Eller nesten da, jeg har bursdag 21 Oktober.
Fødselsdag?
Min bror kaller det kommeutavmagendagen, men det er ikke en sånn bursdag.
Jeg kom ikke ut av magen for fem år siden, jeg kom inn på Trasoppklinikken og ut igjen 2 1/2 måned senere.
Før det levde jeg uten ekte kontakt med følelser. Følelsene var der, men de kom ikke i riktig rekkefølge.
Det var kaos styrt av at jeg visste og skjønte alt. Alt.
Jeg kunne ALT.
Jeg var også flerspråklig – utroligmangespråklig nederst i vodkaflasken.
For ikke å snakke om samfunnsbevisst og kunstnerisk.
Gitarist?
Jeg var Pink Floyd i sin helhet. Helst på Burns:
Av og til var jeg Mozart himself.
Jeg kunne alt i fylla – i feil rekkefølge.
Så jeg er bare fem år gammel.
Jeg tror jeg liker å være fem år gammel, selv når det går på tverke.
Smerten er ikke bare skummel, den er ekte og den forsvinner ikke før den gjør det.
Det er som det er og det er helt greit, eller fint? – Jeg føler.
Det er ekte..
Å leve meg gjennom ting, og faktisk oppleve det uten å drikke det bort er – ja, det er vondt, men det er også spennende. Jeg er edru, jeg er tilstede.
Vet du hva som har holdt meg edru gjennom denne sommeren?
Du har holdt meg edru gjennom denne sommeren.
Jeg vet at det høres ut som en floskel, men det er sant. Tanken på at jeg skulle skrive til deg med en gang det lot seg gjøre, tanken på flere givende foredrag til høsten. Tanken på deg som dukker opp på innboksen og vil dele. Jeg får ikke alltid tid til å svare med en gang, men det kommer og du hjelper meg.
Det kan vel ikke kalles en floskel?
For barnas skyld?
Ja selvfølgelig. Så lenge jeg er edru kan jeg holde meg edru for barnas skyld. Det blir litt verre den andre veien…
Derfor skal jeg ikke til den siden.
Da er jeg ingen, hverken for deg eller meg.
Før visste jeg alt og nå vet jeg… ingenting?
Jo, jeg vet faktisk litt, men ikke så mye. Jeg er heller ikke mangespråklig. Jeg har en språk-app med gresk, jeg bruker den ikke så ofte, men den er der. Jeg kan si takk, god morgen og god natt på gresk. Det skulle bare mangle når man snasker seg på Kreta.
Tenk det, jeg har et hus på Kreta. Jeg leier det på helårskontrakt. Jeg har ikke tid til å være her hele tiden, jeg tror ikke jeg vil det heller. Jeg har ikke råd til å ha hus på Kreta, men dette huset blir det siste som ryker, det kan jeg love deg.
Huset er en gammel drøm. Jeg kan fly hit når jeg vil uten koffert, jeg har tingene mine klart i skap. Mine skap som jeg kan åpne, etter lang tid borte, å si:
Nei se der a! Den hadde jeg glemt at jeg hadde!
Hvis jeg drikker så mister jeg skapene mine på Kreta, jeg mister barna mine og ikke minst, jeg mister deg. Jeg mister alt jeg driver med nå – og det jeg driver med nå om dagen?
Det gir meg et rikt liv.
Vet du egentlig hva du gjør med meg?
Du gir meg i bøtter og spann og du holder meg edru. Jeg drar edruskapet mitt ut av deg.
Jo, det er sant.
