Nye teksbiter fra FYLLIK. 3 års rusfri dag og bok i butikkene:)

Categories Blogg

3 år. 3 år uten en dråpe. Det er rart. Det som er rarere er at jeg ikke har lyst på noe. Det hadde jeg aldri trodd. Fordi det rett og slett er lite troverdig. Nå har boken kommet i butikkene og du får vite alt om meg og fylla mi – og hvordan det i det hele tatt går an å bli edru. 30 år med angst og selvforakt ligger bak dette prosjektet. Angsten er borte, selvforakten? Den er vanskeligere. Den er ett livslangt prosjekt tror jeg, men her hersker heldigvis dualiteten – jeg er begge deler. Både teit og helt Ok. Som de fleste. Jeg er ikke unik, jeg har ikke svarene for de finnes ikke. Det som derimot finnes er forståelse, aksept over det vi ikke skjønner og ikke minst: gjenkjennelse.

Så jeg håper, til dere som vil lese boken, at dere kjenner dere igjen. Jeg håper at dere som er pårørende/medavhengige får ett innblikk i hvordan vi fungerer. Mye av boken er livshistorie, “rushistorie” og en del er innblikk i hvordan vi tenker. Hvordan driften er altomfattende og ubarmhjertig. 

 

Innholdet i boken er selvfølgelig ikke i svart. Bare dette – dette var tross alt svart…

En passasje fra senere i livet:

Sove på sofaen i stuen? Ja, jeg trodde på det selv. Jeg trodde at jeg lot Maria og Mathias sove i stuen fordi vi syntes det var koselig. De sov oftere og oftere i stuen, og til slutt ble det hver eneste natt.

Den egentlige grunnen til denne sosiale løsningen var mye enklere.

Jeg orket ikke hele leggeritualet om kvelden. Klokken ble åtte og de skulle være i seng uten mer om og men, for at jeg skulle få vinen min. Det gikk fortere bare å sette på Disney Channel, gi dem kveldsmat på stuebordet og trekke meg inn i min egen verden. Hvis de ropte var det bare noen få meter å gå for å dele ut en ekstra klem, og ropene var dessuten færre hvis de var i nærheten. Jeg kunne også være mer tålmodig med avbruddene deres når de bare var noen meter unna, de ekstra kosene og ordvekslingene ble fine og rolige. Den gangen trodde jeg fullt og fast på behovet for å ha dem i nærheten. Det var der nok, men det var ikke det som drev meg til sofalegging, det var den korte veien til neste slurk.

I den hvite lille vinterhagen min hadde jeg alt jeg trengte for å skape meg en hyggelig – nei, koselig kveld. Koselig, koselig, koselig! For det trodde jeg på enda, at jeg var en hedonist som likte å kose meg i mitt eget selskap. Tilværelsen som 100 % alenemor på Nesodden uten bil var tung nok som den var. Så at jeg fortjente noen timer om kvelden for meg selv var det ingen tvil om.

At barna foretrakk å sove i stuen gjorde at jeg opprettholdt illusjonen.

Kveldslivet i vinterhagen besto av Facebook og rødvin. Det var ensomt, morsomt, koselig og vondt på samme tid.

Jeg laget tullestatuser og satte i gang andre Facebook-venner som også satt på kveldene og drakk sine foretrukne enheter – sånt merker man. Jeg kommenterte deres statuser tilbake og vips så har man en virtuell minifest gående.

Når kartongen med vin nærmet seg tom, sovnet jeg sammenkrøllet i den hvite toseteren. Jeg la meg aldri for å sove, jeg var altfor redd for at tankene mine skulle vandre til å gjøre det. Jeg sovnet av for mye vin når det kom av seg selv.

Telefonalarmen vekket meg klokken syv, jeg var tung i kroppen. Kanskje jeg bare kunne sove videre? Kanskje barna kunne være syke i dag? Nei. Det var bare snakk om en time. Jeg måtte holde ut i en time, lage frokost, matpakker og kle på barna. Etterpå kunne jeg hvile litt. Jeg kunne sove bort alt i flere timer. Jeg sto opp for å få morgentimen unna. Jeg kledde på meg godt humør, hentet frem kjærlighet og frokost.

Levert.
Angst.
Stort gammelt hus. 

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

 

 

Flere tekstbiter HER

Hvis du vil kjøpe boken i bokform, kontakt meg på [email protected], den koster kr 250 ink frakt
 

17 kommentarer

17 thoughts on “Nye teksbiter fra FYLLIK. 3 års rusfri dag og bok i butikkene:)

  1. Dette er helt utrolig, Julie! På dette lille utdraget får du meg til å trekke på smilebåndet, nikke gjenkjennende i det at man enkelt lager seg sannheter som passer med det man selv ønsker – og samtidig krymper jeg meg i sorg for det du har gått glipp av av glede og letthet, livets lyse dager… Jeg håper fra hjertet at du får tatt igjen noe av det nå <3
    For en styrke du må ha som har klart å leve på den måten - og så komme deg gjennom og ut av det - for deretter å fortelle hele verden om et liv med rus. Slike mennesker kan man ikke annet enn å bli stolt av!

  2. Helga Sriskantharajah: Ja kjære Helga:) Det er tatt igjen og de små gledene i hverdagen er så store og fine! Hverdagsproblemene er bortimot morsomme, fordi jeg tør å møte de uten angst: postkasser, telefoner, konfrontasjoner og alt annet jeg før gjemte meg for. Det er vel det vi snakker om når vi sier at det er deilig å slippe – slippe angsten:)
    Så fint at du gjenkjenner noe, vi har jo alle litt av alt og det er det jeg prøver å oppnå – den gjenkjennelsen der. Det er ikke unikt eller mystisk, det er i grunn ganske vanlig:)))

  3. Av nysgjerrighet,hvor mye tjener du på boken?
    Man hører alltid at det er så vanskelig/lite lønnsomt å være forfatter i Norge.
    Får man betalt pr solgte bok,eller får man et engangs beløp,and that’s it?
    Synes markedet flommer over av div selv biografier fortiden.(No offense til deg, som har et serriøst og viktig tema)Så ser ikke helt hvordan det da kan være vanskelig

  4. phantomblue: Jeg tjener per bok. 15% av 85% eller noe sånt. Etter forfatterforbundets regler iallefall, så den er trygt plassert;) Sånn sett kan det fort bli lite…. Jeg aner ikke hvordan dette går, jeg har ingen pekepinn. Det skumle er jo at det er opp til enhver forhandler om de vil sette den synlig i hyllene. Det gjelder jo nettbutikkene også. Jeg gjetter meg til at det vil ha veldig mye og si…

  5. Julie:Aaaah okay.
    Etter å ha lest svaret,fikk jeg plutselig sånn mental bilde av deg luskende rundt i butikkene,og plassere boken din i “synet” på folk. LOL
    Uansett, takk for svar

  6. Gratulerer med 3 årsdag på etterskudd ❤ Gleder meg til å sitte med boka i hånden, og fordype meg i den… Må vente noen dager til, for iflg ARK og Tanum så får de den ikke før ca 27.10. Blir nesten som å vente på å åpne gaver på bursdagen det 😉

  7. Hei Julie 🙂 Jeg satt akkurat å så på TV2 og Martine Halvorsen sitt intervju og gikk inn på bloggen hennes. Og der fant jeg deg. Så tenkte jeg dette må da være “vår” Julie. Det er ikke sikkert du husker meg, men jeg begynte i “Peer Gynt” ved Gålåvatnet i 1998. Der var du også. Jeg var veldig glad for å bli kjent med deg og dine da, for jeg kjente ingen andre. Jeg har ofte tenkt på hvor det ble av deg. Nå ser jeg har at du har vært igjennom mye siden sist jeg traff deg. Jeg må bare bøye med i støvet å si gratulerer med 3 årsdagen og med boken. Du er ei flott jente, og jeg ønsker deg all hell og lykke videre. God klem fra en gammel kjenning fra Gålå 😉 🙂 Kristin 🙂

  8. Din bok er om så mange av oss, meg inkludert. Tror jeg vil lese den som jeg leser alle slike jeg kommer over for det gir en reminder om hvor en selv har vært og hvor skjøre grensene er noen ganger mellom det som gir deg glede og det som bryter deg ned. Gleder meg til boka…litt.

  9. Hei Julie. I dag har jeg bestilt boken din. Ser fram til å lese den. Jeg er mamma til en rusmisbruker (alkohol) Hun kjemper sin kamp nå se
    oppfrabunnen.blogg.no

  10. Irene: Så hyggelig og samtidig trist å høre. Det er en god del passasjer i boken hvor jeg er helt ustoppelig i party-fremdriften. Forhåpentligvis til leserens fortvilelse: “jammen skjønner hun ingenting, nå må hun stoppe!” Også stopper det jo ikke. Jeg håper du kjenner igjen datteren din og får et innblikk i hvordan vi fungerer. I det siste innlegget mitt her på bloggen (Drifter) har jeg prøvd å forklare litt hvordan vi fungerer på en annen måte.
    Ha en fin Søndag

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.