Emilie, en vakker jente jeg kjenner på 15 år skrev denne teksten på Instagram. Den er så bra og rett på sak at den fortjener ett realt gjesteinnlegg, værsegod:
Kjære institusjon, hva tenker dere på egentlig, når dere tar valget å ringe politiet før dere engang har fått snakket ut med ungdommen dere jobber med? Som er vettskremt fordi tanker kommer faretruende fort når dem først kommer?
Kjære politi, hva tenker dere på når dere velger å legge denne vettskremte ungdommen i bakken og skrike at den må roe seg ned for å ikke havne på steder den ikke ønsker å være på mens dere holder denne livredde ungdommen fast i bakken?
Hver så snill. Jeg ber dere, tenk før dere handler. La oss ungdommer vise at vi faktisk også klarer å sammarbeide så lenge dere også er rolige og viser kjærlighet. Det er det eneste som trengs for å lage en stor forandring.
