Litt lenger ned i dette innlegget kommer det utdrag fra FYLLIK
Nå som forlaget mitt Aller forlag har lagt ned kan boken kjøpes direkte av meg (med signering hvis du vil) for kr 250 inkludert frakt. Legg igjen navn og adresse hos meg på FB ved å trykke HER. Eller mail meg på [email protected] så ordner vi det.
Link til e-boken får du ved å klikke på bilde under her
Foto: Agnete Brun (link) Design: Anette Haaland
Aller forlag
Redaktør: Nina Grove Hansen
Prosjektleder: Bente Grønnevik
Og vi må ha smakebiter, må vi ikke det? Her har du en aldri så liten munnfull fra et tidlig stadie i livet. Et stadie mange har opplevd helt uten å bli alkoholiker av det. For det er det som er hele kjernen, vi gjør alle ganske mye av det samme og skiller ikke veier med en gang, men vi som blir avhengige – vi drar den en god del lenger og det er lengden som til slutt skiller oss. Når og hvordan det skjer, har jeg prøvd å illustrere ved å brette meg selv og livet mitt ut for deg i denne boka. Både før og etter, med alt det innebærer. Både for alkoholikeren og de pårørende, men nuh – litt fjortisparty:
1987:
PAAARTEEYTIME!
Jeg var feit, jeg var tynn, jeg var kul, jeg var dum, jeg var pen, jeg var stygg, det gikk i ett oppi huet mitt og alt kunne løses med en fest eller femti. Skole? Glem det! Henge på skolen? Jajajajaja! Det var tross alt friminutter å baske seg i. Friminutter og endorfiner. Angst? Glem det også, jeg hadde ikke tid til sånt nå! Det sugde i magen her og der, om morgenen kanskje? Vet ikke, hadde ikke tid. Dessuten var det jo bare å tulle det bort. Gæren jeg? Klart det, jeg var klin gæren! Smack smack smack.
Alt var greit. Det var i grunnen greit ikke å ha kjæreste også. Hvem hadde tid til det liksom? Party var forresten kulere uten kjæreste. Snakke med alle, gli mellom menneskene, fra den ene til den andre. Jeg var sexy på fest. Alt var sexy på fest. Det sitret i luften, det sitret i meg. Kline med hvem jeg ville der og da. Finne noen for kvelden som passet bare meg. Nedlegge. Jeg bestemte jo. Angst dagen etter en nedleggelse? Alltid. Bort, bort, bort. Det var bare å tulle det bort har jeg sagt!
På tide å teste ferie uten voksne?? Er jeg stor nok nå eller??? Hallloooo, jeg er tross alt sytten! Charlotte? Skal vi dra på ferie eller???? Hvor? Jeg har hørt om noe som heter Star Tour. Ok, vi bare ringer dit. Gran Canaria. Playa del Inglés. Party!!! I boks. Foreldre forført og overbevist. Job well done. Kult. Nå måtte jeg lære meg noen relevante fraser. Charlotte? Hva heter alle drinkene i Syden? Klart hun kunne det, hun hadde da vært i Syden sammen med mora si nok av ganger.
Gin Tonic, Gin Lemon, Screwdriver, Snowball? fy fader så kult!
Jeg var et vandrende adrenalinkick.
Null mat. Jeg kunne jo ikke spise nå! Jeg skulle til Syden, jo. Det sier seg selv. Ok, en hel uke uten mat før vi dro tok seg av den saken. Tynn og med full kontroll. Dog aldri tynn nok. En leveregel. Det skal man ha, leveregler. Ikke engang ølen min fikk komme på besøk nå. Vent til vi er i Syden, øl! Da skal vi leke hele tiden, det lover jeg deg! Jeg må bare bli skikkelig, skikkelig tynn først, sorry ass.
Sommerfugler og sug, kult sug. Charlotte og jeg skulle få gjøre akkurat som vi ville uten at noen så på i en hel uke.
Stilig! Flyplass uten foreldre, masse blinkende lys, gater, finne ut av alt selv. Løpe rundt og se på masse fint mens Charlotte holdt meg i buksestrikken.
På flyet! Skikkelig verdensvant ass! Mega!
De fine blonde damene med blå hatter og hestehaler, de der flyvertinnene kom plutselig bort og puttet plastkort i hendene våre. Bonuskortene fra Star Tour! Enda stiligere! Etter 10 klipp fikk man rabatt på en reise. Klart det! Charlotte og jeg skulle reise til Syden hele tiden vi nå. Et kryss på kortet fikk vi og greier. Dette var virkelig på stell. Eget plastkort a gitt! Syden here we come. Friheten lenge leve. I am a real Cosmopolitan!
Vi låste oss inn i vår egen hotelleilighet, og vips løp Charlotte ned i hotellbutikken og kjøpte mat. Det vil si, sengepålegg. Hun kom storfornøyd tilbake og helte syltetøy, melk, smør og gud vet hva oppi sengen. Litt kunst måtte til.
Jeg ble nesten litt stressa, jeg som trodde vi skulle rett på diskotek? Vi skulle visst starte dansen i sengen, helt greit for meg? dette var jo så ute at det var helt på sin plass. Hotellet ordnet selvfølgelig opp i slikt, det skulle bare mangle, det hadde tross alt vært en flekk på lakenet da vi kom. Nå var tiden inne: Ut på byen!
Vi var intet mindre enn i Edens hage. Det sydet av ungdommer og party i Playa del Inglés, neonskiltene blinket langs hele stripa, så det var bare å ta for seg. Himmelen var nær. Nå kommer jeg, ølen min! Jeg sa jo at vi skulle leke sammen nå. Eller? det kan hende du blir noe annet, det er lov å kle seg ut. Har du lyst til å være en sydendrink i kveld? Ja?
Der! En bar med alle de andre. Hvem de andre var? Vet ikke. Who cares, alle de andre var alle de andre. Baren var heeelt Honolulu, åpen ut mot gaten med en jungel av palmer, bastmøbler og – alle de andre. Den var til og med på et gatehjørne! Hjørnebar var perfekt, man hadde full oversikt, og skal man være overalt hele tiden må man helt klart ha oversikt. Bartenderne var fullstendig Tom Cruise og heiv utstyret sitt rundt omkring i lufta som de reneste akrobater. Drinkskilt! En tavle med stor krittskrift. Den ene bartenderen var like serviceinnstilt som en gourmetkelner og forklarte innholdet i drinkene for meg med innlevelsen til Al Pacino. Piña Colada, skikkelig stilig, servert i et gedigent rødvinsglass. Innholdet så ut som lysegul milkshake og Al Pacino innviet meg i pynt: «Ska det va lite pineapple, och kanskje ona stjerneshot?» Jaja, Al Pacino snakket svensk-norsk-engelsk-spansk. En smule harry, men hei! Her var alt harry. Leve harry!
Pina Colada og jeg ble skikkelig gode venner.
……………………………………………………………..
Ja, og det var denne jenta som hadde utviklet seg:
… og utviklingen skulle fortsette – mange år senere:
Jeg var på vei ut på E18 i bilen. Hva faen er det jeg driver med? Jeg er dritings! Jeg tok en slurk av den svenske sterkølen og plasserte den mellom bena. Jeg må snu. Jeg må kjøre inn på neste avkjørsel. Jeg husket ikke hvordan jeg hadde havnet bak rattet, jeg kjente på meg at det hadde vært bråk, men jeg husket ikke det heller.
Blålys.
Ok, dette er galskap, jeg må bare ta det som det kommer. Nå sto det FENGSEL skrevet over hele panna mi. Politimannen dukket ned til vinduet og spurte høflig om jeg hadde drukket. Om jeg hadde drukket? Jeg var drita, sa jeg og satte pilsen pent ned i koppholderen. Galgenhumoren satte inn. Hva annet skulle jeg gjøre?
Kreft og rettsaker.
Ok, nå får vi se om dette er akkurat som på film, tenkte jeg med meg selv.
Krangling og død.
«Kan du vennligst stige ut av bilen», sa politimannen mens han fortsatte å lese opp rettighetene mine. Jeg ble fristet til å spørre ham om han ikke kunne være så snill å lese dem opp på engelsk, siden vi først var i gang, men jeg holdt pent kjeft.
Barn og fyllekjøring.
Neste trekk var håndjern. Herlig! Sexleketøy på motorveien! Jeg holdt den også inne. Jeg skjønte at jeg bare måtte holde tullballet mitt for meg selv.
Helt alene. kaos.
Politimannen ba meg rekke frem hendene så han kunne sette på meg håndjernene.
Ticks, angst og dyne.
«Er det ikke meningen at jeg skal ha hendene på ryggen?» Jeg kunne ikke dy meg. Han smilte og spurte meg om ikke det kanskje hadde blitt litt ubehagelig for meg mens jeg satt i baksetet av politibilen.
Gule lys. Bare sykehus og gule lys.
Jeg pustet lettet ut, politimannen hadde humor. Vel fremme blåste jeg hardt inn i en diger maskin og ble kjørt hjem med en fremtidig fengselsstraff i lomma.
I denne boka er det selvfølgelig ikke bare scener, den går gjennom et helt rusliv og starter i en alder av seks år. Jeg har prøvd å dele betrakninger og svar på vanlige spørsmål med deg i tillegg til den biografiske røde tråden.
Jeg håper den smaker;)
Gratulerer med utgivelse. Smakebiten så jo lovende ut den 🙂
Geriatriks: Tusen takk:) Ja nå er jeg ganske spent…
Tipper det går ganske så bra 🙂
Grattis! Dette blir knall 🙂 Masse lykke til!
Skal absolutt leses! Gjenkjente meg selv veldig i smakebiten, så kanskje jeg kan lære en ting eller to av deg. Viktig sak, kvinner og rusmisbruk trenger flere stemmer. Bra jobba 🙂
Sparing: Tusen takk Sparing <3 Ja, dette er både rart og gøy!
Christine: Så bra Christine og tusen takk! Ja, jeg håper på gjenkjennelse, det er nettopp hva jeg har hatt i baktankene – det faktum at vi alle kan kjenne hverandre litt igjen uansett. Ting dras lenger av noen, men vi starter ofte på samme sted og med grader av de samme følelsene. Det er vel nettopp gjenkjennelse som holder meg edru. Ha en super dag:)
Skal kjøpe den, og jeg tenker jeg vil kjenne meg igjen i den. Tøft gjort! Jeg ønsker deg alt godt videre fremover….
Anita: Jeg håper du gjør det, da har jeg i tilfellet oppnådd noe:) Ha en flott helg Anita og tusen takk for kommentaren:)
Oi. Dette var interessant. Takk for titten!
fabelastisk: Så bra da;) Takk for at du tittet!
Detta gleder eg meg til å lesa. Du skriver veldig morsomt samtidig som at det er mørkt. Eg liker det veldig godt 🙂 Lykke til med lansering!
Hei.
Gratulerer med din nye bok.
Jeg har også rus-bakgrunn og elsker å skrive.
Lenge har jeg tenkt på å skrive en bok med livet mitt som bakgrunn. Og nå, når jeg i den sammenheng kom over din bok, var det en hyggelig overraskelse og kanskje den inspirasjonen jeg trengte.
Tusen takk for du deler.
Verden trenger flere som deg.
Ha en fin dag og lykke til…
Gratulerer med fersk ny bok, som jeg gleder meg til å lese :o)) Lykke til med salget, som jeg er sikker på kommer til å gå strålende :o))
“Neste trekk var håndjern. Herlig! Sexleketøy på motorveien!” hahhahahhahahhah. Du kan jo skrive slagord for politiet ,nu som du har fått ut boka, og kan hvile på lauberene
Plukker sikkert opp boka,når den havner på biblioteket.
phantomblue: Der ga du meg en ide! Kanskje jeg skal ringe Oslo Politikammer å tilby dem hjelp med markedsføringa!
Vera Lynn: Ja nå er jeg spent Vera <3 <3 <3
Frode Rørstad:
Hei Frode:)
Tusen takk for fine ord:) Ja det var litt av en reise, det mest interessante for meg var å oppdage hvor mye som var bearbeidet fra før. Mye av det vonde var faktisk lett å gå inn i og mye av det jeg alltid hadde sett på som morsomme tider, viste seg å bli litt mer innviklet. Merkelig, men faktisk gøy. For det er gøy synes jeg – å være edru/nykter nok til å takle alt mulig rart uten angst… eller – nesten da;) Skriv i vei Frode!
Martha: Tusen takk Martha! Virkelig:)))
Du Julie, jeg skulle gjerne ha spurt deg om et par småting angående boka di, men får ikke lov til å sende deg melding fordi du ikke følger meg (dette er ikke et patetisk forsøk på å få flere følgere, altså. *knegg* ) Hadde du orket å hjelpe meg litt?
fabelastisk: Hehe:))) Jeg trodde jeg hadde trykket “følg” fra min side – jeg prøver igjen:)
Hei!
Veldig spennende og bra skrevet, Julie! Godt at det kommer en “down to earth” bok om dette vanskelige temaet! Veldig gjenkjenbart, selv om jeg er fra et helt annet miljø og er av det motsatte kjønn. Tror dette kan bli bra, iallefall for de som er eller har vært rundt sånne som oss:)
Tusen takk, og stor klem, for ærligheten og det du gjør for tusenvis av andre!
Lykkeligedruuu: Ja tenk at vi kan være så forskjellige å ha så mye til felles samtidig:) De skulle bare visst, de som tror de er helt alene… eller – jeg skulle ønske de visste det!
Gratulerer og lykke til med bokutgivelse. Takk for smaksprøve 🙂 Har hatt familiemedlemmer som har slitt med rus – og som ikke var så heldige å klare å komme hele veien ut av rusen. Jo, i perioder var det vel “bra”, men så var det vel ikke helt det heller i og med at de etter en stund danset tilbake på glattisen med rusen. Kanskje jeg ved din bok kan begynne å forstå litt mer om hva mine kjære har vært gjennom <3
Helga Sriskantharajah: Hei Helga og tusen takk for henvendelsen:) Ja jeg håper det iallefall kan gi deg ett lite innblikk i hvordan vi fungerer. Det er som du sier mange som ikke slipper unna seg selv og da er det jo virkelig viktig at dere medavhengige tar vare på dere selv til slutt dere også. Før dere dykker ned i dypet sammen med oss. Det kan jo skje det også:)
Hmmm, medavhengige du… Jeg har i grunnen aldri tenkt på det på den måten, men du kan kanskje ha et poeng der. Når det stormet som verst rundt mine var det vanskelig å lukke dem ute for å finne tid for oss selv. Heldigvis var vi mange som kunne dele på bekymringen, angsten, sinnet, kjærligheten og omsorgen og kjærligheten til hverandre og til denne vi ønsket skulle finne sin plass – en plass vi forsto… Nå… Savner vi alt i hop og har bare minnene igjen. Og da velger vi å løfte fram de gode <3
Helga Sriskantharajah: For en utrolig trist og vond historie som ligger mellom linjene dine <3 Ja, behold de gode minnene for det er nok mange av dem også <3 det blir utrolig verdifullt for meg om jeg kan få vite om jeg klarte å vise deg vår side når vi er midt oppi det, jeg håper det vil gi deg en forståelse av den siden som har en ustoppelig, hensynsløs og blind drift <3 all kontaktinfoen min ligger under "OM" på denne siden:)))
Kom over bloggen din, og leste utdragene fra boken din. Jeg dro rett til byen for å kjøpe den, men ble jo veldig skuffet da de ikke hadde den på Ark i byen hvor jeg bor.
Jeg har flere i vennekretsen med rusproblemer og jeg vil så gjerne forstå og ikke dømme, har derfor googlet lit før jeg kom over Bloggen din. Tusen takk…. Når sant skal sies så har jeg ikke noe rusproblem, men likevell kjenner jeg meg igjen i så mye av det du skriver….. Den fordømte angsten kjenner jeg…… Jeg lider vel litt av snill pikesyndromet, er livredd for å feile og for å bli avhengig av noe som helst. Men du aner ikke hvor lyst jeg har å bare gi bengen og slippe taket… Bestiller bokenn på nett og gleder meg til den detter ned i postkassen 🙂
Takk for at du er modig og tørr å åpne deg <3
Moni: Ja Moni, det var akkurat der angsten min satt inn også – det faktum den ikke synes i butikken og at alt blir bortkastet. Det var jo nettopp det som føltes så egoistisk og selvopptatt, men disse følelsene har vi jo alle:) Det du sier om snillpike, kommer du nok til å kjenne igjen i boka, jeg har bare kalt det “flink”. De greiene der kan gi mange forskjellige nedturer:)
Jeg håper boken kan gi deg et bilde av hvordan vi fungerer. Vi kan være så forskjellige ellers, men akkurat når det kommer til avhengigheten fungerer vi rusavhengige ganske likt. Tusen takk for den fine kommentaren din og tusen takk for kjøpet! Har du spørsmål mens du leser så bare skyt:)))