eneste dag:

 

 

Jeg vet at du finnes der ute, og til du kommer, blir jeg sittende her klar å vente med mic og øreklokker.

Jeg skal ta deg gjennom alt med trygg hånd, fra dag en til du får det bedre uten glasset du er lei av. Jeg skal holde deg i hånden i ett helt år og all denne hjelpen skal du få gratis. Vi skal legge alt ut på podcast, på insta, FB og YouTube.

På den måten hjelper du andre med din reise mens jeg hjelper deg.

 

Dette er hvem du er:

Du drikker for mye og har fått mer enn nok, men du vet ikke hvor du skal snu deg for å få hjelp.

En ting som er sikkert er du er smart nok til å skjønne at du må ta i mot hjelp fra en som har gått veien før deg.

I dette tilfellet, meg.

Du er naturlig åpen, for vi skal tross alt podde hele reisen. Du har selvironi og humor. Neida, humor betyr ikke at du må være morsom hele tiden, det betyr bare at du har glimt i øyet og et håpefullt blikk på livet.

Du har ikke sluttet å drikke enda, for vi skal ta det sammen fra dag 1. Men du er klar og du vil.

På denne reisen vi skal ta sammen, får du selvfølgelig gratis tilgang til alt som skjer i Tilbake Til Livet og du skal få slippe å tenke selv. Jeg har både hånden og ryggen din hele veien.

Dette er meg:

Jeg er alkoholiker og har vært edru siden 21 oktober 2013. Jeg er skaper av Tilbake Til Livet som jeg har drevet de siste seks årene og hjulpet godt over 1000 mennesker den samme veien som jeg skal hjelpe deg nå.

Det vil si at jeg kan veldig mye om både mennesker og denne utfordringen vi to skal løse sammen for deg. Jeg er helt trygg på at jeg kan ta deg hele veien på grunnlag av ett eneste kriterium:

Du har fått mer enn nok. Du vil det selv. Du er naturlig åpen fra før.

I Tilbake Til Livet skjer alt på nett, der er alle helt anonyme, noe du ikke skal være. Vi skal tross alt podde det;)

Geografisk sett kan du komme fra hvor som helst i Norge. Du og jeg møtes mest på Zoom når vi tar opp episoder. Du skal selvfølgelig få hjelp av meg utenom disse episodene også. Podcasten blir bare garnityren.

 

Du kan kontakte meg på 4 forskjellige måter, og alt du trenger å skrive er:

“Hei Julie, jeg heter det og det og jeg vil podde med deg!”

Skriv det på:

Sms: 993 44 741

Mail: [email protected]

Melding på instagram: julie.winge

Melding på FB: Julie Winge TTL

Bruk en av de og vi snakkes. Blir det oss to skal vi også klargjøre dette med familien din.

Jeg håper virkelig dette innlegget når deg, for du og jeg skal få en utrolig spennende, tett og fin reise sammen.

 

Til deg dette ikke gjelder, hopp inn i FB-gruppa vår her, så du kan følge med på alt som skjer.

Denne FB-gruppa er ikke til rusavhengige, den er til alle som er interessert.

 

.

 

 

 

Skal du virkelig manifestere noe som helst, må du se for deg veien dit, ikke målet.

Uansett om det er:

  • Et slott i Italia
  • Forfremmelse på jobben
  • Et bedre forhold til familien
  • Ny kjæreste
  • Frihet til å reise når du vil
  • Økonomisk frihet
  • Eller frihet fra rus

Whatever. Tenk litt nå. NEI! Ikke les videre enda. Stopp opp i to sekunder og se på listen over, eller tenk på noe annet du drømmer om.

Stoppet du litt opp å tenkte? Næmmen så gjør det da!

Sånn ja.

Du ser for deg resultatet. Hele tiden. Ser du det?

Resultatet av drømmene og målene dine er alt for store i forhold til der du er nå (joda, de er det – hvis du tør å se den store drømmen din).

Ta for eksempel slottet i Italia (eller det som er nærmest for deg). Det er et alt for dyrt mål! Og ikke minst alt for stort for situasjonen du er i nå. Uansett om det er på grunn av små barn, store barn, jobben, trygden, svigermor eller tante Olga.

 

Men det er klart du kan manifestere

Hvis du manifesterer veien til målet og hva det vil koste deg av innsats.

Veien du.

Hva skal til for at du skal nå drømmene dine uansett hva de er?

Hva koster det deg nå?

Hva må du gjøre I DAG for å få rævva i gir mot målet?

I dag er det bare en bitteliten ting.

Hva er det?

Du! Stopp å tenk litt igjen. Hva er din lille handling akkurat i dag?

Del i kommentarfeltet under her. Da har du gjort to ting:

  1. Du har skrevet det høyt for deg selv.
  2. Du gir til andre som leser det.

Alle mål i livet starter med en enkel ting: Å gi videre.

Ta mitt mål i dag. Det er enkelt. Det er å skrive her til deg fordi det tross alt er en del av jobben min. For å drive Tilbake Til Livet så må jeg fortelle deg om det, og det koster. Det koster mot og det koster innsats.

For å være ærlig så gadd jeg egentlig ikke å skrive i dag, men gjør jeg ikke det jeg skal, så skjer det ingenting.

Få lese fra deg, hvilken lille ting skal du gjøre i dag på veien til resten av ditt liv?

Sånn ja! Nå manifesterer vi. Du og jeg sammen.

Derimot – er det rus i livet ditt, glem hele greia.

Husket du? Kjenn på det. Kjenn på jernteppet foran deg. Det stenger for alt uansett årsak.

Autopiloten er skrudd på for lenge siden. Du gjør det du skal, men ikke mer. Snart gjør du ikke det du skal heller, vet du hvorfor?

Fordi du manifesterer feil

Du ser for deg sluttresultatet:

  • Skal jeg lizzm aldri drikke mer da?
  • Hva med vennene mine?
  • Tenk om jeg blir kjedelig?
  • Tenk om DET blir kjedelig.

Vel, det finner du aldri ut av hvis du ikke begynner på begynnelsen: å se hva som skal til. Enkelt og greit.

Det er hva jeg skal gjøre for deg nå, vise deg hva som skal til her >>>>

Gir du ikke det en sjans så glem det. Glem hele manifesteringa. Glem i grunn å gå videre i livet.

Jernteppet.

MEN: Du kan, jeg kan, vi kan og “de”kan.

Det koster. Det koster en enkel ting, Action.

Uten å gå til handling skjer det ingenting, men det vet du jo.

Hvilken lille ting skal du gjøre for deg i dag?

 

 

 

 

 

La meg få dra den enda lenger:

Du lurer ikke egentlig på det. Du vet det, innerst inne. Og du har visst det i mange år allerede.

Neida, du har ikke innrømmet det. Jeg vet det. Jeg har vært der du er nå selv.

Du lurer ikke på om du har denne utfordringen. 

Du lurer bare på om du kan slippe å slutte på en eller annen måte.

Du vet egentlig at det ikke går det heller. Innerst inne vet du det.

 

Du vet det fordi du ikke er tjukk i hue.

Akkurat det har jeg faktisk til gode: å møte en avhengig som er tjukk i hue.

Vi er det motsatte. Vi er ressurssterke intelligente mennesker, og vi er verdensmestere i strategi.

Vi overgår de fleste når det kommer til å legge strategiske planer.

No shit!

Derfor vet du det innerst inne:

Du vet hvilken utfordring du har.

Du vet hva som skal til for å gjøre noe med den, og du vet at det du har gjort hittil når du ikke har gjort DET som skal til, ikke funker.

Du kan klamre deg, du kan diskutere, du kan forklare og du kan fungere.

 

En ting du ikke kan, er å gjøre det til meg, eller andre som har gått før deg.

Vi har brukt de samme forklaringene, strategiene og diskusjonene mange ganger.

Visste du at disse forklaringene, diskusjonene og strategiene er helt like for alle? Faktisk ordrett og i samme rekkefølge.

Det er ikke du som er ødelagt. Det er rekkefølgen i tankegangen din som er ødelagt.

Det er ikke du som er gal eller svak, det er avhengighetens insistering til deg på at tankegangen din stemmer.

Du vet at den ikke stemmer.

Vet du hva?

Du vet det. Alt sammen.

 

 

 

 

 

 

 

Reklame | Adlink

Drikker ikke jeg? JEG? Julie?

Jeg er jo en som drikker masse.

Det er helt sprøtt at jeg, Julie? Meg? Ikke drikker?!

… tenker jeg ofte. Det er vel en av de morsomste tankene som dukker opp noen ganger, og den tanken dukker opp plutselig – både her og både der.

Du vet i sånne situasjoner hvor man går på gaten, plutselig snakker høyt til seg selv, ser seg flaut omkring og dekker over med noen kremt og litt uskyldig nynning.

Jeg ler når den tanken dukker opp og ser sikkert ganske forstyrra ut.

Ja? Men det er jo det? Helt forstyrra.

Julie er en som drikker.

 

9 år edru i dag.

9 år uten en skvett.

9 år uten å være YouTube-DJ på FB.

9 år uten telefonen som værste fiende.

9 år med et (nesten;) greit forhold til Digipost.

9 år uten bortimot “eksistensiell angst”.

21 oktober 2013 visste alle hvor jeg var. Kaffeskvettene lå etter meg i korridorene på Trasoppklinikken. Jeg skalv som et aspeløv og jeg var livredd. Faren for å møte livet sto som en demon foran meg.

Men du? Det var ikke egentlig det værste. Det værste var ganske enkle ting som var det værste. Har du tenkt over hvor enkle og umiddelbare fryktene våre er?

På min første dag uten for 9 år siden, var jeg livredd for kvelden som skulle komme. For tankekjøret og angsten jeg ikke skulle slippe unna med en drink. Tanken på å ikke få sove.

Men jeg var klar. Klar for å ta det, ikke unngå det.

Ja? Herregud, den eneste måten å unngå det på er jo med en drink.

Jeg måtte gjennom. Uten å tenke tanken på og slutte. Det var en alt for stor tanke. Jeg måtte bare gjennom og så fikk det bare gå som det gikk.

.

.

Om jeg var fyllesjuk den dagen?

Joa, men akkurat det, fyllesjuk, var en så vanlig og hverdagslig tilstand, at jeg ikke regnet fyllesjuke for fyllesjuke å være. Det var bare sånn jeg hadde det om morgenen. Helt vanlige morgener med levering av barn og oppmøte på jobb. Skjelving? Vanlig. Angst? Vanlig. Være mor. Vanlig. Jobbe. Vanlig.

Det som ikke var vanlig den dagen, var at jeg ikke skulle drikke da kvelden kom.

Det var den skumleste dagen i mitt liv.

Disse enkle fryktene er de samme fryktene vi er villige til og sakte, men sikkert ofre livet for:

  1. Kjedsomhet.
  2. Hva vi skal gjøre istedenfor.
  3. Det sosiale livet.

Så enkelt er det. Det er enklere enn alle forklaringene, årsakene og situasjonene vi har.

Så enkelt er det også å komme ut av det. Egentlig.

Det som er vanskelig er viljen til å gjøre den jobben som skal til. Den viljen kan du bare ha selv. Ingen kan gi deg den og den kommer ikke servert på et sølvfat. Viljen er der egentlig aldri helt. Det må hoppes litt før den er der, for at du skal slippe dette.

 

Venter du på “motivasjon”? Glem det!

Motivasjon kommer ikke. Aldrig. Ikke vent på sånt. Da får du ikke gjort en dritt i livet. Ikke egentlig. Ikke ting som virkelig gir deg en snasen endring.

Vi er livredde punktum. Påstår du at du ikke er livredd for tanken på å gjøre noe med dette, er du silkebrisen akkurat nå. Ferdig snakket.

Og den silken, den blir ikke værre i morgen. Den blir værre allerede i kveld. Det er på grunn av i kveld det blir vondt i morgen. Ikke omvendt.

Vet du hva jeg har lært?

Kanskje det viktigste som har skjedd meg i livet. Jeg har lært at jeg aldri skal slutte å lære. Læring er vekst. Læring er spennende.

Læring er spennende fordi jeg er voksen. Jeg bestemmer selv hva jeg vil lære, og uten står livet stille.

Det er rett og slett morsommere med et liv i bevegelse. I vekst. I fremdrift.

Jeg bestemmer alt i livet selv uten rusen i veien, for den er jo i veien for, ja – livet. Rusen ligger foran alt annet som et jernteppe. Ikke selve promillen, men alt rundt – hele livet er planlagt rundt glasset.

For å komme meg dit hvor jeg er i dag, så måtte rusen bort først. Uansett andre utfordringer.

Ikke omvendt.

Omvendt er galskap. Omvendt er det samme som å gjøre ting om og om igjen og forvente et annet resultat. Galskap.

Jeg er i stadig vekst som menneske, fordi jeg både lærer og lærer bort.

Her lærer jeg bort til deg >>>

Og der, i Tilbake Til Livet, sammen med alle de 467 anonyme medlemmene, holder jeg det ved like selv også.

Jeg endte opp som gründer og har bygget opp Norges største tilfriskningssted på nett over de siste seks årene. Hjulpet tilsammen over 1000 mennesker + deres pårørende.

Stopp litt nå!

Tenkte du det? Stoppet du der å tenkte “nå skryter hun”.

Nei?

Joda, det gjorde du. Det hadde jeg gjort. Et typisk eksempel på å peke utover.

Du peker utover.

Jeg peker utover.

Læringen er ikke å slutte med ting. Læringen er å bevisstgjøre oss hva vi gjør og hva vi tenker. At vi har feil, og at de er våre egne. Ikke andres.

Ingenting i livene våre er egentlig andres …

Når vi innrømmer og bevisstgjør oss våre feil, kan vi rette de opp. Hver gang. Etterhvert som vi blir vant til tanken, kan vi bruke litt mindre tid på opprettelsen for hver gang. Vips så er vi bedre mennesker.

Dette gjelder ruspersonligheten vår, men ikke bare den. Det gjelder alle mennesker. Det kan være hardt å innrømme for seg selv, men ærlig talt. Det er hardere å fortsette.

Svakhet er å tro at du skal klare ting selv.

Styrke er å ta i mot hjelp.

Å ta i mot hjelp er ikke bare styrke, det er selvinnsikt.

 

Jeg er ikke snill.

Jeg hjelper deg og det er jobben min. Det er den beste jobben jeg har hatt i mitt liv, men det er også den mest seriøse jobben jeg har hatt og har. Tilbake Til Livet er ikke en liten hobby med “så fint at du inspirerer folk Julie”.

TTL er en bedrift. En seriøs bedrift med ansatte hvor du er 100% anonym, blir tatt på alvor, får de verktøyene og den hjelpen som skal til.

Det krever enormt med mot der ute når du er som meg og driver for deg selv. Jeg gjør to ting for å ta i mot hjelp.

Jeg holder tilfriskningen min ved like sammen med mine likesinnede, og jeg holder gründer-sjela mi oppe med Growthday 

Som sagt, jeg kommer aldri til å slutte og ta min inspirasjon fra andre mennesker.

Det er tross alt der inspirasjonen ligger. Ikke i eget hode.

 

.

.

.