Patetiske Jævel!

Categories Blogg

Lekser Retretten 14.11.2017 Følelser 

IKKE KØDD MED FØLELSENE MINE! 

Sier man gjerne og sier man det sånn, så legger man vel den helt død for en stakket stund. Men man legger den nok ikke bare død for andre, man legger den død for seg selv også. Det er akkurat hva vi rusavhengige liker å gjøre. Få de bort! Alle disse følelsene. Jeg gjør det selv enda, skyver de vekk og er morsom… joda, jeg kommer til å fortsette med tullet mitt for det. Som du sikkert skjønner så har dagen på Retretten gått med til

FØLELSER

Et ord vi ikke rører. Ja for vi har da ikke sånt, vise dem skal vi iallefall ikke gjøre.

Undrertrykte følelser. Hva er det? 

Nei det er ikke følelser vi skyver unna, det er faktisk medfødte følelser. Det er de som varsler oss og forteller oss om vi er på en god eller dårlig vei. Newsflash for meg! Og enda en vekker: når vi ruser oss mister vi kontakten med den varsellampen. Jeg kjenner at det stemmer, jeg har bare aldri fått høre det før, ikke tenkt over det.

Ja, det stemmer for meg. Så hva hvis jeg går litt innom angsten igjen da?  Og drikker den bort? Jo det stemmer for meg det også, jeg mister kontakten med følelsene mine, gjør noe dumt. Som… ja, hva med f.eks onenightstand? (Dæven, Julies store klumpfot;) Der ja, Angsten i boks, følelsene kommer til overflaten. Få de bort igjen! Ok, helle nedpå med det nærmeste man kan få tak i. Sånn ja – følelser pakket godt ned igjen og vi kan dra på med en runde til.

Når vi ruser oss saboterer vi rett og slett oss selv

HJELP!

Edru?! Hva i h… skal jeg gjøre nå da?! Jeg vil ikke! Jeg vil ikke tenke, jeg vil ikke bli redd, jeg vil ikke bli såret eller avvist! 

Jo, jeg må det, jeg må stå i det som alle andre mennesker, jeg må lære meg å tåle det uansett dybden av fortiden min. Med andre ord: jeg må lære å leve med meg selv. Det vil si: investere i mitt eget liv. Og ikke minst

SETTE GRENSER

Jeg er ikke flink til å sette grenser, ikke nå heller, men når jeg får høre at det sannsynligvis er på grunn av FRYKT, frykt for at ingen skal like meg, frykt for at ingen skal forstå meg, frykt for at jeg ikke skal bli sett,  frykten for å bli forlatt, for å bli utstøtt for å miste, ja da kjenner jeg meg igjen – hvis jeg bare tør å innrømme det. Da blir jeg trassig – trassig på riktig måte. Det får meg til å ville lære meg å sette grenser. Og det er det vel bare jeg som kan gjøre? Den eneste måten jeg kan gjøre det på tror jeg, er å møte meg selv i døra, eller frykten min i døra da..

Jeg må gjøre ting for min egen skyld, ikke for andres (ærlig talt, det fyller vi jo dagen med uansett – hensynet til andre). Her vil jeg gjerne minne om hva jeg personlig oppfatter som egenpleie også. For vi må kjøre egenpleie hard for å bli edru, og orden høres så fornuftig ut. Det høres ut som gulerøtter og gym spør du meg. Vel, det er det ikke!

EGENPLEIE ER:

Whatever makes you tick!

Mine er:

Se på dårlige serier på Netflix til jeg sovner

stå opp tidlig å være for meg selv

Gjøre akkurat som jeg vil så lenge det ikke går utover andre

Kose meg med dyna mi, den tar jeg med meg over alt

Hva jeg ikke gjør:

Gå på fest og bli der lenge fordi noen andre sier at de vil ha meg der

Gå på Kafe med venninner, sitte der i fem timer å drikke grønn te. Det er ikke gøy å drikke grønn te i fem timer på en pinnestol! 

Ja – litt sånne ting, og der er jeg streng med meg selv!

Jeg gjør ikke på død og liv som andre vil, men jeg forventer heller ikke det motsatte.

La oss si at du vil slutte å ruse deg, men det vil ikke partneren din? Vel, det er det ditt liv og ditt edruskap du må ta vare på, hva han/hun gjør kan ikke du gjøre noe med. Må du gjøre det slutt? Vet ikke, kanskje… det vet du selv best.

Prøv å tving en rusavhengig til å slutte… (Her kommer ett av Rita’s gullkorn og hun har mange) Hva skjer hvis du låser meg inne? Jeg tenner på gardinene og brenner ned huset… for en drink skal jeg ha!

Dere – det kan jeg skrive under på – du kommer bare ikke i veien for meg og drinken min!

Jeg har alltid sagt (alltid og alltid… etter at jeg ble edru) at jeg ikke sluttet for barnas skyld. Det er hardt, men det er sant – det går ikke.

Hvis du vil slutte, må du sette et mål for bare deg: hva kan JEG få ut av det. Sorry, sånn er det og sånn blir det.

Det å gi opp rusen er en sorgbearbeidelse som gir assosiasjoner til tap, derfor må du ha et mål for din egen skyld. 

Hva gjorde jeg feil forrige gang jeg prøvde, og hva kan jeg gjøre nå – i forhold til målet mitt.

Du som ikke er rusavhengig kan nok sammenligne deg med dette hvis du setter inn i det å sammenligner det med noe i din egen hverdag. Vi har dem nemlig – disse følelsene og patetiske jævler er neppe noen av oss for det. Følelser opptar vel mesteparten av hjernen?

Herregud så sliten jeg ble i dag… det var mye å ta inn og det er deilig!

Selv om vi ikke kan stoppe for andres skyld, for barna eller partnerens skyld – er visse følelser alltid der selv om det ikke virker sånn på andre. Som disse:

 

 

Vi er helt vanlige mennesker vi også;)

Lekse nr 5 kan du lese HER

 

Veldig koselig om du vil følge meg, den eneste måten å gjøre det på er å gå inn og like denne siden: FB. Håper vi ses der!

 

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.