Lekser Retretten 09.11.2017
I dag var det ukeslutt. Tenk det a! At uken slutter på torsdager er ikke å forakte;)
Vi hadde en myk avrunding med film. Eller myk myk og myk, det var en dokumentar om prostituerte tatt opp av The Sage Project, en organisasjon for prostituerte i USA. Sterkt, men vi er vel vant til sterkt rundt omkring i verden nå for tiden?
Etter filmen ble vi spurt om vi hadde noen tanker rundt det vi hadde sett, og det er her jeg synes det begynner å bli interessant – det å høre andres innspill. Det er veldig trygt å snakke på Retretten og lignende steder. Ting må bli i rommet, kan bare tas opp i fritiden av den som selv har sagt det og forblir anonymt. Derfor kan jeg bare gjengi mine egne refleksjoner (alltid) her, for det skal sies – jeg har ikke holdt meg selv nevneverdig anonym;). Refleksjonene mine blir derimot farget av det de andre sier, det er jo nettopp derfor jeg er der!
Sammenligning
Når vi er små, må vi sammenligne, det er sånn vi lærer, ser forskjeller som vi trenger å se, og det er sånn vi utvikler oss. Jeg gjetter meg til at det fortsetter hele livet.
Rusavhengige får ikke lov til å sammenligne, ikke så rart, for det blir nemlig sånn:
Se på hun drita damen på det bordet der borte a
Morten var lite full i går
Nabo’n har skrumplever, ikke så rart, han drikker tross alt sprit
Nina drikker seg full hver dag, jeg bare koser meg til TV’n
Så nei, det er ikke videre smart for oss å drive på sånn
I dag skal jeg allikevel gjøre det, på samme måten som jeg ville ha krevd av mine behandlere uten egenerfaring å gjøre med meg hvis de vil hjelpe.
Jeg har da aldri prostituert meg jeg!
Eller har jeg det? Jeg har solgt sjelen min til et og annet billig onenightstand for å heve min egen selvfølelse – i rus. Jeg har hatt så stor selvforakt at jeg har drukket den bort, gått ut på byen å vifta med fjøra, for å få bekreftelser fra både høyre og venstre. Har jeg vært full nok (som jeg har), så har jeg funnet den store kjærligheten for natten i en annen ivrig bar-gjenger. Onenightsstands er noe av det vondeste jeg vet om når jeg tenker tilbake. Det var vondt dagen etter, det var vondt uken etter og det er vondt å tenke på nå. Ikke desto mindre var det bekreftende hver gang der og da. Så ja, jeg prostituerte sjelen min for å slippe unna det jeg egentlig synes om meg selv – den gangen.
Det er nå en ting. En annen sammenligning som kanskje er viktigere for å avmystifisere ordet prostitusjon litt, er selve driften til opprettholdelse. Jeg gidder ikke en gang å snakke om at prostitusjon ikke har noe med sex å gjøre, har du ikke fått med deg det i 2017 så.. ja jeg vet ikke.. les no! Det er lett å finne.
Driften mot rus er ustoppelig, og det er den driften jeg har til felles med en prostituert. Uten tvil, det eneste som skiller oss er omstendigheter.
Ja, det var det hele – vi hadde ikke lekser i dag, men å være i et rom med andre kloke mennesker gir noe – hver gang.
Dokumentaren fra The Sage Project:
Interessant innlegg!
eiheks: Ja, ting trenger ikke å være så mystisk:)
du kunne like gjerne funnet meg selv på den baren. selv drakk jeg meg vekk; søndagsfylla og et knull med vinpåfyll på morgenen igjen; hun var like tom som meg, lei seg – men vi knullet fordi vi kanskje ville glemme hvem vi var; jeg vet vertfall at de ikke likte meg – jeg likte ikke meg selv. men jeg dro på byen igjen. alene. knullet. jeg var en hore jeg også. solgte meg vekk og inn i ånden av flasken. når jeg tenker på det tilbake selv; savner jeg det – men, jeg savner det ikke på en måte – det er forferderlig å spy rødvin over toalettet…..men det er vondt å lese om du hadde det så vondt i ettertid; det der drakk jeg selv kun bare bort senere…tomt liv jeg hadde; selvom fylt av rus.
S: Ja, jeg er veldig glad for å slippe alt sammen! All angst er borte og alt behov for overfladisk bekreftelse føyk avgårde sammen med angsten. Å få bort hele selvforakten tror jeg nok er umulig, men man kan kanskje forene seg med litt?