Brk, sol, seiling og frykt

Dividere, subtrahere, mutlippppliffisisere, brkere, opponere...

Jeg er ikke lenger helt sikker p hvem som har hjemmeskole? Meg eller barna?

Brk?!

Du! Kan du forkorte brker eller? Det kan jeg!

Tror jeg... eller.. jeg kan de enkleste n... nei.. jeg kan de litt vanskeligere ogs - jo! Jeg er s stolt at jeg snart faller bakover. Jeg har nesten glemt at det egentlig er barna jeg skal vre stolt av. Jeg kan nemlig forkorte brk sa jeg!

 

 

Jeg tror det var akkurat p brk-tidspunktet jeg kutta ut alt p skolen. N er det skjerpings, jeg har barn som er kloke gitt! De har at p til truet med at de tar frste fly hjem hvis jeg ikke er streng med skoletiden. Derfor er jeg streng som pokker, timeplanen holdes. Sett dere ned hr p mamma! Nei... lrer'n... nei, mamma... nei... eh?

Strenge barn:

-Mamma? Skal vi det eller det p skolen i morgen?

-Vi kan gjre snn eller slik. Hva vil dere?

-Mamma!!! Du m bestemme!!!

-Ok.. jeg bestemmer..

 

 

Vi er endelig tilbake p vestkysten med hvite strender, uten larver og med noen f kjrkomne mygg.

 

Ventemoduset begynner ta p. Det suger litt i brystet her jeg sitter - p en vidunderlig terrasse og skriver til deg.

 

 

I dag har det gtt fjorten dager siden bten forlot Kapp Verde. De idiotiske (og litt morsomme) fantasiene om puppedamer i lugaren til J, er byttet ut med dytte bort bekymringer jeg fr av se ut p det urolige havet.

Dytt dytt dytt Julie. Han sa faktisk fjorten dager pluss minus tre. Det blir iallefall pluss... ja, og det er ikke farlig seile over Julie. Neida, det er ikke det! Marinetraffic kryr av rosa prikker uten navn... 

Positiviteten svinner hen, s i kveld brer det p mtet i Bridgetown.

 

Til deg som ikke er vant til snt:

Det har ikke ndvendigvis noe med drikkesug gjre, jeg har ikke det, og har ikke hatt det p utrolig lenge. Akkurat n har det for meg, noe med ensomhet og frykt gjre. Og siden alle disse flelsene - alle flelser, kan trigge ruspersonligheten min, har jeg et sted g hvor jeg kan mte andre med lik hjerne som meg, bare det blir jeg roligere av.

Her p Barbados, i Bridgetown, er det snne sammenkomster hver dag. Ja tenk det, p denne lille ya ogs. Jeg vet at hvis jeg gr dit, senker skuldrene seg, jeg gr ut av mtet i en bedre og gladere tilstand. Rart ikke sant?

Selv med en u-rusete agenda som vre redd for kjresten sin og crewet hans p havet? Utrolig nok. Det er en av de tingene man bare kan si: Det bare er snn, om.

 

Nei, n m vi ha ett bilde av crewet:

Rune, Trude og yvind. Fine fine mennesker! Jeg kjenner ikke yvind enda, men om noen dager gjr jeg det!

 

Vel, jeg gr kanskje p mte. Det sprs p barnas humr i kveld. Jeg lar dem ikke vre alene i et fremmed hus hvis ikke humret er p topp. Eller kanskje jeg tar de med? Alle mtene er pne her, noe som betyr at man kan ta med seg prrende. Tja.. hvis de vil, drar jeg de med meg.

Det er faktisk ganske gy g nr man er p reise. Uansett om det er i en annen by i Norge, i Japan eller p Nordpolen (jeg m sjekke mter p Nordpolen;). Det er alltid bde spennende og beroligende se nye ansikter av samme slag.

Magen suger hardt i dag, jeg fr det ikke unna, s jeg m egentlig. Det er litt som dra p trening? Man utsetter det, gidder ikke, finner p unnskyldninger og nr man frst har gjort det? Da fles det deilig i kropp og pannebrask.

Jeg gr.

N derimot?

BADING!

 

 

Vi flytter, detta gr bare ikke!

Kakerlakker og larver opp etter veggene. Lange mrkebrune larver. Kanskje larvene skal bli Kakerlakker? 

Jadajada vi m tle det sier du? Blablablaba... Ph!

Jeg skal fortelle deg en ting jeg - vi m tle det akkurat s mye at vi flytter tilbake til vestkysten igjen. N har jeg lrt - hvis man ikke liker eksotiske smkryp med nok bein til donere hele verden, er ikke bushen ved Atlanterhavskysten gullkornet.

Vi spretter rundt p trne med paranoide blikk p murveggene for unng larvenatten. S i den samme natten booket jeg ett billig strandhus (tenk at det finnes a! BILLIG strandhus a!) p stkysten. Tilbake til hvite strender og vanlige insekter. Kjre mygg og fluer, jeg elsker dere, og dere kan f bde blodet og maten min.

Vi har selvflgelig ikke rd til holde p snn, men n er vi i ventemodus og litt ferdige med Barbados (Jo! Det gr an si det). Vi er jo her for nyte livet, ikke for vre tunge i hode mens vi danser samba i en sokkelleilighet sammen med larve-Morten! Barna skal ha det bra, jeg skal ha det bra og vi er p en FIN reise. Snn ja.

 

Ensomhet

Jeg har tenkt mye p det ordet i russammenheng i det siste. Nr vi slutter drikke og gr sakte inn i et edruskap er det ofte kjedsomhet og ensomhet man treffer frst. Det kan lett fre direkte tilbake til Puben. Det er ogs en av grunnene til at vi burde g p disse 'teite' gruppene nesten hver dag i begynnelsen.

Ja, du skjnner sikkert hvorfor jeg tenker p det n om dagen - fordi jeg venter p J, jajaja - jeg har sagt det fr, jeg vet jo det da!

Jeg juksa nemlig litt p vei inn i edruskapet mitt. Jeg mtte ham p den tiden, og det var et helt riktig mte. Hvorfor det var riktig, skal jeg ikke fortelle her fordi J vil vre i fred for eksponering. Men av en eller annen grunn lot han meg skrive pent om det i boka, s hvis du har lest den, vet du hvorfor. S la oss bare si her at det var helt riktig, ogs for edruskapet mitt. 

Det er derfor jeg sier 'juksa'. Jeg unngikk ensomheten og kjedsomheten, ble forelsket og i flaksens (eller hva du n mtte velge) navn, forelsket i noe som var riktig for reisen jeg hadde begitt meg ut p. Nr jeg tenker p deg som er utsatt for mye av ensomheten, fler jeg meg heldig og ja - juksete.

Jeg kan ingen triks for unng kjedsomhet og ensomhet, men det tror jeg ikke de som har erfaringen med det kan heller. Avhengighet har ingen quickfiks! INGEN!

Det eneste trikset som finnes er det jeg maser om: g dit og g dit ofte! Og med dit mener jeg det alternativet du liker best. Kjedsomhet og ensomhet inn i ett edruskap handler ndvendigvis ikke om vre fysisk alene heller.

En partner som gjr s godt han/hun kan, har ikke sjans i havet til skjnne hvordan du fungerer uansett hvor mye han/hun prver. For all del - vr sammen med de du vil vre sammen med, men mt oss ogs, s du ikke havner i grfta igjen.

S det sitter jeg tenker mye p n, fordi jeg kjenner littegranne p det.

 

 

Makan! Hva man gjr nr man savner! Og jeg savner ikke bare p romantiske mter nei! Jeg fr fantasier, syke fantasier som logisk sett er helt usannsynlige, men selvflgelig? Jeg klarer fint sannsynliggjre dem - jammen det er klart det! 

H! Ikke prv deg, du vet akkurat hva jeg snakker om.

Jeg tror jeg har plassert opptil ti forskjellige puppebabes inn i lugaren til J - midt p Atlantern. Om jeg kan f det til bli logisk Ja?! Uten tvil... hvis jeg bare jobber litt for det. Og det er akkurat den flelsen jeg drikker p - eller, heldigvis, drakk. S jeg stagger fantasien, jeg klarer det og jeg klarer det ikke. Jeg blir sint p meg selv fordi J ikke fortjener snne tanker, s klarer jeg det igjen.

Du, heldigvis har Frustrerte Fruer deisa inn p Netflix med tte sesonger. Lenge leve hjernepauser!

Fantasiene startet fordi det dukket opp 'levert' p en sms jeg har sendt. Intet svar = galskap i hue. Det har jo ikke gtt 14 dager en gang! Det tar 14 dager seile fra Kapp Verde til Barbados Julie!

Vel, den fantasien er ikke egentlig s stor som det ser ut som i teksten. Det meste er romantisk savn, for jeg er jo snn. Jeg m ha prins, hester og sltt. Basta - du kan si hva du vil.

De siste dagene har romantikken min gtt ut p se etter det flytende slottet med prinsen p Marinetraffic, og det er selvflgelig jvla irriterende at de ikke har registrert ruten sin! De rosa prikkene er privatbter og jeg sitter gjetter i vilden sky. Hvilken av de rosa btene er J! Forbasket bra at de er rosa iallefall:

 

 

Snn sitter jeg og tolker og refresher siden for se hva som skjer - uten hvite hvilken rosa lille dott for pokker! Men de over her ser jo fine ut? De er jo bare noen f dager unna.

 

Men s da vet du, s forstrrer jeg kartet..

 

Nei.. her er det bare btte nedp med alt for sterk blbrsaft. Eller... komme oss ut av dette larvehullet... tilbake hit: 

 

Se a du, jeg har ftt nye tenner og greier. Ikke vrst: ny sand og nye tenner.

 

Det nye stedet vi skal til i morgen ser heller greit ut, s jeg lar blbrsaften ligge;)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Trasoppklinikken s s teit ut p TV!

... s jeg vil ikke dit. Aldri!

Dessuten, disse mtene er ikke noe for meg. Er ikke de religise ogs a?

Jeg tror jeg skal prve Retretten... en dag...

Julie, jeg tror ikke egentlig at jeg er alkoholiker, jeg har bare et alkoholproblem.

 

Fr

 

Kanskje det er det som er hovedproblemet? .. En dag.. 

Jeg vet iallefall at jeg skal slutte ryke... en dag...

Trasoppklinikken s s teit ut p TV. De derre gruppe-greiene s jo helt frelst ut, ogs virket  de derre behandlerne s strenge!

Ok Lars, men hva synes du de burde gjort p en snn klinikk da? Spilt slball og bedervet akrobatikk? Burde behandlerne servert ostekake mens de sa: bare drikk du, det er helt greit, dessuten m jeg nesten f lov til si at de er meget pen i tyet i dag.

Jeg beundrer virkelig folk som str p og jobber med snne som oss, dag ut og dag inn i revis. Vet du hva de fr hre hver dag? 

Akkurat de samme setningene, nesten de samme historiene, de samme klagene og den samme angsten, frykten og smerten. Du skjnner det Lars, at p disse omrdene s fungerer hjernene vre helt likt, og hva hjelper i lengden?

dele erfaringer med likesinnede hjelper i lengden. Derfor spilte vi ikke slball og spiste ostekake. Derfor s du de 'teite' gruppetimene p TV. Det er klart snt ser teit ut p TV! Det finnes vel tusenvis av komedier som er skrevet over det temaet. Gamle som nye. Men hvorfor gamle? Fordi det har fungert helt siden det ble oppfunnet. Fordi vi er like (i rusen) og av en eller annen grunn senkes skuldrene vre i et trygt rom, nr det samtidig gr opp for oss at vi ikke er alene om galskapen. Vi er faktisk s mange at vi dekker det meste av jordkloden. Joda p havet ogs, jeg kjenner noen snne som er p havet akkurat n.

Behandlerne er selvflgelig ikke egentlig strenge. De er noen av de mest hjertevarme menneskene jeg har mtt i mitt liv. Behandlerne og hva de lrte meg sitter i kroppen enda, etter 4 1/2 r. 

S har vi disse mtene. Vet du hva? Jeg gidder ikke begynne en gang! Eller jo..

De er ikke religise. Man tror det fordi det finnes visse ritualer p mtene. S drit i det da! Overse det og ta i mot hjelpen. Har ikke du ritualer i hverdagen forresten? Jeg hrer at du sier nei n, men det har du faktisk. Du har ritualer rundt angsten din, p vei til jobb, p vei til puben, p vei til polet eller butikken. Du har et ritual nr du hever det frste glasset. Men jeg vet at det ikke gr an snakke om det, s vi gjr det lettere:

Enkel matte:

Det startet i 1938

Siden den gang har det oppsttt mter over hele verden

N finnes de i hver eneste store by p denne kloden

Er det fordi at gruppesituasjonen med likesinnede hjelper?

Enkel matte..

 

Jeg tror ikke problemet ligger i hva vi mener og synes om ditt og datt - for det gjr vi mye av uansett, besserwissere som vi er. Jeg tror problemet ligger et helt annet sted. Det gjorde iallefall det for meg:

Selv hadde jeg aldri s store motforestillinger mot hverken det ene eller det andre, fordi jeg alltid skjnte matten. Millioner av mennesker rundt i verden gjr det p den mten og det m vel vre av en enkel grunn: det virker. Ja - punktum.

Motforestillingene mine l ett helt annet sted: jeg ville ikke slutte - ikke egentlig. Hverken med festing, kosing, eller feiring. og  feire noe kunne jeg gjre hver dag - hele ret.

Ok, det var vondt hver dag, angsten var en leveregel, men det var alltid p grunn av hva som skjedde I GR. I DAG skulle det selvflgelig bli kjempekoselig - eller gy! Vi m for guds skyld ikke glemme gy!

Det ble aldri noen av delene de siste ti rene. Fr det var det egentlig heller aldri gy, fordi det alltid endte opp i en eller annen katastrofe.

Bortsett fra rushjernen, s er vi jo forskjellige p alle andre mter. For meg var det aldri snakk om slutte. Derfor sluttet jeg heller ikke, p tredve r. Men joda! Nok hadde jeg ftt en drss med ganger, gjennom hele ruskarrieren egentlig.

Nr du sier at du kryper til korset Lars, mens du gr p puben, eller sitter hjemme og stanger hue i veggen fordi du ikke drikker den dagen, s er ikke det krype til korset. Korset krypes til nr man har det s vondt at alle motforestillinger legges p hylla p grunn av smerte. Nr smerten og angsten er s stor at man ikke har noe valg. Nr man har ftt nok. NOK!

Ikke nr man vil slutte, men nr man vil SLIPPE. Nr man er klar for legge ned all motstand gjre det som blir foresltt. Uansett om det er fra en gruppe p Blkors, A-senteret, en klinikk, AA eller - ikke minst: Retretten. Og nr man gr dit, gr man egentlig bare nr man gjentar det flere ganger i uken. Man 'gr' ikke fordi man har vrt der en eller to ganger i sitt liv.

 

N, det er min erfaring. 

Du er redd for at jeg skal avvise deg og gi opp - g lei. 

Lars - en av de vanligste traumene vi brer p er avvisning, opp gjennom hele livet. Det kan vre s enkelt som at hjernen husker en rygg ut av en dr. Den husker det uansett om vi vil eller ikke. Jeg har det snn selv, min styrke har blitt at jeg vet om det - bare det, jeg vet fordi jeg har lrt om det - av andre. 

Jeg vet ogs hva jeg er, veldig godt. Jeg skriver kanskje om det snart, jeg er tross alt p reise og reise fordrer en bl paraplydrink, men jeg vet s alt for godt hva som skjer etter den drinken - derfor tar jeg den ikke lenger. Det er for vondt.

Men vet du hva Lars? Det er ikke alltid den kunnskapen hjelper heller, ikke hvis jeg lar det ligge og det gjr jeg jo  en gang i blant med min late hjerne. Hvis det skjer s er det rett p drinken.

Derfor gjorde jeg noe med det i dag. Jeg skrev dette til deg. Det er alt som skal til i lengden hvis jeg gjr HELE jobben. Jeg kommer ikke til drikke i dag fordi jeg mtte tenke ordentlig for dele dette. HELE jobben har jeg lrt av andre, ikke av meg selv, for det gr ikke! Hadde jeg vrt alene med mitt eget hode.. tja, mitt eget hode har vel sttt sin prve - i 30 r. Nei takk, ingen gjenkallelse til audition der nei!

S Lars, nr du er svak nok, nr du er helt delagt (som du tror du er hver dag), nr du ligger p gulvet og ikke en gang kan krype, da synker motforestillingene kanskje? 

Gruppeterapi er ikke teit - det ser teit ut.

Trasoppklinikken er ikke farlig - det bare fles snn.

Kan du forresten forklare meg forskjellen p en alkoholiker og en som har et alkoholproblem?

Hva er farlig? Det kan du vel egentlig svare p selv?

Jeg hadde ett klippekort til festen i livet mitt, det har jeg brukt opp. Det er ikke flere klipp igjen.

Nok er Nok.

 

 

Etter... velg;)

 

Kjre J, kommer du snart?

 

-Bten Pippi? Var e bten?

-Borta

-Men hr ska vi nu komma her i frn?

-Nr man e p en da , s vil man vel va dr i sju r t minstnde?!

-Sju r???

-Tenk om vi aldri kan komma hem?

-Tja, vi fr vel kasta ut en flaskpost.

Ok da, s er ikke denne ya de, men det fles snn uten deg! Du skjnner det J, at i denne hyelektroniske tidsalder som vi tross alt befinner oss i, kommer jeg ikke til fle meg rolig bare ved sende deg en flaskepost.

Det holder ikke med eventyr nr jeg venter p deg, og jeg venter selv om jeg vet at det enda er en drss med dager til du kommer. Vet du J, jeg sjekker til og med sms'ene jeg har sendt deg flere ganger om dagen, bare for se om det snart str 'levert'. 

S n m du komme snart, for jeg er ikke mitt fulle meg uten deg. Inspirasjonen svinner hen litt skjnner du, selv med mine elskede barn og min deilige varme rund meg her p Barbados. S jeg driter i at det tar to uker seile over Atlantern. Make it ONE!

Jeg klarer ikke en gang skrive J! S derfor skriver jeg like godt til deg n for klare det. Av en eller annen grunn s m jeg skrive? Harr'u hrt?! Jeg som aldri har skrevet i hele mitt liv? De siste tre rene har jeg skrevet, og n m jeg visst nok det?  Jaja, tenke seg til hva man oppdager nr man fr karret seg ut av fylla...

S hvor er du? Midt ute p Atlanterhavet. Ja jeg vet det, men jeg klarer ikke la vr og vente..

Jammen s kom da!

 

 

Ja, vi er alts p Barbados. Barbados...

N tenker sikkert en og annen: Herregud Julie, du er i Karibien sammen med barna dine. Slutt syt! Men vet du hva J, jeg syter ikke - jeg nyter at jeg savner deg.

P en mte....

P en annen mte nyter jeg vre alene sammen med barna. Vi blir tette og samarbeidende, det er fint og jeg har ftt bekreftet at barna mine helt klart bde er plan A og B. Du husker det? At jeg lrte det av Rita? Man m ha en plan B for holde seg edru i lengden. Jeg m helt klart ha en plan B nr jeg er uten deg. Eller plan A, barna er jo A.. og du er A.. ABABABAB.. jaja - dere er fine planer uansett..  

Det er spennende hre barna skravle i vei om livene sine. De har s fine hoder begge to! Og vet du hva? Hjemmeskoleringen gr faktisk kjempefint. Vi har til og med timeplan!

Se her a:

 

Ferdig kl 12 hver dag. Jeg tror det kan holde med to barn og en "lrer" - og to nr du kommer? Vi fr se. Jada, vi skal ha norsk ogs, det drar vi inn i 'valg'..

Rent bortsett  fra i gr - vi skulket for surfe, s n er vi surfere. Joda! Det er klart man blir surfere av to timers kurs, slutt tull! Du fr ikke vre med surfe nr du kommer forresten, du er sikkert god - og det kommer til irritere stumpen av meg!

Eller - det var vel ikke skulking? Det var en utflukt. Ja, snn m det bli..

Utflukter har man da gudhjelpe meg p skoler ogs?

Vi fr bare ta samfunnsfag i valgfagtimen i dag i stedenfor. Ja, du skjnner - det er snn jeg... nei - vi, har lagt det opp. Valg fylles med de andre fagene eller oppgaver om reisen vr.

lese historie om dette omrdet (hele Karibien) kan lett gjres spennende. Det gr nemlig fint an gjre det gjennom studere de gamle famse piratene. Begynne med Svartskjegg foreksempeI = Edward Teach, eller Charles Vane som ogs har blitt plassert inn i serien Black Sails, he's for real you see.

Da fr man det meste, de kommer jo fra steder.. man fr engelsk historie, kolonisering, rivaliseringen mellom England, Spania og Portugal og ikke minst... slavehandelen.

Barbados er hovedsakelig bebodd av Afrikanere (er det det man sier n til dags?). Barbados ble kolonisert av England. S hva gjorde engelskmennene her etterhvert a? Stakk av? Kanskje det har vrt et gedigent slaveopprr her? Det m jeg finne ut av..

 

Vi har selvflgelig vrt p utflukt fr ogs, og mtt disse gutta:

 

 

...som liker seg best opp skilpaddekompisene sine nr de inntar lunsj:

 

... eller midt p veien.

 

Barbados... Barbados... vi har bde bodd p vest og stkysten. Valget er enkelt hvis man vil velge en av to goder - vil du ha hvite strender med kokospalmer hengende over hue, er det vestkysten som gjelder - inn mot det Karibiske hav. Der fr du hele glansbildet, vel... nesten.

Vil du ha dramatikk og surfing mot tilfeldige steiner, er det stkysten som gjelder - rffe tilstander med hele Atlanterhavet slengende inn p stranda. Jeg vil tro det gjelder hele perleraden som utgjr de Karibiske yer?

STKYSTEN

Vi kom hit for bare noen dager siden, uten vite helt hvordan det var her. Vi mtte flytte fra de hvite strendene fordi jeg bare hadde leid huset til den datoen vi trodde du skulle komme J! Og her p Barbados er alt fullbooket. S n bor vi i Lala-land.

 

Jeg ble frst og fremst forfrt av terrassen

 

Mest fordi jeg ikke blir inspirert av snt som dette:

 

Herregud! Jada, det er fint nok, men det gr jo ikke an kjederyke, skrive og btte kaffe uten godstoler! Se p det pinne-aleminiumsrasket da!

S ja - vi kom hit til Cattlewash p mandag, vi nt terrassen og jeg gikk for sjekke ut stranden.

 

Tydelig offpist for surfere.. s det er selvflgelig her de er. Man vil da ha det farlig! 

Jeg fant en liten kulp bade i - eller rettere sagt, en stor stein som skjermet for galskapen, og det eneste stedet man kan dyppe seg.

 

Jeg liker g p strender, s jeg gikk, men stoppet brtt. Hva var det?

 

En grav? Et minnesmerke?

En mann vandret frem og tilbake ved stedet. 

Jeg ville ikke forstyrre, men klarte ikke la vr. Det var noe tungt over hele atmosfren. Jeg nrmet meg prvende og forhpentligvis hflig. Vi dro gjennom de vanlige frasene og det viste seg at han var fra USA. Og som vi vet, folk fra USA er det lett komme i snakk med.

-Hi, I just have to ask: what happened here?

- A boy died surfing here some days ago, and somebody - i don't know who, made this memorial for him. I have to say, I really appreciate the gesture. 

-Surfing here? That sounds crazy?

-No, not if you go far enough out into the waves, and know what to do. He knew, but it can of course happen anyway, as it did with him. He was a good surfer and a great guy.

- So? You knew him?

-Yes. It was my son, he only got to be sixteen year old. He was the best.

 

 

Der stoppet samtalen, vi bare s p hverandre, for det ikke var mer si.

Jeg lot ham vre i fred og gikk til mitt, til mine barn p snart samme alder. Kanskje det var derfor det satt s hardt i brystet?

Siden jeg mtte denne mannen har jeg gtt dit hver dag - av en eller annen grunn. Og det sitter like hardt enda. Seksten r... det ble nrt. Minnesmerket er brutalt, vakkert og trist.

Jeg har ikke vist det til barna mine enda. Hvorfor? Fordi vi selv dro p dette surfekurset i gr. Vi skal leie brett i dag og vi har det gy med det. Jeg elsker finne felles interesser med barna mine. Vi har slalm, snowboard og n kanskje surfing? 

Det er livet og vi m leve det for nyte det. Det er jo ogs derfor vi er p denne reisen. Jeg skal vise barna mine minnesmerket om noen dager, men frst skal vi surfe litt. S Aksel? Min kjre venn! Du fr ikke sladre til Maria enda;)

 

En ting er sikkert, vi skal ikke surfe her:

 

Vi skal surfe her:

Processed with VSCO with c8 preset

 

 

 

 

Plan B

Tenerife - Kapp Verde

...med solbriller. Eller... beklager J, shades, jeg mener selvflgelig shadesa dine, alltid shades. Kule shades da!

J har tatt med seg huset vrt og reist av grde. Huset skal testes fra Tenerife til Kapp Verde fr det brer over Atlanteren med mannskapet:  J, Trude, Supern og Mathias. Trude har vondt i foten, Supern har pustemaskin, J har shades og tler ikke sol, mens Mathias ble fdt ikke lenge fr r 2000. Ja? Det er klart man skal ha litt karakter om bord!

 

 

 

Denne bten skal jeg alts lre meg seile uten ha tatt i en re i hele mitt liv, langt mindre ett tau. Akkurat n er jeg veldig glad for at barna og jeg starter reisen med fly til Karibien - ja, og et helt vanlig hus med internett mens vi venter p bten. En mild overgang fr jeg rrer i ett tau mellom ukjente yer.

Det svenske flagget er selvflgelig byttet ut, det er viktig. Jeg lrer hver dag...

 

Min egen lille Mathias gleder seg mest til mte disse sm tyvene:

 

Jada jeg skal rusrelatere dette innlegget for deg. Det er ikke s vanskelig, for mens jeg sitter igjen her i Norge n - uten J, merker jeg at mesteparten av min inspirasjon - til alt, har dalt betraktelig. Jeg fr rett og slett ikke til noen ting p samme mte som jeg pleier. Jeg kan ikke skrive, ikke lese, ikke male ferdig utleiedelen p huset vrt og det finnes ikke en eneste serie p Netflix som fenger. Jeg m ha bker eller TV som erstatning for rdvin, eller jeg m nok ikke, men jeg liker det. N er det derimot helt tydelig for meg at jeg m ha J ogs. Han trenger bare vre i nrheten for at jeg skal vre inspirert - til livet. Bak ryggen min i sengen mens jeg leser, ett eller annet sted i huset mens jeg ser p TV, rundt om kring p tomta mens jeg driver p i huset og p sin egen maskin mens jeg skriver. 

Jeg har lrt av Rita at vi trenger en plan B for holde edruskapet ved like. Vi trenger et ml og en drm (drm er min egen pstand) for bli edru, og vi trenger en plan B for holde oss der. Jeg har instinktivt en plan B for alt i hverdagen, eller et ml om du vil, ogs for denne reisen vi skal p...

... men jeg har ikke en plan B for livet mitt! Jeg har ikke en plan B for et liv uten J. Forholdet vrt er klissete bra p det femte ret. Jeg har alltid tenkt: jaja, edruskapet mitt er J, snn fr det bare vre.

Men du, det holder jo ikke! Denne inspirasjonen og gleden til livet jeg har hatt i disse edru rene kommer fra samvret med J! 

ha ml, ha delml, ha en plan B er egentlig helt innlysende for meg. Jeg er en drmmer og en romantisk sdan. I edruskapet har jeg hittil realisert drmmene mine, gjort luftslott til virkelighet og gjennomfrt mesteparten. Bare ikke for livet mitt! Hva om J skulle bli lei av meg? Eller omvendt for den saks skyld? Hva om det skjer noe? Nre mennesker har ddd fra meg fr, men da drakk jeg og fortsatte med det. Dette er bare en tanke til bde deg og meg: 

 Vi burde sikre oss med den store planen, den store drmmen, drmmen om "lykken" m ha en plan B.

Jeg tror jeg skal kjenne p dette med barna mine. Jeg gleder meg veldig til starte denne reisen alene med dem. Maria, Mathias og jeg p en y alene mens vi venter p en seilbt som kommer... kanskje den ene dagen, kanskje den andre.

Vi kan ikke slutte ruse oss for andres skyld. Ikke en gang for vre barn, men kanskje vi kan la vr begynne? Jeg mener, vi er jo edru hvis vi frst har sluttet? Da er det vel lettere gjre ting for barnas skyld. Jeg tror at det er min plan B: vre der for barna mine livet ut. Det kan jeg ikke med rdvinsdunken, da blir barna plan B.

Jeg reiser 23 februar og avslutter her i Oslo med et brak 21 februar. Jeg avslutter p Internasjonalen med et interaktivt foredrag kl 20.00.  Da kan vi snakke litt om bde plan B, vi kan snakke om 'en dag av gangen', vi kan snakke om prrende og vi kan snakke om deg - hvis du vil det. Bde via hender i vret og tekstmeldinger opp til telefonen min p scenen. Vi kan rett og slett snakke om det du lurer p og du trenger ikke en gang lure p det hylytt. Det er heller ikke ndvendig vre rusavhengig eller prrende for og komme, det er mer enn nok plass til pur nyskjerrighet p dette arrangementet. Jeg kommer selv til vre der minst en time fr hvis du vil skravle litt.

Kom a! Du kan lese mer om hva det er her: Julie og Du

 

 

 

 

Kjre Canal Digital

Jeg er veldig lei meg for at vi bryter p denne mten kjre Canal. Jeg husker at det kilte litt i magen fordi du var s stor. Huff. Vi har vrt sammen i mange r n, s hvorfor kan du ikke forst at jeg har behov for litt frihet? Frihet til flakse rundt med andre kabler og signaler? 

Ogs legge p p den mten da gitt? Jeg fikk jo ikke snakket ferdig en gang? Du la p midt i setningen min jo? Er ikke det litt skolegrd? Jeg beklager at flelsene mine for deg ikke er de samme lenger, men det er ikke s rart nr du ikke har sendt meg et eneste signal p flere mneder? Jeg trenger da jevnlig bekreftelse jeg ogs? Som alle andre kvinner? 

Du er kanskje frustrert og bitter fordi du ikke finner meg lenger? Jeg skjnner at jeg kan vre vanskelig finne, i og med at jeg har flyttet enda lenger inn i skogen enn fr, men jeg trodde du skulle vre med meg jeg? Jeg flte meg  bde avvist og oversett en liten stund her.

Men jeg tror at jeg skjnner det n: huset mitt ligger tross alt rett bak en stor Eik (noen sier at det er en Lnn, men de har bare ikke skjnt greia). N - ihvertfall... I og med at du ikke finner meg, s kan vi vel like godt gjre det slutt p en ordentlig mte? Uten at du skal legge p rret i full frustrasjon. Ogs midt i en setning da gitt?

Jeg har dessuten gtt videre n. Jeg har blitt sammen med hele to andre nettbaserte selskaper i mangel p oppmerksomhet fra deg. Ikke srlig monogamt sier du? Nei, jeg vet det, men vi har n en gang valgt st frem som den treenigheten vi tross alt er - helt uten blygsel. 

Husker du i begynnelsen? Da du tok meg til deg selv om jeg overhode ikke var kredittverdig? Det var modig av deg, jeg er enig med deg i det. Jeg ble s glad og takknemlig! Men n skjnner jeg jo at du bare tok den sjansen for f pengene mine. Og det er i grunn helt greit, for det er jo det du lever av. Det er ikke der feilen ligger Boss, feilen ligger i at du er s stor, s stor at du bruker makten din akkurat som du vil?

Tenke seg til CanalBoss! Tenk at du brukte en liten stakkar fra nabolandet som Consigliere og telefonkontakt til omverden? Omverden i denne sammenheng er meg, men det har vi vel etablert n? Gutten var jo ikke ferdig utdannet thug en gang! 

Samtalen mellom Consigliere og meg gikk noe i denne retningen:

Frst litt Hei..blablabal.. jeg vil gjerne si opp abonnementet mitt.. blabla.. flott, jeg venter.

C: Jaha, jag ser her at ni mste betala for ditt nya erbjudande frem til september.  (hva blir svorsk omvendt vei? Norsvk?)

J: Mitt nye erbjudande??? 

Her viste det seg at min alltid s snasne samboer hadde akseptert en tilbudspakke fra deg Boss, for installere det samme abonnementet vi hadde fra fr, med en hyggelig herr installatr fra dere i vrt n nye hjem - flytting med andre ord. Egentlig greit nok.

J: Men vi har ikke ftt installert noe som helst?! Herr installatr kom, fant intet signal fra deg og dro. Jeg skal vel ikke betale helt frem til september for noe jeg ikke har ftt?

C: Vi har inte ftt nora rapport frn installatren, s ni mste nog betala tils september (norsvk)

J: Burde ikke dere og den samme herr installatr, som dere selv har bestilt til meg, rapportere til hverandre for vite hva dere begge bedriver dagen med? Jeg mener, Jeg har ikke ftt the product.

C: Ni hr inte efter. Hvis ni hr va jag sejer s vil ni forst.

J: F hre

C:  Jag pratade just med the UnderBoss, och jag bara gjentar hva han sejer: Vi har inte ftt nra rapport frn installatr och ni mste betala frem tils s...

Det var her kjre Boss, jeg kom i skade for gjenta meg selv p lik linje med den ste lille svensken i den andre enden. Vi gjentok oss selv til ekkoet gjallet i regangene. Det lille nurket og jeg var nesten som et nytt dysfunksjonelt par  regne og jeg skal innrmme det Digital, tempen reiste seg - det vil si, til gutten la p midt i setning min. Da stoppet det liksom?

Heldigvis har dere det p teip til opplring, s da hper jeg at dere kan lre av dere selv - ikke av den lille stakkars gutten. Lre at det ikke er den typen makt man bruker bare fordi man er akk s stor. For det er vel bare derfor dere kan komme unna med si:

Du skal betale selv om du ikke har ftt varen av oss, du sa tross alt ja til tilbudet. 

Det er vel nettopp strrelsen din som gjr at du kan tillate deg ha sm tasser som legger p rret, for s la en liten sak forsvinne inn igjen i ditt gedigne legeme. Ikke for det, strrelsen har noe si i mange situasjoner, men den kan bli for stor ogs, s stor at det blir plagsomt og sttende.

Men du vet, jeg kan ikke ha deg hengende rundt meg til september, nr du ikke en gang har levert godsakene i februar.

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER. Twitter ligger HER

-annonselenke-

 

Sol og Blsndag

Sol ute? ...enda verre! Fint vr sier'em. De skulle bare visst hvor jvlig det egentlig er se ut av vinduet.

G p tur a d! Jeg klarer jo ikke g p do en gang! Det fine vret ditt kan du dra lenger ut p landet med. Ja? Du vet det landet der skilperne med det nyeste innen nylon, smring og plastikk lper lykkelige og sunne avgrde med snrra hengende fra nesa til knrne i motvind? Det landet skal ikke jeg til i dag. Av en enkel grunn: det er fysisk umulig. Psykisk ogs hvis du er i tvil. Den sola gjr meg bare blind, redd og ikke minst trr i halsen. Trr i halsen med springen p samme avstand som Sjennungstua, eller Kikut for den saks skyld. Ja, definitivt Kikut. Fire mil til nrmeste Paracet og ikke en jvla Kvikklunsj-Sobril i nrmeste vestkantkiosk. 

S den sola di kan du sende tilbake til Randi Hansen

 


 

Jeg m lukke ynene n. Jeg vet at jeg ikke fr det til, men jeg m prve. Jeg m sove s det blir bedre, uten at det egentlig blir det - det vet jeg bare. Jeg m sove litt til fr du kommer og peser meg. StOppNDetErAlleredeMidtPDagenOgHvisDuSkalHaMedDegDetfFneVretSMDuForteDegFrSolaGrNed. Husker du forresten hva du sa til meg i gr eller?

Nei

Litt. Og mer n. Takk. Dessuten har jeg ligget ftt flash av hva som skjedde i gr helt siden klokka seks i dag morges. jada, det skal ikke mangle p det! Jeg sover egentlig ikke, det er ikke derfor jeg ikke str opp. Men det skjnner ikke du. Du skjnner ikke at jeg ikke mente noe av det jeg sa i gr. Du skjnner ikke at fylla faktisk har skylda. Egentlig sier du det ofte selv uten tenke deg om: jeg elsker deg nr du er edru!

S du har egentlig skjnt det selv ogs: fylla har egentlig skylda. Jeg er ikke meg selv nr jeg holder p snn. Jeg skjnner ikke hvorfor jeg holder p snn. Jeg vil ikke holde p snn!

S nei, jeg sover egentlig ikke bort dagen, for jeg fr ikke sove. Angsten, du vet den fysiske i brystet? Den holder meg vken. Det gjr flashene av hva jeg sa til deg i gr ogs. Jeg hper ikke jeg slo deg? Jeg husker ikke, men det fles snn. Den angsten har holdt meg vken siden klokka seks. Nettopp fordi jeg husker mer enn jeg orker. Ikke mer enn jeg fortjener - bare orker.

Ja, jeg er enig i at jeg fortjener orke, men jeg fr det ikke til. S derfor klarer jeg ikke st opp, fordi jeg det ikke gr. Derfor er solen vond, fordi den er s fin. Du er ogs fin, det er bare det at jeg hater meg selv, og det var egentlig det du fikk i gr - mot deg, uten at du fortjener det.  Jeg vet ikke hvorfor det skjer hele tiden. Jeg vil ikke vre snn. Men jeg tror at jeg snudde mitt eget selvhat mot deg, fordi jeg ikke orker meg. Det kan jeg ikke tilgi meg selv n. Derfor har jeg angst, fordi jeg ikke klarer meg. 

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER. Twitter ligger HER

 

Neida! Bare litt Rdvin!

Brev fra et tidligere "barn av"

 

Noen ganger blir jeg litt redd for at du som sliter med rus skal tro at jeg bare holder p med prrende. Det jeg tenker nr jeg skriver til "begge sider" om hverandre, er at du som sliter kanskje kjenner deg igjen i begge versjonene? Og du som er prrende fr et innblikk i hvordan vi virker? Mange av dere som sliter lurer p hvorfor jeg gidder hjelpe dere. Det handler ikke om det, det handler om at man ikke vil sin vrste fiende s vondt som man har hatt det selv. Den flelsen deler jeg med, s vidt jeg vet, alle som har vrt s heldige klare seg over kneiken. Hvorfor brenner jeg snn for Prrende? Av samme grunn. Jeg ser at mange av dere er hjelpelse i kontakt med den aktive versjonen av oss rusavhengige. Og etterhvert? Like syke, med NESTEN de samme tendensene som oss: fornektelse, skam og angst. Derfor vil jeg vise deg denne kommentaren. Jeg fikk den under dette svarinnlegget mitt: Slutt vr hobbypsykolog!

 

Fra Jepp:

Veldig bra svart! Jeg skjnner at det er vanskelig forst hvordan barn har det som prrende siden de tenker s annerledes enn voksne, men du har forsttt det.

Jeg kjenner meg snn igjen i det du skriver. Jeg er voksen n, men egen familie. Vokst opp med det jeg pleide kalle aksepterte alkoholikere eller rdvinsalkoholikere, som vil si at de daglig drakk vin hver kveld. Hres ikke s ille ut det? Det gjr vel mange, uten vre alkoholiker? Og nettopp snn s det nok ut for dem rundt meg. Hvertfall nr livsprosjektet mitt var beskytte dem, INGEN mtte finne det ut. Jeg trenger vel kanskje ikke si at vinen kom p bordet tidligere, og mengdene ble strre i takt med at problemene trnet seg opp. Har fortsatt noen dagboksider fra denne tiden som er trist lesning. En veldig srbar tid som tenring.

Hopper vi 15 r fram i tid har problemene selvsagt ikke blitt mindre. Fortsatt er det like vondt, en knyttneve i magen nr telefonen ringer p kveldstid. En stille bnn hver gang jeg gr inn dra, vr s snill ikke ha drukket i dag! Blodet som fryser til is nr et fremmed nummer ringer, tenk om det er amk igjen. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, egentlig er det s mye fortelle, men fortsatt er det skammen over at JEG ikke har klart hjelpe som nesten er verst. Og frykten, angsten jeg har arvet.

Jeg s alltid p meg selv som et lvetannbarn (liker ikke det begrepet lenger egentlig), en som lykkes tross alt, fikk utdannelse, god jobb, familie, leilighet, bil, ordna meg alt selv. Helt til BM! Livet traff meg s hardt i fjeset og jeg klarte ikke fungere mer. Jeg arvet ikke alkoholproblemene, (selv om jeg p et tidspunkt oppdaget at selv vre full fjernet de vonde flelsene for en kveld). Men alle de vonde flelsene, angsten, panikken og den ordentlig svarte depresjonen fikk jeg. Og s inns jeg at angsten hadde vrt der hele veien egentlig, jeg hadde bare gitt den et annet navn.

Hvor vil jeg hen? Antagelig si noe til den 14 r gamle gutten. S enkelt som du sier, du kan ikke fikse dem, og det er ikke din feil. Innerst inne elsker de deg mest, men noe har blitt delagt i hjernen deres. Noe du ikke kan noe for. Det er deg selv du m ta vare p. Finn andre i samme situasjon, i dag har vi jo nettet med chat og alt mulig, det ville nok vrt en lavere terskel for meg og. Alts, jeg vet ikke hvordan du har det, men frykten for barnevernet og foreldrene mines eventuelle reksjon og straff for det var nok til at jeg aldri i verden hadde oppskt noe offentlig hjelpeapparat. Det gjelder finne de folka du frst kan stole p og trygge deg p at du ikke er problemet frst. Egentlig har jeg vel ingen gode rd, jeg klarte det jo ikke selv heller. Det er vondt vre vitne til at noen delegger seg selv, og at alle forsk p hjelp blir mtt med straff og giftige ord. Fortsatt.

 

Til deg som ikke har klart deg enda:  I morgen begynner det ett kurs p Retretten kl 10.00, det varer bare til kl 12.00 og hvis du vil slenge innp en lunsj i felleskap med de andre som gr der av samme grunn som deg, blir du mett ogs. Kurset er ikke bare stttende, hjelpende og opplftende - det er ogs veldig spennende! Har du ikke sett det p leksene mine da?

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER. Twitter ligger HER

Jeg drar min kos. Siste sjanse for papirutgaven blir ca n;)

Og jeg drar HIT p en deilig ubestemt tid. Jeg reiser avgrde 23 februar.

Aller forlag har lagt ned butikken, s papirutgaven (hard) tar jeg meg av selv. Boken koster kr 250 med frakt. Og hvordan gjr vi det? Du gr p innboksen min p FB med adressen din eller p mail: wingeskutt@gmail.com

 

 

Baksiden av boka:

Skuespilleren Julie Winge, eksmisbruker og tobarnsmor - skriver uredd og rlig om sitt tretti r lange lidenskapelige, men turbulente forhold til alkoholen. I boken blottlegger hun ndelst sine drmmer, forventninger, svakheter og skjebnesvangre feiltrinn. Veien fra hun tok sin frste l som trettenring til hun tretti r senere ble sendt p avvenning. Julie skriver srt, men ogs med humor om det vre alkoholiker og menneske - en kombinasjon som sjelden ender godt. En livsreise som kan vre til hjelp og advarsel for alle dem som kjenner noen som er rusmisbruker, det vil si s godt som alle. 

 

Utdrag fra boken kan du lese HER

Men du, hvis du ikke vil sitte p bussen med en bok det er plastret FYLLIK utover hele forsiden, s kan du kjpe e-boken

HER

Det eneste du blir ndt til passe p da, er at ingen str og lusker bak ryggen din.

 

Hvis du vil vre med p reisen, kan du flge denne bloggen fra bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER. Twitter ligger HER

slutte fra mandag til fredag

... da kan torsdagen bli hard.

 

Hei.

Er helt i kjelleren n. Jeg trodde det ikke var mulig synke lavere. Men det gjorde det. Ble to netter p glacelle denne helgen. Var helt rabiat p byen i gr. N er det rett fr jeg ikke orker mere. Er s lei. Jeg skjelte ut hun jeg var forelsket i og hun vil ikke ha noe mer med meg gjre. Det er ikke s rart. Jeg ble nesten pkjrt av en bil p vei hjem fra jobb i dag. Da tenkte jeg at det var like greit. Jeg vil ikke leve mer fordi det er jo ikke noe poeng. Jeg er bare gal.

 

.... klikket inn p telefonen min p mandag. Vi har snakket sammen siden det, og mannen har vrt edru i noen dager. Alene, i en helt annen by enn min. Derfor kan jeg ikke flge deg dit du burde g for og ikke vre alene om dette. Alene stanger du hodet i veggen av ensomhet og ikke minst den strste utfordringen som kommer n,  det er torsdag: kjedsomhet!  Du har en kontakt i byen din n, men det er helt opp til deg bruke den, mest for unng ensomheten som kommer i ditt drikkemnster: helgen.

Hun du er forelsket i har egentlig ingenting med len din gjre. Den kom fr henne. len din er ogs viktigere enn HENNE (<link). Hun er dog en fantastisk unnskyldning til danse ned i kjelleren. Herregud s mange samlivsbrudd eller ulykkelige forelskelser jeg brukte for g p rocker'n! Da kan man jo fint holde p i flere uker. Jeg lagde mesteparten av bruddene selv, rett og slett fordi jeg likte meg s godt i bunnen av flasken, dramatikken og ensomheten. I ensomheten kunne jeg drikke s mye jeg ville.

fle p kjedelig samtidig som du er ensom er uungelig hvis du ikke oppsker andre av samme slag som oss, da stanger vi bare hue i veggen. Det er en kneik man m over hvis man vil slippe. Du har en angst som gjr at du ikke kan bevege deg. Du klarer ikke rydde, reise deg fra sofaen for og g p do eller lage mat (gjetter jeg meg til). De enkleste ting. Hva er lsningen da? l.

l uten konsekvenser. Bare en l. Joa, det blir selvflgelig noen til, men ikke s mange som forrige gang. Lars, husker du forrige gang? Sist fredag? Da du skulle hjem sa: det gr bra, jeg har bare to l hjemme, s jeg skal slappe av ta det med ro. Det var da jeg fikk denne meldingen over her p mandagen.

To l er konsekvensene av den helgen. To l for meg er det samme. Jeg vil da for pokker ikke ha TO l! Jeg vil ha blackout! Og helst uten konsekvenser. Men 28 drinker, som to l blir, gjr at jeg klikker i vinkel, raver rundt i gatene, blir plukket opp av det samme politiet og vkner med et betongtak i hvityet som helt klart ikke er mitt. To l a d!

Du sier : ja, jeg skjnner at jeg m ta vare p meg selv. Er du klin hakke gal Lars?

Enfinstrofejegharhrtiheleverden hjelper ikke her;) Du har jo tatt vare p deg selv helt til n, og det har vel ikke resultert i de mest edruelige blomsterenger? Jeg mtte faktisk krype til hjelpen for f det til. Overgi meg helt og til den hjelpen jeg fikk, uten innvendinger. Uansett hva jeg hadde av motforestillinger. Og det var mange, det kan jeg love deg! - inne i hodet mitt, til det gikk over. N har det gtt fire r.

For en time siden klikket du inn p telefonen igjen: Jeg tror ikke at jeg er alkoholiker, jeg har bare et alkoholproblem. Folk som er alkoholikere drikker hver dag.

Ok Lars. Det er torsdag - snart helg og du ser frem mot en friuke fra jobben. Ser du den?

Du sammenligner deg med fylliken p gaten eller den arbeidslse p puben. Det gjr du for gi deg selv lov til drikke i helgen. Ditt drikkemnster handler om fridager, eller frikvelder. Du drikker ikke n fordi du har nattevakter.

De fleste er som oss: jobber, har barn og gr p tur eller trener. Vi drikker nr vi har sjansen til det og vi drikker s fort vi fr den. De fleste alkoholikere drikke IKKE hver dag. Det har de ikke tid til. Men den tiden kommer til slutt, nr alt faller sammen. Alkoholisme er progressivt.

 

Vi har tatt en dag av gangen helt siden mandag, eller egentlig et par timer av gangen, uten at du helt forstr hva det er. Det er ikke s rart. Det frste jeg tenkte da jeg fikk hre den frasen, var nettopp det - en frase.

Det er nesten umulig og ikke tenke: Ha! Tror du ikke jeg skjnner den eller! Jeg skal liksom tenke det hver dag s jeg ikke drikker lenger! Tror du ikke jeg skjnner at dagene gr eller!

Jo det tror jeg, jeg tror alle gjennomskuer det med en gang. Men det er ikke det som er oppgaven. Det er ABC det, vi gjennomskuer selvflgelig det. Oppgaven er en helt annen: oppgaven er f seg selv til tro at det bare gr en dag av gangen. Det er en oppgave man bare kan gjre selv. g fra frasen til overbevisningen - selv. Det kan ingen gjre for deg og du kan bare gjre det p en mte som funker for deg. For meg gr det snn: jeg kan, uten tvil, drikke meg drita i morgen. Uten tvil. Selvflgelig kan jeg det! Jeg kan drikke meg drita n ogs jeg, men jeg venter til i morgen. Da skal jeg det, og ingen kan stoppe meg.

Jeg skal ikke tvinge p deg den frasen, det er bare et rd som kan funke. Det vil si, hvis du vil at det skal funke...

I dag er det torsdag. I morgen skal du kanskje dit vi gr for snakke med hverandre, hvis du tr. Istedenfor g p puben? Eller ikke. Det er klart du ikke vil det! Hvem vil det? Ingen. Alternativet ditt p fredag? Hva er det alternativet nr man kjeder seg og er ensom? Ok, det er en l. Men er det en?

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER. Twitter ligger HER

 

Selve historien min kan du skaffe her: