Spillet kan fortone seg omtrent sånn, men husk, det er ingen regler så alt kan skje
1 Du oppdager at ungen din ruser seg:
Gå rett i kjellern (senere i spillet skal du oppdage at det alltid er en kjeller under kjellern), men en kort stund er du uvitende om akkurat det).
2 Du setter grenser:
Alt er bedre nå. Slå et ekstra kast.
3 Det blir ikke bedre:
Rykk tilbake til start
4 Du prøver å finne noen som kan hjelpe:
Stå over en fire – fem kast, til enten noe skjer eller du gir opp og tenker at dette må du fikse selv.
5 Ungen din lover bot og bedring:
Og sier at hun egentlig ikke har noe problem. Du blir glad å klatrer opp en stige. Eller to, hvis det er første gangen hun lover det. Hvis du har hørt det mange ganger før, at alt blir bedre nå, kan du bli stående der.
6 Det blir verre igjen:
men du har hvilt, så du tror at dette kan du fikse. Slå et ekstra kast.
7 Du må ta fri fra jobben:
for å leite etter ungen din.. Stå over et kast mens du ringer politi og ruskonsulent.
8 Du leiter etter ungen din:
Henne finner du ikke, men du møter både Spardame og Svarte-Per. Før ville du ha rykket tilbake til start, tatt en tur i kjellern og stått over et kast. Nå er du så vant til det at du bare spiller videre.
9 Siden ingen hos politiet hører på deg:
når du ringer å forteller om planlagte kriminelle handlinger, drar du til politistasjonen. Der trekker du kølapp og venter. Stå over et kast.
10 Du ringer til NAV
for å prøve og får til et samarbeid. Rykk en plass bakover for hver telefonsamtale.
11 Ungen din tar enda en overdose:
Du har en åtter på hånda og vrir til hjerter. Det hjelper en liten stund.
12 Ungen din blir tatt av politiet:
og rykker i fengsel. Du vet hvor hun er og kan slå to ekstra kast.
13 Dessverre løslates arrestanten: Hun er ute igjen og du står i sjakk.
14 Huset ditt oppgraderes:
eller nedgraderes, til hotell. Ungen vil ha penger hver gang hun har passert start. Du har fått nok og stenger banken, hoteller og resturanten. Nå kan du klatre opp en stige.
15 Ungen din står i sjakk:
og vil plutselig være på lag med deg. Hun drar i rusbehandling. Ta en pause i spillet så lenge hun er det.
16 Du skal besøke ungen din:
Rykk fram til Bastøferga. Betal billetten med glede. Slå et ekstra kast.
17 Ungen din skriver seg ut:
av behandling. Rykk tilbake til start.
18 Ungen din forsvinner:
Det gjør smykkene dine også. Du jakter på den forsvunnede diamant, og ungen din. Du finner henne, men får henne ikke med tilbake i behandling. Hun har pokerfjes, og gode hjelpere som skaffer henne et sted å bo.
19 Du har fått dårlige kort på hånda:
og melder pass. Siden det ikke er lov i dette spillet, må du stå over et kast og slå ut et tårn. Du må krangle med en juksemaker, en ruskonsulent og en ansatt i NAV.
20 Sakte men sikkert klatrer du opp av kjellern:
For å være sikker på og ikke havne der igjen, fyller du den med sement. Du skjønner at du ikke kan spille alene og rykker frem til selvhjelpsgruppene.
21 Du slår Yatzy:
Ungen din drar i behandling igjen. Du satser på at alle gode ting er to, men du setter ikke penger på det.
og som du ser skal vi gjøre noe ordentlig koselig fremover
Hva sier du mest? Sier di “OG” eller sier du “MEN”?
Det blir morgensending hver mandag, onsdag og fredag kl 8 og nå gjør vi det med en liten morsom vri: du kan være med inn på sendingene hvis og når du vil.
Er du medlem av TTL fra før?
Da anbefaler jeg deg IKKE å bli med på dette også. Det blir enda en ting å få med seg. Konsentrer deg om det vi gjør i TTL. Du har både sendinger med Svein og møter å holde på med. Husker du “flink”? Ikke vær det. Du har mer enn nok å drive med.
Til deg der ute
Her får du link så du kan være med direkte inn sammen med meg på zoom. Du er bare tilskuer og deltar anonymt:
Du klarer det. Du klarer det ikke. Så klarer du det igjen
Du kan bare ikke fatte og begripe hvorfor det skal gå så galt noen ganger? Spesielt de dagene du virkelig scannet følelsene på vei til polet.
Alt var jo fint på vei dit?!
Og så – allikevel gikk det som det gikk den kvelden.
Neida! Jeg vet det – jeg vet at det ikke skjer så ofte, men vet du hva jeg også vet?
Jeg vet veldig godt hvorfor det er sånn og hvorfor det blir sånn. Joda! Jeg vet det når det kommer til deg også.
Denne utfordringen gjør oss likere enn du tror. Jeg vet til og med at du ikke tror på det, og det skal vi gjøre noe med akkurat nå. Det å vite på ordentlig (ikke det du tror du vet, som jeg også trodde jeg visste), vil gi deg enormt med lettelse uansett om du skal bøtte nedpå i noen år til eller ikke.
Dette er hva du og jeg skal gjøre nå:
Er du med?
Snik deg inn gratis og i fred. Du er helt anonym, og når du har sett dette kommer skuldrene dine til å senke seg mange hakk.
Jeg vet mer jeg. Jeg vet at du føler deg alene om dette uansett hva jeg eller noen andre sier til deg. Det eneste du kan gjøre med det, er å faktisk gjøre noe med akkurat den følelsen.
Du skjønner. denne mildt sagt uforutsigbare utfordringen vår = handling. Rus i enhver form, uansett middel, mengde, hyppighet og bouqet = handling.
Slipp opp frykten litt, det er bare frykt, og join meg på dette nett foredraget. Join meg uten at noen vet at du er der. Det ønsker jeg virkelig for deg nå.
Å få det bra uten, handler om og gjøre en selvransakende jobb i struktur (et ord ingen av oss digger, men som egentlig er gøy). Denne strukturen hjelper ikke et nanosekund å finne på selv, for det vi finner på selv er og gå på polet – til slutt. “Til slutt” er hver gang vi har stoppet en stund.
Forskjellen på å stoppe og å slippe helt, ligger i strukturen som skal til for “å snu tenken”. En snasen frase som egentlig betyr å gi hjernedelen Amygdala nye minner (den hjernedelen kommer vi til i et senere innlegg).
Her og nå, får du:
Benektelser
Denne oppgaven har jeg gjort før, men hei, en oppfrisking er ikke å forakte
Når man jobber med å hjelpe andre, må man gjøre det samme selv, og i dette tilfellet er “man” meg.
At jeg før jeg sluttet å helle i meg litervis av røde diamanter, hadde en og annen diskusjon med meg selv om at alt var som det skulle mens livet gikk på skinner – er helt sikkert.
Men hvis!
Hvis jeg konfronterer det jeg tenkte den gangen, og gjør det grundig, hva skjer da? Hva skjer når vi møter det berømte speilet. Er vi Stemor eller Snøhvit?
Skal vi se:
Har jeg gitt rimelige, men usanne grunner for min oppførsel? Hva har de vært?
Her er det litt å ta i ja:
For det første var ingenting min skyld. At jeg hadde drukket litt (mye) den kvelden skulle jo bare mangle! jeg hadde jobbet hardt minst tre uker i strekk. Det er klart jeg måtte få kose meg litt (drikke til jeg sovnet)når jeg endelig hadde fri!!! Ikke nok med det! Oppå det hele skulle folk mase om både ditten og datten (kommer det til å gå bra eller skal du krangel i kveld også Julie?)! Akkurat som om ikke folk tar seg en fest (drikke fra morgen til kveld) når de har barnefri!?
For ikke å snakke om all den eksistensielle angsten jeg hadde (30 års fyllesjuke diagnostisert av undertegnede helt på egenhånd = eksistensiell angst). Folk må jo skjønne at jeg vil være i fred!
Jeg drikker bare en gang i blant og oppfører meg ikke som en hvilken som helst udugelig fyllik. Derfor skjønner jeg bare ikke hvorfor folk skal være så bekymret?
De er sikkert sjalu på at jeg tør å nyte livet mitt!
Har jeg handlet tvangsmessig på en besettelse, og så handlet som om jeg virkelig hadde planlagt å oppføre meg på den måten? Når skjedde dette?
Tvangsmessig nei! Alt jeg har gjort er å kjøpe lammestek fordi vi skal til Hemsedal!? At mannen stopper på polet i Gol for å kjøpe rødvin til lammet er da ikke min skyld (selv om jeg har nevnt lammesteken utallige ganger, lagt diskret til at vi skal ha reker på onsdag, for ikke å snakke om at det snart er nyttårsaften)?!
Joa, det er mulig jeg har passet på at vi dro i tide for å være på Gol før klokken 18:00, men det er jo fordi vi ikke skal komme så sent til hytta! Vi skal i bakkene i morgen må vite (jeg må være med inn på polet så han ikke kjøper feil vin, eller evt for lite).
Nå skal vi kose oss. Å nei! Jeg har helt glemt å kjøpe potetgull og appelsiner! Vi må innom matbutikken på Gol også, for når jeg tenker meg om tror jeg ikke vi har nok melk heller (eller evt øl).
Denne ferien skal gå bra (livredd for det motsatte). Forrige ferie gikk helt åt skogen, men det var ikke bare min skyld. Selvfølgelig får jeg skylda – som alltid (skammen dyttet unna og nedgravd)! Men jeg ble veldig uretferdig behandlet skal jeg fortelle deg! Det er ikke rart at man klikker i vinkel en gang i blant (Blackout)!
Hvordan har jeg skylt på andre mennesker for min oppførsel?
Skylt på?!
Han skjønner jo ingenting uansett! Dessuten har jeg ikke oppført meg dårlig! Jeg oppførte meg sånn fordi han var en skikkelig drittsekk som ikke så skogen for trær.
Venninnen min er det ikke så rart fikk en skyllebøtte. Hun snakker bare om sopp hele tiden. Jeg er da ikke interessert i sopp eller soppturer!? Snakk om å ødelegge en hyggelig kveld!
Forholdet fungerte ikke fordi han var en gjennomgående drittsekk (nevermind at jeg ikke vil ha mer mas og pes og muligens gjøre som jeg vil! Et samlivsbrudd er en deilig vei til 14 dager på byen).
Hvordan har jeg sammenlignet min avhengighet med andres avhengighet? Er min avhengighet “ille nok” hvis jeg sammenligner den med andres?
Neineineinei, min er da ikke ille i det hele tatt. Jeg drikker jo bare for å kose meg. Ja? Eller for å ha det gøy (med påfølgende blackouts, onenightstands, krangling, skriking, ekstatisk party, isolasjon, depresjon, angst, skam osv osv, Det er bare å ramse opp) .
Jeg er hedonist skjønner du. En ekte livsnyter og kunstner. Ja – apropos kunst: jeg får mine beste ideer sent på natten (for mange mange år siden). Dessuten er jeg B-menneske (angst for å møte dagen).
Jeg står opp, leverer barna på skolen, går på jobb og har aldri skulket eller vært syk (med diverse unntak). Jeg er arbeidsleder og en bra en også. Barna mine har aldri sett meg full (med diverse unntak) så nei: jeg har ikke noe problem, jeg drikker bare litt mye en gang i blant (les: 3 til 6 g i uken). De fleste jeg kjenner drikker mye mer enn meg og vet ikke sitt eget beste.
Har jeg trodd at jeg har nok informasjon om avhengighet og tilfriskning til å styre min oppførsel før jeg mister kontrollen?
Nok informasjon? Jeg trenger da ikke noen informasjon? Det er bare frelste duster som driver med sånt (eller de som vil bli edru å slippe dette).
Jeg har drøssevis med selvinnsikt og det holder i mengder (bar-filosofi)! At jeg drikker er kanskje ikke så bra, men sånn er det å være meg. Dessuten er folk som ikke drikker dritkjedlige (vi er redde for dem)!
Jeg mister kontrollen nå og da, men det er ikke så ofte, og det er bare fordi jeg er sliten noen ganger. For ikke å glemme min eksistensielle angst og indre selvforakt. Hvorfor jeg blir så slem i fylla av og til, vet jeg ikke. Men det blir sikkert mye bedre når vi får hund.
Unngår jeg å handle fordi jeg er bekymret for hva andre vil tenke?
Jeg bryr meg da ikke om hva andre tenker og har aldri gjort det (med noen drinker innabords). Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal handle? Hva skal jeg gjøre istedenfor når jeg skal kose meg? For ikke å snakke om å reise? Skal jeg liksom drikke Farris på ferie???
Dette du, er bare en liten flik av jobben som skal til for å bli edru, og bare en av mange kategorier. Men når du tar dette steget får du det bedre enn du har hatt det noen gang, og det er en sannhet. En sannhet du blir nødt til å hoppe i hvis du skal slippe.
En sannhet du må tro på før du tror på den
Vinterens store kurs starter nå
Vi nærmer oss vinteren og vårens store kurs i Tilbake Til Livet. I denne perioden holder jeg deg i hånden gjennom alt og du kommer ut på en side hvor du får kjenne på fred og lettelse. Alt foregår i full anonymitet.
Presentasjonen av kurset får du i et gratis nett-foredrag du kan melde deg på her:
… og mens jeg skrev den headeren datt det plutselig hundre ting inn i hodet om hva jeg lurer på om du er klar for. Ser man det. Jeg har en plan eller fem til deg for det kommende året.
Du skjønner, jeg er klar for rimelig mye nå selv.
Jeg tror det er første gang i mitt liv jeg føler at en ny giv kommer med det nye året, og den nye given handler om en hel haug med crazy-planer til deg.
Som regel har jeg den jumpstarten om høsten, men ok, to ganger i året er heller ikke å forakte. Nuh! For å ikke lasse deg med en tadd for mye iver, skal jeg koke dette ned til tanken jeg startet med i dag:
Er du klar for å ta 100% ansvarlighet i dag?
Med andre ord: er du klar for å få en bra dag? For den blir knallbra av det! Husker du vi snakket litt om det?
I dag skal jeg ta 100% ansvar for det som skjer i livet mitt. Jeg skal få det jeg vil skje til å skje, og jeg skal også ta 100% ansvar for ting jeg ikke gidder i dag. De tingene jeg ikke gidder i dag, skal jeg rett og slett ikke gjøre. Sånn, da var den dårlige samvittigheten av ubrukelighet vasket bort.
Bare i dag
Denne tanken er ferskvare, krever litt, og gir frihet. Oooops! Bare der måtte jeg korrigere. Nå nettopp. Jeg skrev egentlig i forrige setning: krever litt, MEN gir 100% frihet. Bare det lille ordet MEN, legger en negativ demper på innstillingen, derimot OG – og gir frihet. Der ja!
Da fikk vi rensket det også. Ordet “MEN” skal ikke være med i min dag i dag. Det ordet sleper alt etter seg. En stopper.
En ting er sikkert, 100% ansvarlighet rocker dagen ved grunnvollene!
1. Morgensending i TTL 2. Møte i TTL. 3. Lage nytt kurs. Du trenger ikke mer enn tre ting per dag. Det holder lenge.
I dag skal jeg ikke la hva andre mener om noe som helst stoppe meg. Her utfordrer jeg deg, ikke hopp over den tanken ved å tenke at det er noe du allerede gjør. Vi lar oss stoppe, om bare litt, av hva vi tror andre mener. Husker du?
Virkelig, gå inn og restart tanken så du kan gjøre det du brenner for fullt og helt. Det vil si, hvis du er nykter og edru da. Et eller annet sted inni der, bryr du deg om hva en eller flere mener om deg og ditt. Finn det og rak det bort. Frihet.
I dag skal jeg ikke prøve å forandre noen andre, for det går ikke. Hvis du har kranglet med kjæresten eller noen andre, tenk litt, kommer en fortsettelse av diskusjonen til å forandre det andre mennesket i dag, eller er det en nubbsjans for at du bare kan vinne en diskusjon uten mer resultat enn det? Du kan bare forandre på deg selv. Fred.
Bruker du opp tiden din på intriger, bitterhet og selvmedlidenhet istedenfor å gjøre det du vil gjøre?
Dagen din i dag blir det du lager den til selv
Covid er her. De andre mener det de mener uansett hva du gjør. Det du ikke gjør i dag blir ikke gjort. Det er ingen andre sin skyld at du har det sånn eller slik I DAG, og hvis det er det, er det bare du som kan forandre deg så du kan gå videre. Mål og glede.
Vil du ha en lat dag, ha en lat dag på ordentlig uten dårlig samvittighet for alt du “burde” ha gjort. Ta den, den er der uansett.
Vil du gi penger til redd barna, gjør det. Ikke tenk det.
Vil du gjøre noe du er redd for, gjør det. Frykt er en stopper hele veien. Si det du skal si. Gjør det du skal gjøre. Jorda sprenger ikke i dag hvis du tillater deg å være deg.
Det er din dag i dag uansett om den skal være aktiv eller daff.
Er du klar for å ta 100% ansvarlighet for denne dagen i din verden?
(Og du, de hundre andre tingene kommer jeg tilbake til senere i dag. De handler om spennende ting som skal skje her fremover. Akkurat her).
Dette er ikke hovedgeskjeften min. Denne bloggen er egenlig et koselig lite sidespor, men jeg elsker å skrive, så et sidespor er vel en underdrivelse.
Til daglig driver jeg:
Rusbehandling på nett i Tilbake Til Livet. Under her kan du rolig, anonymt og i fred, se ordentlig hva det dreier seg om:
For å snu hele tankegangen må vi virkelig sende hjernen på bootcamp, og i Tilbake Til Livet sender du hjernen din til meg. Jeg tar deg gjennom hele prosessen med verktøyene som skal til.
Viktigst av alt:
Det foregår 100% anonymt inne i min nettside
Du er med i TTL uten krav til edruskap
Alt skjer i ditt tempo uten press, mas og kjas
Du mister ikke lappen. Jeg er ruscoach, ikke helsepersonell
I Tilbake Til Livet’s nettside finner du både kontaktinfo og informasjon om hvordan det funger på nett og evt helt uten kontakt hvis du vil være helt i fred.
Rrrrulla naken nedover gressplenen. Ja, jeg har gjort det også.
Det er bare en av mange ting et liv litt dypt nede i kartongen kan bringe. Vi har alle både sett og utført de merkeligste ting i fylla, eller annen rus for den saks skyld. Rus er rus.
Det var sommeren jeg rullet naken nedover gressplenen. Fin sang?
Jeg husker ikke en flik av det. At jeg har gjort det, har jeg bare blitt fortalt. Det er en av de få blackout’ene som er helt borte. En virkelig blackout. En av de jeg ikke har et flash av en gang, men det sier jo nok.
Det sier meg at noen så det, ellers hadde jeg tross alt ikke blitt det fortalt. Vi får bare håpe barna ikke så det – at de sov. For en annen ting vi vet når det kommer til vakre sommernetter, er at de er lyse …
Blackouten forteller meg allikevel ting jeg kan om meg selv fra før, men som jeg må våge å se for og se hvem jeg er når jeg drikker. Det er helt nødvendig, og vi må guides til det verktøyet – holdes i hånden gjennom.
En ting er sikkert, jeg så mye værre ut enn dette da jeg rullet auforisk ned over gressplenen i hagen. La oss håpe at barna sov på denne alt for lyse sommernatten.
Det forteller meg at noe klikka i hjernen min den natten
Se det for deg: en helt normal husmor med jobb, to små barn og barnas venner på besøk på en helt vanlig sommerkveld. Pølser, brus og godteri serveres mellom lek og moro. En moro som mammaen deltar i med største selvfølgelighet. Det er helt vanlig. Det er det mammaer gjør.
En helt normal barne-dag i en helt normal Nesodden-hage. Med en så absolutt fungerende og god mor til stede. Faktisk en av de bedre leke-mødrene på hele Nesodden. En fullstendig promillefri mamma.
… som ikke drikker før barna har lagt seg.
Det er oss. Det er deg og meg. Det var meg denne dagen også. Inntil jeg ikke husker mer.
Det må ha vært en fin dag inni meg også faktisk – i og med at jeg ikke skjelte ut noen midt på natten, ringte mamma eller satt alene i en krok med krokodilletårene mine.
Neidaneidaneida
Jeg valgte å rulle kliss naken nedover hagen mens jeg nynnet topp 20 fra VG-lista.
På jobb med de rusavnegige i Tilbake Til Livet. På vei mot å slippe, ikke slutte.
Vi dytter det bort
Og så lenge du gjør det jobber du ikke med edruskap. Da bare stopper du en gang i blant. Til neste gang det smeller. Da ser du ikke dine egne konsekvenser for bare dytting. Da får du det ikke bedre etterhvert, for da er det en ting til du ikke ser. Du ser ikke at:
Dette er deg i rus, det er ikke deg
Hvis du nå f.eks tenker: “herregud for en gal dame. Rulle naken nedover hagen. Sånt har aldri jeg gjort!”. Da ser du ikke den berømte skogen for trærne sine. Da er du fremdeles i den fasen hvor du ser så godt du kan etter forskjeller istedenfor likheter.
Og hvorfor gjør vi det?
For å fortsette dyttingen. Dytte, dytte dytte, Orker ikke tenke! Det var før det ..
Du er kanskje ikke utagerende som meg? Og ser ikke likhetene? Du har likhetene inni deg i rusens mulm og mørke – alt har bare en annen vri. En innadvent, isolert vri du kanskje kaller “deprimert”, mens psykiateren er helt enig og dytter i deg en pille til.
Jeg gjentar det like godt: det er rusen som gjør disse tingene med oss. Det er ikke deg, det er deg i rus. Det er deg med psyko aktive midler innabords.
Jeg kan love deg en ting, jeg er ikke så mye naken for tiden. Spesielt ikke på Karl Johan eller i hagen min. Ikke andres hager heller for den saks skyld.
Jeg er ikke naken rundt om kring fordi jeg ikke er nudist. Ikke at det er noe galt i å være nudist, men jeg er ikke det.
Jeg kan derimot ikke garantere hvem jeg er hvis jeg tar en drink i dag. Sannsynligvis et monster. Men kan jeg drikke to drinker og oppføre meg pent? Ja selvfølgelig. Det kan vi alle. Jeg har bare ingen garanti for at det kommer til å gå bra. Derfor drikker jeg ikke de to drinkene.
Det er avhengighet
Du har ingen garanti for at det skal gå bra i kveld
“Konge om natten konge om dagen” er bare en bullshit-frase. Rus er psyko aktivt over tid. “Fylla har skylda” derimot, er helt sant. Du er ikke deg i påvirket tilstand, for du har ingen garanti for hvor påvirket du blir i kveld.
Derfor er du heller ikke gal, ikke i det hele tatt. Du mangler bare oppskriften til hjernen for å slippe. Den er vi helt nødt til å ha, og vi kan bare få den ved å lære den av en som har gått veien før oss.
Jadda jadda jeg vet det, du har driti deg fullstendig ut mesteparten av livet, om ikke utenpå så inni deg.
Joa, jeg er helt enig. Så langt nede som du er innvendig – er det ikke håp. Det er bare å fortsette gravferden. Fortiden din er så grufull og ubrukelig at den ikke er verdt risset i steinen en gang.
O skam, velsignet være deg og din overveldende kraft!
Bryt meg ned enda litt mer så jeg kan fortsette min ferd mot det norske ideal av underkuet hengivenhet til frykten av hva andre måtte mene, og innta enda et velsmakende måltid av grus og gråstein.
Fortiden din er en ressurs
Har du tenkt på det?
Nei nei, stopp litt nå. Tenk på det før du leser videre. Tenk ordentlig på all erfaringen du har. Livserfaringen.
Nonononono!
Stopp litt til. Der leste du ordet “livserfaring”. Det er et ord du har hørt hundre ganger før, derfor vet jeg at du ikke stoppet opp for å tenke over hvor mye alle brølerne i livet ditt egentlig er verdt.
Alt du har gjort hittil i livet, og spesielt de tingene du skammer deg over og dytter bort, de er ressursene dine.
Det er den erfaringen som gjør at du kan få takhøyde for andre mennesker. Slutte å peke utover og se etter andres feil, men heller gi videre.
Takhøyden din, på grunn av fortiden din, er noe av det viktigste du kan sette ut til livet. Du er bare nødt til å se det for å trykke enter.
Du er ikke omsorgsfull
Ikke før du ser dette. Før du ser dette, så er omsorgen din til andre bygd på konfliktskyhet. Du er snill fordi du ikke tør å være deg. Fordi du ikke sier fra med den omsorgen det egentlig er å vise andre hvem du er. Da vet de hvor de har deg.
Nå snakker jeg om i edru tilstand. At vi sier fra i fylla er en helt annen historie. Det er ikke å si fra, det er å bælje ut.
I det du tør å møte frykten for hva andre mener om deg, hva du selv mener om deg, og se at fortiden din er en gullgruve av erfaring – da er du omsorgsfull.
Jeg vet hva du har gjort
Jeg vet det fordi du er et menneske med et liv. Akkurat som meg, og vi har gjort mye rart. Det er de rare tingene, de stygge tingene, de pinlige tingene og de vonde tingene som gjør deg til et helt menneske.
Jeg mener, du følger jo meg?
Hvorfor følger du meg og all den galskapen min hvis det ikke er fordi det gir deg noe?
Tenk litt på det igjen nå, ikke bare les. Tenk litt på DEG!
Fortiden min er en ressurs fordi:
CV’n min viser 30 år på fylla
Jeg har rulla naken nedover gressplenen
Jeg har munnen full av plastikktenner
Jeg har vært 100% alenemor
Mistet mennesker jeg er glad i
Spydd på tysklærer’n i 9 klasse
Hatt utallige onightstands som svir i hukommelsen
Skjelt ut uskyldige mennesker i fylla
Listen er utrolig mye lenger, men jeg skriver heller en story til deg senere i dag. Poenget er at den listen er min gullgruve. Det er ut fra den listen jeg kan gi deg noe, og det er ut fra den listen du kan gi meg noe. Med andre ord:
Det er den beste strofen jeg har hørt på lenge, og ikke minst som en første.
“Jeg knuger meg til takknemligheten i dag” sa en av TTL’erne da han gikk gjennom en vanskelig dag for ikke så lenge siden. Jeg har aldri tenkt på takknemlighet på den måten selv.
I begynnelsen av mitt eget edruskap, så jeg på takknemlighet som en litt vanskelig og traurig oppgave. Takknemlighet meg her og takknemlighet meg der!
Skal vi dra en VG reklame lizzm?! “Jeg er så takknemlig for at det er fred i verden”. Joa, men det rocker ikke edruskapet mitt på daglig basis!
Har’ru sett på makan! Skal jeg se på pippipene også kanskje? Bli fuglekikker eller hva det nå heter?
Foto: Jakob Straume
Der hadde du meg i begynnelsen. Skepsis på høyt plan. Det var rett og slett et vanskelig konsept – inntil det hadde gått litt tid. Da slo det meg, men ikke som en takknemlighets-greie, mer som en overraskelse:
“Jøss! Jeg har ikke vært fyllsjuk på lenge og kan kjøre bil uten å være redd for kontroll?!”
Eller den første jeg fikk som jeg maser og tjaser om til deg både her og der:
Tidlige morgener alene i huset (jada, jeg vet at du vet at jeg skal si det), uten å være fyllsjuk – kaffekoppen.
Min morgenrutine er ikke fornuftig, det tar jeg senere på dagen. Min morgenrutine er min!
Den er ikke barna sin (det er tross alt for tidlig for dvaske tenåringer). Den er ikke J sin. Den er ikke telefonen sin. Den er faktisk heller ikke medlemmer av TTL sin. Den er min til å drikke så mye kaffe jeg vil, røyke den røyken jeg er hypp på, og surfe på nettet hvis jeg finner det for godt.
Å ha hjemmekontor med rusavhengige er intet mindre enn gøy
Nå har det seg slik at sannheten er litt annerledes
Med edruskap kommer inspirasjonen tilbake. Den inspirasjonen som forsvinner med rusen og går over på autopilot, den inspirasjonen kommer til bake med en egen ny styrke. Vi blir rett og slett nye. De talentene vi har fra før får en sterkere form.
Derfor er vel sannheten at kaffen, røyken og “surfingen på nett” har blitt min mest kreative periode på døgnet. Det er da jeg skaper alt jeg har gjort og gjør. Men jeg må ikke. Så lenge jeg bestemmer meg for at jeg kan gjøre som jeg vil om morgenen, er det det som teller uansett hva jeg gjør. Kreativiteten tar forresten mer av fordi jeg bestemmer meg for at jeg ikke må.
Du må ingenting når du jobber deg mot et edruskap hos oss i TTL. Du slipper. Du slipper Må, Burde og Skal. Sånt kan vi ikke drive med. Du er deg helt fritt og anonymt. Vi driver med og slippe, ikke tullball og moral.
Der har du min takknemlighet: kaffekoppen.
Over til Tommy igjen
Som ikke heter Tommy. I Tilbake Til Livet er man 100% anonym. Jeg har allikevel en følelse av at akkurat når det kommer til Tommy himself, får du snart vite hvem han egentlig er. Tommy er en av de som er åpen med sin utfordring og sin fantastiske personlighet. Men for nuh: Tommy.
Tommy har gjort det store. Han har gått av piller (og det meste annet forøvrig). Piller skjønner du, er noen snikende slanger som setter seg på en helt egen måte i kroppen. Som klissete seige grep rundt nervesystemet. Det slipper ikke tak uten videre (jeg sender en takknemlig tanke til alle fagmennesker som pusher de på oss ved det miste tegn på en krokodilletåre).
Piller har samme vei ut som all annen rus, men det sitter lenger i kroppen og har en hardere vei enn f.eks alkohol på turen av.
Derfor har Tommy som oss andre, gode og dårlige dager. Bare mer av det. Mer opp og mer ned. Mer til siden og mer på skrå. Vondere lenger før det blir ordentlig godt.
Tommy, du satte en ekstra farge på verktøyet takknemlighet. Det er hva det er, et verktøy. Et prosess-verktøy som du nettopp ga en ny mening:
Det er ikke bare i glede vi trenger takknemlighet, heller ikke bare i refleksjon. Tommy har to måneders nykterskap på tapetet og her om dagen trengte han virkelig å:
Klaaaaaaamre seg til takknemligheten sin
Takk Tommy, det skal jeg også gjøre neste gang jeg har en dårlig dag.
