Hei hei
Jeg heter Julie og er skaper, CEO av Tilbake Til Livet.
Tilbake Til Livet er et behandlingssted for deg med
avhengighets-utfordringer, og alt vi gjør, gjør vi på nett.
I Tilbake Til Livet er du 100% anonym og trygg.
Det er ingen krav til edruskap for å være med i den store gjengen vår,
som over de siste seks årene har blitt Norges største behandlingssted på nett.
Jeg er selv alkoholiker med edruskapsdato 21 oktober 2013
Skal du ha ordentlig hjelp må det skje gjennom en likesinnet.
Egenerfaring, kunnskap og bevisstgjøring er den solide veien til et godt liv uten.
Det handler ikke om å slutte - det handler om å få et godt liv uten.
I Tilbake Til Livet jobber vi både med moderne forskning og 12-trinnsmodellen.
I dag skal du få møte to helt vanlige rusavhengige. En operasjonssykepleier og en sosialarbeider.
Vi sammenligner oss med det vi ser på TV og ellers i media. Det er også en av grunnene til at folk drikker videre. De sammenligner seg med det de ser i media og bestemmer seg gang på gang for at det tross alt derfor ikke er så verst med dem.
I media fremstilles rusavhengighet som mystisk og tung materie. Vel er det tungt, men mystisk er det ikke. Det er vanlig.
Funfact: De med knebøy på TV er det noen tusen av i Norge. De “vanlige og fungerende” menneskene som ødelegger seg selv og de rundt seg, med jobb, bil, barn og giftering er det 1,5 millioner av.
De er som deg og meg. 1,5 mill vanlige mennesker.
Makan! Klart det er tungt å ha det vondt! Det er enkelt det også. Enkelt fordi: sånn er det.
Hei! Jeg er sosialarbeider med master og jobber innen rusomsorgen.
Jeg har mange interesser inne både fagfeltet mitt og ulike samfunnsspørsmål.
Jeg har barn og banebarn, og er knyttet til familien min, som jeg tilbringer mye tid sammen med.
Ellers liker jeg å lese og å strikke, pluss å reise og se nye ting.
Jeg er rusavhengig.
Marianne
Jeg er operasjonssykepleier som har undervist de siste årene Har befalskurs og krigskirugikurs fra Forsvaret. Gift, ett barn, to bonusbarn. De er voksne. Har en stor hund jeg går daglige turer med. Elsker friluftsliv og drar gjerne alene på teltturer, sommer som vinter.
Politisk engasjert. Liker å kjøre bil fort, så må på bane for å gjøre det. Eier ei enkel hytte i …. Liker at det er ryddig og rent rundt meg. Tellekanter i skapet fra tid til annen.
Jeg har fast stilling i kommunen som konsulent/rådgiver ved økonomiavdelingen med kommunale gebyrer og eiendomsskatt. Elsker å være ute i naturen, havet og å fiske. Av familie har jeg sønn og svigerdatter.
Har valgt å være åpen og har fortalt dem om problemene jeg har med rus (alkohol) og at jeg er med i Tilbake Til Livet . Mottatt og får mye støtte fra dem.
Så enkelt, så vanlig og så lite mystisk. Tør du ikke gjøre noe med din utfordring enda,
Du er ikke gal, ikke svak og heller ikke håpløs. Du har et avhengighetssyndrom du kanskje ikke vil erkjenne enda.
I Tilbake Til Livet jobber vi med den kunnskapen som skal til og den graden av anonymitet du vil ha. Ikke alle tør å møtes på zoom, derfor har vi tre faste sendinger i uken hvor du ser meg og ingen ser deg. Du får den prosessen som skal til uten krav til edruskap.
Denne FB-gruppa er ikke bare til rusavhengige, den er til alle som er interessert.
Jeg vil vise deg hvor jeg holder motet mitt til å gjøre det jeg vil gjøre i livet. Dette har ingenting med rus å gjøre. Det har med mål i livet å gjøre. Når vi hver dag kan få litt input av inspirerende mennesker som her i Growthday, svinger vi livet og målene våre på både gode og vonde dager.
For alltid? Tenk litt på det akkurat nå, se det for deg (det gjør du uansett).
“Jeg skal ALDRI drikke mer”
Du skal aldri drikke sammen med vennene dine igjen.
Du skal aldri drikke på ferier igjen.
Sand mellom tærne uten en drink?
Du skal aldri kose deg alene med stearinlys og glasset etter en hard arbeidsuke.
Du skal aldri drikke utepilsen om våren igjen.
Hva med rekene?
Hva med den koselige middagen?
Hva med neste fredag?
Hva med jul?
Hva med en hvilken som helst ferie, helg, høytid eller bursdag?
Hva med Guri???
Det går ikke
Tenk litt på det, for du har egentlig lært det og hørt det i alle andre sammenhenger enn med drinken:
Vi skal ikke bruke alltid og aldri i beskrivelser, beskyldninger mot andre, jobben, familien – livet.
Allikevel bruker du det automatisk med tanken på avhengigheten din til dette dødelige middelet du tar inn, og tar inn mer enn du vil og bestemmer deg for – hver gang.
Det blir alt for stort.
Dette tar du ikke inn:
Når du går inn å gjør jobben sammen med likesinnede (som tross alt er DET som funker), er det ikke krav til edruskap. Det tar du ikke inn.
Det er ingen “må”, “burde” eller “skal”. Det tar du ikke inn.
Det første verktøyet vi får, som også er det største, er å avlære at vi aldri skal drikke mer. Det tar du ikke inn.
Jammen jeg må det tenker du (fordi du ikke tar det inn). Egentlig, selv om jeg ikke får det til, så må jeg slutte for alltid sånn som livet har blitt og er nå.
Ser du?
Der tenkte du det igjen.
Ta det inn
For å avlære deg må du lære og avlære deg.
For å få til det, er det ikke krav til edruskap.
Å gjøre noe med denne utfordringen handler ikke om alltid og aldri.
Det handler om “Å se hva som skjer”.
Skjønner du? Det må avlæres.
På ordentlig, for du klarer egentlig ikke å tenke noe annet enn “for alltid”.
Med konkrete verktøy, og sorry, men de verktøyene sitter ikke DPS, psykologen og legen med. De har faktisk ikke filla peiling av en enkel grunn:
De har ikke opplevd det. De har ikke gått gjennom det. De har ikke følt på det. De har bare lært om avhengighet i en bok og knapt det. De fleste fagfolk har ikke det en gang.
Ingen av oss kan drive med den tanken, “for alltid” – uten å drikke videre.
Den er for stor, for uoverkommelig, og den stopper deg å i det hele tatt prøve.
Og det er der det egentlig starter,
Ved å gi det et forsøk.
Dette er viktig: Når vi sier “ved å gi det et forsøk” er det ingen av oss edrue alkoholikere som har lært dette av hverandre som mener at du atter en gang skal tenke ut hvordan selv.
Det har ikke endt bra hittil, og det kommer ikke til å ende bra neste gang.
Å gi det et forsøk, betyr:
Å gå til de som har gått veien før deg for og lære hvordan du skal avlære tanken om at du skal slutte å drikke for alltid, sånn at du faktisk kan begynne å få det bra i livet.
Jeg har ALDRI sluttet å drikke. Jeg har ikke drukket på 9 år, men det er bak meg. Hva som er foran meg vet jeg ALDRI.
Dette er en enkel tanke – som allikevel er den vanskeligste tanken å få hodet ditt rundt.
Derfor må du lære det hvis du i det hele tatt vil ha en endring.
Jeg startet dette løpet med meg selv, ved å lære av andre som har gått veien før meg, og jeg gjorde som de sa fordi jeg ikke orket å ha det sånn som jeg hadde det.
Enkelt og greit.
Jeg startet med en enkel tanke (som jeg lærte ordentlig). Jeg startet med “Å se hva som skjer”.
Nå gjør jeg som de har gjort. Jeg ser hva som skjer.
Denne FB-gruppa er ikke bare til rusavhengige, den er til alle som er interessert.
Jeg vil vise deg hvor jeg holder motet mitt til å gjøre det jeg vil gjøre i livet. Dette har ingenting med rus å gjøre. Det har med mål i livet å gjøre. Når vi hver dag kan få litt input av inspirerende mennesker som her i Growthday, svinger vi livet og målene våre på både gode og vonde dager.
Jeg ble tenkende litt på det i går fordi jeg ble “stukket” litt med ord og setninger selv.
Først tenkte jeg: “Lurer på om de vet at de stikker?” Så tenkte jeg: “De ordene de har stukket meg med nå, er vel de ordene de vanligvis stikker med?”
MEN DU! Så kom den viktigste tanken min. Stikker jeg selv enda??? For egentlig, så er det jo ikke noe poeng i å stikke folk for og få frem poenget sitt, og jeg tror at vi for det meste ikke er klar over at vi gjør det.
Jeg bestemte meg tidlig for å ikke si visse ting foreldrene mine sa til meg: “Nå skuffer du meg Julie” “Skam deg” “Slutt med dette tullet” “Jeg har ikke tillit til deg lenger” “Vennligst … det og det …” Og selvfølgelig: Alltid og Aldri. Det er sikkert noen fler.
Det jeg mener er, selv om jeg i mitt liv har bestemt meg for å ikke si visse ting som stakk meg, sier jeg sikkert ting jeg ikke er klar over som stikker andre. Det ble tanken min i går, og ikke minst: jeg må finne ut av hva det er!
Første handling: Nå, i løpet av helgen, skal jeg spørre barna mine hva jeg stikker dem med, for en ting er sikkert, jeg tror ikke at jeg gjør det og det er sannsynligvis en helt feil tanke.
Hvilke ord eller setninger har du blitt stukket med opp gjennom livet? (De samme som du ikke skal bruke mot noen i dag?)
Denne FB-gruppa er ikke bare til rusavhengige, den er til alle som er interessert.
Jeg vil vise deg hvor jeg holder motet mitt til å gjøre det jeg vil gjøre i livet. Dette har ingenting med rus å gjøre. Det har med mål i livet å gjøre. Når vi hver dag kan få litt input av inspirerende mennesker som her i Growthday, svinger vi livet og målene våre på både gode og vonde dager.
Jeg vet at du finnes der ute, og til du kommer, blir jeg sittende her klar å vente med mic og øreklokker.
Jeg skal ta deg gjennom alt med trygg hånd, fra dag en til du får det bedre uten glasset du er lei av. Jeg skal holde deg i hånden i ett helt år og all denne hjelpen skal du få gratis. Vi skal legge alt ut på podcast, på insta, FB og YouTube.
På den måten hjelper du andre med din reise mens jeg hjelper deg.
Du drikker for mye og har fått mer enn nok, men du vet ikke hvor du skal snu deg for å få hjelp.
En ting som er sikkert er du er smart nok til å skjønne at du må ta i mot hjelp fra en som har gått veien før deg.
I dette tilfellet, meg.
Du er naturlig åpen, for vi skal tross alt podde hele reisen. Du har selvironi og humor. Neida, humor betyr ikke at du må være morsom hele tiden, det betyr bare at du har glimt i øyet og et håpefullt blikk på livet.
Du har ikke sluttet å drikke enda, for vi skal ta det sammen fra dag 1. Men du er klar og du vil.
På denne reisen vi skal ta sammen, får du selvfølgelig gratis tilgang til alt som skjer i Tilbake Til Livet og du skal få slippe å tenke selv. Jeg har både hånden og ryggen din hele veien.
Dette er meg:
Jeg er alkoholiker og har vært edru siden 21 oktober 2013. Jeg er skaper av Tilbake Til Livet som jeg har drevet de siste seks årene og hjulpet godt over 1000 mennesker den samme veien som jeg skal hjelpe deg nå.
Det vil si at jeg kan veldig mye om både mennesker og denne utfordringen vi to skal løse sammen for deg. Jeg er helt trygg på at jeg kan ta deg hele veien på grunnlag av ett eneste kriterium:
Du har fått mer enn nok. Du vil det selv. Du er naturlig åpen frafør.
I Tilbake Til Livet skjer alt på nett, der er alle helt anonyme, noe du ikke skal være. Vi skal tross alt podde det;)
Geografisk sett kan du komme fra hvor som helst i Norge. Du og jeg møtes mest på Zoom når vi tar opp episoder. Du skal selvfølgelig få hjelp av meg utenom disse episodene også. Podcasten blir bare garnityren.
Du kan kontakte meg på 4 forskjellige måter, og alt du trenger å skrive er:
“Hei Julie, jeg heter det og det og jeg vil podde med deg!”
Du ser for deg resultatet. Hele tiden. Ser du det?
Resultatet av drømmene og målene dine er alt for store i forhold til der du er nå (joda, de er det – hvis du tør å se den store drømmen din).
Ta for eksempel slottet i Italia (eller det som er nærmest for deg). Det er et alt for dyrt mål! Og ikke minst alt for stort for situasjonen du er i nå. Uansett om det er på grunn av små barn, store barn, jobben, trygden, svigermor eller tante Olga.
Men det er klart du kan manifestere
Hvis du manifesterer veien til målet og hva det vil koste deg av innsats.
Veien du.
Hva skal til for at du skal nå drømmene dine uansett hva de er?
Hva koster det deg nå?
Hva må du gjøre I DAG for å få rævva i gir mot målet?
I dag er det bare en bitteliten ting.
Hva er det?
Du! Stopp å tenk litt igjen. Hva er din lille handling akkurat i dag?
Del i kommentarfeltet under her. Da har du gjort to ting:
Du har skrevet det høyt for deg selv.
Du gir til andre som leser det.
Alle mål i livet starter med en enkel ting: Å gi videre.
Ta mitt mål i dag. Det er enkelt. Det er å skrive her til deg fordi det tross alt er en del av jobben min. For å drive Tilbake Til Livet så må jeg fortelle deg om det, og det koster. Det koster mot og det koster innsats.
For å være ærlig så gadd jeg egentlig ikke å skrive i dag, men gjør jeg ikke det jeg skal, så skjer det ingenting.
Få lese fra deg, hvilken lille ting skal du gjøre i dag på veien til resten av ditt liv?
Sånn ja! Nå manifesterer vi. Du og jeg sammen.
Derimot – er det rus i livet ditt, glem hele greia.
Husket du? Kjenn på det. Kjenn på jernteppet foran deg. Det stenger for alt uansett årsak.
Autopiloten er skrudd på for lenge siden. Du gjør det du skal, men ikke mer. Snart gjør du ikke det du skal heller, vet du hvorfor?
Fordi du manifesterer feil
Du ser for deg sluttresultatet:
Skal jeg lizzm aldri drikke mer da?
Hva med vennene mine?
Tenk om jeg blir kjedelig?
Tenk om DET blir kjedelig.
Vel, det finner du aldri ut av hvis du ikke begynner på begynnelsen: å se hva som skal til. Enkelt og greit.
… tenker jeg ofte. Det er vel en av de morsomste tankene som dukker opp noen ganger, og den tanken dukker opp plutselig – både her og både der.
Du vet i sånne situasjoner hvor man går på gaten, plutselig snakker høyt til seg selv, ser seg flaut omkring og dekker over med noen kremt og litt uskyldig nynning.
Jeg ler når den tanken dukker opp og ser sikkert ganske forstyrra ut.
Ja? Men det er jo det? Helt forstyrra.
Julie er en som drikker.
9 år edru i dag.
9 år uten en skvett.
9 år uten å være YouTube-DJ på FB.
9 år uten telefonen som værste fiende.
9 år med et (nesten;) greit forhold til Digipost.
9 år uten bortimot “eksistensiell angst”.
21 oktober 2013 visste alle hvor jeg var. Kaffeskvettene lå etter meg i korridorene på Trasoppklinikken. Jeg skalv som et aspeløv og jeg var livredd. Faren for å møte livet sto som en demon foran meg.
Men du? Det var ikke egentlig det værste. Det værste var ganske enkle ting som var det værste. Har du tenkt over hvor enkle og umiddelbare fryktene våre er?
På min første dag uten for 9 år siden, var jeg livredd for kvelden som skulle komme. For tankekjøret og angsten jeg ikke skulle slippe unna med en drink. Tanken på å ikke få sove.
Men jeg var klar. Klar for å ta det, ikke unngå det.
Ja? Herregud, den eneste måten å unngå det på er jo med en drink.
Jeg måtte gjennom. Uten å tenke tanken på og slutte. Det var en alt for stor tanke. Jeg måtte bare gjennom og så fikk det bare gå som det gikk.
.
.
Om jeg var fyllesjuk den dagen?
Joa, men akkurat det, fyllesjuk, var en så vanlig og hverdagslig tilstand, at jeg ikke regnet fyllesjuke for fyllesjuke å være. Det var bare sånn jeg hadde det om morgenen. Helt vanlige morgener med levering av barn og oppmøte på jobb. Skjelving? Vanlig. Angst? Vanlig. Være mor. Vanlig. Jobbe. Vanlig.
Det som ikke var vanlig den dagen, var at jeg ikke skulle drikke da kvelden kom.
Det var den skumleste dagen i mitt liv.
Disse enkle fryktene er de samme fryktene vi er villige til og sakte, men sikkert ofre livet for:
Kjedsomhet.
Hva vi skal gjøre istedenfor.
Det sosiale livet.
Så enkelt er det. Det er enklere enn alle forklaringene, årsakene og situasjonene vi har.
Det som er vanskelig er viljen til å gjøre den jobben som skal til. Den viljen kan du bare ha selv. Ingen kan gi deg den og den kommer ikke servert på et sølvfat. Viljen er der egentlig aldri helt. Det må hoppes litt før den er der, for at du skal slippe dette.
Venter du på “motivasjon”? Glem det!
Motivasjon kommer ikke. Aldrig. Ikke vent på sånt. Da får du ikke gjort en dritt i livet. Ikke egentlig. Ikke ting som virkelig gir deg en snasen endring.
Vi er livredde punktum. Påstår du at du ikke er livredd for tanken på å gjøre noe med dette, er du silkebrisen akkurat nå. Ferdig snakket.
Og den silken, den blir ikke værre i morgen. Den blir værre allerede i kveld. Det er på grunn av i kveld det blir vondt i morgen. Ikke omvendt.
Vet du hva jeg har lært?
Kanskje det viktigste som har skjedd meg i livet. Jeg har lært at jeg aldri skal slutte å lære. Læring er vekst. Læring er spennende.
Læring er spennende fordi jeg er voksen. Jeg bestemmer selv hva jeg vil lære, og uten står livet stille.
Det er rett og slett morsommere med et liv i bevegelse. I vekst. I fremdrift.
Jeg bestemmer alt i livet selv uten rusen i veien, for den er jo i veien for, ja – livet. Rusen ligger foran alt annet som et jernteppe. Ikke selve promillen, men alt rundt – hele livet er planlagt rundt glasset.
For å komme meg dit hvor jeg er i dag, så måtte rusen bort først. Uansett andre utfordringer.
Ikke omvendt.
Omvendt er galskap. Omvendt er det samme som å gjøre ting om og om igjen og forvente et annet resultat. Galskap.
Jeg er i stadig vekst som menneske, fordi jeg både lærer og lærer bort.
Og der, i Tilbake Til Livet, sammen med alle de 467 anonyme medlemmene, holder jeg det ved like selv også.
Jeg endte opp som gründer og har bygget opp Norges største tilfriskningssted på nett over de siste seks årene. Hjulpet tilsammen over 1000 mennesker + deres pårørende.
Stopp litt nå!
Tenkte du det? Stoppet du der å tenkte “nå skryter hun”.
Nei?
Joda, det gjorde du. Det hadde jeg gjort. Et typisk eksempel på å peke utover.
Du peker utover.
Jeg peker utover.
Læringen er ikke å slutte med ting. Læringen er å bevisstgjøre oss hva vi gjør og hva vi tenker. At vi har feil, og at de er våre egne. Ikke andres.
Ingenting i livene våre er egentlig andres …
Når vi innrømmer og bevisstgjør oss våre feil, kan vi rette de opp. Hver gang. Etterhvert som vi blir vant til tanken, kan vi bruke litt mindre tid på opprettelsen for hver gang. Vips så er vi bedre mennesker.
Dette gjelder ruspersonligheten vår, men ikke bare den. Det gjelder alle mennesker. Det kan være hardt å innrømme for seg selv, men ærlig talt. Det er hardere å fortsette.
Svakhet er å tro at du skal klare ting selv.
Styrke er å ta i mot hjelp.
Å ta i mot hjelp er ikke bare styrke, det er selvinnsikt.
Jeg er ikke snill.
Jeg hjelper deg og det er jobben min. Det er den beste jobben jeg har hatt i mitt liv, men det er også den mest seriøse jobben jeg har hatt og har. Tilbake Til Livet er ikke en liten hobby med “så fint at du inspirerer folk Julie”.
TTL er en bedrift. En seriøs bedrift med ansatte hvor du er 100% anonym, blir tatt på alvor, får de verktøyene og den hjelpen som skal til.
Det krever enormt med mot der ute når du er som meg og driver for deg selv. Jeg gjør to ting for å ta i mot hjelp.
Jeg holder tilfriskningen min ved like sammen med mine likesinnede, og jeg holder gründer-sjela mi oppe med Growthday
Som sagt, jeg kommer aldri til å slutte og ta min inspirasjon fra andre mennesker.
Det er tross alt der inspirasjonen ligger. Ikke i eget hode.
Første gang jeg så Hanne, satt hun bortgjemt og redd inne i et hjørne på Dovrehallen sammen med datteren sin. Datteren hadde fått nok, kanskje Hanne også – det var vanskelig å si der og da for både Hanne selv, datteren og meg.
Ja, vi valgte Dovrehallen til å ta opp en podcast-episode for pårørende og rusavhengige. I tryggheten for alkoholikeren og smerten for den pårørende – den brutale sannheten.
Jeg så de ikke bortgjemt i kroken før vi var ferdige. Det skulle vise seg å bli slutten og begynnelsen for Hanne og hennes familie. Hanne hoppet i det – stille. Hun har vært stille i Tilbake Til Livet i to år. Nå er hun ikke stille lenger.
Møt Hanne Merete Falck etter 16 måneders edruskap:
Så du det? Freden hun har fått?
Endringen som skjer når vi gjør noe med det, handler ikke om rus, men om hele livet. Rus tar mer av deg enn du tror. Det tar hele deg, alle rundt deg, og røver alt du har av følelser og rasjonalitet. Spesielt for deg som fungerer i livet ellers – du dytter det foran deg lenger og smerten gror saktere, seigere og kronisk.
Dette er fred
I dag begynner vi fra starten igjen
Det krever ikke at du er klar (det blir vi aldri), det krever ikke edruskap (det kan ikke tvinges). Det krever ditt hopp inn i det ukjente. Inn i en anonym trygghet du enda ikke kan se for deg, men må ta i mot for å få endring:
Det sa jeg til meg selv på tross av angst nesten hver dag før drinken var innen rekkevidde.
Det sa jeg til meg selv på tross av hva jeg hadde gjort eller ikke gjort kvelden før.
For de fleste kvelder går fint, men uansett om de går fint eller dårlig, er det vondt uten et snev av promille.
Hva er du mest redd for?
“Alt”
Var mitt andre svar til meg selv – alt.
Ingenting og alt er store ord. Så store at de aldri kan få noen løsning. Skal vi gå til ordet “løsning” også?
Løsning på hva da? Ingenting og alt?
Løsningen på det ukjente.
Hva er du mest redd for?
Egentlig var det de små tingene. Jeg var redd for hva jeg skulle gjøre istedenfor å drikke. Jeg var redd for smalltalk. Det er de fleste av oss uansett (omdøpt: sosialangst).
Jeg var redd for hvordan jeg skulle tilbringe tid med vennene mine uten å drikke. Kjedelig.
Jeg var redd for hvordan feriene kom til å bli. Kjedelige.
Jeg var redd for kvelden.
Jeg var redd for å sove. Tankespinn.
Jeg var redd for angsten. Med andre ord, jeg hadde angst for angsten i seg selv uten å tenke over angstens kilde. Alkoholen.
Jeg visste ikke en gang at alkoholen var angstens kilde. Jeg hadde diagnostisert meg selv med alt annen enn alkoholen: sosial angst. Eksistensiell angst. Depresjon. Eufori = “Jeg er en person som må ha spenning og kick i livet”. Skal vi gå så langt som til at “Hedonist” også var en egendefinert diagnose? Hedonist = jeg liker å være oppe om natten jeg er mest kreativ da. (Selv om inspirasjonen hadde tatt fyken for mange år siden).
Jeg var redd for å slutte så jeg ikke kunne nyte livet lenger.
Jeg så ikke sannheten for skogens grønne trær.
Jeg så ikke at jeg aldri lenger nøt livet.
Jeg så ikke at de spennende dagene alltid endte i kaos (ville ikke se).
Jeg så ikke at tankespinnet forsterket seg av alle mine brutte avtaler til både meg selv, andre, og kreditorene.
Jeg så ikke at årsaken lå i alkoholen (jeg ville ikke se det, jeg ville fremdeles kose meg).
Jeg var redd for å slutte fordi jeg ville slippe å slutte. Jeg ville fortsette og bare slippe konsekvensene.
Jeg “trappet ned” hele livet. Jeg trappet ned fra den første gangen jeg gjorde noe dust i fylla. Jeg trappet ikke ned for å gjøre noe med selve alkoholen. Jeg trappet ned i tankene, ikke i handling, for det trapper jo opp igjen av seg selv når man fortsetter.
I hodet trappet jeg bare ned håpet om at konsekvensene skulle bli mindre for kvelden. Det skjedde ikke.
Til slutt måtte jeg hoppe ut i mørket. Ut i det ukjente. Ut i å være redd for “alt og Ingenting”.
Svaret på hva alt og ingenting var kunne jeg ikke se før jeg hadde vært edru en stund. Å få oversikt over det er et resultat av handling.
Rus = Handling og bare det.
Resultatet er fred, sinnsro og glede – det kommer ikke før, det kommer etter handling.
Fred, sinnsro og glede er der til alle. Til deg også.
