Kjære dere

Categories Blogg

Ja, dette må til. Tusen takk for all støtten og alle tilbakemeldingene for innlegget Når pappa dør.

Jeg må si takk fordi det var hardt å skrive det og både sterkt og uventet med så massiv og positiv respons. Man gjennomlever ting på nytt.

Baktankene mine med disse innleggene (ja, jeg har mere saus på lager;) er vel å dele erfaringer. Man føler seg ofte unik når dampveivalsen setter inn, noe som ikke er tilfellet, det er mange av oss. Være seg spiseforstyrrelser, mobbing, overgrep, død eller ja, andre ting jeg kommer til å dele senere, når jeg er klar. Ting jeg/vi har felles med veldig mange.

Det er vanskelig å forklare hvorfor dette ble nødvendig for meg. Jeg har vel ikke akkurat helt kontroll på det selv heller. Rent bortsett fra at i min erfaring, lønner det seg å forstå at man hverken er unik eller alene med sine erfaringer. Det er alltid noen som har hatt det verre, heftigere eller bedre. Vi er ikke i konkurranse. Vi ligner på hverandre.

Som mange sikkert har fått med seg, hadde jeg planer om å lage en humor-blogg. Men det holder ikke, her må det nok sjongleres hvis jeg skal holde inspirasjonen oppe.

Dog. Tulle må jeg. Det er meg, så dere får bare holde ut under schizofreniens fane. Derfor blir det en pause før neste slag. Køddet mitt blir dere derimot ikke kvitt…

 

 

6 kommentarer

6 thoughts on “Kjære dere

  1. Takk for det du deler med oss!! Det er så naturlig og normalt alt det du skriver, vi alle sliter med ting vi har opplevd i livet. Ingen ting er tabu, det er det man har opplevd som gjør oss til de vi er. Takk for råd i dag det hjalp veldig😉

  2. Har lest innleggene fine, og ledd høyt.. Inntil det siste.. Da gråt jeg.. Nei, jeg hulket… For jeg kjenner meg så igjen! Bare at jeg står på andre siden: det er jeg som er syk. Det er så viktig å få høre historien til de pårørende; da disse stemmene er viktigere enn stemmen vår (som får mer enn nok oppmerksomhet som det er..)En av kundene mine kom med et fantastisk råd: “Du kan enten grine deg i hjæl – eller – så kan du le deg ihjæl!” Jeg har valgt å “å le meg ihjæl”, (med trykk på “æ’n”).. da det er mye morsommere å le (dessuten er ikke “ugly cry” særlig kledelig..). Det å kunne se humoristisk på – og skrive om livets mange erfaringer med en spiss og finesse, er en unikt. Du har denne fantastisk formidlerevne – være seg tøys og moro eller alvor; og en slik gave må brukes! Stor klem til deg <3

  3. Cecilie Løvaas: Kjære Cecilie:) Så sterkt å lese fra deg! Det er umulig å svare ordentlig fordi, det rett og slett er nettopp det, umulig. Folk pleide å si: huff, jeg vet ikke hva mer jeg kan si, og jeg svarte: Det holder med huff, det går ikke an å si noe mer. Det er så godt å høre at du holder på humoren, hva skulle vi gjort uten? Tusen takk for alle de fine ordene. Det suger i hele kroppen mens jeg skriver til deg. Varme, så mye varme som overhode mulig fra meg til deg:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.