Saus
Dagene skled over i hverandre som seig gjørmete saus. Ikke for det – jeg hadde oppgaver å ta meg av og det gikk. Ting gikk uansett saus. De gjør gjerne det.
Oppgaver som for eksempel barna.
Heldigvis var de store nok til å leke selv, så jeg slapp å vente helt til kvelden før første drink. Sommer må vite! Det var klart jeg skulle kose meg!
Dessuten hadde jeg større oppgaver enn barna å forberede. Jeg skulle regissere en helt opera den sommeren! Tenk så gøy! 40 korister, 7 solister og et helt orkester.
I kveld blir det GT til manuslesing! Litt kos til kunsten må til.
Et sommerspjel – en liten sommeropera på Sørlandet. Hvem klarer ikke sånt med en GT eller 15? En GT eller 15 setter bare et godt perspektiv på terasse-rekene. Et manus er helt klart det samme som en godt innarbeidet kokebok. Flekkene skal synes, som minnet meg på at GT er blankt. Vi må spe på med litt rødvin til senere på kvelden. Rødvin er definitivt kunst.
Saus? Eksistensiell saus.
Et sausete fungerende liv hvor selve gjørma gled som understrømmer av lava. Angst-lava.
En date med en. En date med en annen. En jobb på scenen. To jobber bak. Barn som leker. Barn som overnatter. Barn på besøk.
En varm god sommer med sol, båt, vann , de beste jobbene, øl i kaffekoppen kl 17 og vin utover kvelden.
En sommer jeg ikke husker noe av. En sommer full av angst marinert i promille og et fungerende liv.
2013 – min siste sommer på “jodadetgårsåbraså-barnahardetsåfint-ogjegharsåmyeågjøre-seilaset.
Toro vet ikke hva de snakker om når de lanserer en ny saus, bare så det er sagt.
Vi fungerer på jobb, som denne Operaen også gjorde sommeren 2013 – tross saus
En etterlengtet applaus så festen endelig kan starte. Sjefen har gjort jobben sin og det er mer GT på plakaten. Det er jo festen vi venter på. For ærlig talt? Uansett om det er på teater, på seminar eller fredagspilsen på Pub’en, så er the en game hovedsaken.
Barna har det bra (i det minste på overflaten) – tross saus
Rus i alle former er sakte, seigt, snikende og kronisk. Vi fungerer lenge, og lengre enn lenge.
Jeg lurte ikke på om jeg fungerte den gangen, og lurer ikke på det nå. Min refleksjon tilbake i tid handler mye mer om hvordan de rundt meg egentlig hadde det. Hva de egentlig så, og hva de egentlig forsto. Deres egentlige uro og smerte rundt hva jeg ga dem den gangen. Alt de også fornektet og levde.
Vi er fungerende, vi er vanlige og vi er mange. De fleste av oss dundrer på til graven tar oss, og det er en uendelig lang smertefull vei.
Jeg er heldig. Jeg er ikke sterk, men heldig som er av de 10% med et reelt nok.
Jeg er heldig fordi barna mine slipper meg som jeg var. Jeg er heldig som la ned min egen besserwisser – en forvridd tolkning av “dyp selvinnsikt” og tingenes tilstand.
Jeg er heldig som har fått barn med ekte smil
Jeg har bare ett spørsmål:
Du kan kalle det hva du vil
Du kan kalle det å legge deg flat. Du kan kalle det at du har fått nok. Jeg liker å kalle min vei ut at jeg ble lurt. Jeg ble skikkelig lurt av meg selv fordi jeg gjorde det med overlegg. Jeg gikk helt inn for å følge det en som hadde gått foran meg lærte bort, uavhengig av hva jeg selv trodde.
Jeg lurte meg selv til “å se hva som skjer” med et hopp inn i det ukjente og skumle fordi det ikke hjalp å drikke lenger. Ikke for det – det hjalp ikke å ikke drikke heller. Da er det på tide å la seg lure spør du meg.
Jeg lurte meg selv til jeg hadde lært. Jeg fikk hjelp til å manipulere hjernen min inn i en ny tankerekke uten å stille spørsmål til hvordan og hvorfor. Jeg manipulerte hjernen via læring til nye minner og nye reaksjoner på gamle følelser.
Jeg liker de ordene – lure og manipulere. De er morsommere for oss bullshit-detektorer. Og er det en ting som er helt sikkert, så er det at det er morsomt å lure seg selv til et bedre liv.
Det er på tide at du gjør deg selv like heldig:
Ruscoach: [email protected]
Kjenner meg i mye ja alt ska gå så jævla bra å va skjer alt går rett i dass så er hele sommeren øde lagt om jeg gidder de mere nei nå er de stopp ska aldrig drikke å va skjer da går i dass i genn men nå Julie er de stopp for altid
Ja, var det ikke min historie… Kunne godt ha spilt teater, vært med i spel, sunget opera og det hele. Jeg var sjef i alt – trodde jeg, og trodde alle syntes jeg var helt kanon. Vel, kanon var jeg, kanon full…for det meste.
Fra å tro jeg lurte alle, aller mest meg selv, til å forstå at denne manipulasjonen kunne jeg bruke til å lure hjernen til å finne nye metoder til å løse problemer med. Alkohol hjalp ikke lenger…
Takk for påminnelsen 💞
Den var fin Heidi!
Sjef i alt – det var nettopp hva vi trodde vi var.
Jeg var vel sannsynligvis sjef uansett hvor og når jeg åpnet munnen.
Helt til morgenen etterpå – hver gang:)
Tenk a Michael!
Du har 7 uker – det er så bra:)))