Reklame | TTL


FØLG BLOGGEN HER

 

Nei!

I dag skal jeg ikke gjøre noen ting – det er mandag. En utrolig kul ny mandag.

Jeg skal ikke gjøre noe jeg ikke vil. Jeg har ikke tid til det i livet mitt. Så i dag, på en ny vakker mandag skal jeg ikke stresse. Jeg skal ikke presse og jeg skal ikke være forbanna på Stordalen som har kuppa mandags-filosofien min. Jeg som likte ham også?!  Jeg slår opp!

Det kan bli litt vanskelig og ikke stresse med mitt nyervervede høye stoffskifte, men nå har jeg sagt det: denne mandagen blir fin! 

Av alt jeg ikke skal gjøre, skal jeg holde foredrag i Selbu. Først for VGS, så for de som vil komme. Det vil si at jeg skal gjøre som jeg vil. Jøss, nå fikk jeg plutselig lyst til å betale regninger også! Jeg har de med på turne. Kanskje jeg skal blakke meg helt i dag?

Før var postkassen et rent helvete, eller… jeg kjente den ikke? Før var mandagen tung fordi søndagen hadde vært full av angst. Du skjønner, jeg hadde aldri nok igjen i kartongen på søndager, bare akkurat nok til å ta toppene. Akkurat nok til å ikke ta bort angsten fra lørdagen. Akkurat nok til å lage mandagen til en tung mandag. En dag jeg måtte gjennom med barna, alene, før jeg kunne helle innpå igjen for å lage tirsdagen til et verre helvete.

I går fikk jeg kritikk for at jeg skriver så mye om rus, det er kjedelig.

Men du, hvis det er så kjedelig, så skal jeg love deg at jeg skal kjede rævva av deg i noe som ligner det uendelige. Jeg skal kjede rævva av deg med gjentagelser til du blir blå i trynet.

Hvorfor?

Tenk deg om! Fordi jeg bryr meg om deg mer enn du gjør selv. Fordi jeg vet hvordan du har det i dag. Det vil si, hvis du ikke allerede har dykket ned i den første øllen. Du får det jævlig nok uansett, og du er langt fra unik i din galskap.

Det drysser av deg i alle retninger – og meg. Noen av deg prøver å slutte. Noen av deg har gitt opp – litt som deg? Vel, jeg har ikke gitt deg opp, så jeg skal taste til du sprekker av sinne og fortvilelse. Til bitterheten og selvmedlidenheten din tar deg bakfra og sender deg rett i mine armer.

Du har en helt for jævlig mandag, til du hever flasken. Da blir den bra igjen, men bare i noen få slurker. Den blir bra igjen til jeg ser deg legge ut låt på låt fra youtube – med en gang du sender musikken ut på veggen til oss ser jeg deg, da er du i gang igjen – med helvete ditt.

Hvordan jeg vet det? Jeg vet det fordi du er meg – var meg. Du tror kanskje at du bare er deg? Du er ikke bare deg, du er mange. Derfor fortsetter jeg, fordi jeg venter til du kommer, og fordi jeg kommer til å ha en forbasket bra mandag i dag.

En mandag hvor jeg slipper det du sliter med. Det er ikke fest lenger. Festen er over. Den gikk over sent på nittitallet.

I dag kan jeg gjøre akkurat som jeg vil. En flott ny uke i livet er på vei. En ny uke jeg begynner hos elevene i Selbu. Jeg gjør bare det jeg vil selv i dette livet, og på denne dagen – fordi jeg kan.

I dag skal jeg ikke drikke – i dag er det mandag!

 

 

 


[email protected]

Reklame | TTL


FØLG BLOGGEN HER

 

Drita på fredag?

Kose seg ved gullrekka, eller i godt lag med lystige venner? Lystige venner med ærlige utsagn i de sene kveldstimer? Koseprat. 

Fredagskos

 

 

Vega utenfor Brønnøysund

I dag har jeg hittil en flott fredag, men dagen fredag er en vanskelig dag for mange. Fredag er begynnelsen på fri. Fredag er dagen som begynner dagene vi kan gjøre akkurat som vi vil. For noen startet planleggingen ev denne fredagen allerede på onsdag. For andre går planleggingen helt automatisk fra uke til uke. Helgefylla ligger i kulturen vår. Vi kan nesten gå så langt som å si at vi er født med helgefylla i H&R.

Derfor skal jeg konsentrere meg om å ikke drikke akkurat nå, og ut dagen. Noen er nødt til å ta en time av gangen i begynnelsen og det er helt greit.

Hvis jeg, når kvelden nærmer seg, opplever at selskapet jeg skal på kan bli slitsomt for meg, ringer jeg å melder avbud. Det er nok av unnskyldninger jeg kan bruke for å melde avbud. For min egen del sier jeg det bare som det er. 

Hvis jeg i kveld, begynner å assosiere gullrekka med ost og vin, driter jeg i gullrekka for i kveld. Er det noe der jeg ikke vil gå glipp av, kan jeg det senere på nett. Jeg fyrer istedenfor på Netflix; HBO, Viaplay, en bok eller musikk. Uansett hva, gjør jeg det jeg føler meg tryggest med i dag.

 

Vega

Så i kveld skal jeg gjøre akkurat sånn som jeg vil, ikke sånn som jeg synes jeg burde. Jeg burde ingenting.

I morgen kan jeg drikke meg så drita jeg bare vil, men ikke akkurat i dag og ikke akkurat i kveld. For en ting er helt helt sikkert. Jeg er alkoholiker, og hvis jeg tenker for langt fremover, blir jeg deppa av tanken på og ikke drikke. Jeg kan ikke kvitte meg med min største kjærlighet sånn helt uten videre,

Tenk om jeg ikke kan drikke på neste ferie!? Tenk om ikke J og jeg kan kose oss med vin i alderdommen på Playa del Hurramegrundt?! Hvis jeg tenker mer enn en dag av gangen, oversettes det fort til: “Jeg skal aldri drikk mer”. Det har ikke vi råd til å tenke, vi kan ikke tenke “aldri” om vår største kjærlighet. Så i dag skal jeg ikke drikke, i morra skal jeg ligge under bordet å gurgle hvis det er det jeg vil. En irrasjonell, men allikevel våt drøm.

Jeg skal dra på med en oppgave til for meg selv:

Jeg skal legge meg selv til side.

Hver gang jeg blir litt irritert på andre rundt meg i dag, så skal jeg ta en liten runde innom meg selv for en helsjekk.

 

Vega

Denne helsjekken tar meg bare et par sekunder.

Jeg skal sjekke, om den jeg er irritert på egentlig har noe særlig skyld i min følelse. Kanskje, bare kanskje, finner jeg ut at det er meg det gjelder. Kanskje personen som irriterer meg ikke har gjort noe galt? Kanskje det bare er jeg som er sliten? Sliten, deppa, utafor og litt på siden. Hvis jeg i dag spanderer denne to sekunders turen innom meg selv før jeg lasher ut mot andre, kanskje jeg finner ut nettopp det: at det var meg selv alt kom fra i dag.

Kanskje den andre bare gjorde sitt beste på sin måte?

Hvis den andre i tillegg viser seg å være en drittsekk, så skal jeg la det ligge.

Drittsekker kan jeg ikke styre, de får ture frem som de gjør, så skal jeg ta meg av mitt. Hvis jeg er sinna på Ole fra Fredrikstad, for noe han gjorde for 10 år siden, kan du være ganske sikker på at Ole fra Fredrikstad, akkurat i dag, gjør noe helt annet enn å tenke på meg. Derfor lar jeg det like godt ligge. Ole fra Fredrikstad får holde på med sitt. Så tar jeg meg av mitt jeg, som i dag er å ta noen indre servicer hver gang jeg retter dårlig energi mot de rundt meg.

En av mine favorittoppgaver til meg selv, ja, pluss at jeg ikke skal drikke i dag da… skal du?

Tusen takk kjære Vega kommune, for at jeg fikk komme til dere med mitt foredrag! Tusen takk for at dere ville snakke med meg!

 

 


[email protected]

Reklame | TTL


FØLG BLOGGRN HER

 

Har du hørt om Neandertaleren Bjørn?

Nei?

Ikke jeg heller, men jeg føler at jeg kjenner ham.

Det var Bjørn som fant det første gresstrået med morroeffekt skjønner du. Neandertaleren Bjørn synes gresstrået han fant en dag han var alene på jakt var så digg, at han bare måtte ha det hele tiden! Ikke for det, Bjørn så ikke at han hadde noen grunn til å slutte med sin geniale oppdagelse, det var jo gøy må vite!

Joa, han ble ganske redd av det – nå og da, men gresset hjalp tross alt hver gang han brukte det. Litt kjipt i etterkant kanskje, men da var det jo bare å stappe i seg litt mer?

Prostitusjon er verdens eldste yrke

Visst nok? 

Men du, hvis prostitusjon er verdens eldste yrke, vil jeg glatt påstå at rus er:

Verdens eldste hobby og fritidssyssel.

Det er ingen tvil om at de fleste av oss har mye til felles med Neandertaleren Bjørn. De fleste av oss liker å ommøblere hjernen. Og det gjelder deg også – du som ikke er avhengig. Ommøblering av hjernen er i utgangspunktet gøy. 

 

På vei til Øksnes, Vesterålen

…før det blir et rent H for den det gjelder og de rundt personen. Vi slutter ikke av at du vil det.

Og hvis rus er en så gammel hobby, er det da noen poeng i, at jeg i mine foredrag, eller forum som jeg liker å kalle det, forteller deg “min grusomme historie”.

NEI!

Den historien er like gammel som Neandertaleren Bjørn. Neandertaleren Bjørn og jeg har kanskje forskjellig utgangspunkt og forskjellige familier. En av oss er fattigere eller rikere enn den andre. En av oss kommer fra en Container og en fra et velmøblert hjem.

Men vet du hva, vi har akkurat den samme driften når det kommer til rus. Vi er avhengige og vi må ha det uansett hvor vi kommer fra. Bjørn og jeg er av samme ulla.

Så derfor, derfor er det ditt spørsmål som står i fokus når jeg holder foredrag. Og, ja – du kan godt få historien min også – hvis du spør meg om den.

Du tør ikke å snakke høyt i forsamlinger sier du?

Null problem. jeg har telefonen min på scenen. Du får telefonnummeret mitt mens jeg holder på, så det er bare å bombandere meg med det velkjente fenomenet SMS!

Det fungerte ypperlig i Mo i Rana i går

 

 

 

 

Det fungerte også ypperlig for Barnevernet i Namsos dagen før.

Vi konsentrerer oss om det rommet vi er i, om det er deg som pårørende, deg som er rusavhengig, deg som er nyskjerrig, deg som er fagperson eller Nav og Barnevernet. Vi gjør det du vil, og vær ikke engstelig, jeg driver alt.

Har jeg et manus?

Selvfølgelig har jeg et manus, jeg er skuespiller – vi må ha struktur.

De beste dagene jeg har er allikevel de dagene hvor du ødelegger manuset mitt mest mulig!

 

 

 

 

 

 

 

 


[email protected]

Nei? Det skjønner jeg godt, det hadde ikke jeg heller. Den lille prikken?!

Jeg har nettopp lært om den lille prikken selv, og derfor tenkte jeg at jeg skulle fortelle deg om den nå:

Dette skjedde i de hine hårde dager… for ca en uke siden. Jeg kjørte inn i en vakker vestlandsby ved navn Norheimsund for å holde et foredrag for en av dine avdelinger. Eller, et interaktivt foredrag som jeg kaller det, vi snakker sammen mens jeg holder på skjønner du. Et forum? Ja. la oss heller kalle det det.

Avdelingen din fra Bergen hadde booket meg til sitt seminar, som seg hør og bør en avdeling fra deg. De satt pent og pyntelig i lokalet, med uskyldige miner, og ventet på meg med powerpoint og statistikker. Det fikk de ikke. Powerpoint og statistikker er ikke så viktig når vi skal snakke om mennesker.

Jeg kom busende inn med et fylleslag fra helvete. Det varte lenge nok til at forsamlingen ble pinlig berørt av gjenkjennelse. De fleste av oss kjenner igjen dårlig oppførsel i fylla. Et fylleslag er ikke pent.

Vi begynte den virkelige reisen etter at sjokket hadde lagt seg, og vi gikk inn på mye i de to timene vi holdt på Nav. Blant annet snakket vi om hvordan dine ansatte skal forholde seg til sånne som oss, oss rusavhengige. Du har utrolig mange fine ansatte som er interessert og egentlig bryr seg mer enn de kan vise i det daglige.

Jeg tok fra dem håpet, det skal sies. Det må til Nav, sånn som du holder på med rapporteringsplikten din, men den tenker jeg at vi kan snakke mer om i morgen. Akkurat nå skal vi frem til den lille prikken!  

Som jeg sa, tok jeg fra dine ansatte håpet. Jeg liker å gjøre det når ting ikke funker helt. For deg og for pårørende. Det er viktig å få frem, at de fleste av oss rusavhengige ikke slutter. Folk rundt oss blir ødelagte av mindre. Vi slutter i hvert fall ikke med rusen vår fordi noen forteller oss at vi burde det, eller at de tar fra oss barna hvis vi fortsetter. Alkoholen/Rusen har dessverre en sterkere drift enn som så, den er sterkere enn alt rundt oss, til og med barna. 

Det var en ivrig og interessert dame i lokalet, som ikke likte tanken på at vi rusavhengige ikke stoler på henne, når vi kommer inn av døra hennes. Vi gjør ikke det skjønner du. Vi gjør ikke det uansett hvor snill og omsorgsfull personen er, fordi vi vet på forhånd at personen ikke forstår oss fullt og helt. Når vi går inn av døra forventer vi moral, og moral får vi som regel i mangel på mer innsiktsfulle ord. Vi får vanlige fraser som aldri har funket. Vi får fraser som bare en uten egenerfaring kan lire av seg i beste mening. En person som ikke har den samme erfaringen som oss, en sånn person har ikke sjans i ville H.

Selv en omsorgsfull person gjør oss kvalme med sin milde og allikevel spisse stemme. Vi er ikke oss selv når vi ruser oss, og vi vil ikke ha noe med “tullinger” å gjøre.

Tullinger? Tullinger er derfor alle mennesker som ikke er rusavhengige. Ingen andre enn en annen rusavhengig kan gjøre den jobben. Når vi er i aktiv rus tenker vi på dere som tullinger, sånn er det bare.

Du kan sikkert  se det for deg Nav, at damen ble en smule fortvilet over mine brutale, men ærlige utsagn. Ansiktet hennes fikk et håpløst og litt tomt uttrykk. 

Men vet du hva? Etter en stund tok hun mot til seg og rakk opp hånden igjen. Håpet hadde spredt seg i ansiktet hennes, hun hadde fått en ide og spørsmålet ville ut:

“Men hvis jeg ikke kan hjelpe hele veien, kan jeg i det minste være en liten prikk?”

Harr’u hørt Nav?! Harr’u hørt noe så bra!

Det er klart at du kan være en prikk damen!

Hvis du blir hos meg når jeg sliter. Hvis du blir hos meg uansett hvor avvisende jeg er i min rus, da kan det hende – til sutt, at den lille prikken du har skapt i brystet mitt, med omsorgen din, kan virke. Men det er ikke før jeg får det vondt nok med meg selv.

Den dagen, den dagen jeg får det vondt nok med meg selv, kommer jeg til å huske at jeg kan gå til deg for å få hjelp. Fordi du gadd å være min lille prikk. Den dagen gjør det ikke noe at du en gang sa feil og at du ikke forstår helt.

Da skal jeg tilgi deg at du ikke er rusavhengig, og grunnen til det, er nettopp den lille prikken du har skapt gjennom din sterke omsorg. Den prikken kommer kanskje til å redde livet mitt. Den kommer til å redde livet mitt, hvis du har innsikt nok til å forstå at du i deg selv ikke er nok.

Hvis du da krever at jeg f.eks må holde meg edru til innleggelsen inntreffer, må du også vite hvor du skal sende meg i mellomtiden. Det holder ikke med en trussel om at barnevernsvakta kan banke uanmeldt på døra. Det er greit nok at barnevernsvakta må komme, men jeg klarer ikke å holde meg edru uten hjelp fra andre rusavhengige mens jeg venter på innleggelsen. Hvis du, samtidig som du er den lille prikken, har kunnskap nok til å vite hvor du skal sende meg, da, da snakker vi.

Så kjære lille prikk, lær deg på en prikk hvor du skal sende meg for at jeg skal kunne snakke med de jeg egentlig stoler på mens jeg venter. Lær deg alt det praktiske jeg trenger. Ikke det du tror jeg trenger, men det du lærer av rusavhengige (nyktre sådan) at jeg trenger.

Da blir du en fin prikk da!

Skjønner du Nav?

Du har mange fine prikker, prikker som må lære mer av oss. Og du Nav, du må gi prikkene dine et trygt rom til oss som egentlig trenger disse prikkene. Et trygt rom uten rapporteringsplikt. Du mangler det.

Du mangler et tredje ledd.

Min egen konsulent i barnevernet var min lille prikk. Hun satt til og med barnevakt hver mandag da jeg kom ut fra Trasoppklinikken. Så jeg vet at noen prikker til og med tøyer systemet de jobber mot.

For det er det de må da Nav, disse prikkene våre. De må jobbe mot systemet ditt når de ser at de har en åpning til å hjelpe oss. Som Marianne, min saksbehandler. Hun fikk nesten sparken av å være min lille prikk.

Så takk Marianne, for at du er den du er! Følg meg HER da Nav, så kan vi snakke mere sammen!

 

Nå til Åsane Folkehøyskole i Bergen. Det skal bli spennende å høre hva de lurer på der;)

 

 

Ble du syk? Nei, du glemte det kanskje? Fikk du det ikke med deg?

Eller?

Ignorerte du det fullstendig?

Beklager NAV, jeg holdt på å glemme, for det gjelder ikke bare deg, det gjelder blant annet resten av kommunene også. Ja, bare blant annet, for hvor mange gjelder det egentlig? Hvor var politiet?

Det gjelder egentlig alle som har med oss å gjøre. Oss alkoholikere, rusavhengige, pårørende og psykisk litt på hell. Så? Det var vel omtrent alle? Mesteparten av Norge?

Rusavhengighet handler om følelser. Forsterkede følelser. Følelser de fleste menneske har. Rusavhengighet finnes i flere hjem enn tallet viser. Derfor var dette for alle. Rusavhengighet handler også om de pårørende – de fleste.

Og vet du hva Nav, det var, oppå det hele – underholdene. 

Men NAV, nå er det du og jeg som snakker sammen, og grunnen til at jeg vil snakke med deg, er at det er deg de fleste møter først. De fleste rusavhengige og pårørende vet bare om deg, fastlegen, politiet og en og annen psykolog. Det du gjør nå for tiden hverken holder eller hjelper. Din jobb burde først og fremst være å kunne veilede oss til riktige mennesker og organisasjoner. Det trenger du å lære mer om – av oss, om organisasjonene våre. 

Så hvor var du?

Hva jeg snakker om?!

Det burde du vite.

Jeg snakker om fagseminaret for rus og psykisk helse som gikk av stabelen i forrige uke på Gol.  “Hvordan møte psykisk syke og rusavhengige” het det. Det seminaret du skulka i forrige uke. Hvordan møte…

MØTE OPP?

“Hvordan møte psykisk syke og rusavhengige” Ganske dekkende. Dekkende for de fleste.

Du møtte ikke opp Nav. 

Kan du rus så bra? 

Du kan overhode ikke rus bra nok til å gå glipp av det som skjedde på Gol. Du hadde egentlig ikke råd til fraværet ditt. For hva er det du trenger? Du trenger et helt lass med egenerfaring hvis du skal klare å hjelpe oss. Du trenger oss. Du trenger mye mer

EGENERFARING

enn du har nå.

Jeg har holdt noen foredrag for deg. Ikke mange, Fem for å være eksakt. Fem på tre år?! I hele Norge.

Ikke for det, det har ikke vært mangel på mailer fra meg til deg. Fra meg til deg i hele landet. Du har vel fått bortimot 20 mailer i hele landet. Du har sikkert fått fra andre også. Du blir snart nødt til å svare.

Hvorfor? Fordi du er nødt til å bruke oss med egenerfaring innen rus sa jeg. Rusavhengige stoler ikke på deg, de stoler på oss.

Du klarer deg ikke uten oss og med det mener jeg at du er nødt til å ansette oss. Du er nødt til å åpne øynene, ørene og pannelappen hvis du vil hjelpe. Noe av systemet ditt må også forandres

Vi er nødt til å snakke litt om rapporteringsplikten din. Nå er den i alle rom, det kan begrenses.

JODA!

Den hjelper ingen, men jeg vet, jeg vet at du har mange ansatte som bryr seg. Det er mange som sitter hjelpeløse på kontorene sine og er bundet på hender og føtter av regler og systemer. Du er så stor at reglene og systemene går langt over hode på dine ansatte, som ofte vil gjøre mer. Mange av dine ansatte er fortvilede mennesker som mangler den kunnskapen de kan få – av oss rusavhengige. Jeg vet det, jeg har snakket med dem. Du er sikkert like stor som Telenor, og hei, Telenors individuelle hjelp er ikke til å rope hei og hå for.

Hva skal du gjøre med det?

La meg få lov til å minne deg på at du ikke en gang var på fagseminaret på Gol.

FAGseminaret

Her i Norge sliter folk med rus bak hvert grantre, så

Hvorfor var du ikke på Gol?

Dette gikk du glipp av:

 

Røver og Pollti Trond Henriksen og Ronny René Nilsen. 

 

 

Røver Trond var en ung gutt som endte i avisen som “Norges farligste mann” og har brukt mye av livet bak murene. Nå bruker han livet sitt på Kirkens Bymisjon og ungdom i Halden. Trond Henriksen er verdt sitt google-søk. Trond Henriksen gjør en jobb som funker. Det kunne du ha lært mye av.

Pollti Ronny René var en del av uropatruljen og fant sin vei lett til grammene for egen del. Nå jobber han for RIO = Rusmisbrukernes interesseorganisasjon

Trond og Ronny har etter all sannsynlighet tatt rotta på hverandre nok av ganger opp gjennom livet. Ironisk nok har de både rus og krim til felles. Kan du måle deg med det Nav? 

Vet du, de gjør så mye bra at det er et eget innlegg. Et innlegg hos deg Nav?At du gikk glipp av disse er ikke det vi kaller hjelp til selvhjelp.

 

Jon Storaas som leder Rio var vår konferansier i år.

 

 

Jon er også et kapittel for seg. Det er vi i grunn hele gjengen. Jon lovet at han skulle bråke mer enn han gjør etterhvert. Bråke om bruken av egenerfaring. Jeg håper at jeg får lov til å være med på bråket Jon. Både Kjell og jeg håper det.

 

Du gikk også glipp av Endless aka Mikael Nyhus, som helt klart kan mer enn deg om rus:

 

 

Jukie?

Eller en mann med egenerfaring og et foredrag som sitter der det skal. Vi snakker levende, sårt, fint, ærlig og innsiktsfullt. Har dere tenkt å gi ham støtte til å reise rundt på VGS? Skolesekken? Nav? Kommer dere på banen? Eller er det bedre med et lass til av Karius og Baktus?

Litt av Mikaels musikk 

Endless:

 

 
Skolesekken?! Det er ikke Mikael som burde krabbe til dere med søknaden sin. Det er dere som burde spørre pent om han har tid. NÅ
 
Jan Schøyen
 
 
Som driver Veien Ut under fanen “En hver rusavhengig kan bli en ressurs i samfunnet!”.
Ser du poenget? Det kan vel ikke bli sagt klarere enn det?
Jan driver også ut fra sin egenerfaring Nav. Det er på den måten vi blir friske. Vi tør ikke å stole på noen andre det første året. Vil du vite hvorfor? Hør på oss.
 
 
Så har vi meg da. Og jeg får bare si det selv.. 
 
 
 
…jeg prøver å holde meg tilgjengelig for dere. Jeg prøver å leve av foredragene mine fordi det er viktig å lære dere hvordan man burde bruke egenerfaring riktig.
På de få kontorene du har konsulenter med erfaringen, bruker du de nemlig feil.
Så hva gikk dere glipp av med meg? De sier: en spade for en spade. Det er hva dere går glipp av: ærlig, direkte, klar og innsiktsfull, litt humor og letthet er også viktig. Du kan få det når som helst NAV, fordi jeg er her, selv om du gikk glipp av det på Gol.
På tide?
Jeg gjør ikke dette mot dere, men med dere. Å være mot er ikke konstruktivt, men å snakke litt sammen er begynnelsen på en løsning. Skal vi være litt konstruktive? 
 
De pårørende gikk du også glipp av. Du vet, de som aldri blir hørt. De som ikke blir tatt alvorlig nok. De som har minst like sterke utfordringer som oss, fra sin vinkel. De som blir psykisk syke av sånne som oss:
 
DE PÅRØRENDE:
 
Marianne Engevold
 
 
Marianne som sa på TV at hun ikke hadde fått den hjelpen hun trengte av Lillehammer kommune. Vet du hva som skjedde da Nav? Da ble hun kalt inn på teppe av den samme kommunen med beskjed om at hun måtte si unnskyld. Heldigvis har ikke Marianne sakt unnskyld for noe som helst, og jeg håper hun aldri gjør det.
 
Pårørende blir så nedprioritert at de til syvende og sist vil gå ut over … det meste? For de blir sykere enn du tror. De kan bli så syke av presset at det til slutt vil koste deg millioner i utgifter. Kanskje det er billigere å ta de på alvor?
 
Pårørende trenger hjelp, på lik linje med rusavhengige. Og nå? Nå er den linjen på bærtur fra alle kanter.
Vil du vite hvorfor Nav? Jeg kan snakke med deg om det også. Eller kanskje de kan gjøre det selv? Det ville vært fint? Med egenerfaringen innenfor dette feltet. Det er et eget felt og det er stort.
 
Frode Tafjord
 
 
 
Åse Berit Svarstad
 
 
 
Åse Berit har tatt sin egenerfaring og gjort det til sin jobb. Hun driver et firma hvor pårørende kan komme. De trenger nemlig det, de trenger hverandre. Vi trenger hverandre.  Indre Ro heter siden hennes. Gå dit.
 
Så må vi ikke glemme selveste, selveste, SELVESTE
 
Kjell Torstein Hagen!
 
 
Ildsjelen bak seminaret på Gol som dere ikke var på.
Det er mannen sin det! En nykter rusavhengig som brenner for dette. Kjell står bak det beste seminaret jeg noen gang har vært på. Tusen tusen takk Kjell for alt du har klart å få til!
 
Sammen med Andreas!
 
Vi må ikke glemme Andreas Hyldetoft:
 
 
 
Men kjære Nav, sjansen din er ikke helt forspilt. Du får en ny til neste år. Da går det samme arrangementet av stabelen 6 og 7 November. Hørte du det? 6 og 7 november. Skriv det ned i kalenderen med en gang.
 
Kjell og Andras kan allerede diske opp for deg, de har allerede booket:
 
Armand Vesta. 
Du vet, han som skaffet våpnene i Orderudsaken. Hvordan kunne han finne på noe sånt?! Det skal han fortelle deg om når han kommer. For du kommer vel? Så han kan fortelle deg om det?
 
 
 
 
 
Nav, dere trenger oss. Ordet for dette er tverrfaglig, men det vet du vel? Det du ikke vet er hvordan vi burde brukes. Det burde skje ganske raskt.
 
Skal vi snart snakke sammen?
 
Ikke en gang du her på Nesodden har kalt meg inn til foredrag. Ikke var du på Gol heller. Nav-Nesodden? Hallo? Nesodden Kommune? Jeg bor ikke i Finnmark? Batikk holder ikke rusen i sjakk her på Odden heller, bare så det er sagt.
 
Jeg er faktisk ikke av de som er så sinna på Nav. Jeg har jo snakket med noen av deg, og det er mange, utrolig mange omsorgsfulle personer ansatt hos deg. Problemet er bare at de er bundet på hender og føtter. Og de er bundet med feil reip. Det reipet kan vi snakke om på en fin og konstruktiv måte. 
 
Her er vi alle sammen, og vi savna deg!
 
 
 
Husk kalenderen nå da Nav, nå med en gang.
Neste gang braker det løs 6 og 7 november 2019
med Armand Vestad på programmet.
 
Og følg meg HER du nav, så prates vi;)
 
 
 
 


 

Go morgen🙂
Tenk at jeg kan skrive dette i dag!

Og det er ikke fra glattcella, men fra min egen seng. Følelsen er ubeskrivelig god og anbefales på det sterkeste.
Etter halvannen måned med avhold holdt jeg på å sprekke i går. Hele dagen gikk jeg å planla. Jeg var så og si sikker. Det gjaldt bare å holde ut til nettmøtet kl 1530. Etterpå skulle jeg drikke. Men etterpå var jeg ikke så sikker allikevel. Lysten var blitt mindre. Nye tanker hadde blitt plantet inn i mitt hode.
Jeg ble invitert til julebord på en poker klubb hvor alt var gratis, drikke også. Jeg kan jo ikke poker en gang. De kunne hente meg. Jeg takket til slutt nei, i siste sekund. Var ikke fornøyd med det. Planla og gå rett på butikken, det var flere fester jeg kunne gå på.
Men nei, det var noe som holdt meg igjen.
Er jeg glad for det i dag? Oh yes😀
I dag er jeg en annen. En som tenker hvor galt det kunne ha gått i går. At jeg nå kunne ha ligget med en helvetes angst og en selvforakt større en alt. At jeg hadde ødelagt alt. Skuffet, og kanskje med polititrøbbel på kjøpet som en liten bonus.
Ok, det var litt kjipt i går. Men i dag føles det som en fest. En fest uten konsekvenser. En fest som er bra🙂
Jeg må bare si tusen takk til dere alle som var med på nettmøtet i går❤️
Å til dere andre, bli med
Å til deg Julie, jeg er så utrolig takknemlig for at ble kjent med deg❤️❤️
Jeg vet dette må holdes ved like. En dag av gangen.
Sammen med dere.
Ha en strålende dag alle sammen.

Pål har gitt meg tillatelse til å dele statusen han la ut i dag, i gruppa Tilbake Til Livet ,en lukket gruppe og kurs du kan be om medlemskap hvis du sliter med alkohol/dop.

Han har ikke bare gitt meg tillatelse, han har også sagt “bare bruk navnet mitt, jeg har ingenting å skjule lenger!”. Jeg bruker fornavnet ditt da Pål;)

Er det ikke rart?

At å lytte litt til hverandre, dele i et trygt rom og reflektere litt, kan gi alt dette?

Jo, det er rart, men det er også enkelt.

Det er enkelt hvis vi fortsetter å gjøre dette sammen og Pål, det skal vi:)

 

 

 

 

Boklink:

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

 

 

 

 

Klart det! Angelina kan bare gjemme seg i en hule når jeg kommer spradende nedover gata. Men du, jeg er faktisk stygg som et uvær – inne i mitt hode.

Det har jeg til felles med deg.

Jeg ser ikke på meg selv hvis jeg er på TV, film eller min egen videosnutt. Jeg hater bilder av meg selv, hvis de ikke er tatt av et proft geni som sletter alle de rare vinklene mine, før jeg får utvalgte bilder tilsendt.

Jeg kødder med at Johnny Depp og jeg har dette felles, men jeg skal glatt innrømme at jeg ikke aner hvorfor Johnny Depp ikke ser på seg selv. Han må jo ha en skrue løs?

Jeg vet ganske godt hvorfor jeg ikke ser på meg selv: jeg ser bare feil. Feilen er at jeg ser ut som et monster. 

Jeg hører heller ikke på meg selv, hvis noen tvinger meg til å høre på noe jeg selv har vært med på, sier jeg lalalalalala inne i hue mitt så høyt jeg kan, og smiler høflig utad, mens jeg later som om jeg ser meg selv storfornøyd med resultatet.

I går la jeg ut en filmsnutt av meg selv på både Instagram, FB og Twitter, det var ekkelt. Men jeg øver på det nå, for jeg vil ikke mer! Jeg er møkka lei av min egen selvforakt. Den har ingenting for seg. Den gir meg null, og den tar energi jeg kunne brukt på noe annet.

Men hvorfor forteller jeg deg dette?

Fordi vi har det felles, noen av oss – ganske mange egentlig.

Jeg orker ikke å hate meg selv så mye lenger, derfor prøver jeg å få dette til uansett hvor mye jeg hater det. Jeg vet ikke om jeg orker Insta i dag, men jeg skal prøve… jeg tror jeg skal prøve… kanskje?

Grunnleggende selvforakt sitter dypt, så dypt at du må gjøre en innsats for å lette på det. Jeg har ikke svaret på hva du kan gjøre med din egen selvforakt, men jeg skal prøve å fortelle deg hva jeg gjør med min for tiden.

Jeg deler livet mitt med andre rusavhengige. Når jeg gjør det, ser jeg at jeg ikke er alene. Du sier som regel det samme som meg, om deg.

Du får meg til å forstå hvor irrasjonell jeg er, og hvor mye jeg kan lene meg til deg for å føle meg trygg. Du får meg til å forstå at jeg sannsynligvis ikke er så stygg, ubrukelig og dust. 

Og ikke minst, du holder meg edru.

Nå for tiden tar jeg meg mer av hygienen min enn jeg egentlig orker. I  dag skal jeg for eksempel ta meg et bad selv om jeg bare skal være hjemme. Jeg tror jaggu jeg skal sminke meg også! For det er en annen ting vi også har felles. Hygienen. Vi er ikke uhygieniske, urenslige eller ekle. Saken er at hygiene fordrer at vi ser oss selv for mye i hvitøyet. Vi orker jo ikke det.

Vi har en selvforakt som gjør at vi ikke alltid orker å gå inn på badet. Når vi kler av oss, kommer kroppene våre i hvitøyet. Når vi pusser tennene er det gjerne med et forbasket speil i nærheten. Når vi kler på oss igjen, kommer kroppen tilbake i hvitøyet. For å opprettholde en bra hygiene, må vi samtidig deale med oss selv. Og det? Det er pokkern ikke lett! 

Du skal barbere deg, jeg skal sminke meg – da kommer speilet og slår oss ned i bakken.

Så i dag skal jeg først bade, så sminke meg, så ta på klær som utfordrer hva jeg føler om meg selv, så titte forsiktig på telefonen å se om jeg tør å åpne Instagram.

Dette skal jeg gjøre før jeg går til legen for å ta bort føflekken jeg har i panna. Jeg har skaffa meg plastikktenner fordi jeg ikke hadde flere tenner. Nå kan jeg smile. 

I dag skal jeg altså kvitte meg med denne føflekken, som har utviklet seg til å se ut som en jævla vorte, og jeg har klistra på meg knall røde negler. De neglene retter opp ryggen min. Ja, også skal jeg rense ansiktet med noe som er forbasket dyrt! Jeg har kjøpt noe dyrt til ansiktet mitt nå, jeg bryr meg ikke om Spenol er like bra, for jeg vil føle meg bedre, uansett om det kommer fra det ytre eller det indre.

Helst begge deler. Jeg begynner utenpå meg selv i dag. Jeg holder på innvendig hele tiden, så nå er det pokkern meg på tide å ta seg av panserskallet! Jeg skal ta vare på meg selv i dag, med alle de midlene jeg har til råde. Jeg har først og fremst deg.

 

Du får ikke lov til å kommentere noe om hvor pen jeg er i dag. Du får ikke lov til å si at jeg er flink eller modig i dag. Det eneste du får lov til er å dele med meg, er deg.

Du får også lov til å gi meg oppgaver. Hvis det er noe du vil at jeg skal skrive om, så si det. Jada, innboksen holder lenge:) I dag blir alle komplimenter til meg i et kommentarfelt slettet. For poenget mitt er bare å dele med deg for og skape gjenkjennelse.

Kjenner du deg igjen?

Jeg deler med deg for å dele erfaringer, ikke for å få komplimenter!

Makan? I dag tror jeg nesten jeg har skrevet litt aggressivt til deg? Jeg merker i alle fall at jeg hører tastaturet mitt veldig godt nå;)

Sorry – jeg ville bare komme med et poeng…

Hvis du har utfordringer med rus, så be om medlemskap i den lukkede FB- gruppa Tilbake Til Livet. Kom deg inn, vi har det fint der og tar vare på hverandre. Det er helt anonymt og ingen kan se oss utenfra. Kom igjen! Du trenger oss, og vi trenger deg.

Du som ikke har rus-utfordringer, du kan følge meg HER. Ja? Jeg lover å være mye hyggeligere i morgen;)

 

Bilde?? jajajaja, det er klart jeg skal legge til et bilde! Jeg er jo dritpen!  Jeg tar et med pappa, da ser du mer på ham.

 

 

Nå skal jeg dusje å bruke dyre ting i ansiktet mitt. Vi ses!

 

Boka mi kan du kjøpe her. Joda!

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

Romantikken. Rock’n rollen. Den romantiske Rock’n rollen? Lakk og lær…. Ahhh… suggererende lokaler. Sexy situasjoner.

Eller?

Konsekvenser

Romantisering av rus er noe vi alle driver med. Det var jo så gøy! Er gøy… Det var ikke noe problem før i tiden. I morgen skal jeg feste å ha det gøy. Det kommer ikke til å bli sånn som i går fordi jeg skal ha det dritgøy denne gangen! Jeg skal kose meg å være snill. I går var jeg jo så utafor, i dag er alt bra. Skål.

Rusromantikken 

Var det  bedre før? Hvis du tenker deg godt om? Jeg har jobbet mye med konsekvensene mine. Jeg har oversikt over de, og etter at jeg hadde skrevet de ned, gjør de enda, at jeg ikke løfter det første glasset.

Det første glasset = flere dager på grøftefylla. Punktum.

Jeg skal vise deg min konsekvensene mine lenger ned i innlegget. Det er bare stikkord, men bak hvert stikkord, ligger det en historie eller hundre.

 

Dette er en av mange historier bak ett stikkord, fra en hyggelig soldag på stranden:

“Jeg våknet plutselig og så rett i det velkjente hyttetaket vårt. Gleden over livet krasjet brått. Jeg ble slått rett i mellomgulvet av ren angst, det var Donald-stjerner foran øynene mine, men jeg visste ikke hvorfor.

Angsten, den velkjente fylleangsten, banket seg inn i kroppen som et balltre av jern. Hikst, hiving, panikk og tics brå kast fra den ene til den andre siden, ukontrollerte lyder på innpust, ufrivillige små avbrutte setninger: Åhh kast du er så NEI! riste på hodet dumme dumme! ahh-jeg må Du har! au innpust jernstang i brystet innpust. Under dynen, bare under dynen!
Jeg husket ingenting. Jeg prøvde å sove litt til. Bare litt til! Det måtte bort! Kanskje jeg bare kunne dø? Det gikk ikke. Jeg fikk ikke sove. Jeg måtte sove! Kulden hadde et grepa tak i magen. Nå kunne jeg ikke leve mer. Jeg fikk ikke sovet det bort, så jeg måtte dø det bort. Fort!
Jeg klarte ikke å bevege meg. Hvorfor? Jeg vet ingenting! Hva har jeg gjort nå? Det er noe som er galt. Ikke nå igjen? Hva faen er det som er galt med meg? Jeg er jo klin gæren! Gjemme meg. Jeg måtte gjemme meg under dynen. Det gikk ikke det heller.
Alex bråvåknet og satte seg opp i sengen.
Det ene øyet hans var helt blått.
Hva faen var det som gikk av deg i går, Julie? Se her!
Øyet hans var ikke bare blått, det hadde bitemerker rundt det hele.
Jeg visste ikke hva jeg skulle si …
Jeg vet ikke Alex? Unnskyld?
Julie, vi satt på stranden og hadde det kjempefint og på veien hjem tok du plutselig
helt av. Du begynte å skjelle meg ut for et eller annet, jeg skjønte ikke et ord av det du sa og så hoppet du plutselig opp på meg og beit meg i øyet?
Stille.
Hva er det som går av deg?

Jeg vet ikke, Alex.

Unnskyld?

 

Skal vi gå tilbake til: “Det var jo så gøy før!”

Denne historien skjedde da jeg var 17 år. Den går bare inn i rekken av et utall historier. Til deg som har en og annen utfordring: hvor mange drinker er morsomme når kvelden starter før det ikke er så morsomt lenger?

Helt ærlig… Skal vi ta en dag av gangen sammen?

Hvis du kjenner deg igjen, kan du spørre om medlemskap i fb-gruppa Tilbake Til Livet. Der er vi sammen uten at noen andre ser det. Der er vi bare sånne som oss. Der er det ingen som ikke har opplevd noe lignende som dette. Der er du helt helt trygg.

Ja, jeg holdt på å glemme… her har du hele konsekvenslisten min. Bak hvert stikkord er det historier, smerte, angst og skam. Men du, ikke nå lenger – jeg har tross alt jobbet meg gjennom det, derfor er det borte nå. Det kommer bare opp hvis jeg får lyst på en drink. Da kommer derimot listen skytende inn i hodet mitt som en ubarmhjertig rakett. Den kommer på et par sekundet og drinken uteblir..

Værsegod, her har du Rock’n roll romantikken min:

Familie/Sosialt

Sannhet = løgn

Barna

fornektelser

Løgn
Svekket tillit
Ferier
Høytider

Omsorgssvikt

Fritidsaktiviteter

Leking

«B-menneske»

Kjærestekrangling

Utålmodighet

«Husmor»

Ensomhet

Mot mamma:

Bitterhet

Brutte avtaler

Slåssing

Løgn

Mot pappa:

Manipulasjon

Løgn

Sosialt:
Svekket tillit
Isolasjon
Alkobullshit
Rusa på upassende steder

Samlivsbrudd  

vold Isolasjon

ensomhet

Fysisk

Ytre forfall

Tenner

Trening = ikke no trening

Hygiene

Angst

Skjelving

Fallulykker

Blackouts

Konsentrasjon

Abstinens

Tilfriskning  = Trasoppklinikken

Juridisk/Kriminelt

Dop

Fyllekjøring

Fengsel

Svart arbeid

Følelsesmessig/Mentalt

Angst
Depresjon
Skam
Bitterhet
Sinne
Sorg
Ubearbeidet sorg

Selvmordstanker

Personlighetsforandring

Tankespinn

Klovn
Dramaqueen

Handlingslammet

Ensom
Nedstemt
Likegyldig
Selvforakt = Hele meg

Etisk/Moralsk

Fyllekjøring

Slåssing

Omsorgssvikt

Tøye grenser

Ingen egenomsorg

Manipulering

Utagering

Sex

Bedrevitende

Løgner

Arbeidsmessig

Trass
Rykter
Turnéfesting
Premierefesting (feil tid, feil sted)

Hotellslåssing
Unngå presse (Ikke bra når man er skuespiller og burde promotere det man er med på)
Gjøre som jeg vil
Som arbeidsgiver -> ansatte bekymret

Økonomisk fra 1986

Tapt arbeid cirka                                                                     2 000 000
Samlivsbrudd (ja, bare ta det med deg du)                               300 000

En kjæreste cirka (han var blakk)                                              500 000
Fyll cirka                                                                                 3 347 000
Bot                                                                                               24 000

Gjeld i ubetalte regninger                                                       1 000 000

Sum                                                                                        7 171 000

Seksuelt/Intimitet

Seriemonogami
Utroskap
Bruk og kast
Løs i strikken
Gruppesex (denne kategorien er ikke nødvendigvis negativ for alle, men den var det

for meg den var ikke meg)

Latt meg kjøre opp i hjørner

Damesex (Det samme gjelder denne)

Overgrep
=
Julie er en dampveivals uten selvbeskyttelse 

Sånn, det var hele lista mi. Jeg drikker ikke lenger. En dag av gangen?

 

 

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3