Utbrøt en entusiastisk dame og begynte i Tilbake Til Livet. Og hun kan, som jeg kan og som du kan.
Så hva var det da? Hva var det som stoppet henne, stoppet Svein eller for den saks skyld meg selv i så mange år? Skal vi ta det helt enkelt?
For det er egentlig ganske enkelt. Vi stoppes av at vi overhode ikke er interessert i å slutte. Vi vil bare en ting – slippe å slutte. Vi vil slippe konsekvensene det gir. Vi vil slippe å gjøre det vi gjorde i går igjen, og vi vil slippe tanken på hva andre tenker.
Derfor tar det årevis før vi kryper til korset hvis vi i det hele tatt gjør det. Vi har trappet ned hele livet. Ikke for å slutte, men for og slippe alle konsekvensene. Vi har trappet ned siden første gang det gikk galt.
Neida! Ikke trappet ned sånn som du tenker nå, men på den andre måten:
Vi har lovet oss selv at det ikke skal skje igjen – det vi gjorde forrige gang. Vi har til og med fått drøssevis av beviser for at det går an – det går jo bra nok av ganger!
Til det smeller igjen. Og igjen … og igjen … og igjen …
Kanskje Einstein tenkte på oss da han kom med utsagnet sitt? For en ting er sikkert:
Definisjonen på galskap er:
Å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat
Heldigvis for oss i Tilbake Til Livet hoppet Svein rett i det 2 september og forandret sin definisjon sammen med oss, for er det en ting som er helt sikkert, så er det at denne mannen gir en helt egen dimensjon i delinger. Han gir, og han gir ekte. 3 ganger i uken stødig og fast møter du opp på sendinger i TTL Svein. Det er helt utrolig og jeg vet at jeg har med meg alle medlemmene når jeg sier:
Tusen takk for at du er deg Svein!
(Neste tirsdag får du se alt om hvordan Svein har det nå)
Neida! Jeg vet det – jeg vet at det ikke skjer så ofte, men vet du hva jeg også vet?
Jeg vet veldig godt hvorfor det er sånn og hvorfor det blir sånn. Joda! Jeg vet det når det kommer til deg også.
Denne utfordringen gjør oss likere enn du tror. Jeg vet til og med at du ikke tror på det, og det skal vi gjøre noe med akkurat nå. Det å vite på ordentlig (ikke det du tror du vet, som jeg også trodde jeg visste), vil gi deg enormt med lettelse uansett om du skal bøtte nedpå i noen år til eller ikke.
Dette er hva du og jeg skal gjøre nå:
Er du med?
Snik deg inn gratis og i fred. Du er helt anonym, og når du har sett dette kommer skuldrene dine til å senke seg mange hakk.
Jeg vet mer jeg. Jeg vet at du føler deg alene om dette uansett hva jeg eller noen andre sier til deg. Det eneste du kan gjøre med det, er å faktisk gjøre noe med akkurat den følelsen.
Du skjønner. denne mildt sagt uforutsigbare utfordringen vår = handling. Rus i enhver form, uansett middel, mengde, hyppighet og bouqet = handling.
Slipp opp frykten litt, det er bare frykt, og join meg på dette nett foredraget. Join meg uten at noen vet at du er der. Det ønsker jeg virkelig for deg nå.
Rrrrulla naken nedover gressplenen. Ja, jeg har gjort det også.
Det er bare en av mange ting et liv litt dypt nede i kartongen kan bringe. Vi har alle både sett og utført de merkeligste ting i fylla, eller annen rus for den saks skyld. Rus er rus.
Fullstendig Blackout
Det var sommeren jeg rullet naken nedover gressplenen. Fin sang?
Jeg husker ikke en flik av det. At jeg har gjort det, har jeg bare blitt fortalt. Det er en av de få blackout’ene som er helt borte. En virkelig blackout. En av de jeg ikke har et flash av en gang, men det sier jo nok.
Det sier meg at noen så det, ellers hadde jeg tross alt ikke blitt det fortalt. Vi får bare håpe barna ikke så det – at de sov. For en annen ting vi vet når det kommer til vakre sommernetter, er at de er lyse …
Blackouten forteller meg allikevel ting jeg kan om meg selv fra før, men som jeg må våge å se for og se hvem jeg er når jeg drikker. Det er helt nødvendig, og vi må guides til det verktøyet – holdes i hånden gjennom.
En ting er sikkert, jeg så mye værre ut enn dette da jeg rullet auforisk ned over gressplenen i hagen. La oss håpe at barna sov på denne alt for lyse sommernatten.
Det forteller meg at noe klikka i hjernen min den natten
Se det for deg: en helt normal husmor med jobb, to små barn og barnas venner på besøk på en helt vanlig sommerkveld. Pølser, brus og godteri serveres mellom lek og moro. En moro som mammaen deltar i med største selvfølgelighet. Det er helt vanlig. Det er det mammaer gjør.
En helt normal barne-dag i en helt normal Nesodden-hage. Med en så absolutt fungerende og god mor til stede. Faktisk en av de bedre leke-mødrene på hele Nesodden. En fullstendig promillefri mamma.
… som ikke drikker før barna har lagt seg.
Det er oss. Det er deg og meg. Det var meg denne dagen også. Inntil jeg ikke husker mer.
Det må ha vært en fin dag inni meg også faktisk – i og med at jeg ikke skjelte ut noen midt på natten, ringte mamma eller satt alene i en krok med krokodilletårene mine.
Neidaneidaneida
Jeg valgte å rulle kliss naken nedover hagen mens jeg nynnet topp 20 fra VG-lista.
På jobb med de rusavnegige i Tilbake Til Livet. På vei mot å slippe, ikke slutte.
Vi dytter det bort
Og så lenge du gjør det jobber du ikke med edruskap. Da bare stopper du en gang i blant. Til neste gang det smeller. Da ser du ikke dine egne konsekvenser for bare dytting. Da får du det ikke bedre etterhvert, for da er det en ting til du ikke ser. Du ser ikke at:
Dette er deg i rus, det er ikke deg
Hvis du nå f.eks tenker: “herregud for en gal dame. Rulle naken nedover hagen. Sånt har aldri jeg gjort!”. Da ser du ikke den berømte skogen for trærne sine. Da er du fremdeles i den fasen hvor du ser så godt du kan etter forskjeller istedenfor likheter.
Og hvorfor gjør vi det?
For å fortsette dyttingen. Dytte, dytte dytte, Orker ikke tenke! Det var før det ..
Du er kanskje ikke utagerende som meg? Og ser ikke likhetene? Du har likhetene inni deg i rusens mulm og mørke – alt har bare en annen vri. En innadvent, isolert vri du kanskje kaller “deprimert”, mens psykiateren er helt enig og dytter i deg en pille til.
Jeg gjentar det like godt: det er rusen som gjør disse tingene med oss. Det er ikke deg, det er deg i rus. Det er deg med psyko aktive midler innabords.
Jeg kan love deg en ting, jeg er ikke så mye naken for tiden. Spesielt ikke på Karl Johan eller i hagen min. Ikke andres hager heller for den saks skyld.
Jeg er ikke naken rundt om kring fordi jeg ikke er nudist. Ikke at det er noe galt i å være nudist, men jeg er ikke det.
Jeg kan derimot ikke garantere hvem jeg er hvis jeg tar en drink i dag. Sannsynligvis et monster. Men kan jeg drikke to drinker og oppføre meg pent? Ja selvfølgelig. Det kan vi alle. Jeg har bare ingen garanti for at det kommer til å gå bra. Derfor drikker jeg ikke de to drinkene.
Det er avhengighet
Du har ingen garanti for at det skal gå bra i kveld
“Konge om natten konge om dagen” er bare en bullshit-frase. Rus er psyko aktivt over tid. “Fylla har skylda” derimot, er helt sant. Du er ikke deg i påvirket tilstand, for du har ingen garanti for hvor påvirket du blir i kveld.
Derfor er du heller ikke gal, ikke i det hele tatt. Du mangler bare oppskriften til hjernen for å slippe. Den er vi helt nødt til å ha, og vi kan bare få den ved å lære den av en som har gått veien før oss.
Nå fikk jeg endelig sagt fra til henne, julaften eller ikke julaften.
At hun fortjente en liten runddans med vokabularet mitt i går er det ingen tvil om! Ok det var kanskje julaften, men nå er det nok! Jeg er bare glad jeg endelig fikk sagt fra.
Det var på tide!
Om jeg har angst i dag ja?!
Men det er ikke fordi jeg kranglet med mamma i går. Det er fordi jeg har eksistensiell angst. Noe som sikkert er hennes skyld uansett.
Jeg er i alle fall ikke redd for å stå opp i dag. For i går hadde jeg helt rett! Det er ikke mange forunt å ha en så egoistisk mamma som jeg har.
I dag skal vi kose oss og hvis hun er sur enda så kan det være hennes problem!
I dag er det første Juledag og akevitt til frokost
Akevitt til frokost er pappas tradisjon, så den må jo soleklart følges. Det eneste som bekymrer meg litt er at de andre bare skal ha ett glass. Hva skal vi gjøre etter det? Første juledag er noe herk sånn sett. Jeg kan ikke dra noen steder etter frokosten. Alt er stengt. Hadde jeg kunnet dra ned på puben hadde jo alt vært greit. Men nå? Nå må jeg sitte å dingle med familien og oppføre meg pent.
Bare ikke mamma begynner igjen …
Vinkjellern? Eller egentlig: vintrappen. Pappa har hele stæsjet sitt under trappen. Dyre viner og stort kalas.
Ja! Jeg kan foreslå pysjamasparty!
Manipulerende løgnere
Vi kan foreslå det meste, helt uten å nevne drikkevarer for å få det til. Vi kan det bedre enn vi selv tenker over. Mennesker rundt oss kaller det manipulering og løgn. For oss er det ikke det – det er automatikk. Vi tenker ikke en gang over hvor sterkt vi driver frem og planlegger dagene våre.
I settingen over her, første juledag, trenger jeg bare å foreslå noe som snakker til de andre.
Det ene året var det “pysjamasparty”,men vi kan en haug med fler:
“Ahhh dere, det er så deilig med en rolig dag!”
“Pappa, du blir vel sittende ved bordet litt til?”
“Verden er stengt og vi kan ikke gjøre annet enn å kose oss sammen”
“Skal vi spille monopol etter maten?” (Vi må unngå at de andre foreslår film, da er det slutt på drikken)
Sett på litt musikk a!
Skal vi se litt i familie-albumene sammen?
Vi har det innebygd. Står vi i fare for at ingen andre tar frem vinen med alle forslagene vi nettopp har servert – som ikke nevner vin, har vi i grunn allikevel reddet dagen. Vi har foreslått ting som gjør det naturlig å ta frem flaskene selv.
Dette er oss, vi avhengige. Sånn er vi uten å tenke så mye over det. Vi tenker mest over det om morgenen, men da er det så vondt at det må dyttes unna. Jeg hatet roen første juledag ga. Den lå som et tykt, truende klamt teppe over livet mitt og hvordan jeg ville ha det.
Men var det eksistensiell angst? Nei. Det var tredve år med fyllesjuke og eksistensiell angst var min diagnose til meg selv. Ingen andres. Jeg skal komme tilbake til egenhendig diagnostisering her på bloggen senere.
Du kan ikke forandre andre, bare deg selv
Og jeg vet at du ikke vil det akkurat nå. Jeg mener akkurat i dag.
Jeg vet det fordi jeg kjenner deg, og jeg kjenner deg godt. Vi kan være forskjellige på mange områder, men ikke dette. Driften, planleggingen og hva avhengighet gjør med hjernen vår har vi helt felles. Derfor kjenner jeg deg.
Jeg vet hvordan du har det ned til minste detalj. Jeg kan også alle forklaringene dine om hvorfor du drikker generelt. Hvorfor du drakk i går, og hvorfor du skal drikke i morgen.
Jeg vet også hvorfor du ikke tror på nyttårsforsetter.
Derfor skal du få slippe å forandre deg i dag. Ingen kan forandre deg bortsett fra deg selv. Jeg er her når du kommer deg dit, og på veien skal jeg vise deg hvordan og hvorfor.
For en ting er sikkert
Jeg har et nyttårsforsett som går fra meg til deg
Jeg hatet de jeg også. Jeg hatet første juledag, første nyttårsdag. Alle stille dager hvor jeg visste at det bar inn i isolasjon med flaska. Og ikke minst – kjedelige løfter om å kutte ut moroa.
Nå elsker jeg freden disse dagene gir. Vi drikker bare på følelser og tanker. Følelser og tanker jeg ikke redd for lenger – derfor kommer freden. Freden er total og god.
Det er mitt nyttårsforsett til deg: I løpet av 2021 vil jeg gi deg den samme freden, men bare i ditt tempo. Ikke mitt. Og jeg skal virkelig vise deg at:
