Til Ungdommen – Gjennom Dere (U nr 1)

Categories Blogg

Rus er dritgøy – vi må nesten ta utgangspunkt i det, ideen om moro. Ikke hvordan det virker (først), men faktisk hvor gøy det er. Vi voksene kan resonere oss frem til at det er ideen om hva som kan skje på kvelden, som lager hele moroa, og til slutt ødelegger den. Men personlig ofret ikke jeg sånt en tanke da jeg var 13/14 år. Det er vel egentlig forventningene, adrenalinet og spenningen i forkant som regjerer?  Dog ikke i mitt fjortis-hode. Det var selve festen som skulle bli kul, med dertil egnet mengde av drikkevarer – og kjekke gutter.. Det er jo nesten umulig å stoppe – i hodet til den det gjelder vel og merke?

Jeg hadde tenkt å skrive leksene mine fra den siste ukens kurs på Retretten for dere i dag, men jeg åpnet innboksen først. På innboksen lå denne meldingen fra en 14 åring:

Julie, vi som ikke har rukket å bli alkoholikere ennå, vil gjerne ha mer av de tekstene der det ikke bare står at du ikke kan slutte med mindre du må.

Og vips, så satt jeg her med den vanskeligste oppgaven som er innen dette feltet.

Hvorfor?

La oss begynne med denne samfunnsfanen her, som iallefall jeg har sett rundt om kring helt siden 80-tallet:

Tør å si NEI!

Eller:

 

 

Denne plakaten, eller fanen, eller budskapet eller hva pokker du vil, er BULLSHIT!

– i mine øyne, for jeg er nødt til å ta utgangspunkt i meg selv.

“Takk, men nei takk!” ???

Hvilken fjortis på vei til party tenker det?

Jada, du kan kverulere på at de finnes, men det er helt uinteressant i denne sammenhengen. De fleste? De vil være der det skjer, de vil prøve det som er gøy. De vil! De føler intet behov for å tørre noe som helst annet, ihvertfall ikke å si nei. Det er gøy, det er spennende og det fyller opp ett tomrom, et tomrom de enda ikke har tenkt over. Ferdig. Så da blir det vel heller:

Takk, men slutt å pes med neitakket ditt til meg din dust! Jeg skal på fest og du får ikke vite om det!

Er det ikke egentlig dette som er problemstillingen: Jeg vil prøve! Jeg vil være med der det skjer! Party er gøy! Hvem kommer i kveld! Fine damer! Kjekke gutter! Paaaaarteeey!!! 

Jeg husker jo denne fanen fra jeg var fjortis selv, jeg tror den dinglet på trikkene mens jeg var på vei til Ullern – på fest. I mitt hode var den for andre enn meg. Jeg så ikke for meg at noen trengte den, jeg så for meg en hel haug med kristne ungdom som gikk i tåg med plakaten, med lysende gudeøyne, frelste opprop og i sin egen gørr kjedelige verden.

Tør å si nei? Gi deg a!

Dessuten skulle jeg møte Kim eller Alexander eller Christian eller Niklas eller Nikolai eller… man kliner da ikke med noen av de uten at det er party?!

Adrenalinet pumpet foran sminkespeilet, jeg kunne ikke komme meg fort nok av gårde! Vet du hva? jeg har allerede skrevet så mye om det i begynnelsen av boken min, så du kan like godt lese en sånn tekstbit fra boken HER.

Ja, det blir smerte dagen etter en hard fest for ungdom også, spesielt de som er på vei mot en uant avhengighet. Ja de møter blackouter med påfølgende angst. Mini-angst som de kvitter seg med ved hjelp av et par skulder-rist. Ja, det er et symptom på andre dypere ting. Ja, det er usikkerhet, det er en selvforakt de ikke har oppdaget ordentlig enda, ja det er…. blablablabla

I 1984? Da jeg var 14?

Det skvalderet der om dybde og følelser? Det hadde gått rett inn og rett ut, ikke det en gang tror jeg. Forbi? Jeg skulle på fest for faen!

Så hva er forebygging? Og da mener jeg – hva funker EGENTLIG? Personen som henvendte seg til meg på innboksen har på en måte strukket ut en hånd, men hvor lenge er den hånden ute før neste fest – som er spennende? Personen er også ganske, nei veldig lik meg. Jeg var på jakt etter party og spenning. Jeg drakk ikke, eller festet ikke på en bevisst smerte. Jeg festet fordi det var gøy. Punktum. Jeg hadde allerede spisevegring, jeg hatet meg selv, men jeg reflekterte ikke over det – PARTY!

Så hvordan forebygger man dette?

HIT ME!

Dette temaet – rusavhengighet, har ingen endelig løsning, ingen fasit og derfor er det ikke nødvendig med kloke veloverveide ord, heller ikke moral og statistikk. Her snakker vi person, vi snakker ungdom og innspill av alle slag – rett fra hjertet. Fra deg til meg til dere i kommentarfelt. Det tør du vel å bidra med? 

Kanskje dette kan bli starten til flere innlegg som kan hjelpe de unge som har møtt sin første Blackout? Hvordan kan vi inspirere disse menneskene med noe annet enn flåsete innholdsløse faner? 

Dette innlegget mellom gutten og meg fikk en fortsettelse her: Når Gøy Vinner

 

 

Hvis du vil følge denne bloggen må du nesten følge bloggssiden min på FB, den er HER. Vil du følge min personlige side er det bare å spørre HER.

 

 

 

 

5 kommentarer

5 thoughts on “Til Ungdommen – Gjennom Dere (U nr 1)

  1. Ja, den skremminga som gjelder forskjellig rus hjelper jo sjelden. Jeg tror ikke kampanjer og skremming og overdriving hjelper. Men jeg tror små klasser i skolene, med lærere som kan SE elevene og snakke med dem som MENNESKER kan være en god hjelp. Da kan man snakke om ordentlige ting, som gjør at kanskje ting ikke trenger å gå så langt… Skolen kan gjøre mye, men da trenger de oversikt.. Og når det gjelder festinga…Hvor mye bedre er det ikke å faktisk kline med noen når man ikke er halvt bevisstløs 😉 Både som 14 åring og som 50 -åring 🙂 Kjenne kilinga i magen, og fingertuppene uten noen form for “filter”. Mulig jeg er litt romantisk after all. Ha en fin dag Julie <3

  2. Haha (til det siste)! Veldig bra tillegg Frodith! Tusen takk:)

    Kommentaren din kan skinne for seg selv uten min innvirkning, så dette er bare ett takknemlig svar: ha en super kveld <3

  3. Som vanlig skriver du fantastisk godt, Julie. Direkte, forståelig og rett til hjertet! <3
    Jeg kjenner at jeg var veldig heldig når jeg vokste opp. Ikke det at presset ikke var der, mer det at det var så sterkt. Du ble ikke godtatt om du ikke røyket og drakk. Det kravet, kombinert med at jeg er alt for sta og egen til å la meg diktere, gjorde det enkelt å si: NEI TAKK!!! Da er det jo ikke meg dere godtar, men den dere gjør meg til. Og så hadde jeg et par venninner som var enige med meg, så jeg slapp å stå alene.
    Og så er jeg enig med Frodith. Liker livet best uten filter. På godt og vondt. Flørt ikke minst. Om jeg husker hvordan det siste gjøres da. 😉

  4. Haha! Kjære deg! Jeg må le av den siste setningen der, herlig:)

    På meg virker det som om alt avhenger av om man er avhengig?
    Man finner vel også sine venner der interessen er? Jeg vet iallefall at jeg var dradd mot de som likte en drink for godt og rart, men jeg fant meg alltid kjærester som også likte en fest. Selv om nesten ingen av de var alkoholikere selv. Sånn sett var det enkelt å dra dem med på festingen.

    Jeg vet ikke kjære Heks. Jeg vet bare hvordan det føles?

    Og igjen tilbake til deg: tusen takk for så fin kommentar!

  5. Nei, livet har ingen fasit og vi er alle forskjellige. Noen er mer disponert for det ene og noen for det andre. Vi har våre styrker og våre svakheter. Det samme gjelder nok for avhengighet, som du sier, og at vi, om vi trekkes mot det, finner dem som matcher den siden. Men så er det kombinasjonen, samlingen av egenskaper. Jeg tror den til slutt som avgjør hva vi velger. Selvfølgelig sammen med hva vi er disponert for og hvem vi møter på vår vei. Men dette vet jo du bedre enn meg. Og ikke minst hvordan man snur situasjonen. Styrken du viser der imponerer meg!
    Og ja, det er ikke det du liker best å høre etter hva jeg har forstått, men det får du bare leve med. 😉 Gjør man en bra innsats får man tåle litt ros. 😛 😉 😛
    Fasiten for populær eller ikke i klassen min ble nok lagt allerede før vi kom til drikkestadiet. Jeg var hun som stadig trosset frk Mest-populær/leder. Så jeg var blant de UKULE! *sukk hjerte og brist* 😛 Det kunne nok vært endret om jeg forandret meg, men…. som jeg sa. 😉
    Likevel tror jeg nok trossen min hjalp meg til å ta valget. Den samme trassigheten hadde sikkert fått meg brent som heks på 1700-tallet. 😀 😀 😀
    Er ikke noe god på å bli beordret for beordringens skyld.
    P.S.: Bare sånn for ordens skyld… jeg er EI (ikke) heks! O:-)
    I alle fall for det meste. 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.