Sluttet og flyttet

Hei:))

Så hyggelig at du har ramla inn her på den gamle bloggen min!

Men nå skal du høre – jeg har flyttet meg for å gjøre det jeg egentlig gjør:

Jobbe med rusavhengige online>>>

Og alt vi driver med nå foregår på FB-siden hvor følgerne pent går under kategorien: alle

Klart det, alkohol og rus berører de fleste av oss på en eller annen måte, så bli gjerne med  og se hva som skjer der, for der skjer det mye av både live-sendinger, nett-foredrag, innlegg, spørsmål og svar you name it. Et aldri så lite blogginnlegg kommer det der noen ganger også, men ikke fra denne plattformen.

Hva trenger du å være for å følge den?

Nyskjerrig kanskje? Uansett, den kan du følge både stille eller aktivt akkurat som du selv vil.

Bli med videre her: Julie Winge>>>

 

 

 

Ha en knalldag videre:)

Ispilen

Du kjenner det litt før du våkner, brystet er kaldt. Noe jobber av seg selv inni deg som en helvetes stempelmaskin. Du vil stoppe det. Sove det bort, men det går ikke. Det nådeløse stempelet føles som en bevæpnet djevel og helvete er ikke varmt, det er iskaldt. Djevelen spenner buen, for du skal ikke få sove videre nå. Du prøver, du må sove! Du slumrer litt mens du gjør alt du kan for å overse jævelen.

Du sover… i et par minutter.

Djevelen din har ingen planer om å høre på deg. Du våkner igjen av den kalde ispilen hans, som skyter gjennom brystet. Du får ikke fred. Den kalde pilen iverksetter stempelet i brystet igjen, men den har ingen planer om å stoppe der. Pilen skyter fra brystet og ut i armene, den forlater brystet vel vitende om at stempelet er i gang. Ispilen sprer seg. Armene dine lammes, du er tørst men orker ikke å løfte hånden. Glasset står på nattbordet, men det er umulig å strekke seg ut til det.

Hodet begynner å dunke, det er ikke så farlig, det er du vant til, det er verre med den jævla iskalde angstpilen, for den har ikke stoppet reisen sin enda.

Den er på vei ned til beina, og på veien skyter den forbi organene dine i mellomgulvet. Du kjenner at de dunker, disse rare fremmede organene. Du er ikke sikker på hvorfor de dunker, men du vet at det er feil. Helt feil. De har dunket mye i det siste. Du må bare sove litt til for å få det bort, men det går ikke… pilen har ikke gitt seg.

Nå sprer den seg til hjernen og blander seg med dunkingen i hodet, den sniddet innom brystet ditt for å sjekke at stempelet fortsatt er i gang for å ødelegge deg mer. I hjernen din farer den rundt fra sted til sted. Den skal vekke deg, du skal huske. Du vil ikke huske, men den er nådeløs.

Du ringte noen i går. du husker ikke hvem, du orker ikke å sjekke telefonen. Ispilen minner deg på Facebook, du skrev en idiotisk status der i går. Du må vente, du kan ikke åpne datamaskinen nå, det går bare ikke. Du må sove litt til, men den armerte djevelen kommer ikke til å la det skje.

Du hører det plutselig 

Barnet som våkner, men du klarer ikke. Ikke akkurat nå. Pilen må bort først. Du må stå opp. Pilen vil ikke gi seg. Du vet at barnet skal ha mat, men det går ikke. Du må. Du må bare ha en drink først. Bare en så du kan si farvel? For du vet jo det, at du kan smekke igjen kjeften på djevelen din med et par drinker. Det går, ikke lenge, bare til i morgen, men det går. Du har tross alt mat å lage nå. Du må opp å stå, uten at det egentlig går an.

 

Jeg har to hemmelige grupper på FB nå. Hvis du vil være med i en av dem må du bli venner med meg på FB: Julie T Capulet Winge. Fremgangsmåte: du sender meg en vennerforespørsel og går rett på innboksen min. De sier du bare om du vil være med i gruppa for pårørende eller for alkoholikere/rusavhengige. Du finner ikke gruppene uten min hjelp fordi de er trygge for oss som er der. Spør meg, så kan du bli med:)

Det Andre Stedet – Pårørende og

Det Andre Stedet – Alkoholikere/Rusavhengige

Det er ingen krav til edruskap for å bli med.

 

 

Boklink:

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

 

 

Supermandag!

Nei!

I dag skal jeg ikke gjøre noen ting – det er mandag. En utrolig kul ny mandag.

Jeg skal ikke gjøre noe jeg ikke vil. Jeg har ikke tid til det i livet mitt. Så i dag, på en ny vakker mandag skal jeg ikke stresse. Jeg skal ikke presse og jeg skal ikke være forbanna på Stordalen som har kuppa mandags-filosofien min. Jeg som likte ham også?!  Jeg slår opp!

Det kan bli litt vanskelig og ikke stresse med mitt nyervervede høye stoffskifte, men nå har jeg sagt det: denne mandagen blir fin! 

Av alt jeg ikke skal gjøre, skal jeg holde foredrag i Selbu. Først for VGS, så for de som vil komme. Det vil si at jeg skal gjøre som jeg vil. Jøss, nå fikk jeg plutselig lyst til å betale regninger også! Jeg har de med på turne. Kanskje jeg skal blakke meg helt i dag?

Før var postkassen et rent helvete, eller… jeg kjente den ikke? Før var mandagen tung fordi søndagen hadde vært full av angst. Du skjønner, jeg hadde aldri nok igjen i kartongen på søndager, bare akkurat nok til å ta toppene. Akkurat nok til å ikke ta bort angsten fra lørdagen. Akkurat nok til å lage mandagen til en tung mandag. En dag jeg måtte gjennom med barna, alene, før jeg kunne helle innpå igjen for å lage tirsdagen til et verre helvete.

I går fikk jeg kritikk for at jeg skriver så mye om rus, det er kjedelig.

Men du, hvis det er så kjedelig, så skal jeg love deg at jeg skal kjede rævva av deg i noe som ligner det uendelige. Jeg skal kjede rævva av deg med gjentagelser til du blir blå i trynet.

Hvorfor?

Tenk deg om! Fordi jeg bryr meg om deg mer enn du gjør selv. Fordi jeg vet hvordan du har det i dag. Det vil si, hvis du ikke allerede har dykket ned i den første øllen. Du får det jævlig nok uansett, og du er langt fra unik i din galskap.

Det drysser av deg i alle retninger – og meg. Noen av deg prøver å slutte. Noen av deg har gitt opp – litt som deg? Vel, jeg har ikke gitt deg opp, så jeg skal taste til du sprekker av sinne og fortvilelse. Til bitterheten og selvmedlidenheten din tar deg bakfra og sender deg rett i mine armer.

Du har en helt for jævlig mandag, til du hever flasken. Da blir den bra igjen, men bare i noen få slurker. Den blir bra igjen til jeg ser deg legge ut låt på låt fra youtube – med en gang du sender musikken ut på veggen til oss ser jeg deg, da er du i gang igjen – med helvete ditt.

Hvordan jeg vet det? Jeg vet det fordi du er meg – var meg. Du tror kanskje at du bare er deg? Du er ikke bare deg, du er mange. Derfor fortsetter jeg, fordi jeg venter til du kommer, og fordi jeg kommer til å ha en forbasket bra mandag i dag.

En mandag hvor jeg slipper det du sliter med. Det er ikke fest lenger. Festen er over. Den gikk over sent på nittitallet.

I dag kan jeg gjøre akkurat som jeg vil. En flott ny uke i livet er på vei. En ny uke jeg begynner hos elevene i Selbu. Jeg gjør bare det jeg vil selv i dette livet, og på denne dagen – fordi jeg kan.

I dag skal jeg ikke drikke – i dag er det mandag!

 

 

Boklink:

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

Det Andre Stedet – Pårørende

Hvis du er pårørende av en rusavhengig/alkoholiker kan du, hvis du vil, melde deg inn i min lukkede gruppe Det Andre Stedet – Pårørende. 

Jeg har nettopp opprettet gruppen nå, så vi begynner sakte men sikkert. Du kan dele på veggen, kommentere andre eller være stille – alt er opp til deg.

Er du pårørende? Det vet bare du.

En pårørende er en som er berørt av andres rus på en eller annen måte. Noen liker å kalle seg selv medavhengige, mens andre ikke en gang er klar over hvor berørte de er.

Gruppen er helt lukket og ingenting av det vi gjør synes for andre enn medlemmer. Selv er jeg både alkoholiker (edu, 21 okt 2013) og berørt. Vi deler våre erfaringer og hjelper hverandre. Jeg kommer hele tiden til å minne deg på hvordan vi avhengige fungerer inne i gruppa.

Velkommen skal du være! Her er linken til gruppa:

Det Andre Stedet – Pårørende

 

Det samme gjelder deg som har utfordringer med alkohol eller annen rus. Du kan melde deg inn uten videre forventninger om noe som helst, i denne gruppa:

Det Andre Stedet 1

 

På Campingfylla i Trondheim

Jeg kjenner ikke igjen taket? Ikke nå igjen…!

Hvor er jeg i går? Jeg må bare sove litt til… det er noen ved siden av meg… faen… jeg husker ingenting.

Sove..

Får ikke til…

Stue, der er det en stue her med halvtomme alt mulig.. er det mer å drikke på i de flaskene der borte?

Stue, stue stue… hvor er jeg nå? Camping? Ja, Campinghytte.. 

Turne i Trondheim? Sånn var det. Var jeg på byen i går? Og hvem faen er de menneskene som ligger strødd der?

Jeg slipper ikke unna, jeg husker litt tror jeg.. Det er min hytte… sånn var det.

De må ut!!! Jeg må ha noe å drikke på…  Skulle jeg sjekke ut i dag? Jeg orker ikke, jeg skulle visst hjem i dag oppå det hele? Kanskje jeg skal bli her noen dager til? Kanskje ting blir bedre om noen dager? Jeg må bare ha noe å drikke på nå, så går det seg nok til…

 

 

I dag, 24 november 2018, våknet jeg kl 9.00 i en campinghytte i Trondheim.
Nå for tiden er 9 veldig sent å våkne for meg.
Jeg våkner som regel frivillig kl 6, fordi det er så deilig med timene alene. Frisk, uten å være fyllesjuk, med kaffen, røyken og surfingen.
Det er det jeg liker nå. Ikke fuglekvitter og soloppgang, men bare det jeg vil gjøre – det som er behagelig for meg.

 

 

Denne Campinghytta er ikke spesielt fin. Den er litt Shabby, men den er fjorten ganger bedre enn et fancy hotellrom for meg. Her kan jeg gjøre som jeg vil uten å ta hele morgentoalettet for å gå ut av døra. Så for meg er denne hytta knall i dag.

I mitt irrasjonelle alko-hue, var den perfekt for noen år siden også, men på en helt annen måte, på den tiden gjorde jeg også som jeg ville, men med en annen vri. 

For litt over fem år siden hadde jeg ikke husket at jeg var i en campinghytte i det jeg våknet opp her. 
Jeg hadde våknet med angst og sjekket hvem som lå ved siden av meg. Det er ikke sikkert noen hadde ligget ved siden av meg, men det hadde vært den første skrekkreaksjonen jeg hadde fått for i det hele tatt å våkne.

Utsjekking av et hvilket som helst sted før kl 12.00 hadde stått for meg som et mareritt.
For jeg hadde ikke villet stå opp. Jeg hadde ikke villet møte dagen, og hvis jeg hadde måttet sjekke ut kl 12, hadde det irritert meg noe jævlig at jeg ikke bare kunne bli sittende i denne hytta å drikke opp resten. Kjøpe litt til og drikke mer, i stedet for å dra videre med den jævla bilen! Tanken på at jeg skulle hjem til barna hadde stått i veien for drinken min. 

Jeg skal ikke villet videre i dag.

Nå skal jeg være her til mandag morgen.
Jeg kan kule’n her mens jeg slipper drinken. Jeg kan dra inn til sentrum, eller jeg kan gå en tur.

Før hadde jeg blitt sittende i angstfesten hvis jeg skulle vært her like lenge. jeg hadde blitt sittende og drukket i tre dager, mens jeg trodde jeg gjorde som jeg ville. Jeg hadde håpet at verden skulle stoppe så jeg aldri mer hadde trengt å gjøre noe annet enn å drikke.
Jeg hadde kanskje falt rundt drita i Trondheim by på kvelden. Endt opp i hytta her med fremmede mennesker jeg ikke ville våkne med.

Men samtidig hadde jeg vært nødt til å dra herfra på mandag, for selv om vi drikker, har vi gjerne et “fungerende” liv på den andre siden av flaska. Et liv som ikke funker helt, men allikevel må leves – med de andre: jobb, barn, familie og venner.

Jeg hadde dratt herfra på mandag og aldri kommet tilbake.
Jeg hadde ikke turt å levere nøkkelen i resepsjonen. Jeg hadde bare forlatt hytta med nøkkelen i døren og kjørt av gårde i full angst og skam.

Nå slipper jeg alt det. 30 år var mer enn nok.
Så ja, jeg har det bra her nå. Litt kald på fingrene fordi jeg må røyke og taste ute. Men hva gjør vel det?
JEG SKAL IKKE DRIKKE I DAG!
Men bare i dag, i morgen kan det godt hende at jeg gjør det.

 

Boklink:

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

Fredagssaus

Drita på fredag? Kose seg ved gullrekka, eller i godt lag med lystige venner? Lystige venner med ærlige utsagn i de sene kveldstimer? Koseprat. 

Fredagskos

 

 

Vega utenfor Brønnøysund

I dag har jeg hittil en flott fredag, men dagen fredag er en vanskelig dag for mange. Fredag er begynnelsen på fri. Fredag er dagen som begynner dagene vi kan gjøre akkurat som vi vil. For noen startet planleggingen ev denne fredagen allerede på onsdag. For andre går planleggingen helt automatisk fra uke til uke. Helgefylla ligger i kulturen vår. Vi kan nesten gå så langt som å si at vi er født med helgefylla i H&R.

Derfor skal jeg konsentrere meg om å ikke drikke akkurat nå, og ut dagen. Noen er nødt til å ta en time av gangen i begynnelsen og det er helt greit.

Hvis jeg, når kvelden nærmer seg, opplever at selskapet jeg skal på kan bli slitsomt for meg, ringer jeg å melder avbud. Det er nok av unnskyldninger jeg kan bruke for å melde avbud. For min egen del sier jeg det bare som det er. 

Hvis jeg i kveld, begynner å assosiere gullrekka med ost og vin, driter jeg i gullrekka for i kveld. Er det noe der jeg ikke vil gå glipp av, kan jeg det senere på nett. Jeg fyrer istedenfor på Netflix; HBO, Viaplay, en bok eller musikk. Uansett hva, gjør jeg det jeg føler meg tryggest med i dag.

 

Vega

Så i kveld skal jeg gjøre akkurat sånn som jeg vil, ikke sånn som jeg synes jeg burde. Jeg burde ingenting.

I morgen kan jeg drikke meg så drita jeg bare vil, men ikke akkurat i dag og ikke akkurat i kveld. For en ting er helt helt sikkert. Jeg er alkoholiker, og hvis jeg tenker for langt fremover, blir jeg deppa av tanken på og ikke drikke. Jeg kan ikke kvitte meg med min største kjærlighet sånn helt uten videre,

Tenk om jeg ikke kan drikke på neste ferie!? Tenk om ikke J og jeg kan kose oss med vin i alderdommen på Playa del Hurramegrundt?! Hvis jeg tenker mer enn en dag av gangen, oversettes det fort til: “Jeg skal aldri drikk mer”. Det har ikke vi råd til å tenke, vi kan ikke tenke “aldri” om vår største kjærlighet. Så i dag skal jeg ikke drikke, i morra skal jeg ligge under bordet å gurgle hvis det er det jeg vil. En irrasjonell, men allikevel våt drøm.

Jeg skal dra på med en oppgave til for meg selv:

Jeg skal legge meg selv til side.

Hver gang jeg blir litt irritert på andre rundt meg i dag, så skal jeg ta en liten runde innom meg selv for en helsjekk.

 

Vega

Denne helsjekken tar meg bare et par sekunder.

Jeg skal sjekke, om den jeg er irritert på egentlig har noe særlig skyld i min følelse. Kanskje, bare kanskje, finner jeg ut at det er meg det gjelder. Kanskje personen som irriterer meg ikke har gjort noe galt? Kanskje det bare er jeg som er sliten? Sliten, deppa, utafor og litt på siden. Hvis jeg i dag spanderer denne to sekunders turen innom meg selv før jeg lasher ut mot andre, kanskje jeg finner ut nettopp det: at det var meg selv alt kom fra i dag.

Kanskje den andre bare gjorde sitt beste på sin måte?

Hvis den andre i tillegg viser seg å være en drittsekk, så skal jeg la det ligge.

Drittsekker kan jeg ikke styre, de får ture frem som de gjør, så skal jeg ta meg av mitt. Hvis jeg er sinna på Ole fra Fredrikstad, for noe han gjorde for 10 år siden, kan du være ganske sikker på at Ole fra Fredrikstad, akkurat i dag, gjør noe helt annet enn å tenke på meg. Derfor lar jeg det like godt ligge. Ole fra Fredrikstad får holde på med sitt. Så tar jeg meg av mitt jeg, som i dag er å ta noen indre servicer hver gang jeg retter dårlig energi mot de rundt meg.

En av mine favorittoppgaver til meg selv, ja, pluss at jeg ikke skal drikke i dag da… skal du?

Tusen takk kjære Vega kommune, for at jeg fikk komme til dere med mitt foredrag! Tusen takk for at dere ville snakke med meg!

 

 

Foredragsturne på Juliemåten – Krystallklart

Har du hørt om Neandertaleren Bjørn?

Nei?

Ikke jeg heller, men jeg føler at jeg kjenner ham.

Det var Bjørn som fant det første gresstrået med morroeffekt skjønner du. Neandertaleren Bjørn synes gresstrået han fant en dag han var alene på jakt var så digg, at han bare måtte ha det hele tiden! Ikke for det, Bjørn så ikke at han hadde noen grunn til å slutte med sin geniale oppdagelse, det var jo gøy må vite!

Joa, han ble ganske redd av det – nå og da, men gresset hjalp tross alt hver gang han brukte det. Litt kjipt i etterkant kanskje, men da var det jo bare å stappe i seg litt mer?

Prostitusjon er verdens eldste yrke

Visst nok? 

Men du, hvis prostitusjon er verdens eldste yrke, vil jeg glatt påstå at rus er:

Verdens eldste hobby og fritidssyssel.

Det er ingen tvil om at de fleste av oss har mye til felles med Neandertaleren Bjørn. De fleste av oss liker å ommøblere hjernen. Og det gjelder deg også – du som ikke er avhengig. Ommøblering av hjernen er i utgangspunktet gøy. 

 

På vei til Øksnes, Vesterålen

…før det blir et rent H for den det gjelder og de rundt personen. Vi slutter ikke av at du vil det.

Og hvis rus er en så gammel hobby, er det da noen poeng i, at jeg i mine foredrag, eller forum som jeg liker å kalle det, forteller deg “min grusomme historie”.

NEI!

Den historien er like gammel som Neandertaleren Bjørn. Neandertaleren Bjørn og jeg har kanskje forskjellig utgangspunkt og forskjellige familier. En av oss er fattigere eller rikere enn den andre. En av oss kommer fra en Container og en fra et velmøblert hjem.

Men vet du hva, vi har akkurat den samme driften når det kommer til rus. Vi er avhengige og vi må ha det uansett hvor vi kommer fra. Bjørn og jeg er av samme ulla.

Så derfor, derfor er det ditt spørsmål som står i fokus når jeg holder foredrag. Og, ja – du kan godt få historien min også – hvis du spør meg om den.

Du tør ikke å snakke høyt i forsamlinger sier du?

Null problem. jeg har telefonen min på scenen. Du får telefonnummeret mitt mens jeg holder på, så det er bare å bombandere meg med det velkjente fenomenet SMS!

Det fungerte ypperlig i Mo i Rana i går

 

 

 

 

Det fungerte også ypperlig for Barnevernet i Namsos dagen før.

Vi konsentrerer oss om det rommet vi er i, om det er deg som pårørende, deg som er rusavhengig, deg som er nyskjerrig, deg som er fagperson eller Nav og Barnevernet. Vi gjør det du vil, og vær ikke engstelig, jeg driver alt.

Har jeg et manus?

Selvfølgelig har jeg et manus, jeg er skuespiller – vi må ha struktur.

De beste dagene jeg har er allikevel de dagene hvor du ødelegger manuset mitt mest mulig!

 

 

 

 

 

 

 

 

Boklink:

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

Pssst! Kom hit litt så skal jeg fortelle deg noe…

Joda, jeg skjønner at du ikke vil, men det er nettopp det som er hele poenget mitt.

Du skjønner, jeg vet at du har en eller annen hemmelig utfordring som du skammer deg over, og jeg vet at angsten din rir deg mer enn du viser andre. Jeg vet at du er fyllesjuk som bare det, men bare nå og da.

Vent a!

Jeg vet litt mer, jeg vet for eksempel at du tror du er helt alene om det. Og jeg vet at du prøver å gjøre noe med det selv om det ikke går helt.

I morgen kanskje?

Nei?

Etter jul ja.

Jeg skjønner. Vi må få unna juleferien først. Det går jo ikke an å gå inn i juleferien uten 800 glass med vin.. sånn er det bare.

Men vet du, det er nettopp derfor jeg har startet en lukket facebookgruppe/kurs til oss – deg og meg. Den heter Tilbake Til Livet.

Et annet sted enn AA og NA, et annet sted enn den farlige innleggelsen du ikke vil høre snakk om.

Tilbake Til Livet er et sted der du ikke trenger å slutte med noe som helst, der du ikke trenger å snakke om religion eller andre fusentaster. Det er et sted jeg har skapt til deg fordi du ikke vil gå ut av døra, men sliter alene allikevel.

Det er ingen på Facebook eller andre steder som ser oss der inne. Vi er helt for oss selv og kan dele hva vi vil dele, eller slenge dritt og kose oss.

Du trenger ikke å være med på det heller. Alt er frivillig, og det som vil skje med deg hvis du spør om medlemskap i gruppa, er at du ikke vil føle deg så alene lenger. Du får lettet på skuldrene fordi du ser at du er rimelig lik alle de andre som sitter å super bak gardinene sine.

Jeg er jo sånn jeg også, selv om jeg har vært edru en god stund.

Så bli med meg Tilbake Til Livet, et sted for bare oss.

Bli med meg her: Påmelding, Tilbake Til Livet

 

 

Nei, jeg har ikke glemt deg

…men de som plager vettet av deg, de har jeg brukt litt tid på i det siste. Jeg kommer til å fortsette med det inne i lukkede grupper på FB. Kanskje du får litt mer fred av det? Det kommer til å ta tid inne i gruppene, så du blir dessverre nødt til å smøre deg med tålmodighet. 

Neida, jeg er helt enig med deg. Det har ikke manglet på tålmodighet fra din side hittil heller, kjære pårørende av oss blodigler. Så jeg skal gjøre så godt jeg kan for å sette deg på plakaten igjen nå før Jul. En Jul som kan bli ganske traurig for mange, i og med at det kryr av folk som ikke har sjans til å legge ned rusen selv på Julaften. 

Jeg setter deg på plakaten igjen nå, med et brev fra en leser som forhåpentligvis er gjenkjennende for deg:

 

Heisann 🙂

I mange dager , ja faktisk noen uker har jeg tenkt etter første gang jeg ble oppmerksom på deg. For en fantastisk kvinne, så utrolig modig . Jeg vil så gjerne skrive noen ord til henne .

Jeg er XXX , pårørende til kjæreste og sønn som er alkoholikere . Første gang jeg hørte deg , snakket du om oss pårørende , kan ikke gjenta ordrett , derfor lar jeg være 🙂

Kjæresten min satt der å var egentlig den som ble forlegen , spesielt når jeg sa at jeg var så hjertens enig i dine ord . Det har vært mange tøffe tak og tunge stunder. Men i stedet for å forlate min kjære har jeg valgt å heller gå på kurs, gå til samtaler osv. Joda det hjelper om en treffer rette menneske som ikke sier du må komme deg vekk .

For jeg må IKKE det . Sønnen min kan jeg jo aldri forlate, men hvor mange har vel ikke sagt hiv han ut , sett grenser . Hmmm er det å hive ut , som far har gjort å sette grenser ? Nei sier jeg .

Med sønnen min var det slik at vi satt opp regler om en kan kalle det her hjemme hvor han fortsatt bor i en alder av 27 . Regelen var at det skulle være hvite dager også , etter en fyllekule på 5 mndr, begynte vi med en dag , som ble utvidet etter en uke til to dager . Deretter ble det etter tre uker osv . Faktisk fungerte dette veldig bra . Nå har han vært tørr i to mndr , klart jeg ser at våren er en ting som jeg gruer meg litt til og tenker at kan hende ganske så sikkert det kommer sprekker der , Selv snakker han mye om dette. 

Sammen er vi enige om at dette ikke skal trigge hjernene våre med å grue oss, men heller se lystige ting med kommende vår . Begge to har vært på Trasopp , flott plass og veldig ok når de er der . Familieuken og oppfølging etterpå er grei nok , men dessverre, så altfor mange sprekker når de kommer ut igjen . Ja faktisk har jeg opplevd at mens jeg satt på oppfølging , viste det seg at sønnen min var i en park og drakk , mens kjæresten min hadde kjært avgårde til nærmeste by for å gå på polet . Vi bor et godt stykke fra hverandre kjæresten min og meg , og kun på hvite dage er det greit at sønn kjæreste og de andre barna finner på noe .

Mao kan det bli få av de . Som kriminolog og sykepleier har jeg satt meg som mål at dette tema med alkool , rus, selvmedisinering ikke skal være tabu . Jeg snakker åpent om det , og du skal vite jeg har fått mange rare reaksjoner som , kutt de ut , sier du dette bare for å få medlidenhet , Værste er vel , så be de slutte . Mmmm svarer jeg på siste kommentar og spør røyker du ? Svarer de ja som de fleste gjør , sier jeg så slutt og røyk . De ser forundret på meg og sier , men røyk er ikke så farlig som alkohol . ??? Neivel , svaret mitt blir da som Trond Wiggo sier: 

Det er lov å tenke sjæl , men aldri fordøm eller døm .

Å du …….. Du synes sikkert jeg er rar når jeg sier at det har gitt meg så ufattelig mye lærdom , og jeg er så takknemlig for å ha disse to flotte i livet mitt . Det handler om å gjøre problem om til utfordringer som en faktisk må prøve å deale med om en elsker , dog uten å slte seg ut . Om du er enig eller uenig vet ikke jeg , men du verden så godt å få skrevet 🙂 

 

Jo jeg er enig med deg XXX. Dette er en stor jobb for alle som er involvert, men vi kan se på det som en utfordring sammen, en utfordring vi ikke trenger å gi opp hvis vi passer på å dele erfaringer med hverandre.

Tilfriskning for både rusavhengige og pårørende dreier seg om deling med likesinnede. Send din rusavhengige til meg i FB-gruppa og kurset: Tilbake Til Livet

Der kan vi prate sammen uten at noen ser det og uten krav eller forventninger om noe som helst – det trenger vi og nettet er et fint sted for folk som ikke kommer seg ut av døra;)

Signer med IOGT’s Facebook kampanje i samme slengen. Det er mange barn som trenger å se et sånt profilbilde som det under her i år. Det er viktig at de kan se at de ikke er alene! 

Signer her:

IOGT HVIT JUL

 

Nav? Har du hørt om den lille prikken?

Nei? Det skjønner jeg godt, det hadde ikke jeg heller. Den lille prikken?!

Jeg har nettopp lært om den lille prikken selv, og derfor tenkte jeg at jeg skulle fortelle deg om den nå:

Dette skjedde i de hine hårde dager… for ca en uke siden. Jeg kjørte inn i en vakker vestlandsby ved navn Norheimsund for å holde et foredrag for en av dine avdelinger. Eller, et interaktivt foredrag som jeg kaller det, vi snakker sammen mens jeg holder på skjønner du. Et forum? Ja. la oss heller kalle det det.

Avdelingen din fra Bergen hadde booket meg til sitt seminar, som seg hør og bør en avdeling fra deg. De satt pent og pyntelig i lokalet, med uskyldige miner, og ventet på meg med powerpoint og statistikker. Det fikk de ikke. Powerpoint og statistikker er ikke så viktig når vi skal snakke om mennesker.

Jeg kom busende inn med et fylleslag fra helvete. Det varte lenge nok til at forsamlingen ble pinlig berørt av gjenkjennelse. De fleste av oss kjenner igjen dårlig oppførsel i fylla. Et fylleslag er ikke pent.

Vi begynte den virkelige reisen etter at sjokket hadde lagt seg, og vi gikk inn på mye i de to timene vi holdt på Nav. Blant annet snakket vi om hvordan dine ansatte skal forholde seg til sånne som oss, oss rusavhengige. Du har utrolig mange fine ansatte som er interessert og egentlig bryr seg mer enn de kan vise i det daglige.

Jeg tok fra dem håpet, det skal sies. Det må til Nav, sånn som du holder på med rapporteringsplikten din, men den tenker jeg at vi kan snakke mer om i morgen. Akkurat nå skal vi frem til den lille prikken!  

Som jeg sa, tok jeg fra dine ansatte håpet. Jeg liker å gjøre det når ting ikke funker helt. For deg og for pårørende. Det er viktig å få frem, at de fleste av oss rusavhengige ikke slutter. Folk rundt oss blir ødelagte av mindre. Vi slutter i hvert fall ikke med rusen vår fordi noen forteller oss at vi burde det, eller at de tar fra oss barna hvis vi fortsetter. Alkoholen/Rusen har dessverre en sterkere drift enn som så, den er sterkere enn alt rundt oss, til og med barna. 

Det var en ivrig og interessert dame i lokalet, som ikke likte tanken på at vi rusavhengige ikke stoler på henne, når vi kommer inn av døra hennes. Vi gjør ikke det skjønner du. Vi gjør ikke det uansett hvor snill og omsorgsfull personen er, fordi vi vet på forhånd at personen ikke forstår oss fullt og helt. Når vi går inn av døra forventer vi moral, og moral får vi som regel i mangel på mer innsiktsfulle ord. Vi får vanlige fraser som aldri har funket. Vi får fraser som bare en uten egenerfaring kan lire av seg i beste mening. En person som ikke har den samme erfaringen som oss, en sånn person har ikke sjans i ville H.

Selv en omsorgsfull person gjør oss kvalme med sin milde og allikevel spisse stemme. Vi er ikke oss selv når vi ruser oss, og vi vil ikke ha noe med “tullinger” å gjøre.

Tullinger? Tullinger er derfor alle mennesker som ikke er rusavhengige. Ingen andre enn en annen rusavhengig kan gjøre den jobben. Når vi er i aktiv rus tenker vi på dere som tullinger, sånn er det bare.

Du kan sikkert  se det for deg Nav, at damen ble en smule fortvilet over mine brutale, men ærlige utsagn. Ansiktet hennes fikk et håpløst og litt tomt uttrykk. 

Men vet du hva? Etter en stund tok hun mot til seg og rakk opp hånden igjen. Håpet hadde spredt seg i ansiktet hennes, hun hadde fått en ide og spørsmålet ville ut:

“Men hvis jeg ikke kan hjelpe hele veien, kan jeg i det minste være en liten prikk?”

Harr’u hørt Nav?! Harr’u hørt noe så bra!

Det er klart at du kan være en prikk damen!

Hvis du blir hos meg når jeg sliter. Hvis du blir hos meg uansett hvor avvisende jeg er i min rus, da kan det hende – til sutt, at den lille prikken du har skapt i brystet mitt, med omsorgen din, kan virke. Men det er ikke før jeg får det vondt nok med meg selv.

Den dagen, den dagen jeg får det vondt nok med meg selv, kommer jeg til å huske at jeg kan gå til deg for å få hjelp. Fordi du gadd å være min lille prikk. Den dagen gjør det ikke noe at du en gang sa feil og at du ikke forstår helt.

Da skal jeg tilgi deg at du ikke er rusavhengig, og grunnen til det, er nettopp den lille prikken du har skapt gjennom din sterke omsorg. Den prikken kommer kanskje til å redde livet mitt. Den kommer til å redde livet mitt, hvis du har innsikt nok til å forstå at du i deg selv ikke er nok.

Hvis du da krever at jeg f.eks må holde meg edru til innleggelsen inntreffer, må du også vite hvor du skal sende meg i mellomtiden. Det holder ikke med en trussel om at barnevernsvakta kan banke uanmeldt på døra. Det er greit nok at barnevernsvakta må komme, men jeg klarer ikke å holde meg edru uten hjelp fra andre rusavhengige mens jeg venter på innleggelsen. Hvis du, samtidig som du er den lille prikken, har kunnskap nok til å vite hvor du skal sende meg, da, da snakker vi.

Så kjære lille prikk, lær deg på en prikk hvor du skal sende meg for at jeg skal kunne snakke med de jeg egentlig stoler på mens jeg venter. Lær deg alt det praktiske jeg trenger. Ikke det du tror jeg trenger, men det du lærer av rusavhengige (nyktre sådan) at jeg trenger.

Da blir du en fin prikk da!

Skjønner du Nav?

Du har mange fine prikker, prikker som må lære mer av oss. Og du Nav, du må gi prikkene dine et trygt rom til oss som egentlig trenger disse prikkene. Et trygt rom uten rapporteringsplikt. Du mangler det.

Du mangler et tredje ledd.

Min egen konsulent i barnevernet var min lille prikk. Hun satt til og med barnevakt hver mandag da jeg kom ut fra Trasoppklinikken. Så jeg vet at noen prikker til og med tøyer systemet de jobber mot.

For det er det de må da Nav, disse prikkene våre. De må jobbe mot systemet ditt når de ser at de har en åpning til å hjelpe oss. Som Marianne, min saksbehandler. Hun fikk nesten sparken av å være min lille prikk.

Så takk Marianne, for at du er den du er! Følg meg HER da Nav, så kan vi snakke mere sammen!

 

Nå til Åsane Folkehøyskole i Bergen. Det skal bli spennende å høre hva de lurer på der;)