FØLG BLOGGEN HER

Å få det bra uten, handler om og gjøre en selvransakende jobb i struktur (et ord ingen av oss digger, men som egentlig er gøy). Denne strukturen hjelper ikke et nanosekund å finne på selv, for det vi finner på selv er og gå på polet – til slutt. “Til slutt” er hver gang vi har stoppet en stund.

Forskjellen på å stoppe og å slippe helt, ligger i strukturen som skal til for “å snu tenken”. En snasen frase som egentlig betyr å gi hjernedelen Amygdala nye minner (den hjernedelen kommer vi til i et senere innlegg).

 

Her og nå, får du:

Benektelser

Denne oppgaven har jeg gjort før, men hei, en oppfrisking er ikke å forakte

 

Når man jobber med å hjelpe andre, må man gjøre det samme selv, og i dette tilfellet er “man” meg.

At jeg før jeg sluttet å helle i meg litervis av røde diamanter, hadde en og annen diskusjon med meg selv om at alt var som det skulle mens livet gikk på skinner – er helt sikkert.

Men hvis!

Hvis jeg konfronterer det jeg tenkte den gangen, og gjør det grundig, hva skjer da? Hva skjer når vi møter det berømte speilet. Er vi Stemor eller Snøhvit?

 

Skal vi se:
Har jeg gitt rimelige, men usanne grunner for min oppførsel? Hva har de vært?

Her er det litt å ta i ja:

For det første var ingenting min skyld. At jeg hadde drukket litt (mye) den kvelden skulle jo bare mangle! jeg hadde jobbet hardt minst tre uker i strekk. Det er klart jeg måtte få kose meg litt (drikke til jeg sovnet) når jeg endelig hadde fri!!! Ikke nok med det! Oppå det hele skulle folk mase om både ditten og datten (kommer det til å gå bra eller skal du krangel i kveld også Julie?)! Akkurat som om ikke folk tar seg en fest (drikke fra morgen til kveld) når de har barnefri!?

For ikke å snakke om all den eksistensielle angsten jeg hadde (30 års fyllesjuke diagnostisert av undertegnede helt på egenhånd = eksistensiell angst). Folk må jo skjønne at jeg vil være i fred!

Jeg drikker bare en gang i blant og oppfører meg ikke som en hvilken som helst udugelig fyllik. Derfor skjønner jeg bare ikke hvorfor folk skal være så bekymret?

De er sikkert sjalu på at jeg tør å nyte livet mitt!

 

Har jeg handlet tvangsmessig på en besettelse, og så handlet som om jeg virkelig hadde planlagt å oppføre meg på den måten? Når skjedde dette?

Tvangsmessig nei! Alt jeg har gjort er å kjøpe lammestek fordi vi skal til Hemsedal!? At mannen stopper på polet i Gol for å kjøpe rødvin til lammet er da ikke min skyld (selv om jeg har nevnt lammesteken utallige ganger, lagt diskret til at vi skal ha reker på onsdag, for ikke å snakke om at det snart er nyttårsaften)?!

Joa, det er mulig jeg har passet på at vi dro i tide for å være på Gol før klokken 18:00, men det er jo fordi vi ikke skal komme så sent til hytta! Vi skal i bakkene i morgen må vite (jeg må være med inn på polet så han ikke kjøper feil vin, eller evt for lite).

Nå skal vi kose oss. Å nei! Jeg har helt glemt å kjøpe potetgull og appelsiner! Vi må innom matbutikken på Gol også, for når jeg tenker meg om tror jeg ikke vi har nok melk heller (eller evt øl).

Denne ferien skal gå bra (livredd for det motsatte). Forrige ferie gikk helt åt skogen, men det var ikke bare min skyld. Selvfølgelig får jeg skylda – som alltid (skammen dyttet unna og nedgravd)! Men jeg ble veldig uretferdig behandlet skal jeg fortelle deg! Det er ikke rart at man klikker i vinkel en gang i blant (Blackout)!

 

Hvordan har jeg skylt på andre mennesker for min oppførsel?

Skylt på?!

Han skjønner jo ingenting uansett! Dessuten har jeg ikke oppført meg dårlig! Jeg oppførte meg sånn fordi han var en skikkelig drittsekk som ikke så skogen for trær.

Venninnen min er det ikke så rart fikk en skyllebøtte. Hun snakker bare om sopp hele tiden. Jeg er da ikke interessert i sopp eller soppturer!? Snakk om å ødelegge en hyggelig kveld!

Forholdet fungerte ikke fordi han var en gjennomgående drittsekk (nevermind at jeg ikke vil ha mer mas og pes og muligens gjøre som jeg vil! Et samlivsbrudd er en deilig vei til 14 dager på byen).

 

Hvordan har jeg sammenlignet min avhengighet med andres avhengighet? Er min avhengighet “ille nok” hvis jeg sammenligner den med andres?

Neineineinei, min er da ikke ille i det hele tatt. Jeg drikker jo bare for å kose meg. Ja? Eller for å ha det gøy (med påfølgende blackouts, onenightstands, krangling, skriking, ekstatisk party, isolasjon, depresjon, angst, skam osv osv, Det er bare å ramse opp) .

Jeg er hedonist skjønner du. En ekte livsnyter og kunstner. Ja – apropos kunst: jeg får mine beste ideer sent på natten (for mange mange år siden). Dessuten er jeg B-menneske (angst for å møte dagen).

Jeg står opp, leverer barna på skolen, går på jobb og har aldri skulket eller vært syk (med diverse unntak). Jeg er arbeidsleder og en bra en også. Barna mine har aldri sett meg full  (med diverse unntak) så nei: jeg har ikke noe problem, jeg drikker bare litt mye en gang i blant (les: 3 til 6 g i uken). De fleste jeg kjenner drikker mye mer enn meg og vet ikke sitt eget beste.

 

Har jeg trodd at jeg har nok informasjon om avhengighet og tilfriskning til å styre min oppførsel før jeg mister kontrollen?

Nok informasjon? Jeg trenger da ikke noen informasjon? Det er bare frelste duster som driver med sånt (eller de som vil bli edru å slippe dette).

Jeg har drøssevis med selvinnsikt og det holder i mengder (bar-filosofi)! At jeg drikker er kanskje ikke så bra, men sånn er det å være meg. Dessuten er folk som ikke drikker dritkjedlige (vi er redde for dem)!

Jeg mister kontrollen nå og da, men det er ikke så ofte, og det er bare fordi jeg er sliten noen ganger. For ikke å glemme min eksistensielle angst og indre selvforakt. Hvorfor jeg blir så slem i fylla av og til, vet jeg ikke. Men det blir sikkert mye bedre når vi får hund.

 

Unngår jeg å handle fordi jeg er bekymret for hva andre vil tenke?

Jeg bryr meg da ikke om hva andre tenker og har aldri gjort det (med noen drinker innabords). Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal handle? Hva skal jeg gjøre istedenfor når jeg skal kose meg? For ikke å snakke om å reise? Skal jeg liksom drikke Farris på ferie???

 

Dette du, er bare en liten flik av jobben som skal til for å bli edru, og bare en av mange kategorier. Men når du tar dette steget får du det bedre enn du har hatt det noen gang, og det er en sannhet. En sannhet du blir nødt til å hoppe i hvis du skal slippe.

En sannhet du må tro på før du tror på den

 


Vinterens store kurs starter nå

Vi nærmer oss vinteren og vårens store kurs i Tilbake Til Livet. I denne perioden holder jeg deg i hånden gjennom alt og du kommer ut på en side hvor du får kjenne på fred og lettelse. Alt foregår i full anonymitet.

Presentasjonen av kurset får du i et gratis nett-foredrag du kan melde deg på her:


Ruscoach: [email protected]

FØLG BLOGGEN HER

… og mens jeg skrev den headeren datt det plutselig hundre ting inn i hodet om hva jeg lurer på om du er klar for. Ser man det. Jeg har en plan eller fem til deg for det kommende året.

Du skjønner, jeg er klar for rimelig mye nå selv.

Jeg tror det er første gang i mitt liv jeg føler at en ny giv kommer med det nye året, og den nye given handler om en hel haug med crazy-planer til deg.

Som regel har jeg den jumpstarten om høsten, men ok, to ganger i året er heller ikke å forakte. Nuh! For å ikke lasse deg med en tadd for mye iver, skal jeg koke dette ned til tanken jeg startet med i dag:

Er du klar for å ta 100% ansvarlighet i dag?

Med andre ord: er du klar for å få en bra dag? For den blir knallbra av det! Husker du vi snakket litt om det?

I dag skal jeg ta 100% ansvar for det som skjer i livet mitt. Jeg skal få det jeg vil skje til å skje, og jeg skal også ta 100% ansvar for ting jeg ikke gidder i dag. De tingene jeg ikke gidder i dag, skal jeg rett og slett ikke gjøre. Sånn, da var den dårlige samvittigheten av ubrukelighet vasket bort.

Bare i dag

Denne tanken er ferskvare, krever litt, og gir frihet. Oooops! Bare der måtte jeg korrigere. Nå nettopp. Jeg skrev egentlig i forrige setning: krever litt, MEN gir 100% frihet. Bare det lille ordet MEN, legger en negativ demper på innstillingen, derimot OG – og gir frihet. Der ja!

Da fikk vi rensket det også. Ordet “MEN” skal ikke være med i min dag i dag. Det ordet sleper alt etter seg. En stopper.

En ting er sikkert, 100% ansvarlighet rocker dagen ved grunnvollene!

1. Morgensending i TTL 2. Møte i TTL. 3. Lage nytt kurs. Du trenger ikke mer enn tre ting per dag. Det holder lenge.

 

I dag skal jeg ikke la hva andre mener om noe som helst stoppe meg. Her utfordrer jeg deg, ikke hopp over den tanken ved å tenke at det er noe du allerede gjør. Vi lar oss stoppe, om bare litt, av hva vi tror andre mener. Husker du?

Virkelig, gå inn og restart tanken så du kan gjøre det du brenner for fullt og helt. Det vil si, hvis du er nykter og edru da. Et eller annet sted inni der, bryr du deg om hva en eller flere mener om deg og ditt. Finn det og rak det bort. Frihet.

I dag skal jeg ikke prøve å forandre noen andre, for det går ikke. Hvis du har kranglet med kjæresten eller noen andre, tenk litt, kommer en fortsettelse av diskusjonen til å forandre det andre mennesket i dag, eller er det en nubbsjans for at du bare kan vinne en diskusjon uten mer resultat enn det? Du kan bare forandre på deg selv. Fred.

Bruker du opp tiden din på intriger, bitterhet og selvmedlidenhet istedenfor å gjøre det du vil gjøre?

Dagen din i dag blir det du lager den til selv

Covid er her. De andre mener det de mener uansett hva du gjør. Det du ikke gjør i dag blir ikke gjort. Det er ingen andre sin skyld at du har det sånn eller slik I DAG, og hvis det er det, er det bare du som kan forandre deg så du kan gå videre. Mål og glede.

  • Vil du ha en lat dag, ha en lat dag på ordentlig uten dårlig samvittighet for alt du “burde” ha gjort. Ta den, den er der uansett.
  • Vil du gi penger til redd barna, gjør det. Ikke tenk det.
  • Vil du gjøre noe du er redd for, gjør det. Frykt er en stopper hele veien. Si det du skal si. Gjør det du skal gjøre. Jorda sprenger ikke i dag hvis du tillater deg å være deg.

Det er din dag i dag uansett om den skal være aktiv eller daff.

Er du klar for å ta 100% ansvarlighet for denne dagen i din verden?

 

(Og du, de hundre andre tingene kommer jeg tilbake til senere i dag. De handler om spennende ting som skal skje her fremover. Akkurat her).


Ruscoach: [email protected]

Hei her er jeg, Julie:

Hei, Julie her:)

Jeg driver denne bloggen, men vet du hva?

Dette er ikke hovedgeskjeften min. Denne bloggen er egenlig et koselig lite sidespor, men jeg elsker å skrive, så et sidespor er vel en underdrivelse.

Til daglig driver jeg:

Rusbehandling på nett i Tilbake Til Livet. Under her kan du rolig, anonymt og i fred, se ordentlig hva det dreier seg om:

 

 

Charter-Svein kutter sausen

Tenk deg a! Selveste kongen av 25 halvlitere om dagen er klink edru!

Og du møter ham her snart, både i tekst og på video.

Svein Østvik lot seg lure i september 2020. For det er det jeg liker å gjøre skjønner du. “Lure” deg til å slippe – ikke slutte.

Det er selvfølgelig ikke deg jeg lurer, men hjernen din. For å snu hele tankegangen må vi virkelig sende hjernen på bootcamp, og i Tilbake Til Livet sender du hjernen din til meg. Jeg tar deg gjennom hele prosessen med verktøyene som skal til.

Viktigst av alt:

  • Det foregår 100% anonymt inne i min nettside
  • Du er med i TTL uten krav til edruskap
  • Alt skjer i ditt tempo uten press, mas og kjas
  • Du mister ikke lappen. Jeg er ruscoach, ikke helsepersonell

 

I Tilbake Til Livet’s nettside finner du både kontaktinfo og informasjon om hvordan det funger på nett og evt helt uten kontakt hvis du vil være helt i fred:


 

Morgensendinger

Nå kan du bli med på morgensendinger på en helt annen måte enn bare i kommentarfeltet på FB. Bruk zoom-linken du får her på mail og du er med i chatten hos meg mens vi er live. Det er kjempekoselig, og ja, du er helt anonym der også.

 

Trykk på knappen under og du får Zoom-link og info på mail. Du er med om og når du selv vil:


[email protected]

Reklame | TTL

FØLG BLOGGEN HER

Rrrrulla naken nedover gressplenen.  Ja, jeg har gjort det også.

Det er bare en av mange ting et liv litt dypt nede i kartongen kan bringe. Vi har alle både sett og utført de merkeligste ting i fylla, eller annen rus for den saks skyld. Rus er rus.

Fullstendig Blackout

Det var sommeren jeg rullet naken nedover gressplenen. Fin sang?

Jeg husker ikke en flik av det. At jeg har gjort det, har jeg bare blitt fortalt. Det er en av de få blackout’ene som er helt borte. En virkelig blackout. En av de jeg ikke har et flash av en gang, men det sier jo nok.

Det sier meg at noen så det, ellers hadde jeg tross alt ikke blitt det fortalt. Vi får bare håpe barna ikke så det – at de sov. For en annen ting vi vet når det kommer til vakre sommernetter, er at de er lyse …

Blackouten forteller meg allikevel ting jeg kan om meg selv fra før, men som jeg må våge å se for og se hvem jeg er når jeg drikker. Det er helt nødvendig, og vi må guides til det verktøyet – holdes i hånden gjennom.

En ting er sikkert, jeg så mye værre ut enn dette da jeg rullet auforisk ned over gressplenen i hagen. La oss håpe at barna sov på denne alt for lyse sommernatten.

 

Det forteller meg at noe klikka i hjernen min den natten

Se det for deg: en helt normal husmor med jobb, to små barn og barnas venner på besøk på en helt vanlig sommerkveld. Pølser, brus og godteri serveres mellom lek og moro. En moro som mammaen deltar i med største selvfølgelighet. Det er helt vanlig. Det er det mammaer gjør.

En helt normal barne-dag i en helt normal Nesodden-hage. Med en så absolutt fungerende og god mor til stede. Faktisk en av de bedre leke-mødrene på hele Nesodden. En fullstendig promillefri mamma.

… som ikke drikker før barna har lagt seg.

Det er oss. Det er deg og meg. Det var meg denne dagen også. Inntil jeg ikke husker mer.

Det må ha vært en fin dag inni meg også faktisk – i og med at jeg ikke skjelte ut noen midt på natten, ringte mamma eller satt alene i en krok med krokodilletårene mine.

Neidaneidaneida

Jeg valgte å rulle kliss naken nedover hagen mens jeg nynnet topp 20 fra VG-lista.

 

På jobb med de rusavnegige i Tilbake Til Livet. På vei mot å slippe, ikke slutte.

Vi dytter det bort

Og så lenge du gjør det jobber du ikke med edruskap. Da bare stopper du en gang i blant. Til neste gang det smeller. Da ser du ikke dine egne konsekvenser for bare dytting. Da får du det ikke bedre etterhvert, for da er det en ting til du ikke ser. Du ser ikke at:

Dette er deg i rus, det er ikke deg

Hvis du nå f.eks tenker: “herregud for en gal dame. Rulle naken nedover hagen. Sånt har aldri jeg gjort!”. Da ser du ikke den berømte skogen for trærne sine. Da er du fremdeles i den fasen hvor du ser så godt du kan etter forskjeller istedenfor likheter.

Og hvorfor gjør vi det?

For å fortsette dyttingen. Dytte, dytte dytte, Orker ikke tenke! Det var før det ..

Du er kanskje ikke utagerende som meg? Og ser ikke likhetene? Du har likhetene inni deg i rusens mulm og mørke – alt har bare en annen vri. En innadvent, isolert vri du kanskje kaller “deprimert”, mens psykiateren er helt enig og dytter i deg en pille til.

Jeg gjentar det like godt: det er rusen som gjør disse tingene med oss. Det er ikke deg, det er deg i rus. Det er deg med psyko aktive midler innabords.

Jeg kan love deg en ting, jeg er ikke så mye naken for tiden. Spesielt ikke på Karl Johan eller i hagen min. Ikke andres hager heller for den saks skyld.

Jeg er ikke naken rundt om kring fordi jeg ikke er nudist. Ikke at det er noe galt i å være nudist, men jeg er ikke det.

Jeg kan derimot ikke garantere hvem jeg er hvis jeg tar en drink i dag. Sannsynligvis et monster. Men kan jeg drikke to drinker og oppføre meg pent? Ja selvfølgelig. Det kan vi alle. Jeg har bare ingen garanti for at det kommer til å gå bra. Derfor drikker jeg ikke de to drinkene.

Det er avhengighet

Du har ingen garanti for at det skal gå bra i kveld

“Konge om natten konge om dagen” er bare en bullshit-frase. Rus er psyko aktivt over tid. “Fylla har skylda” derimot, er helt sant. Du er ikke deg i påvirket tilstand, for du har ingen garanti for hvor påvirket du blir i kveld.

Derfor er du heller ikke gal, ikke i det hele tatt. Du mangler bare oppskriften til hjernen for å slippe. Den er vi helt nødt til å ha, og vi kan bare få den ved å lære den av en som har gått veien før oss.

Grundig

 


Ruscoach: [email protected]

Reklame | TTL

FØLG BLOGGEN HER

Jadda jadda jeg vet det, du har driti deg fullstendig ut mesteparten av livet, om ikke utenpå så inni deg.

Joa, jeg er helt enig. Så langt nede som du er innvendig – er det ikke håp. Det er bare å fortsette gravferden. Fortiden din er så grufull og ubrukelig at den ikke er verdt risset i steinen en gang.

FYSJ!

O skam, velsignet være deg og din overveldende kraft!

Bryt meg ned enda litt mer så jeg kan fortsette min ferd mot det norske ideal av underkuet hengivenhet til frykten av hva andre måtte mene, og innta enda et velsmakende måltid av grus og gråstein.

Fortiden din er en ressurs

Har du tenkt på det?

Nei nei, stopp litt nå. Tenk på det før du leser videre. Tenk ordentlig på all erfaringen du har. Livserfaringen.

Nonononono!

Stopp litt til. Der leste du ordet “livserfaring”. Det er et ord du har hørt hundre ganger før, derfor vet jeg at du ikke stoppet opp for å tenke over hvor mye alle brølerne i livet ditt egentlig er verdt.

Alt du har gjort hittil i livet, og spesielt de tingene du skammer deg over og dytter bort, de er ressursene dine.

Det er den erfaringen som gjør at du kan få takhøyde for andre mennesker. Slutte å peke utover og se etter andres feil, men heller gi videre.

Takhøyden din, på grunn av fortiden din, er noe av det viktigste du kan sette ut til livet. Du er bare nødt til å se det for å trykke enter.

Du er ikke omsorgsfull

Ikke før du ser dette. Før du ser dette, så er omsorgen din til andre bygd på konfliktskyhet. Du er snill fordi du ikke tør å være deg. Fordi du ikke sier fra med den omsorgen det egentlig er å vise andre hvem du er. Da vet de hvor de har deg.

Nå snakker jeg om i edru tilstand. At vi sier fra i fylla er en helt annen historie. Det er ikke å si fra, det er å bælje ut.

I det du tør å møte frykten for hva andre mener om deg, hva du selv mener om deg, og se at fortiden din er en gullgruve av erfaring – da er du omsorgsfull.

Jeg vet hva du har gjort

Jeg vet det fordi du er et menneske med et liv. Akkurat som meg, og vi har gjort mye rart. Det er de rare tingene, de stygge tingene, de pinlige tingene og de vonde tingene som gjør deg til et helt menneske.

Jeg mener, du følger jo meg?

Hvorfor følger du meg og all den galskapen min hvis det ikke er fordi det gir deg noe?

Tenk litt på det igjen nå, ikke bare les. Tenk litt på DEG!

Fortiden min er en ressurs fordi:

  • CV’n min viser 30 år på fylla
  • Jeg har rulla naken nedover gressplenen
  • Jeg har munnen full av plastikktenner
  • Jeg har vært 100% alenemor
  • Mistet mennesker jeg er glad i
  • Spydd på tysklærer’n i 9 klasse
  • Hatt utallige onightstands som svir i hukommelsen
  • Skjelt ut uskyldige mennesker i fylla

Listen er utrolig mye lenger, men jeg skriver heller en story til deg senere i dag. Poenget er at den listen er min gullgruve. Det er ut fra den listen jeg kan gi deg noe, og det er ut fra den listen du kan gi meg noe. Med andre ord:

Du er en ressurs

 


Ruscoach: [email protected]

FØLG BLOGGEN HER

Det er den beste strofen jeg har hørt på lenge, og ikke minst som en første.

“Jeg knuger meg til takknemligheten i dag” sa en av TTL’erne da han gikk gjennom en vanskelig dag for ikke så lenge siden. Jeg har aldri tenkt på takknemlighet på den måten selv.

I begynnelsen av mitt eget edruskap, så jeg på takknemlighet som en litt vanskelig og traurig oppgave. Takknemlighet meg her og takknemlighet meg der!

Skal vi dra en VG reklame lizzm?! “Jeg er så takknemlig for at det er fred i verden”. Joa, men det rocker ikke edruskapet mitt på daglig basis!

Har’ru sett på makan! Skal jeg se på pippipene også kanskje? Bli fuglekikker eller hva det nå heter?

Foto: Jakob Straume

 

Der hadde du meg i begynnelsen. Skepsis på høyt plan. Det var rett og slett et vanskelig konsept – inntil det hadde gått litt tid. Da slo det meg, men ikke som en takknemlighets-greie, mer som en overraskelse:

“Jøss! Jeg har ikke vært fyllsjuk på lenge og kan kjøre bil uten å være redd for kontroll?!”

Eller den første jeg fikk som jeg maser og tjaser om til deg både her og der:

Tidlige morgener alene i huset (jada, jeg vet at du vet at jeg skal si det), uten å være fyllsjuk – kaffekoppen.

Min morgenrutine er ikke fornuftig, det tar jeg senere på dagen. Min morgenrutine er min!

Den er ikke barna sin (det er tross alt for tidlig for dvaske tenåringer). Den er ikke J sin. Den er ikke telefonen sin. Den er faktisk heller ikke medlemmer av TTL sin.  Den er min til å drikke så mye kaffe jeg vil, røyke den røyken jeg er hypp på, og surfe på nettet hvis jeg finner det for godt.

Å ha hjemmekontor med rusavhengige er intet mindre enn gøy
Nå har det seg slik at sannheten er litt annerledes

Med edruskap kommer inspirasjonen tilbake. Den inspirasjonen som forsvinner med rusen og går over på autopilot, den inspirasjonen kommer til bake med en egen ny styrke. Vi blir rett og slett nye. De talentene vi har fra før får en sterkere form.

Derfor er vel sannheten at kaffen, røyken og “surfingen på nett” har blitt min mest kreative periode på døgnet. Det er da jeg skaper alt jeg har gjort og gjør.  Men jeg må ikke. Så lenge jeg bestemmer meg for at jeg kan gjøre som jeg vil om morgenen, er det det som teller uansett hva jeg gjør. Kreativiteten tar forresten mer av fordi jeg bestemmer meg for at jeg ikke må.

Du må ingenting når du jobber deg mot et edruskap hos oss i TTL. Du slipper. Du slipper , Burde og Skal. Sånt kan vi ikke drive med. Du er deg helt fritt og anonymt. Vi driver med og slippe, ikke tullball og moral.

Der har du min takknemlighet: kaffekoppen.

Over til Tommy igjen

Som ikke heter Tommy. I Tilbake Til Livet er man 100% anonym. Jeg har allikevel en følelse av at akkurat når det kommer til Tommy himself, får du snart vite hvem han egentlig er. Tommy er en av de som er åpen med sin utfordring og sin fantastiske personlighet. Men for nuh: Tommy.

Tommy har gjort det store. Han har gått av piller (og det meste annet forøvrig). Piller skjønner du, er noen snikende slanger som setter seg på en helt egen måte i kroppen. Som klissete seige grep rundt nervesystemet. Det slipper ikke tak uten videre (jeg sender en takknemlig tanke til alle fagmennesker som pusher de på oss ved det miste tegn på en krokodilletåre).

Piller har samme vei ut som all annen rus, men det sitter lenger i kroppen og har en hardere vei enn f.eks alkohol på turen av.

Derfor har Tommy som oss andre, gode og dårlige dager. Bare mer av det. Mer opp og mer ned. Mer til siden og mer på skrå. Vondere lenger før det blir ordentlig godt.

Tommy, du satte en ekstra farge på verktøyet takknemlighet. Det er hva det er, et verktøy. Et prosess-verktøy som du nettopp ga en ny mening:

Det er ikke bare i glede vi trenger takknemlighet, heller ikke bare i refleksjon. Tommy har to måneders nykterskap på tapetet og her om dagen trengte han virkelig å:

Klaaaaaaamre seg til takknemligheten sin

Takk Tommy, det skal jeg også gjøre neste gang jeg har en dårlig dag.

Skal vi klamre litt?

 


Ruscoach: [email protected]

FØLG BLOGGEN HER

Personlighetsforandring

Jeg har fått mange fine svar om hva folk tenker når de hører ordet “personlighetsforandring”. Svarene handler om endring, håp og fremdrift. Tusen takk!

Det var en ny vri for meg som jobber med rus.

Hva er personlighetsforandring i den sammenhengen:

 


 

Jeg tror jeg var helt stille? De merket sikkert ingenting. Den siste delen av kvelden er svart.

De pleier å sovne med en gang?

Det gikk sikkert bra …

Jeg orker ikke tenke, jeg må bare sove litt til. Det går ikke. Små glimt dukker opp som rasende djevler i hodet. Jeg husker – litt. Les videre her:

 

 

 

Her ser du hva som skjer i Tilbake Til Livet:


Ruscoach: [email protected]

Reklame | TTL

FØLG BLOGGEN HER

 

Digg uten julestemning!

Tenkte jeg noen dager før jul. Jeg hadde ikke hatt noen julestemning i år? Ikke en gang på grunn av mine egne barn som jeg alltid pynter til jul for natt til første desember. I år ble ikke det gjort. Jeg unnskyldte meg med en sikkert vanlig strofe: “de har jo blitt så store nå”.

Når sant skal sies ble min eldste datter skuffet. Det ble allikevel ikke pyntet til jul her. Jeg tenkte ikke over hvorfor.

Mamma er død

Dette er den første julen uten mamma. Det sank inn. Mamma døde i sommer og hun døde brått. Hun døde med danseskoene på føttene og DJ-hånda på mixeren. DJ Grandma.

Min sorg over mamma er min. Den føles privat. Helt privat. Jeg har den inni meg uten å dele det noe særlig. Ikke en gang med familien. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi det føles rent?

Skjønner du hva jeg mener?

Det er vanskelig å uttrykke, men privat og ren er de beste ordene jeg kommer på for å beskrive sorgen. Jeg holdt ikke en gang tale i kirken på begravelsen, noe som er helt ute av karakter for meg. Det føltes ikke riktig. Sorgen min er stille.

Mye mer stille enn meg.

Men “digg uten julestemning”?

Der har du hvor stille kan gå over i for stille. Jeg fikk ikke med meg at det var mammas død som hadde satt en demper på julestemningen.

Den første julen uten hun som skal mase frem alle versene i alle julesangene rundt juletreet mens vi, resten av familien, mobber henne på veien gjennom versene.

Det er borte.

Hva skulle pappa gjøre nå? Når han ikke kunne tute i stykker mammas evige julesang-gauling med vers opp og vers ned rundt treet? Det var jo hele underholdningen! Mamma synger sopran mens vi andre ødelegger.

Borte

 

I år slapp jeg ikke unna. Jeg drakk ikke på det. Følelser er ikke farlige. Det er farligere å ikke ha de, da får vi ikke med oss livet. Eller for den saks skyld – døden

Vondt og rent. På den måten er vondt godt.

Da mannen til barna mine døde av kreft, møtte jeg fyllesjuk opp på sykehuset for å se liket. I begravelsen til mormoren min resiterte jeg Wildenvey foran forsamlingen stinkende av gårsdagens vodka.

Slapp jeg unna da?

Nei,

det ble skam

 

Slipper jeg egentlig unna nå allikevel?

Ja

Jeg slipper å ikke få det med meg. Jeg slipper å ikke sørge for og dytte det bort i en skam som blir enda større. Jeg slapp å tute og bære meg på julaften full som en alke fordi “ingen egentlig forstår mitt unike forhold til mamma!”

 

Jeg fikk med meg at denne julen ble trist. Trist, ren og sånn som den skal være.

En rolig kort julaften hvor vi brukte iPhonen til å memorere alle versene i Deilig er Jorden.

Dette er bare en av mange historier 

Ingen av oss er alene om å ha både gode og vonde historier. I dag er jeg takknemlig for at jeg bare en dag til ikke har brukt historien min som en forklaring – en forklaring til å stupe ned i en kartong rødvin.

Følelser har vi alle sammen. De styrer alt vi foretar oss, og vi er utstyrt med verktøy for å leve med de, få de med oss og ikke gå glipp av de – hvis vi tar de i mot.

Følelser er en enkel trekant, og den trekanten kan du se i filmen øverst i dette innlegget.

 


Ruscoach: [email protected]

Reklame | TTL

FØLG BLOGGEN HER

Yes jeg rakk litt snø i går gitt! 

 

Jeg vet ikke hvordan det er hos deg der du bor, men her på Nesodden snakker vi kort lykke. Snøen kom, snøen dro.
 
Kort lykke er greit nok det, og jeg lager meg mange av dem.
Jeg har ikke tid til å vente på at livet skal komme til meg med gøy.
Gøy lages, likeså lat eller ingenting-dag. Jeg tar 100% ansvarlighet for eget liv når det gjelder alt, og det gir en følelse av power!
Med 100% ansvarlighet for eget liv, er det bare jeg som kan gjøre noe med det ene eller det andre. Være seg jobb, en lat dag, en aktiv dag, gøy eller kjedelig.

 

Så lenge jeg kan bestemme hva slags dag jeg skal ha så er jeg fornøyd.
Deppa-dag kan også bestemmes for den saks skyld.
Enkle ting som akkurat nå:
Å stå opp tidlig selv om jeg har fri. Når jeg gjør det, vet jeg at jeg får en bra start på dagen uansett. Og med en bra start kan resten gå som det vil.
Morgenen trenger ikke å ha “fornuftig innhold”. Det er bare digg å være alene i huset.
Akkurat nå mens jeg skriver til deg, stormer det ute. Akkurat nå er det fint. En serie med korte lykker.

100% ansvar er digg

Tenk litt på konseptet. Det høres kanskje strengt ut, men hvis du tenker litt over det: med en gang du tar 100% ansvar for ditt eget liv med alt det innebærer – bestemmer du helt selv. Med en gang du ikke skylder på omstendigheter eller andre for hvordan dagen din skal bli og hva du skal gjøre med den – er alt plutselig opp til deg selv.

Først må du se hvor mye du bryr deg om hva andre mener og synes

Og det krever en liten tur under dørkarmen. De fleste av oss påstår jo hardnakket at vi overhode ikke bryr oss om hva andre synes, men hvis du møter deg selv i døra litt og ser etter, finner du ikke bare ut at du bryr deg. Du finner også ut hvor mye det stopper deg i å gjøre det du drømmer om og vil.

  • Hvem tenker jeg på før jeg går mot målet mitt?
  • Stopper det meg?
  • Hvem er jeg bitter på i dag?
  • Hva er jeg redd for?
  • Hvordan stopper det  meg?

Frykt

Innerst inne frykter vi mer enn vi tenker over. Bare i løpet av en dag. Hva som helst av småting kan stoppe drømmen din i dag: noe kjæresten din sa i går. Noe en kollega mener om hvordan ting skal gjøres. Noe et miljø du vil bli akseptert i synes og mener. Noe naboen sa i forrige uke. Vennekretsen. You name it. Vi stopper oss selv i drømmene våre fordi vi frykter hva andre mener, uansett hvor lite vi tror vi gjør det.

Så ta en liten sjekk i dag

Sjekk hva du frykter – ordentlig. Det er alt som skal til. Så lenge du vet hva som stopper deg og tar 100% ansvarlighet for dine egne mål, kan du gjøre hva som helst.

I dag brydde jeg meg litt for mye om hva mennesker jeg ikke en gang kjenner, mener om hva jeg skriver her.

Hva bryr du deg for mye om i dag?

 


Ruscoach: [email protected]

Reklame | TTL

 

FØLG BLOGGEN HER

 

 

 

Åhhhhh Mamma!

Nå fikk jeg endelig sagt fra til henne, julaften eller ikke julaften.

At hun fortjente en liten runddans med vokabularet mitt i går er det ingen tvil om! Ok det var kanskje julaften, men nå er det nok! Jeg er bare glad jeg endelig fikk sagt fra.

Det var på tide!

Om jeg har angst i dag ja?!

Men det er ikke fordi jeg kranglet med mamma i går. Det er fordi jeg har eksistensiell angst. Noe som sikkert er hennes skyld uansett.

Jeg er i alle fall ikke redd for å stå opp i dag. For i går hadde jeg helt rett! Det er ikke mange forunt å ha en så egoistisk mamma som jeg har.

I dag skal vi kose oss og hvis hun er sur enda så kan det være hennes problem!

 

I dag er det første Juledag og akevitt til frokost 

Akevitt til frokost er pappas tradisjon, så den må jo soleklart følges. Det eneste som bekymrer meg litt er at de andre bare skal ha ett glass. Hva skal vi gjøre etter det? Første juledag er noe herk sånn sett. Jeg kan ikke dra noen steder etter frokosten. Alt er stengt. Hadde jeg kunnet dra ned på puben hadde jo alt vært greit. Men nå? Nå må jeg sitte å dingle med familien og oppføre meg pent.

Bare ikke mamma begynner igjen …

Vinkjellern? Eller egentlig: vintrappen. Pappa har hele stæsjet sitt under trappen. Dyre viner og stort kalas.

Ja! Jeg kan foreslå pysjamasparty!

 

Manipulerende løgnere

Vi kan foreslå det meste, helt uten å nevne drikkevarer for å få det til. Vi kan det bedre enn vi selv tenker over. Mennesker rundt oss kaller det manipulering og løgn. For oss er det ikke det – det er automatikk. Vi tenker ikke en gang over hvor sterkt vi driver frem og planlegger dagene våre.

I settingen over her, første juledag, trenger jeg bare å foreslå noe som snakker til de andre.

Det ene året var det “pysjamasparty”,men vi kan en haug med fler:

  • “Ahhh dere, det er så deilig med en rolig dag!”
  • “Pappa, du blir vel sittende ved bordet litt til?”
  • “Verden er stengt og vi kan ikke gjøre annet enn å kose oss sammen”
  • “Skal vi spille monopol etter maten?” (Vi må unngå at de andre foreslår film, da er det slutt på drikken)
  • Sett på litt musikk a!
  • Skal vi se litt i familie-albumene sammen?

Vi har det innebygd. Står vi i fare for at ingen andre tar frem vinen med alle forslagene vi nettopp har servert – som ikke nevner vin, har vi i grunn allikevel reddet dagen. Vi har foreslått ting som gjør det naturlig å ta frem flaskene selv.

Dette er oss, vi avhengige. Sånn er vi uten å tenke så mye over det. Vi tenker mest over det om morgenen, men da er det så vondt at det må dyttes unna. Jeg hatet roen første juledag ga. Den lå som et tykt, truende klamt teppe over livet mitt og hvordan jeg ville ha det.

Men var det eksistensiell angst? Nei. Det var tredve år med fyllesjuke og eksistensiell angst var min diagnose til meg selv. Ingen andres. Jeg skal komme tilbake til egenhendig diagnostisering her på bloggen senere.

 

 

Du kan ikke forandre andre, bare deg selv

Og jeg vet at du ikke vil det akkurat nå. Jeg mener akkurat i dag.

Jeg vet det fordi jeg kjenner deg, og jeg kjenner deg godt. Vi kan være forskjellige på mange områder, men ikke dette. Driften, planleggingen og hva avhengighet gjør med hjernen vår har vi helt felles. Derfor kjenner jeg deg.

Jeg vet hvordan du har det ned til minste detalj. Jeg kan også alle forklaringene dine om hvorfor du drikker generelt. Hvorfor du drakk i går, og hvorfor du skal drikke i morgen.

Jeg vet også hvorfor du ikke tror på nyttårsforsetter.

Derfor skal du få slippe å forandre deg i dag. Ingen kan forandre deg bortsett fra deg selv. Jeg er her når du kommer deg dit, og på veien skal jeg vise deg hvordan og hvorfor.

For en ting er sikkert

Jeg har et nyttårsforsett som går fra meg til deg

Jeg hatet de jeg også. Jeg hatet første juledag, første nyttårsdag. Alle stille dager hvor jeg visste at det bar inn i isolasjon med flaska. Og ikke minst – kjedelige løfter om å kutte ut moroa.

Nå elsker jeg freden disse dagene gir. Vi drikker bare på følelser og tanker. Følelser og tanker jeg ikke redd for lenger – derfor kommer freden. Freden er total og god.

Det er mitt nyttårsforsett til deg: I løpet av 2021 vil jeg gi deg den samme freden, men bare i ditt tempo. Ikke mitt. Og jeg skal virkelig vise deg at:

Det handler om å slippe – Ikke slutte

 


Ruscoach: [email protected]