Akkurat som om ikke jeg står på hele dagen. Jeg er jo alenemor!
Nå må de legge seg så jeg kan få litt tid for meg selv”.
Sa jeg til meg selv.
Neida! Det trengte ikke å være noen der for å si det til meg.
Autopilot-skravla trenger ikke hjelp.
Ikke for noen av oss.
Auto-skravla går av seg selv. I årevis. Hvis vi ikke får hjelp til å speile oss i andre som har gått veien før oss.
Så – livet var på autopilot. Jeg så det bare ikke selv.
.
.
Eller … jeg dyttet det bort.
Jeg var en aktiv dytter. Uten å legge noe særlig merke til det.
Jeg satt meg ned for å “kose meg”, bare for å sabotere enda en kveld.
Enda en morgen og enda en dag.
Joda, jeg var en god mor. På autopilot.
Nå har jeg tid.
Uansett hvor mye eller lite jeg har å gjøre, har jeg tid.
Tid til alle de lykkelige små øyeblikkene i løpet av en dag hvor jeg
virkelig ser de rundt meg, gjør det jeg egentlig vil gjøre,
og kan ta 100% ansvar for egne følelser og handlinger.
Uansett hvor de bærer.
Det er alltid morgenkaffen min som setter meg i gang.
Mine egne morgener uten å være fyllesjuk.
Uten en eneste autopilot i sikte.
Selv etter 11 års edruskap holder jeg morgenen min for meg selv. Ikke et pip fra en eneste enhet kommer gjennom før kl 9.
Det er min tid.
Det er tiden som oppsto da jeg endelig ble frisk. Da jeg endelig forsto at de andre ikke hadde en hemmelighet. Da jeg endelig forsto at det bare var opp til meg selv å gå til handlig.
Vi som gjør jobben er heldige.
Vi har klikket inn på en liten hemmelighet som IKKE er hemmelig:
Vi kan ikke gjøre det alene, og vi må gjøre det de andre har gjort før oss.
Tilfriskning gjennom riktige verktøy = integritet, mot, inspirasjon og VEKST.
Sabotasjen er over.
Tusen takk for at du er der, kjære likesinnede menneske!
Du er gjengen min. Du er alltid der og du holder meg edru!
Byggmester Booob! Kan det fikses? Byggmester Booob! Klart det kan!
Kroppen kaster seg ukontrollert fra side til side. Gud velsigne Disney Channel. Dyna hjelper ikke. Hva var det som skjedde i går? Den velkjente angsten sier sitt, men ikke hva. Jeg husker ikke. Masse mennesker.
Det demrer. Julaften? Ja, det var det. Det er morgen, det er første juledag. Ticks. Kast. Jeg må klare å sove litt til. Sove det helt bort – nå. Jeg sender en takk til satellittene som tar seg av barna en stund til. Bare litt til? Jeg orker ikke enda.
«Er dere sultne?» Faen! Stemmen til tanten min runger fra kjøkkenet. Det demrer litt til. Ikke nok med at tanten min har overnattet, kusinen min er her også med den lille babyen sin.
Jeg husker at jeg på død og liv skulle vise tanten min det nye anlegget. Jeg husker at jeg sa: «Slapp av, alle sover nå og de er oppe i andre etasje så de hører ingen ting. Det er på tide at vi koser oss litt og hører på Floyd, vi ser hverandre jo så sjeldent.»
Jeg husker ikke mer enn det. Jeg husker ikke at tanten min gikk og la seg, og jeg kan ikke bære å huske det fordi det blir for svart.
Julaften gikk vel helt fint den vel? Jeg drakk jo ikke ordentlig før barna hadde lagt seg? Jeg drakk jevnt ja, men gjør ikke alle det da? Det er vel lov å ta en liten fest etter at alle har lagt seg? Jeg hadde stått på hele desember og laget det så koselig for barna som bare det. Jeg fortjente jaggu meg en liten utblåsning til slutt.
Alle lo og hadde det koselig i går? Jo da. Jeg husker det nå. Jeg var helt fin da de dro. Alle ga hverandre klemmer og virket fornøyde. Gjorde de ikke det da? Vi var vel bare i godt humør alle sammen? Dessuten hadde de andre drukket vin også, og da er vel alt som det skal være? At man skal ha det litt koselig etter en sånn kveld skulle da bare mangle. Det synes nok alle.
Jeg får ikke sove mer. Det går ikke. Ok, jeg får bare gå ut på kjøkkenet å late som ingenting.
«God morgen, Julie, og takk for i går. Det var så hyggelig at det var så mange her, vi var jo hele familien jo! Det er så sjeldent vi samles på denne måten,» klinger det fra den glade tanten min. Kusinen min smiler bekreftende over skulderen hennes. «Jo, det var kjempehyggelig. Jeg håper dere har sovet godt i natt.» Jeg prøver å klinge like lettvint og voksent tilbake. Det demrer enda mer.
Natten før prøvde jeg å få med tanten min på «nachspiel». Yes! Alle barn i seng, på tide med juleparty. Jeg husker ikke mer, kanskje jeg husker feil? Fy faen, jeg håper at jeg husker feil.
«Du Julie, vi må nesten kjøre mot byen nå vi. Babyen skal snart sove igjen. Jeg ga barna dine frokost og de er riktig så fornøyde.» «Jeg skjønner. Dere får kjøre forsiktig da.» Er det ikke det man sier når man skal oppføre seg ordentlig? «Ha det bra, Julie, og tusen takk for en flott julaften.»
Det er stille i gatene før nyttårsaften braker løs. Alle de andre er hjemme og forbereder seg til en hemmelig fest du og jeg ikke er bedt på.
Husker du den? Stillheten før rakettene?
Jeg feirer ikke nyttårsaften.
Da jeg var 18 år sluttet jeg med det. Jeg følte meg bare litt utenfor den gangen. Redd for å ikke bli bedt noe sted.
Jeg ble aldri bedt, så jeg sluttet å feire nyttårsaften.
Jeg feirer ikke, fordi ensomheten som oppstår i jaget på bekreftelse fra andre er vondest – i lengden.
Kvelden kommer, vi hører bare litt. Latter siver inn fra gatene. De er på vei til hverandre. De koser seg sammen. Vi ser det, du og jeg. Vi ser det inne i hodene våre.
Før vi begynner: Til deg som ikke er avhengig. Som enten er pårørende eller bare nyskjerrig på deg selv og livet (det er jo hva det handler om). Jeg har et spørsmål til deg nederst i dette innlegget, og før du scroller ned dit, scroll ned til den delen som handler om selve løftene (med overskrifter i rosa), så du skjønner spørsmålet mitt til deg).
Da jeg sluttet å drikke, var jeg helt sikker på at det bare var det det handlet om, å slutte og drikke.
Akkurat som du også tenker.
Du ser for deg at dette handler om å kutte glasset. Derfor prøver du igjen og igjen – “å skjerpe deg”.
Nedover her nå, skal du få se hva det handler om, og vi snakker ikke småtteri.
Innerst inne synes du kanskje rusavhengighet er litt mystisk, litt spennende, litt vondt og litt voldsomt.
Det er det.
Det er det når vi gjør jobben og løftene innfris, men da bytter vi ut ordet vondt med godt. Eller mer moderne sagt, resultatene innfris. Jeg skal rulle de ut for deg her nå, og før det, må vi ta en liten tur innom tankesettet vi har før resultatene kommer.
Galskapen
Vi drikker av enhver grunn
Vi drikker fordi det er fredag.
Vi drikker fordi det er tirsdag.
Vi drikker fordi det er sol.
Vi drikker fordi mamma var dum.
Vi drikker fordi partneren ikke skjønner noen ting.
Vi drikker fordi vi er deppa.
Vi drikker (oftest) fordi vi er glade (glede er den største triggeren).
Vi drikker fordi vi skal på date.
Vi drikker fordi vi skal ha candlelightdinner.
Vi drikker mer fordi han sier noe teit under candlelightdinneren.
Vi drikker dagen etter fordi han ikke skjønte hvor teit det var.
Vi drikker fordi kompisen vår drikker.
Vi drikker fordi biff er godt.
Vi drikker fordi vi ikke gidder å spise biff.
Vi drikker for å kose oss.
Vi drikker fordi det for F ikke er noe koselig i det hele tatt.
Vi drikker for å få sove.
Vi drikker fordi vi ikke får sove.
Vi drikker fordi vi er ensomme.
Vi drikker fordi vi er annerledes.
Vi drikker fordi de er annerledes.
Vi drikker fordi det er november. Eller desember. Mai? Påske … Lørdag? Regn …
Skal jeg fortsette?
Rusavhengighet er mye rart, men rusavhengighet er også en viktig ting som aldri blir nevnt: Rusavhengighet er en relasjons-utfordring (les punktene over en gang til med den tanken, så ser du det).
Vi drikker på grunn av noe annet. Og vi drikker på grunn av andre. Uansett om det er fortid, nåtid, vår skyld, deres skyld, katts skyld eller Arnes skyld. Vi drikker av glede, smerte, lykke, feiring eller sorg.
Middelet vi bruker, uansett rusmiddel, er bare det. Et middel.
Ser du selvfølgeligheten her nå? Selvfølgeligheten i at vi må ta fatt på en konkret prosess som er designet for vår utfordring?
Når vi (som har gått veien) sier at du må være villig til å ta i mot hjelp for og klare dette, mener vi: Du må være villig til å lære deg verktøyene som skal til for å snu denne relasjons-utfordringen du har. Akkurat som en hvilken som helst annen utdannelse.
Dette er hjelpen du trenger. Du har aldri trengt hjelp til å slutte og drikke.
Du trenger å lære deg hvordan. Slutte å drikke har du drevet med nok av ganger. Uten hell. Slapp helt av, det har vi alle.
Du må lære hvordan du slipper. Hvordan du snur utfordringen du har til dine relasjoner i HELE livet, og fordi det er rus vi snakker om, må den veien gå gjennom spesialdesignede verktøy for avhengighet.
(Du finner løftene litt lenger ned i rosa)
Disse verktøyene lover deg visse konkrete resultater, og resultatene (løftene) har virket og innfridd i snart hundre år (fra 1936). Resultatene er basert på erfaringen fra millioner av mennesker verden over (mengden av mennesker sier seg selv etter så mange år) gjennom visse konkrete verktøy.
Løfter som så absolutt innfris hvis du gjør denne jobben grundig (ved hjelp av andre som har gått veien før deg).
For meg var løftene bare heismusikk i begynnelsen av edruskapet mitt. Jeg hørte de lest opp støtt og stadig, men uten å høre etter.
Da jeg var ca 6 år edru (nå er det 9 år), kom jeg på de, slo de opp og virkelig sjekket de.
Harr’u sett!
De stemte for meg også. Det skulle egentlig bare mangle i og med at de har stemt for millioner av mennesker før meg. Og hvorfor skulle de ikke ha virket på meg? Så unik kan jeg tross alt ikke påberope meg å være.
Her har du løftene, og min vinkling på de:
1. Hvis vi tar denne utviklingsfasen omhyggelig, vil vi bli forbløffet før vi er halvveis.
Jeg pleier å si: “Vil du bli overrasketfør du er halvveis”.
For meg er dette det kuleste løfte av dem alle! for når er vi halvveis???
Jeg er halvveis enda og fremdeles overrasket. Fordi jeg har gjort jobben, og skjønner at dette er en utviklingsfase i livet, fortsetter jeg med verktøyene, og får nye overraskelser av gode ting i livet hele tiden.
Og du? Det startet på dag en. Etter to uker trodde jeg at jeg var i mål, men fortsatte fordi jeg tross alt skjønte at det var en rimelig teit og naivt tanke. Løs livet på to uker. Hallo Julie! Fortsett! Jeg gjorde det.
Jeg er overrasket hver dag, og jeg er overrasket over at:
Jeg ikke drikker (det er jo helt crazy!).
At jeg kan gjøre som jeg vil i livet, og da mener jeg med alt, ingen (relasjoner/personer) og ingenting stopper meg.
Jeg er ikke redd for hva andre mener om noe som helst ved meg og min person.
Jeg ser tre løsninger på alle problemer sånn at jeg kan gjennomføre alt jeg drømmer om.
Altså: det finnes ikke problemer, bare utfordringer.
Resultat: Mot, integritet, glede, MORRO!, omsorg og tilstedeværelse.
Og tenk deg a! Det er bare halvveis på turen!
Jeg håper ikke halvveis går over noen gang!
2. Vi kommer til å kjenne ny frihet og ny lykke.
Denne blir jo nesten selvfølgelig når vi ser på løfte nr 1.
Men her er det mer. Vi kjenner på disse tingene fordi vi også har lært, gjennom verktøy, å leve med oss selv istedenfor og flykte fra oss selv.
Vi har tatt bort trangen til quick-fiks i selve livet.
Neida, quick-fix er ikke en drink, det er:
Hjelp! Hvorfor har jeg det så vondt?!
Hjelp! Hvorfor har jeg det så godt?!
Hjelp! Hvorfor har jeg angst?!
Hjelp! Hvorfor er angsten borte!?
Hjelp! Hvorfor sover jeg ikke!?
Hjelp Hvorfor sover jeg så mye!?
Osv osv osv
Aksept. Livet er her, og livet er best med alt.
Aksept. Da kommer gleden og lykken.
Resultat: Jeg har det bra uansett om jeg har en god eller dårlig dag. Begge deler er en del av et helt og fullverdig liv.
3.Vi skal ikke beklage oss over fortiden eller ønske å lukke døren til den.
Du har bruk for fortiden din!
Men derimot, når vi er i aktiv rus lever vi i fortiden vår. Det har du IKKE bruk for. Vi lever i den som en forklaring på alt. Enkelt: som en forklaring på neste drink.
Dveling i fortid er det som gjør oss selvmedlidende, selvopptatte og egoistiske.
Fortiden din er egentlig en ressurs, vel og merke når du har blitt edru gjennom å gjøre denne jobben og endelig kan bruke fortiden din som en givende kilde til andre.
Du ser andre mennesker og har svidd av pekefingeren din.
Resultat: Visdom, integritet, ressurser til å være et ekte medmenneske. Ekte omsorg og takhøyde for de rundt deg. Din fortid har blitt din styrke.
4.Vi vil forstå ordet sinnsro, og oppleve fred. Uansett hvor langt nede vi har vært, vil vi forstå hvordan våre opplevelser kan komme andre til gode.
Sinnsro er digg!
Et av de største relasjons-verktøyene som finnes. Jeg pleier å kalle det gratis parterapi i tre setninger, og en eller annen er du parret opp med uansett relasjon.
“Uansett hvor langt nede vi har vært” betyr noe litt annet i 2022 enn det betydde da det ble skrevet sånn som det har blitt stående over her fra 40-tallet.
Det betyr: Uansett om du har PTSD, ADHD, er bipolar, har en grusom barndom (CPTSD), eller bare drikker mer en du vil, er disse verktøyene designet sånn at de virker for oss alle når vi går inn for dette. Oversatt: Uansett årsak.
Resultat: Mot, fryktløshet, løsning. Ditt forhold til andre er ikke i veien for deg lenger.
5. Følelsen av å være til ingen nytte vil forsvinne, det samme vil selvmedlidenheten.
Det er en hard tanke at vi styres av selvmedlidenhet. En tanke vi ikke vil ha noe med å gjøre. Klart det! Vi er jo omsorgsfulle!
Her kommer en av de store misforståelsene om oss selv. Vi er ikke omsorgsfulle, vi er konfliktskye. Vi tør ikke si fra til folk når det virkelig gjelder (bare i fylla), vi er som redde vaskekluter når det kommer til konfrontasjon, og du? Da mener jeg SAKLIG konfrontasjon.
Vi ender opp med å si ja til alt, som resulterer i to ting. Irritasjon fordi ingen forstår hvor mye vi stiller opp, og det motsatte, drøssevis av brutte løfter. Vi klarer hverken å opprettholde løfter til oss selv eller andre.
Når vi jobber oss gjennom denne selvutviklings-prossessen som 12-trinn egentlig er, jobber vi oss inn til et MOT vi ikke trodde vi hadde.
Resultat: Folk vet hvor de har oss. Det er omsorg! Det er hensyn. Livsløgnen er borte og folk er trygge på oss.
6. Vi vil miste interessen for vårt selviske jeg og få økt interesse for våre medmennesker. Egoismen vil forsvinne. Våre holdninger og livssyn vil endres.
Denne er jo rimelig grei? Et resultat av løfte nr 5.
Vi får det rett og slett ikke bra i livet, før vi lærer oss grundig, sannhetene om oss selv. De sannhetene du har nå, kommer bare fra deg.
Når du jobber ordentlig med ærlighet, blir du fri. Ingen hemmeligheter, intet stress.
7. Vi vil ikke være redde for mennesker og økonomisk usikkerhet. Intuitivt vil vi vite hvordan vi skal takle situasjoner som før forvirret oss. Med ett vil vi skjønne at det vi selv ikke kunne gjøre, det gjør livet for oss.
Ahhhh! Den økonomiske biten! Den har vi vel alle uansett økonomi, for økonomi er relativt i forhold til situasjon, og penger skal vi jo ikke snakke om!
Gud forby!
Når du går inn i en grundig selvransakelse, blir du bedre kjent med deg selv enn du noen gang har vært eller trodde du hadde bruk for.
Det gir motet.
Med motet slipper det vi i dag så populært kaller “sosial angst”. Makan, hvis alle som sa de hadde det, hadde hatt det, så hadde Elon Musk vært den eneste redningen. Hver vår klode og helst i går!!!
Det er helt normalt at du ikke vil bruse med fjøra til enhver tid. Det er også helt normalt å være sky, grue seg til en tur i butikken, eller tro vi er den teiteste på fest.
Helt normalt.
Vet du hvorfor jeg kan si det så instendig?
Fordi jeg har tatt denne selvransakelsen og selvutviklingsfasen. Fordi jeg fortsetter å gjøre det. Jeg fortsetter å gjøre det fordi jeg fremdeles i livet vil være overrasket før jeg er halvveis.
Penger vokser ikke på trær. Vi blir ikke søkkrike bare fordi vi finner ut av oss sjæl. Måtte stå for det vi sa 𝄢 🎼 🎹 🎸 (sorry, måtte bare en tur innom Trond Viggo).
Det vi gjør, er akkurat det som står i dette siste løftet.
Vi er ikke lenger redde for økonomisk usikkerhet. Vi har kommet langt nå. Vi er løsningsorienterte og uten mer frykt enn at vi er villige til å finne løsninger istedenfor å skyve de under teppet. Under teppet skjer det ingenting (eller jo, det er massevis av vodka der, som vi plutselig har råd til allikevel).
Vi har endelig lært oss, på en grundigere måte enn vi trodde vi bega oss ut på, at løsninger i livet handler om å gå til handling. Være ærligere enn vi var (for vi trodde jo vi var dønn ærlige), uredde for konflikter fordi vi ikke lenger fryser av de. Vi fryser ikke, fordi vi nå har tålmodighet til å lytte.
Lytte til hva andre sier, hva vi selv vil og hva vi selv kan gjøre. I livet, med oss selv og med andre.
Resultat: Du er endelig DEG.
“Er dette overdrevne løfter?
Vi tror ikke det.
De oppfylles midt blant oss, iblant raskt, andre ganger langsommere.
De vil alltid bli til virkelighet hvis vi arbeider for dem”
Dette er hva 12-trinn kan love deg, men hva er egentlig 12-trinn?
12-trinn er relasjons-strategier. Verktøy til selve livet. Det starter selvfølgelig med veien ut av rus. Det er selve designet. Og til deg som ikke er avhengig blir designet bare en annen utfordring du har, du redesigner trinn 1 med ordene på den utfordringen du har i livet. Det er alt.
Å slutte med rus, har aldri hjulpet oss ut av rus.
Tenk litt på det. Du har enten sluttet mange ganger uten å få det til, eller prøvd å skjerpe deg mange ganger uten at det har funket.
Kunsten har aldri vært å slutte og drikke. Det er lett, det gjør alle til stadighet. Kunsten er å holde det ved like. Altså – å få det bra uten.
Det handler ikke om å slutte – det handler om å slippe
I Tilbake Til Livet jobber vi ikke bare med 12-trinn, vi jobber også med moderne forskning.
Av en grunn: min visjon da jeg startet TTL i 2017.
Jeg ville hjelpe de som ikke vil på AA. Altså – de fleste som har denne utfordringen. Tenk deg a! Vi er 1,5 millioner helt vanlige mennesker i dette landet som er rusavhengige.
Derfor holder jeg meg til min visjon og ikke minst min versjon. Versjonen som har blitt VÅR versjon over de siste seks årene. Vi er over 450 mennesker i gjengen her på nett nå. I årenes løp er tallet over 1000. Tenk deg a! 1000 mennesker har fått hjelp anonymt på nett til nå (+ deres pårørende).
TTL-gjengen er en fantastisk gjeng med ekte, ærlige mennesker. Jeg har muligens laget dette og driver det, men jeg kan love deg! Denne gjengen er med, og har hele tiden vært med på å forme både Tilbake Til Livet og meg. Heia! Jeg veit at du leser! 😂 ❤️
Ja, vi jobber med 12-trinn også – ved siden av moderne forskning. Og vi gjør den jobben uten “rare ritualer”. Vi bruker det verktøyet 12-trinn tross alt er.
Et relasjons-verktøy som gir deg et bedre liv i alle aspekter.
12-trinn er en ting til
Det er grunnlaget for all annen coaching du får i verden. Det kommer fra USA der all annen coaching kommer fra, og det kom mange år før ordet coaching var et ord.
I USA er det ingenting som er rart, mystisk eller skammelig ved å gå på AA der disse trinnene er skapt. Som igjen gjør at verktøyene har vært veldig godt kjent i mange år, også for de som ikke er avhengige. Derfor har prinsippene i læringen påvirket det meste annet av selvutviklings-læring, altså coaching.
Du hører det oversatt til coaching i alle slags fraser:
100% ansvarlighet for eget liv.
Sinnsro.
Gå til handling (take action).
En ting av gangen.
En dag av gangen.
Gjør det enkelt
Så hva skal man gjøre?
Skal man jobbe med seg selv i den overfladiske eksporten fra 12-trinn også kalt coaching, av selvransakelse? Eller skal man, når man først går inn for å gjøre en forandring i eget liv, danse klassisk ballett?
Som enten er pårørende eller bare nyskjerrig på deg selv og livet. Enhver person som har gått denne veien er enige om at: “Dette burde jo alle mennesker gjøre!”, “Hvorfor er ikke dette i skolen?”
Husker du? Relasjons-strategier. Strategier til livet. Strategier til mot, gjennomføring av egne drømmer og mål, fryktløshet, ærlighet, villighet og håp. Derfor har jeg i et par år nå, lekt med tanken på å lage et 12-trinns kurs til deg som vil ha denne selvutviklings-reisen uavhengig av utfordring i livet.
Om jeg skal gjøre det eller ikke, styres av interesse og etterspørsel – fordi det er en stor jobb å lage et helt 12-trinns program til deg og jeg synes det hadde vært utrolig spennende! Kan du fortelle meg i kommentarfeltet under her (du kan fint velge et fiktivt navn i kommentarfeltet hvis du vil være anonym):
Kunne du et sånt kurs?
Kommenter veldig gjerne om det, du kan fint kommentere anonymt under her, men finn på et navn a! Det er så kjedelig med navnet “anonym”!
Han synes søsteren til Bård er klin gæren. Han synes de fleste mennesker er noen slimåler.
Han synes jeg, som satt der edru, var rimelig dust. Kanskje litt slitsom å ha ved siden av seg i sofaen.
Han synes folk med store båter er teite.
Han synes det derre nachspielet hvor Odd insisterte på å spille gitar for jentene var drit gøy (det nachspielet på 80-tallet).
Han satt der, blass i øynene og synes mye om mange. Så forsvant han, bakover i sofaen … med ruspersonligheten sin – inn i seg selv.
Jeg synes han er vanligere enn han selv vet.
Han våknet i dag og hvem vet, la oss si at han ikke tar en ny runde i dag. La oss si at han ikke gjør det i morgen heller.
Han kommer fremdeles til å fylle dagene sine i bitterhet ved å synes: At Ellen er teit. Søsteren til Bård er klin gæren. Mennesker er slimåler. Jeg som er edru går glipp av alt. Mennesker med store båter er noen arrogante svin.
Utfordringen vår har ingenting med promillen å gjøre. Den har med alle disse andre tankene å gjøre. Den har med relasjoner å gjøre. Rusavhengighet er en mental utfordring, og fortsetter selv når vi har pauser.
Det er ærlig talt ingen vits i å slutte hvis man ikke får det bra uten. Hva er vitsen med å ikke ha det bra?
Du får det bra når du gjør det som skal til. I morgen skal jeg vise deg her på bloggen, løftene om hva som skjer når du gjør jobben. Jeg sitter å skriver de ut nå og gleder meg til å vise deg!
Rusavhengighet er en relasjons-utfordring
I morgen skal du få lese her:
Hvorfor det er en relasjons-utfordring.
Hva som skjer med oss når vi snur det.
Hvordan vi snur det.
Og resultatene. Populært kalt Edruskapsløftene
Eller for å være ærlig: min vinkling på hva Edruskapsløftene betyr.
Hvis du er en av de som kan løftene, hva betyr de for deg? Det hadde vært spennende å få lese. I kommentarfeltet under her, kan du skrive anonymt. Men du? Lag et fiktivt navn a, det er så kjedelig med “anonym” 🙃
Denne FB-gruppa er ikke bare til rusavhengige, den er til alle som er interessert.
Jeg vil vise deg hvor jeg holder motet mitt til å gjøre det jeg vil gjøre i livet. Dette har ingenting med rus å gjøre. Det har med mål i livet å gjøre. Når vi hver dag kan få litt input av inspirerende mennesker som her i Growthday, svinger vi livet og målene våre på både gode og vonde dager.
Tanker og følelser styrer oss, og ikke de vi velger selv.
La oss kalle det assosiasjoner akkurat nå. Det er fredag. Alle sier at det er fredag. Både på TV, på radio, på sosiale medier, på jobben – alle skal “kose seg”.
I dag blir du påminnet drinken uansett hvor du snur deg. Uansett om alkohol blir nevnt eller ikke.
Assosiasjonene er over alt.
Vet du hva?
Det er ikke irriterende, det er ikke synd, det er ikke trist og dumt av en enkel grunn:
Det har alltid vært sånn og det kommer sannsynligvis alltid til å være sånn, derfor gidder vi ikke å bruke tiden vår på å irritere oss over det i dag.
Vi kan ikke forandre at det er sånn, vi kan bare forandre vår egen innstilling til det.
Er du med meg? Skal vi la det ligge?
Flott!
Det er bare en ting du trenger å gjøre i dag, hvis du ikke vil drikke i dag
Ikke ta den første drinken.
Punktum.
“Så enkelt er det bare ikke Julie!”
Joda, så enkelt er det. Det er enkelt og det er vanskelig.
En som er i tilfriskning tenker dette automatisk fordi vi har lært det, lært det ordentlig. Så for deg som er i TTL og for meg, blir dette bare en påminnelse.
I dag, fredag 4 november, trenger du bare å unngå den første drinken.
Til deg som ikke er i en prossess:
Snu tanken.
Din vanlige tanke er: I dag skal det gå bra. Du har allerede scannet deg selv for å sjekke at humøret ditt er ok, for å være sikker på at du kommer til å oppføre deg bra.
Den garantien har du ikke.
Tenk tilbake på alle de gangene du har gjort det før, hvor det allikevel har gått galt. Vanligvis teller du opp de gangene det har gått bra, men du – tenk litt nå, du hadde ikke planlagt at de gangene som gikk dårlig skulle gå dårlig. De gjorde det allikevel. Altså, du har ingen garanti for hvordan det går i dag hvis du tenker at du skal “drikke litt”.
Jada, jeg vet at det er koselig med en drink, men det er også tross alt bare den første drinken som er koselig for deg. Tar du den, varer kosen i 20 minutter, så er det stopp. Resten av kvelden blir verre og verre og garantien for hvor mye det blir, er ikke der. Den har aldri vært der. Noen ganger har det gått bra, andre ikke.
De kveldene som ikke har gått bra, er så vonde (spes morgenen etter), at de ikke er deg en gang. De er rus.
I dag er det to bare ting som gjelder hvis du vil slippe unna det vonde:
Ikke ta den første drinken
Få litt bevisstgjøring
1. Å ikke ta den første drinken
Hittil har du prøvd å moderere, ofte uten hell. I ditt liv har du tenkt ut alle mulige versjoner og løsninger for “å drikke som alle andre”. Som regel går det ikke bra. Den egentlige løsningen er enkel. Ikke ta den første drinken.
Drikker du ett glass, har du ingen garanti for at det ikke blir fler eller at kvelden blir vond.
Unngår du det første glasset har du alle garantier for å slippe en vond kveld.
Enkelt og vanskelig, vanskelig og enkelt. Avhengighet er disse to tingene og bare de. Derfor trenger du en ting til får å ordentlig forstå for deg selv hvordan og hvorfor du ikke skal ta det første drinken. Du trenger bevisstgjøring.
2. Bevisstgjøring
Bevisstgjøring får du gjennom deling og kunnskap fra en som har gått veien før deg. En som har erfaringen. I dette tilfellet meg. Jeg har laget en film til deg her, som kommer til å lette trykket litt gjennom den kunnskapen som skal til. Du kan mye om deg selv. Vi kan det, det er det ingen tvil om. Men det vi kan om dette (hvorfor vi drikker mer enn vi vil), før vi lærer noe, ligger ikke i riktig rekkefølge oppi knollen. Dine to ting i dag: 1. Ikke ta den første drinken. 2. Få deg litt bevisstgjøring om hvordan her >>>
Vi drikker som om det er den siste dagen på kloden
hver gang
I dag kan du slippe ved å ikke ta den første drinken
Denne FB-gruppa er ikke bare til rusavhengige, den er til alle som er interessert.
Jeg vil vise deg hvor jeg holder motet mitt til å gjøre det jeg vil gjøre i livet. Dette har ingenting med rus å gjøre. Det har med mål i livet å gjøre. Når vi hver dag kan få litt input av inspirerende mennesker som her i Growthday, svinger vi livet og målene våre på både gode og vonde dager.
Det er mitt selvopptatte og egoistiske jeg som tenker sånn.
Vet du hva? Det er en person jeg ikke vil være i dag.
Hvis du og jeg går inn i den tanken nå, og ser innover på oss selv med litt ekstra ærlighet. Du vet den lille ekstra biten med ærlighet som går forbi det vi tror om oss selv som ærlige mennesker. Bare litt lenger. Det er en liten utfordring egentlig.
Er du utenfor, eller setter du deg utenfor?
Da mener jeg: er du styrt av dine egne ideer om hva du tror andre tenker om deg?
Fortjener de det du antar at de tenker?
Sannsynligvis tenker de ikke på deg og meg i det hele tatt nå, de driver med andre ting. Så her sitter vi da, du og jeg, og roter oss inn i tanker om hva andre måtte mene som de sannsynligvis ikke gir et nanosekund selv.
(Hva har dette med rus å gjøre Julie? Alt. Rus er tankesettet vårt om oss selv)
Vi setter oss selv utenfor ved å ikke gjøre noe med at vi føler oss utenfor, ellers hadde ikke temaet vært så stort. Ensomhet er et stort tema, fordi de fleste av oss føler oss ensomme på en eller annen måte.
De fleste. Nesten alle.
“Alle” er ikke en liten gjeng.
Hvem tenker du på (for du tenker på noen helt spesifikke personer nå) når du tenker på at du føler deg utenfor.
Tenker du på en som ikke liker deg?
Hopp over den personen. Det er bare en av mange personer, og nå lar du den ene personen overstyre og bestemme hva du tenker om deg selv gjennom hva den personen tenker om deg.
Hva med de andre? Hva med de som trenger deg i dag?
Har du helt glemt de?
Vi får ikke mer enn vi gir, og vi gir ikke mer enn vi føler om oss selv. Mye av det vi føler om oss selv er styrt av hva vi tror en og annen person tenker om oss.
Snu det nå – bare for i dag.
Har du tenkt på alle de personene du har på den telefonen du holder i hånden nå, som hadde trengt et lite hjerte fra deg i dag?
Det er alt som skal til for at du skal få en bedre dag for egen del i dag.
Send et hjerte til de som trenger DEG. Slutt å bruk tiden din på de som ikke trenger deg.
Du trenger ikke dem heller.
Akkurat i dag kan du gi noe så enkelt som en liten emoji til den du har glemt at trenger både deg og det.
Denne FB-gruppa er ikke bare til rusavhengige, den er til alle som er interessert.
Jeg vil vise deg hvor jeg holder motet mitt til å gjøre det jeg vil gjøre i livet. Dette har ingenting med rus å gjøre. Det har med mål i livet å gjøre. Når vi hver dag kan få litt input av inspirerende mennesker som her i Growthday, svinger vi livet og målene våre på både gode og vonde dager.