Bok? Meg? Ja så sannerlig.
Og nå er den til og med ferdig. Jeg har drømt om mye rart i mitt liv, men at fylla skulle bli så omfattende var ikke en av drømmene.
Hvorfor skrev jeg den da? Jeg startet fordi det var en morsom og spennende tanke, enkelt og greit. Jeg liker spennende og morsomt. Det startet med andre ord lett.
Men, man ser ofte på mye av sitt eget liv som en selvfølge: ting er sånn og sånn og de er bare det – inntil man får spørsmål, mange spørsmål. Hvorfor sa ingen noe? Hvor var den og den? Når skjønte du at du var alkoholiker? Var det ingen som prøvde å stoppe deg? Hvorfor sluttet du ikke før?
Sånne ting.
Så det gikk fort opp for meg at folk ikke vet, ikke skjønner det grunnleggende bildet av hvordan vi fungerer, hvordan vi glir unna og hvordan vi forsvinner inn i mengden av andre festende folk, hvor lang tid det tar før vi skiller oss ordentlig ut og hvorfor det etterhvert går så grundig til helvete – det skulle bare mangle at folk ikke skjønner det:
Hun er jo så flink
Hun er bare litt gæren noen ganger
Hun har jobbet så mye, har barn og fullt opp, det er klart hun må få blåse ut av og til
Derfor har boken blitt et forsøk på å vise pårørende hvordan vi fungerer gjennom å brette ut mitt eget rus-liv på både godt og vondt. Forhåpentligvis uten sentimentalitet. Jeg har også prøvd å møte de drikkende alkoholikerene som tviler litt på hva de er, ta dem på senga for å skape så mye gjenkjennelse så mulig, av både party, mørke kjellere, vold, husmoralkoholikeren som klarer det meste og dørken. Det er nemlig en liten ting disse menneskene har angst for – de innbiller seg at de er helt alene, nesten unike. Jeg kan si det med en gang, jeg med mange andre: jeg kjenner baklomma di og det du har gjort er sannsynligvis bare blåbær i den store sammenhengen. Det skal innrømmes at jeg ikke har klart å la vær og tulle litt også – jeg er meg. Boka starter i Bergen som seksåring og ender… oj, det var nesten;)
Kanskje den åpner noen dører for noen, kanskje ikke?
Hvis dere ikke forhåndsbestiller boka, hiver jeg meg selvfølgelig på rødspriten, så dere må gjøre det fortest mulig – ellers kan det bli helt krise.
Bestill HER så det ikke går over styr.
En god del ble skrevet i dette grusomme landskapet:
Et strandhus på Sicilia er kanskje ikke å forakte, men – du synes vel dette ser uskyldig ut:
Å nei du! Du tenker sikkert bonde? Jeg skal vedde storetåa mi for at dette er en real Cosa Nostra-soldat!
For godt over 100 år siden startet hele mafiahelvete med denne uskyldige frukten:
Og med det i tankene, alene på en noe helt annet enn øde øy i ti dager (før familien kom å reddet meg) satt jeg med tekster om angst, party, vold, humor, død og fordervelse og gjorde som vi edrue alkoholikere gjør for å ta en pause – jeg gikk en tur (en fornuftig, men helt ubrukelig handling). Bare for å oppdage at naboen min drev med dette:
Dyrking av rent mafia-gods! Du ser vel det? Gitteret! Jeg tuslet fjetret tilbake til huset mitt for å fortsette med de tusenvis av bokstavene som måtte ned på maskinen, vel vitende om at mørke ville senke seg kl 21 for å by på enda verre ting enn Cosa’en, nemlig Dracula bak viftende gardiner! Så altså, det der med å skrive bok alene? Stenge seg inn i sitt eget jeg? Nei takke meg til bråkete barn og en herlig kjæreste som flyr rundt og forstyrrer! O fryd!
Derfor må du scrolle opp igjen å forhåndsbestille boka så ikke alle mafiadracula opplevelsene fyker opp i røyk.
Vi har jo også dette alternativet:
Jeg bare nevner det i forbifarten;)
P.S.
Boken heter forresten “FYLLIK” – noe som egentlig bare skulle mangle;)