Tenerife – Kapp Verde
…med solbriller. Eller… beklager J, shades, jeg mener selvfølgelig shadesa dine, alltid shades. Kule shades da!
J har tatt med seg huset vårt og reist av gårde. Huset skal testes fra Tenerife til Kapp Verde før det bærer over Atlanteren med mannskapet: J, Trude, Supern og Mathias. Trude har vondt i foten, Supern har pustemaskin, J har shades og tåler ikke sol, mens Mathias ble født ikke lenge før år 2000. Ja? Det er klart man skal ha litt karakter om bord!
Denne båten skal jeg altså lære meg å seile uten å ha tatt i en åre i hele mitt liv, langt mindre ett tau. Akkurat nå er jeg veldig glad for at barna og jeg starter reisen med fly til Karibien – ja, og et helt vanlig hus med internett mens vi venter på båten. En mild overgang før jeg rører i ett tau mellom ukjente øyer.
Det svenske flagget er selvfølgelig byttet ut, det er viktig. Jeg lærer hver dag…
Min egen lille Mathias gleder seg mest til å møte disse små tyvene:
Jada jeg skal rusrelatere dette innlegget for deg. Det er ikke så vanskelig, for mens jeg sitter igjen her i Norge nå – uten J, merker jeg at mesteparten av min inspirasjon – til alt, har dalt betraktelig. Jeg får rett og slett ikke til noen ting på samme måte som jeg pleier. Jeg kan ikke skrive, ikke lese, ikke male ferdig utleiedelen på huset vårt og det finnes ikke en eneste serie på Netflix som fenger. Jeg må ha bøker eller TV som erstatning for rødvin, eller jeg må nok ikke, men jeg liker det. Nå er det derimot helt tydelig for meg at jeg må ha J også. Han trenger bare å være i nærheten for at jeg skal være inspirert – til livet. Bak ryggen min i sengen mens jeg leser, ett eller annet sted i huset mens jeg ser på TV, rundt om kring på tomta mens jeg driver på i huset og på sin egen maskin mens jeg skriver.
Jeg har lært av Rita at vi trenger en plan B for å holde edruskapet ved like. Vi trenger et mål og en drøm (drøm er min egen påstand) for å bli edru, og vi trenger en plan B for å holde oss der. Jeg har instinktivt en plan B for alt i hverdagen, eller et mål om du vil, også for denne reisen vi skal på…
… men jeg har ikke en plan B for livet mitt! Jeg har ikke en plan B for et liv uten J. Forholdet vårt er klissete bra på det femte året. Jeg har alltid tenkt: jaja, edruskapet mitt er J, sånn får det bare være.
Men du, det holder jo ikke! Denne inspirasjonen og gleden til livet jeg har hatt i disse edru årene kommer fra samværet med J!
Å ha mål, å ha delmål, å ha en plan B er egentlig helt innlysende for meg. Jeg er en drømmer og en romantisk sådan. I edruskapet har jeg hittil realisert drømmene mine, gjort luftslott til virkelighet og gjennomført mesteparten. Bare ikke for livet mitt! Hva om J skulle bli lei av meg? Eller omvendt for den saks skyld? Hva om det skjer noe? Nære mennesker har dødd fra meg før, men da drakk jeg og fortsatte med det. Dette er bare en tanke til både deg og meg:
Vi burde sikre oss med den store planen, den store drømmen, drømmen om “lykken” må ha en plan B.
Jeg tror jeg skal kjenne på dette med barna mine. Jeg gleder meg veldig til å starte denne reisen alene med dem. Maria, Mathias og jeg på en øy alene mens vi venter på en seilbåt som kommer… kanskje den ene dagen, kanskje den andre.
Vi kan ikke slutte å ruse oss for andres skyld. Ikke en gang for våre barn, men kanskje vi kan la vær å begynne? Jeg mener, vi er jo edru hvis vi først har sluttet? Da er det vel lettere å gjøre ting for barnas skyld. Jeg tror at det er min plan B: å være der for barna mine livet ut. Det kan jeg ikke med rødvinsdunken, da blir barna plan B.
Jeg reiser 23 februar og avslutter her i Oslo med et brak 21 februar. Jeg avslutter på Internasjonalen med et interaktivt foredrag kl 20.00. Da kan vi snakke litt om både plan B, vi kan snakke om ‘en dag av gangen’, vi kan snakke om pårørende og vi kan snakke om deg – hvis du vil det. Både via hender i været og tekstmeldinger opp til telefonen min på scenen. Vi kan rett og slett snakke om det du lurer på og du trenger ikke en gang å lure på det høylytt. Det er heller ikke nødvendig å være rusavhengig eller pårørende for og komme, det er mer enn nok plass til pur nyskjerrighet på dette arrangementet. Jeg kommer selv til å være der minst en time før hvis du vil skravle litt.
Kom a! Du kan lese mer om hva det er her: Julie og Du
Du får begynne å pakke da. Som plan B. Eller planlegge hva du skal ha med.
Utenom kjettingen,som du skulle bruke til å lenke fast, stakkars blakke johnny depp med.
PS.Ganske sikker på at de har kjetting, i utlandet også ;0)
Lykke til
Pakke? Jeg har da ikke noe å pakke! Jeg har barn, ikke klær. Man har vel ikke noe selv når man har barn?
Johnny har hintet frempå at jeg kan få øya hans, han orker ikke mer. Det var en anonym henvendelse, men det var ingen tvil om at det var ham!
Godt å kjenne litt på hva folk betyr for en også 🙂 Men man må gjøre ting mest for seg selv, det funker best da, i lengden 🙂 Unner deg veldig denne turen 🙂
Tusen takk Frodith!
Ja det er dobbelt det der. Det er godt å kjenne at noe funker så bra og samtidig viktig å ha sitt eget <3
Hei Julie – ønsker deg og familjen en god tur, det må da være en tur ut av komfort sonen 😃. Skal på Horten bibliotek d. 20 Mars og høre deg, hvordan får du det til? Kloner deg selv ? Sikkert noget, jeg ikke har fått med meg 🤓 får lage en plan B, for de dag 😁
Aah.Well,men da har du jo en solid Plan B da.Du ska bli sydhavs dronning på den karibiske øyen din.
Da trenger du ikke ta med kjetting engang.
Tror du kommer til å overleve, jeg,
Ønsker dere en god tur.