Reklame | TTL

FØLG BLOGGEN HER

Rrrrulla naken nedover gressplenen.  Ja, jeg har gjort det også.

Det er bare en av mange ting et liv litt dypt nede i kartongen kan bringe. Vi har alle både sett og utført de merkeligste ting i fylla, eller annen rus for den saks skyld. Rus er rus.

Fullstendig Blackout

Det var sommeren jeg rullet naken nedover gressplenen. Fin sang?

Jeg husker ikke en flik av det. At jeg har gjort det, har jeg bare blitt fortalt. Det er en av de få blackout’ene som er helt borte. En virkelig blackout. En av de jeg ikke har et flash av en gang, men det sier jo nok.

Det sier meg at noen så det, ellers hadde jeg tross alt ikke blitt det fortalt. Vi får bare håpe barna ikke så det – at de sov. For en annen ting vi vet når det kommer til vakre sommernetter, er at de er lyse …

Blackouten forteller meg allikevel ting jeg kan om meg selv fra før, men som jeg må våge å se for og se hvem jeg er når jeg drikker. Det er helt nødvendig, og vi må guides til det verktøyet – holdes i hånden gjennom.

En ting er sikkert, jeg så mye værre ut enn dette da jeg rullet auforisk ned over gressplenen i hagen. La oss håpe at barna sov på denne alt for lyse sommernatten.

 

Det forteller meg at noe klikka i hjernen min den natten

Se det for deg: en helt normal husmor med jobb, to små barn og barnas venner på besøk på en helt vanlig sommerkveld. Pølser, brus og godteri serveres mellom lek og moro. En moro som mammaen deltar i med største selvfølgelighet. Det er helt vanlig. Det er det mammaer gjør.

En helt normal barne-dag i en helt normal Nesodden-hage. Med en så absolutt fungerende og god mor til stede. Faktisk en av de bedre leke-mødrene på hele Nesodden. En fullstendig promillefri mamma.

… som ikke drikker før barna har lagt seg.

Det er oss. Det er deg og meg. Det var meg denne dagen også. Inntil jeg ikke husker mer.

Det må ha vært en fin dag inni meg også faktisk – i og med at jeg ikke skjelte ut noen midt på natten, ringte mamma eller satt alene i en krok med krokodilletårene mine.

Neidaneidaneida

Jeg valgte å rulle kliss naken nedover hagen mens jeg nynnet topp 20 fra VG-lista.

 

På jobb med de rusavnegige i Tilbake Til Livet. På vei mot å slippe, ikke slutte.

Vi dytter det bort

Og så lenge du gjør det jobber du ikke med edruskap. Da bare stopper du en gang i blant. Til neste gang det smeller. Da ser du ikke dine egne konsekvenser for bare dytting. Da får du det ikke bedre etterhvert, for da er det en ting til du ikke ser. Du ser ikke at:

Dette er deg i rus, det er ikke deg

Hvis du nå f.eks tenker: “herregud for en gal dame. Rulle naken nedover hagen. Sånt har aldri jeg gjort!”. Da ser du ikke den berømte skogen for trærne sine. Da er du fremdeles i den fasen hvor du ser så godt du kan etter forskjeller istedenfor likheter.

Og hvorfor gjør vi det?

For å fortsette dyttingen. Dytte, dytte dytte, Orker ikke tenke! Det var før det ..

Du er kanskje ikke utagerende som meg? Og ser ikke likhetene? Du har likhetene inni deg i rusens mulm og mørke – alt har bare en annen vri. En innadvent, isolert vri du kanskje kaller “deprimert”, mens psykiateren er helt enig og dytter i deg en pille til.

Jeg gjentar det like godt: det er rusen som gjør disse tingene med oss. Det er ikke deg, det er deg i rus. Det er deg med psyko aktive midler innabords.

Jeg kan love deg en ting, jeg er ikke så mye naken for tiden. Spesielt ikke på Karl Johan eller i hagen min. Ikke andres hager heller for den saks skyld.

Jeg er ikke naken rundt om kring fordi jeg ikke er nudist. Ikke at det er noe galt i å være nudist, men jeg er ikke det.

Jeg kan derimot ikke garantere hvem jeg er hvis jeg tar en drink i dag. Sannsynligvis et monster. Men kan jeg drikke to drinker og oppføre meg pent? Ja selvfølgelig. Det kan vi alle. Jeg har bare ingen garanti for at det kommer til å gå bra. Derfor drikker jeg ikke de to drinkene.

Det er avhengighet

Du har ingen garanti for at det skal gå bra i kveld

“Konge om natten konge om dagen” er bare en bullshit-frase. Rus er psyko aktivt over tid. “Fylla har skylda” derimot, er helt sant. Du er ikke deg i påvirket tilstand, for du har ingen garanti for hvor påvirket du blir i kveld.

Derfor er du heller ikke gal, ikke i det hele tatt. Du mangler bare oppskriften til hjernen for å slippe. Den er vi helt nødt til å ha, og vi kan bare få den ved å lære den av en som har gått veien før oss.

Grundig

 


Ruscoach: [email protected]

Reklame | TTL

FØLG BLOGGEN HER

Jadda jadda jeg vet det, du har driti deg fullstendig ut mesteparten av livet, om ikke utenpå så inni deg.

Joa, jeg er helt enig. Så langt nede som du er innvendig – er det ikke håp. Det er bare å fortsette gravferden. Fortiden din er så grufull og ubrukelig at den ikke er verdt risset i steinen en gang.

FYSJ!

O skam, velsignet være deg og din overveldende kraft!

Bryt meg ned enda litt mer så jeg kan fortsette min ferd mot det norske ideal av underkuet hengivenhet til frykten av hva andre måtte mene, og innta enda et velsmakende måltid av grus og gråstein.

Fortiden din er en ressurs

Har du tenkt på det?

Nei nei, stopp litt nå. Tenk på det før du leser videre. Tenk ordentlig på all erfaringen du har. Livserfaringen.

Nonononono!

Stopp litt til. Der leste du ordet “livserfaring”. Det er et ord du har hørt hundre ganger før, derfor vet jeg at du ikke stoppet opp for å tenke over hvor mye alle brølerne i livet ditt egentlig er verdt.

Alt du har gjort hittil i livet, og spesielt de tingene du skammer deg over og dytter bort, de er ressursene dine.

Det er den erfaringen som gjør at du kan få takhøyde for andre mennesker. Slutte å peke utover og se etter andres feil, men heller gi videre.

Takhøyden din, på grunn av fortiden din, er noe av det viktigste du kan sette ut til livet. Du er bare nødt til å se det for å trykke enter.

Du er ikke omsorgsfull

Ikke før du ser dette. Før du ser dette, så er omsorgen din til andre bygd på konfliktskyhet. Du er snill fordi du ikke tør å være deg. Fordi du ikke sier fra med den omsorgen det egentlig er å vise andre hvem du er. Da vet de hvor de har deg.

Nå snakker jeg om i edru tilstand. At vi sier fra i fylla er en helt annen historie. Det er ikke å si fra, det er å bælje ut.

I det du tør å møte frykten for hva andre mener om deg, hva du selv mener om deg, og se at fortiden din er en gullgruve av erfaring – da er du omsorgsfull.

Jeg vet hva du har gjort

Jeg vet det fordi du er et menneske med et liv. Akkurat som meg, og vi har gjort mye rart. Det er de rare tingene, de stygge tingene, de pinlige tingene og de vonde tingene som gjør deg til et helt menneske.

Jeg mener, du følger jo meg?

Hvorfor følger du meg og all den galskapen min hvis det ikke er fordi det gir deg noe?

Tenk litt på det igjen nå, ikke bare les. Tenk litt på DEG!

Fortiden min er en ressurs fordi:

  • CV’n min viser 30 år på fylla
  • Jeg har rulla naken nedover gressplenen
  • Jeg har munnen full av plastikktenner
  • Jeg har vært 100% alenemor
  • Mistet mennesker jeg er glad i
  • Spydd på tysklærer’n i 9 klasse
  • Hatt utallige onightstands som svir i hukommelsen
  • Skjelt ut uskyldige mennesker i fylla

Listen er utrolig mye lenger, men jeg skriver heller en story til deg senere i dag. Poenget er at den listen er min gullgruve. Det er ut fra den listen jeg kan gi deg noe, og det er ut fra den listen du kan gi meg noe. Med andre ord:

Du er en ressurs

 


Ruscoach: [email protected]

FØLG BLOGGEN HER

Det er den beste strofen jeg har hørt på lenge, og ikke minst som en første.

“Jeg knuger meg til takknemligheten i dag” sa en av TTL’erne da han gikk gjennom en vanskelig dag for ikke så lenge siden. Jeg har aldri tenkt på takknemlighet på den måten selv.

I begynnelsen av mitt eget edruskap, så jeg på takknemlighet som en litt vanskelig og traurig oppgave. Takknemlighet meg her og takknemlighet meg der!

Skal vi dra en VG reklame lizzm?! “Jeg er så takknemlig for at det er fred i verden”. Joa, men det rocker ikke edruskapet mitt på daglig basis!

Har’ru sett på makan! Skal jeg se på pippipene også kanskje? Bli fuglekikker eller hva det nå heter?

Foto: Jakob Straume

 

Der hadde du meg i begynnelsen. Skepsis på høyt plan. Det var rett og slett et vanskelig konsept – inntil det hadde gått litt tid. Da slo det meg, men ikke som en takknemlighets-greie, mer som en overraskelse:

“Jøss! Jeg har ikke vært fyllsjuk på lenge og kan kjøre bil uten å være redd for kontroll?!”

Eller den første jeg fikk som jeg maser og tjaser om til deg både her og der:

Tidlige morgener alene i huset (jada, jeg vet at du vet at jeg skal si det), uten å være fyllsjuk – kaffekoppen.

Min morgenrutine er ikke fornuftig, det tar jeg senere på dagen. Min morgenrutine er min!

Den er ikke barna sin (det er tross alt for tidlig for dvaske tenåringer). Den er ikke J sin. Den er ikke telefonen sin. Den er faktisk heller ikke medlemmer av TTL sin.  Den er min til å drikke så mye kaffe jeg vil, røyke den røyken jeg er hypp på, og surfe på nettet hvis jeg finner det for godt.

Å ha hjemmekontor med rusavhengige er intet mindre enn gøy
Nå har det seg slik at sannheten er litt annerledes

Med edruskap kommer inspirasjonen tilbake. Den inspirasjonen som forsvinner med rusen og går over på autopilot, den inspirasjonen kommer til bake med en egen ny styrke. Vi blir rett og slett nye. De talentene vi har fra før får en sterkere form.

Derfor er vel sannheten at kaffen, røyken og “surfingen på nett” har blitt min mest kreative periode på døgnet. Det er da jeg skaper alt jeg har gjort og gjør.  Men jeg må ikke. Så lenge jeg bestemmer meg for at jeg kan gjøre som jeg vil om morgenen, er det det som teller uansett hva jeg gjør. Kreativiteten tar forresten mer av fordi jeg bestemmer meg for at jeg ikke må.

Du må ingenting når du jobber deg mot et edruskap hos oss i TTL. Du slipper. Du slipper , Burde og Skal. Sånt kan vi ikke drive med. Du er deg helt fritt og anonymt. Vi driver med og slippe, ikke tullball og moral.

Der har du min takknemlighet: kaffekoppen.

Over til Tommy igjen

Som ikke heter Tommy. I Tilbake Til Livet er man 100% anonym. Jeg har allikevel en følelse av at akkurat når det kommer til Tommy himself, får du snart vite hvem han egentlig er. Tommy er en av de som er åpen med sin utfordring og sin fantastiske personlighet. Men for nuh: Tommy.

Tommy har gjort det store. Han har gått av piller (og det meste annet forøvrig). Piller skjønner du, er noen snikende slanger som setter seg på en helt egen måte i kroppen. Som klissete seige grep rundt nervesystemet. Det slipper ikke tak uten videre (jeg sender en takknemlig tanke til alle fagmennesker som pusher de på oss ved det miste tegn på en krokodilletåre).

Piller har samme vei ut som all annen rus, men det sitter lenger i kroppen og har en hardere vei enn f.eks alkohol på turen av.

Derfor har Tommy som oss andre, gode og dårlige dager. Bare mer av det. Mer opp og mer ned. Mer til siden og mer på skrå. Vondere lenger før det blir ordentlig godt.

Tommy, du satte en ekstra farge på verktøyet takknemlighet. Det er hva det er, et verktøy. Et prosess-verktøy som du nettopp ga en ny mening:

Det er ikke bare i glede vi trenger takknemlighet, heller ikke bare i refleksjon. Tommy har to måneders nykterskap på tapetet og her om dagen trengte han virkelig å:

Klaaaaaaamre seg til takknemligheten sin

Takk Tommy, det skal jeg også gjøre neste gang jeg har en dårlig dag.

Skal vi klamre litt?

 


Ruscoach: [email protected]

FØLG BLOGGEN HER

Personlighetsforandring

Jeg har fått mange fine svar om hva folk tenker når de hører ordet “personlighetsforandring”. Svarene handler om endring, håp og fremdrift. Tusen takk!

Det var en ny vri for meg som jobber med rus.

Hva er personlighetsforandring i den sammenhengen:

 


 

Jeg tror jeg var helt stille? De merket sikkert ingenting. Den siste delen av kvelden er svart.

De pleier å sovne med en gang?

Det gikk sikkert bra …

Jeg orker ikke tenke, jeg må bare sove litt til. Det går ikke. Små glimt dukker opp som rasende djevler i hodet. Jeg husker – litt. Les videre her:

 

 

 

Her ser du hva som skjer i Tilbake Til Livet:


Ruscoach: [email protected]

Reklame | TTL

FØLG BLOGGEN HER

 

Digg uten julestemning!

Tenkte jeg noen dager før jul. Jeg hadde ikke hatt noen julestemning i år? Ikke en gang på grunn av mine egne barn som jeg alltid pynter til jul for natt til første desember. I år ble ikke det gjort. Jeg unnskyldte meg med en sikkert vanlig strofe: “de har jo blitt så store nå”.

Når sant skal sies ble min eldste datter skuffet. Det ble allikevel ikke pyntet til jul her. Jeg tenkte ikke over hvorfor.

Mamma er død

Dette er den første julen uten mamma. Det sank inn. Mamma døde i sommer og hun døde brått. Hun døde med danseskoene på føttene og DJ-hånda på mixeren. DJ Grandma.

Min sorg over mamma er min. Den føles privat. Helt privat. Jeg har den inni meg uten å dele det noe særlig. Ikke en gang med familien. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi det føles rent?

Skjønner du hva jeg mener?

Det er vanskelig å uttrykke, men privat og ren er de beste ordene jeg kommer på for å beskrive sorgen. Jeg holdt ikke en gang tale i kirken på begravelsen, noe som er helt ute av karakter for meg. Det føltes ikke riktig. Sorgen min er stille.

Mye mer stille enn meg.

Men “digg uten julestemning”?

Der har du hvor stille kan gå over i for stille. Jeg fikk ikke med meg at det var mammas død som hadde satt en demper på julestemningen.

Den første julen uten hun som skal mase frem alle versene i alle julesangene rundt juletreet mens vi, resten av familien, mobber henne på veien gjennom versene.

Det er borte.

Hva skulle pappa gjøre nå? Når han ikke kunne tute i stykker mammas evige julesang-gauling med vers opp og vers ned rundt treet? Det var jo hele underholdningen! Mamma synger sopran mens vi andre ødelegger.

Borte

 

I år slapp jeg ikke unna. Jeg drakk ikke på det. Følelser er ikke farlige. Det er farligere å ikke ha de, da får vi ikke med oss livet. Eller for den saks skyld – døden

Vondt og rent. På den måten er vondt godt.

Da mannen til barna mine døde av kreft, møtte jeg fyllesjuk opp på sykehuset for å se liket. I begravelsen til mormoren min resiterte jeg Wildenvey foran forsamlingen stinkende av gårsdagens vodka.

Slapp jeg unna da?

Nei,

det ble skam

 

Slipper jeg egentlig unna nå allikevel?

Ja

Jeg slipper å ikke få det med meg. Jeg slipper å ikke sørge for og dytte det bort i en skam som blir enda større. Jeg slapp å tute og bære meg på julaften full som en alke fordi “ingen egentlig forstår mitt unike forhold til mamma!”

 

Jeg fikk med meg at denne julen ble trist. Trist, ren og sånn som den skal være.

En rolig kort julaften hvor vi brukte iPhonen til å memorere alle versene i Deilig er Jorden.

Dette er bare en av mange historier 

Ingen av oss er alene om å ha både gode og vonde historier. I dag er jeg takknemlig for at jeg bare en dag til ikke har brukt historien min som en forklaring – en forklaring til å stupe ned i en kartong rødvin.

Følelser har vi alle sammen. De styrer alt vi foretar oss, og vi er utstyrt med verktøy for å leve med de, få de med oss og ikke gå glipp av de – hvis vi tar de i mot.

Følelser er en enkel trekant, og den trekanten kan du se i filmen øverst i dette innlegget.

 


Ruscoach: [email protected]

Reklame | TTL

FØLG BLOGGEN HER

Yes jeg rakk litt snø i går gitt! 

 

Jeg vet ikke hvordan det er hos deg der du bor, men her på Nesodden snakker vi kort lykke. Snøen kom, snøen dro.
 
Kort lykke er greit nok det, og jeg lager meg mange av dem.
Jeg har ikke tid til å vente på at livet skal komme til meg med gøy.
Gøy lages, likeså lat eller ingenting-dag. Jeg tar 100% ansvarlighet for eget liv når det gjelder alt, og det gir en følelse av power!
Med 100% ansvarlighet for eget liv, er det bare jeg som kan gjøre noe med det ene eller det andre. Være seg jobb, en lat dag, en aktiv dag, gøy eller kjedelig.

 

Så lenge jeg kan bestemme hva slags dag jeg skal ha så er jeg fornøyd.
Deppa-dag kan også bestemmes for den saks skyld.
Enkle ting som akkurat nå:
Å stå opp tidlig selv om jeg har fri. Når jeg gjør det, vet jeg at jeg får en bra start på dagen uansett. Og med en bra start kan resten gå som det vil.
Morgenen trenger ikke å ha “fornuftig innhold”. Det er bare digg å være alene i huset.
Akkurat nå mens jeg skriver til deg, stormer det ute. Akkurat nå er det fint. En serie med korte lykker.

100% ansvar er digg

Tenk litt på konseptet. Det høres kanskje strengt ut, men hvis du tenker litt over det: med en gang du tar 100% ansvar for ditt eget liv med alt det innebærer – bestemmer du helt selv. Med en gang du ikke skylder på omstendigheter eller andre for hvordan dagen din skal bli og hva du skal gjøre med den – er alt plutselig opp til deg selv.

Først må du se hvor mye du bryr deg om hva andre mener og synes

Og det krever en liten tur under dørkarmen. De fleste av oss påstår jo hardnakket at vi overhode ikke bryr oss om hva andre synes, men hvis du møter deg selv i døra litt og ser etter, finner du ikke bare ut at du bryr deg. Du finner også ut hvor mye det stopper deg i å gjøre det du drømmer om og vil.

  • Hvem tenker jeg på før jeg går mot målet mitt?
  • Stopper det meg?
  • Hvem er jeg bitter på i dag?
  • Hva er jeg redd for?
  • Hvordan stopper det  meg?

Frykt

Innerst inne frykter vi mer enn vi tenker over. Bare i løpet av en dag. Hva som helst av småting kan stoppe drømmen din i dag: noe kjæresten din sa i går. Noe en kollega mener om hvordan ting skal gjøres. Noe et miljø du vil bli akseptert i synes og mener. Noe naboen sa i forrige uke. Vennekretsen. You name it. Vi stopper oss selv i drømmene våre fordi vi frykter hva andre mener, uansett hvor lite vi tror vi gjør det.

Så ta en liten sjekk i dag

Sjekk hva du frykter – ordentlig. Det er alt som skal til. Så lenge du vet hva som stopper deg og tar 100% ansvarlighet for dine egne mål, kan du gjøre hva som helst.

I dag brydde jeg meg litt for mye om hva mennesker jeg ikke en gang kjenner, mener om hva jeg skriver her.

Hva bryr du deg for mye om i dag?

 


Ruscoach: [email protected]

Reklame | TTL

 

FØLG BLOGGEN HER

 

 

 

Åhhhhh Mamma!

Nå fikk jeg endelig sagt fra til henne, julaften eller ikke julaften.

At hun fortjente en liten runddans med vokabularet mitt i går er det ingen tvil om! Ok det var kanskje julaften, men nå er det nok! Jeg er bare glad jeg endelig fikk sagt fra.

Det var på tide!

Om jeg har angst i dag ja?!

Men det er ikke fordi jeg kranglet med mamma i går. Det er fordi jeg har eksistensiell angst. Noe som sikkert er hennes skyld uansett.

Jeg er i alle fall ikke redd for å stå opp i dag. For i går hadde jeg helt rett! Det er ikke mange forunt å ha en så egoistisk mamma som jeg har.

I dag skal vi kose oss og hvis hun er sur enda så kan det være hennes problem!

 

I dag er det første Juledag og akevitt til frokost 

Akevitt til frokost er pappas tradisjon, så den må jo soleklart følges. Det eneste som bekymrer meg litt er at de andre bare skal ha ett glass. Hva skal vi gjøre etter det? Første juledag er noe herk sånn sett. Jeg kan ikke dra noen steder etter frokosten. Alt er stengt. Hadde jeg kunnet dra ned på puben hadde jo alt vært greit. Men nå? Nå må jeg sitte å dingle med familien og oppføre meg pent.

Bare ikke mamma begynner igjen …

Vinkjellern? Eller egentlig: vintrappen. Pappa har hele stæsjet sitt under trappen. Dyre viner og stort kalas.

Ja! Jeg kan foreslå pysjamasparty!

 

Manipulerende løgnere

Vi kan foreslå det meste, helt uten å nevne drikkevarer for å få det til. Vi kan det bedre enn vi selv tenker over. Mennesker rundt oss kaller det manipulering og løgn. For oss er det ikke det – det er automatikk. Vi tenker ikke en gang over hvor sterkt vi driver frem og planlegger dagene våre.

I settingen over her, første juledag, trenger jeg bare å foreslå noe som snakker til de andre.

Det ene året var det “pysjamasparty”,men vi kan en haug med fler:

  • “Ahhh dere, det er så deilig med en rolig dag!”
  • “Pappa, du blir vel sittende ved bordet litt til?”
  • “Verden er stengt og vi kan ikke gjøre annet enn å kose oss sammen”
  • “Skal vi spille monopol etter maten?” (Vi må unngå at de andre foreslår film, da er det slutt på drikken)
  • Sett på litt musikk a!
  • Skal vi se litt i familie-albumene sammen?

Vi har det innebygd. Står vi i fare for at ingen andre tar frem vinen med alle forslagene vi nettopp har servert – som ikke nevner vin, har vi i grunn allikevel reddet dagen. Vi har foreslått ting som gjør det naturlig å ta frem flaskene selv.

Dette er oss, vi avhengige. Sånn er vi uten å tenke så mye over det. Vi tenker mest over det om morgenen, men da er det så vondt at det må dyttes unna. Jeg hatet roen første juledag ga. Den lå som et tykt, truende klamt teppe over livet mitt og hvordan jeg ville ha det.

Men var det eksistensiell angst? Nei. Det var tredve år med fyllesjuke og eksistensiell angst var min diagnose til meg selv. Ingen andres. Jeg skal komme tilbake til egenhendig diagnostisering her på bloggen senere.

 

 

Du kan ikke forandre andre, bare deg selv

Og jeg vet at du ikke vil det akkurat nå. Jeg mener akkurat i dag.

Jeg vet det fordi jeg kjenner deg, og jeg kjenner deg godt. Vi kan være forskjellige på mange områder, men ikke dette. Driften, planleggingen og hva avhengighet gjør med hjernen vår har vi helt felles. Derfor kjenner jeg deg.

Jeg vet hvordan du har det ned til minste detalj. Jeg kan også alle forklaringene dine om hvorfor du drikker generelt. Hvorfor du drakk i går, og hvorfor du skal drikke i morgen.

Jeg vet også hvorfor du ikke tror på nyttårsforsetter.

Derfor skal du få slippe å forandre deg i dag. Ingen kan forandre deg bortsett fra deg selv. Jeg er her når du kommer deg dit, og på veien skal jeg vise deg hvordan og hvorfor.

For en ting er sikkert

Jeg har et nyttårsforsett som går fra meg til deg

Jeg hatet de jeg også. Jeg hatet første juledag, første nyttårsdag. Alle stille dager hvor jeg visste at det bar inn i isolasjon med flaska. Og ikke minst – kjedelige løfter om å kutte ut moroa.

Nå elsker jeg freden disse dagene gir. Vi drikker bare på følelser og tanker. Følelser og tanker jeg ikke redd for lenger – derfor kommer freden. Freden er total og god.

Det er mitt nyttårsforsett til deg: I løpet av 2021 vil jeg gi deg den samme freden, men bare i ditt tempo. Ikke mitt. Og jeg skal virkelig vise deg at:

Det handler om å slippe – Ikke slutte

 


Ruscoach: [email protected]

Reklame | TTL


FØLG BLOGGEN HER

 

 

Du kjenner det litt før du våkner, brystet er kaldt. Noe jobber av seg selv inni deg som en helvetes stempelmaskin. Du vil stoppe det. Sove det bort, men det går ikke. Det nådeløse stempelet føles som en bevæpnet djevel og helvete er ikke varmt, det er iskaldt. Djevelen spenner buen, for du skal ikke få sove videre nå. Du prøver, du må sove! Du slumrer litt mens du gjør alt du kan for å overse jævelen.

Du sover… i et par minutter.

Djevelen din har ingen planer om å høre på deg. Du våkner igjen av den kalde ispilen hans, som skyter gjennom brystet. Du får ikke fred. Den kalde pilen iverksetter stempelet i brystet igjen, men den har ingen planer om å stoppe der. Pilen skyter fra brystet og ut i armene, den forlater brystet vel vitende om at stempelet er i gang. Ispilen sprer seg. Armene dine lammes, du er tørst men orker ikke å løfte hånden. Glasset står på nattbordet, men det er umulig å strekke seg ut til det.

Hodet begynner å dunke, det er ikke så farlig, det er du vant til, det er verre med den jævla iskalde angstpilen, for den har ikke stoppet reisen sin enda.

Den er på vei ned til beina, og på veien skyter den forbi organene dine i mellomgulvet. Du kjenner at de dunker, disse rare fremmede organene. Du er ikke sikker på hvorfor de dunker, men du vet at det er feil. Helt feil. De har dunket mye i det siste. Du må bare sove litt til for å få det bort, men det går ikke… pilen har ikke gitt seg.

Nå sprer den seg til hjernen og blander seg med dunkingen i hodet, den sniddet innom brystet ditt for å sjekke at stempelet fortsatt er i gang for å ødelegge deg mer. I hjernen din farer den rundt fra sted til sted. Den skal vekke deg, du skal huske. Du vil ikke huske, men den er nådeløs.

Du ringte noen i går. du husker ikke hvem, du orker ikke å sjekke telefonen. Ispilen minner deg på Facebook, du skrev en idiotisk status der i går. Du må vente, du kan ikke åpne datamaskinen nå, det går bare ikke. Du må sove litt til, men den armerte djevelen kommer ikke til å la det skje.

Du hører det plutselig 

Barnet som våkner, men du klarer ikke. Ikke akkurat nå. Pilen må bort først. Du må stå opp. Pilen vil ikke gi seg. Du vet at barnet skal ha mat, men det går ikke. Du må. Du må bare ha en drink først. Bare en så du kan si farvel? For du vet jo det, at du kan smekke igjen kjeften på djevelen din med et par drinker. Det går, ikke lenge, bare til i morgen, men det går. Du har tross alt mat å lage nå. Du må opp å stå, uten at det egentlig går an.

 

 

 


[email protected]

Reklame | TTL


FØLG BLOGGEN HER

 

Nei!

I dag skal jeg ikke gjøre noen ting – det er mandag. En utrolig kul ny mandag.

Jeg skal ikke gjøre noe jeg ikke vil. Jeg har ikke tid til det i livet mitt. Så i dag, på en ny vakker mandag skal jeg ikke stresse. Jeg skal ikke presse og jeg skal ikke være forbanna på Stordalen som har kuppa mandags-filosofien min. Jeg som likte ham også?!  Jeg slår opp!

Det kan bli litt vanskelig og ikke stresse med mitt nyervervede høye stoffskifte, men nå har jeg sagt det: denne mandagen blir fin! 

Av alt jeg ikke skal gjøre, skal jeg holde foredrag i Selbu. Først for VGS, så for de som vil komme. Det vil si at jeg skal gjøre som jeg vil. Jøss, nå fikk jeg plutselig lyst til å betale regninger også! Jeg har de med på turne. Kanskje jeg skal blakke meg helt i dag?

Før var postkassen et rent helvete, eller… jeg kjente den ikke? Før var mandagen tung fordi søndagen hadde vært full av angst. Du skjønner, jeg hadde aldri nok igjen i kartongen på søndager, bare akkurat nok til å ta toppene. Akkurat nok til å ikke ta bort angsten fra lørdagen. Akkurat nok til å lage mandagen til en tung mandag. En dag jeg måtte gjennom med barna, alene, før jeg kunne helle innpå igjen for å lage tirsdagen til et verre helvete.

I går fikk jeg kritikk for at jeg skriver så mye om rus, det er kjedelig.

Men du, hvis det er så kjedelig, så skal jeg love deg at jeg skal kjede rævva av deg i noe som ligner det uendelige. Jeg skal kjede rævva av deg med gjentagelser til du blir blå i trynet.

Hvorfor?

Tenk deg om! Fordi jeg bryr meg om deg mer enn du gjør selv. Fordi jeg vet hvordan du har det i dag. Det vil si, hvis du ikke allerede har dykket ned i den første øllen. Du får det jævlig nok uansett, og du er langt fra unik i din galskap.

Det drysser av deg i alle retninger – og meg. Noen av deg prøver å slutte. Noen av deg har gitt opp – litt som deg? Vel, jeg har ikke gitt deg opp, så jeg skal taste til du sprekker av sinne og fortvilelse. Til bitterheten og selvmedlidenheten din tar deg bakfra og sender deg rett i mine armer.

Du har en helt for jævlig mandag, til du hever flasken. Da blir den bra igjen, men bare i noen få slurker. Den blir bra igjen til jeg ser deg legge ut låt på låt fra youtube – med en gang du sender musikken ut på veggen til oss ser jeg deg, da er du i gang igjen – med helvete ditt.

Hvordan jeg vet det? Jeg vet det fordi du er meg – var meg. Du tror kanskje at du bare er deg? Du er ikke bare deg, du er mange. Derfor fortsetter jeg, fordi jeg venter til du kommer, og fordi jeg kommer til å ha en forbasket bra mandag i dag.

En mandag hvor jeg slipper det du sliter med. Det er ikke fest lenger. Festen er over. Den gikk over sent på nittitallet.

I dag kan jeg gjøre akkurat som jeg vil. En flott ny uke i livet er på vei. En ny uke jeg begynner hos elevene i Selbu. Jeg gjør bare det jeg vil selv i dette livet, og på denne dagen – fordi jeg kan.

I dag skal jeg ikke drikke – i dag er det mandag!

 

 

 


[email protected]

Reklame | TTL


FØLG BLOGGEN HER

 

Drita på fredag?

Kose seg ved gullrekka, eller i godt lag med lystige venner? Lystige venner med ærlige utsagn i de sene kveldstimer? Koseprat. 

Fredagskos

 

 

Vega utenfor Brønnøysund

I dag har jeg hittil en flott fredag, men dagen fredag er en vanskelig dag for mange. Fredag er begynnelsen på fri. Fredag er dagen som begynner dagene vi kan gjøre akkurat som vi vil. For noen startet planleggingen ev denne fredagen allerede på onsdag. For andre går planleggingen helt automatisk fra uke til uke. Helgefylla ligger i kulturen vår. Vi kan nesten gå så langt som å si at vi er født med helgefylla i H&R.

Derfor skal jeg konsentrere meg om å ikke drikke akkurat nå, og ut dagen. Noen er nødt til å ta en time av gangen i begynnelsen og det er helt greit.

Hvis jeg, når kvelden nærmer seg, opplever at selskapet jeg skal på kan bli slitsomt for meg, ringer jeg å melder avbud. Det er nok av unnskyldninger jeg kan bruke for å melde avbud. For min egen del sier jeg det bare som det er. 

Hvis jeg i kveld, begynner å assosiere gullrekka med ost og vin, driter jeg i gullrekka for i kveld. Er det noe der jeg ikke vil gå glipp av, kan jeg det senere på nett. Jeg fyrer istedenfor på Netflix; HBO, Viaplay, en bok eller musikk. Uansett hva, gjør jeg det jeg føler meg tryggest med i dag.

 

Vega

Så i kveld skal jeg gjøre akkurat sånn som jeg vil, ikke sånn som jeg synes jeg burde. Jeg burde ingenting.

I morgen kan jeg drikke meg så drita jeg bare vil, men ikke akkurat i dag og ikke akkurat i kveld. For en ting er helt helt sikkert. Jeg er alkoholiker, og hvis jeg tenker for langt fremover, blir jeg deppa av tanken på og ikke drikke. Jeg kan ikke kvitte meg med min største kjærlighet sånn helt uten videre,

Tenk om jeg ikke kan drikke på neste ferie!? Tenk om ikke J og jeg kan kose oss med vin i alderdommen på Playa del Hurramegrundt?! Hvis jeg tenker mer enn en dag av gangen, oversettes det fort til: “Jeg skal aldri drikk mer”. Det har ikke vi råd til å tenke, vi kan ikke tenke “aldri” om vår største kjærlighet. Så i dag skal jeg ikke drikke, i morra skal jeg ligge under bordet å gurgle hvis det er det jeg vil. En irrasjonell, men allikevel våt drøm.

Jeg skal dra på med en oppgave til for meg selv:

Jeg skal legge meg selv til side.

Hver gang jeg blir litt irritert på andre rundt meg i dag, så skal jeg ta en liten runde innom meg selv for en helsjekk.

 

Vega

Denne helsjekken tar meg bare et par sekunder.

Jeg skal sjekke, om den jeg er irritert på egentlig har noe særlig skyld i min følelse. Kanskje, bare kanskje, finner jeg ut at det er meg det gjelder. Kanskje personen som irriterer meg ikke har gjort noe galt? Kanskje det bare er jeg som er sliten? Sliten, deppa, utafor og litt på siden. Hvis jeg i dag spanderer denne to sekunders turen innom meg selv før jeg lasher ut mot andre, kanskje jeg finner ut nettopp det: at det var meg selv alt kom fra i dag.

Kanskje den andre bare gjorde sitt beste på sin måte?

Hvis den andre i tillegg viser seg å være en drittsekk, så skal jeg la det ligge.

Drittsekker kan jeg ikke styre, de får ture frem som de gjør, så skal jeg ta meg av mitt. Hvis jeg er sinna på Ole fra Fredrikstad, for noe han gjorde for 10 år siden, kan du være ganske sikker på at Ole fra Fredrikstad, akkurat i dag, gjør noe helt annet enn å tenke på meg. Derfor lar jeg det like godt ligge. Ole fra Fredrikstad får holde på med sitt. Så tar jeg meg av mitt jeg, som i dag er å ta noen indre servicer hver gang jeg retter dårlig energi mot de rundt meg.

En av mine favorittoppgaver til meg selv, ja, pluss at jeg ikke skal drikke i dag da… skal du?

Tusen takk kjære Vega kommune, for at jeg fikk komme til dere med mitt foredrag! Tusen takk for at dere ville snakke med meg!

 

 


[email protected]