At vi sitter her i Norge å sliter sånn med å ta i mot folk som trenger hjelp.

Det er rart at et parti som Fremskrittspartiet har fått så mye makt.

Det er rart at Sylvi Listhaug har fansider på FB

Der er rart at vi ikke snart kaster stein på stortinget igjen

Det er rart at ikke ungdommen skriker lenger

Det er rart at ikke vi gjør det for dem

Det var rart at jødene var så stille mens de toget mot gasskamrene

Det er rart at det finnes nynazister

Det er rart at ikke muslimene gjør et eget opprør innad

Det er rart at de kristne holder kjeft

Det er rart at ikke religionene sammenligner bøkene sine litt mer

Det er rart at det finnes så mange religiøse som ikke hører på det Gud sier

Det er rart at vi ikke bare stormer hva som helst uten en tanke på konsekvensene

Det er rart at vi sitter i sofaen og boikotter oster, vin og trær mens vi føler oss som helter

 

Det har alltid vært sånn, så kanskje det ikke er så rart?

 

FB HER

 

 

Ja, dette må til. Tusen takk for all støtten og alle tilbakemeldingene for innlegget Når pappa dør.

Jeg må si takk fordi det var hardt å skrive det og både sterkt og uventet med så massiv og positiv respons. Man gjennomlever ting på nytt.

Baktankene mine med disse innleggene (ja, jeg har mere saus på lager;) er vel å dele erfaringer. Man føler seg ofte unik når dampveivalsen setter inn, noe som ikke er tilfellet, det er mange av oss. Være seg spiseforstyrrelser, mobbing, overgrep, død eller ja, andre ting jeg kommer til å dele senere, når jeg er klar. Ting jeg/vi har felles med veldig mange.

Det er vanskelig å forklare hvorfor dette ble nødvendig for meg. Jeg har vel ikke akkurat helt kontroll på det selv heller. Rent bortsett fra at i min erfaring, lønner det seg å forstå at man hverken er unik eller alene med sine erfaringer. Det er alltid noen som har hatt det verre, heftigere eller bedre. Vi er ikke i konkurranse. Vi ligner på hverandre.

Som mange sikkert har fått med seg, hadde jeg planer om å lage en humor-blogg. Men det holder ikke, her må det nok sjongleres hvis jeg skal holde inspirasjonen oppe.

Dog. Tulle må jeg. Det er meg, så dere får bare holde ut under schizofreniens fane. Derfor blir det en pause før neste slag. Køddet mitt blir dere derimot ikke kvitt…