Hva er du mest redd for?
Mitt svar til meg selv før jeg slutter var:
“Ingenting – jeg liker å kose meg”.
Det sa jeg til meg selv på tross av angst nesten hver dag før drinken var innen rekkevidde.
Det sa jeg til meg selv på tross av hva jeg hadde gjort eller ikke gjort kvelden før.
For de fleste kvelder går fint, men uansett om de går fint eller dårlig, er det vondt uten et snev av promille.
Hva er du mest redd for?
“Alt”
Var mitt andre svar til meg selv – alt.
Ingenting og alt er store ord. Så store at de aldri kan få noen løsning. Skal vi gå til ordet “løsning” også?
Løsning på hva da? Ingenting og alt?
Løsningen på det ukjente.
Hva er du mest redd for?
Egentlig var det de små tingene. Jeg var redd for hva jeg skulle gjøre istedenfor å drikke. Jeg var redd for smalltalk. Det er de fleste av oss uansett (omdøpt: sosialangst).
Jeg var redd for hvordan jeg skulle tilbringe tid med vennene mine uten å drikke. Kjedelig.
Jeg var redd for hvordan feriene kom til å bli. Kjedelige.
Jeg var redd for kvelden.
Jeg var redd for å sove. Tankespinn.
Jeg var redd for angsten. Med andre ord, jeg hadde angst for angsten i seg selv uten å tenke over angstens kilde. Alkoholen.
Jeg visste ikke en gang at alkoholen var angstens kilde. Jeg hadde diagnostisert meg selv med alt annen enn alkoholen: sosial angst. Eksistensiell angst. Depresjon. Eufori = “Jeg er en person som må ha spenning og kick i livet”. Skal vi gå så langt som til at “Hedonist” også var en egendefinert diagnose? Hedonist = jeg liker å være oppe om natten jeg er mest kreativ da. (Selv om inspirasjonen hadde tatt fyken for mange år siden).
Jeg var redd for å slutte så jeg ikke kunne nyte livet lenger.
Jeg så ikke sannheten for skogens grønne trær.
Jeg så ikke at jeg aldri lenger nøt livet.
Jeg så ikke at de spennende dagene alltid endte i kaos (ville ikke se).
Jeg så ikke at tankespinnet forsterket seg av alle mine brutte avtaler til både meg selv, andre, og kreditorene.
Jeg så ikke at årsaken lå i alkoholen (jeg ville ikke se det, jeg ville fremdeles kose meg).
Jeg var redd for å slutte fordi jeg ville slippe å slutte. Jeg ville fortsette og bare slippe konsekvensene.
Jeg “trappet ned” hele livet. Jeg trappet ned fra den første gangen jeg gjorde noe dust i fylla. Jeg trappet ikke ned for å gjøre noe med selve alkoholen. Jeg trappet ned i tankene, ikke i handling, for det trapper jo opp igjen av seg selv når man fortsetter.
I hodet trappet jeg bare ned håpet om at konsekvensene skulle bli mindre for kvelden. Det skjedde ikke.
Til slutt måtte jeg hoppe ut i mørket. Ut i det ukjente. Ut i å være redd for “alt og Ingenting”.
Svaret på hva alt og ingenting var kunne jeg ikke se før jeg hadde vært edru en stund. Å få oversikt over det er et resultat av handling.
Rus = Handling og bare det.
Resultatet er fred, sinnsro og glede – det kommer ikke før, det kommer etter handling.
Fred, sinnsro og glede er der til alle. Til deg også.
Så hva er du redd for?
Ruscoach: [email protected]
3 kommentarer
Jeg er redd for å bli oppfattet som fanatisk edru, at livet blir kjedelig, at jeg blir kjedelig, at jeg aldri skal kunne drikke igjen, hva andre vil si, hva skal jeg gjøre i stedetfor,
Velger hva jeg VAR redd for.
Aller mest redd for livet og meg selv og hva jeg kunne finne på. Eller var jeg mest redd følelsene hva de gjorde med meg. Jeg ville ikke føle, men uansett var jo følelsene der, selv med alkolen, bare litt mer tåkete. Så jeg ble derfor redd for morgendagen, når følelsene slo tilbake, midt i solar plexus.
Så skremte alkoholen limskiten ut av meg, da jeg forstod at den forverret det emosjonelle og innerst inne visste at jeg ikke kunne slå igjen.
Egentlig var jeg redd for alt og alle, alt livet innebar,og i tillegg frykten for å dø. Klarte ikke leve, ei heller tanken på å kunne dø…
Hva jeg er redd for nå… Er vel å komme i en situasjon hvor jeg plutselig ikke er redd lenger og lar ting bare skje, for da er jeg redd for at jeg kommer til å drikke igjen. Nå “styrer” redselen meg unna alkoholen og er en følelse jeg er avhengig av, en god avhengighet… En drivkraft for å leve…
Jeg er redd for mennesker og hva folk er i stand til å gjøre, skade andre uten å ha noe grunn. Jeg har selv sosial angst og depresjon. Men noe jeg er veldig redd for er å bli slukt av mørket som er depresjonen. Jeg er redd for å miste meg selv og mitt gode humør.