Den reneste rakkteforskeren faktisk.
Intet mindre. Eller jo – litt mindre intelligent nå enn før er jeg når jeg tenker meg om.
Før i tiden var jeg så intelligent at jeg ikke husker noe av det. Jeg hadde en selvinnsikt på linje med orakelet i Delfi og litt mer. Jeg løste et hvert verdensproblem som krysset min vei. Det var i grunn bare å knipse av korken.
Jeg løste ikke bare verdensproblemer, jeg løste andres problemer samtidig.
Andre menneskers kjærlighetsproblemer, drikkeproblemer, sorger, gleder, hemmeligheter og andre grantrær. For ikke å snakke om mine egne problemer – jeg løste de også.
Før i tiden hadde jeg full oversikt.
Jeg hadde full oversikt over hva jeg ikke gjorde og hvorfor.
Årsakene var mange og unike. De var så unike at jeg kunne hjelpe hvem som helst med hva som helst gjennom min egen erfaring av hvorfor jeg ikke gjorde hverken det ene eller det andre, og hvorfor jeg valgte å gjøre som jeg gjorde.
Kanskje det var derfor jeg var så full? Fordi jeg var så smart at hodet trillet rundt?
Vi må ikke glemme at jeg oppå det hele var unik i mine tragedier, sorger og omstendigheter. Det var all grunn til å fortsette som jeg gjorde. Jeg hadde tross alt full kontroll over hvorfor det var som det var med det meste under en gråstein.
Jeg er fremdeles rimelig intelligent. Når jeg er på mitt beste, når professor-Julie dukker opp med all sin vitenskap og innsikt, vet du hva som skjer da?
Da lærer jeg ingenting.
Og det værste av alt? Vet du hva det er eller? Verre enn verst: jeg avslører ikke alltid at professor-Julie er der når det gjelder. Når jeg virkelig både vil og trenger å lære noe.
Jeg må minne meg selv på at hun er der i bakgrunnen nesten daglig.
Heldigvis er tjukk-i-hue-Julie ganske opptrent nå, så litt får jeg med meg – i hvert fall så mye at jeg ikke finner ut at en drink er helt greit for meg som har vært edru i 7 år.
Hvis professor Julie kommer og tuller med det der? Rakkettforskeren som kan alt om seg selv?
Da skal jeg love deg at de som er rundt meg, mine nære og kjære står fare for både foredrag, leksjoner og filosofi på høyt nivå fra denne jenta.
Langt nede i rødvinskartongen er det ikke bare Kierkegaard-Platon-Aristoteles-Julie som dukker opp. Vet du hva jeg skal vedde for? Jeg kan vedde for at hun snakker flytende Japansk også.
Vel – dette er jo ikke nødvendigvis rusrelatert. Mitt superego (som Svein kaller det så fint) og mitt bedrevitende jeg dukker fremdeles opp i situasjoner hvor det hadde vært bedre å være:
Nysgjerrig, lyttende, åpen og villig.
Jeg håper jeg husker de fire ordene i morgen tidlig.
Hva med deg, er du også superintelligent?
Ruscoach: [email protected]
Intelligent ja?haha gjett om,men det er i ferd med å endre seg heldigvis,jeg må studere til å bli rakettforsker før jeg faktisk kan kalle meg det!😊
Ja der sa du det Anne 😂
Vi tar en liten tur innom ABC først a!