Når Gøy Vinner (U-2)

Categories Blogg

Guttaboys:

“Ja Julie! Det er ikke effekten av rusen i seg selv som gir deg det største adrenalinkicket. Først er det den sosiale guttastemningen på Vorset når du bare er på din tredje øl. Men utover kvelden tar det helt overhånd og da drikker man bare for å glemme, og for å ha det bare enda litt morsommere”

…var svaret jeg fikk av dette reflekterte voksenbarnet på 14 år etter DETTE innlegget. Så hvordan følger man opp noe sånt? Hvordan snakke om avhengighet og hvordan det fungerer uten å bli brutal? Det går ikke i min bok, for da må jeg lyve.

Jeg ble virkelig imponert over svaret jeg fikk, fordi dette unge mennesket har tenkt seg om på en måte jeg ikke er vant til å møte i den alderen. Personen er også akkurat hvem jeg skriver mest om, det “vanlige” mennesket. Med et møblert hjem, med vanlige foreldre (hva nå enn det er), med venner, med det nyeste innen Nike og Polo, med skolesekk og ambisjoner. Med andre ord, den største kategorien innen rusavhengighet: de som ikke har et problem, bare en Mercedes eller to.

Først møter man: spenningen, kicket, forventningen, sommerfuglene i magen, smaken på små ulovligheter, og? Forelskelsen i alt det nevnte. Det er gøy. Hvordan skal man kjempe mot det? Og da mener jeg ikke foreldrene. Hvordan skal denne reflekterte fjortenåringen kjempe mot det som kicker inn. Det som er gøy?

Jeg drikker for å ha det enda litt morsommere (står det i meldingen over her):

Der satt den – hele grunnlaget for å fortsette > Gøy: 

Det er ingenting som slår den første gangen, og jeg snakker ikke om kyss og klinings, jeg snakker om øl, fest, høy musikk, suggererende stemning i et rom tett av folk med hormonene i rakettfart mot Jupiter. Jeg snakker om det høyeste høye: Party! Men vet du hva, de neste gangene matcher nesten! De matcher nesten så mye at det er verdt og fortsette! De gnisser innpå den første gangen og det er all grunn til å ramle inn på neste party. Fylleangst? Pøh! Rist det av! Nå skal vi snakke om kveldens nedleggelser av digge gutter og jenter: tøft! Rent bortsett fra at jeg ikke husker så mye, men det er egentlig også ganske kult… joda, jeg kan dekke kult der… Fett!

Når er neste fest?! Allerede neste lørdag hos Pål? Så kult! Kommer Marianne? Jaja, hun sa det iallefall. Kult!

Ny forventning, ingen grunn til å skjelve da?!

…bare jævlig synd at jeg ble så drita. Jeg tror Marianne var der, men jeg husker ikke når hun dro. Jeg fikk ikke engang snakket med henne før hun forsvant. Jojo! Det blei klinings for det da! Hva hun het? Hilde tror jeg?… jaja, drit og dra.. du, skal Arnfinn ha fest neste helg eller?

Og det er her jeg får problemer med ordet “forebygging”.

Saken er at denne dampveivalsen går i mange år før det blir vondt nok, men den går, og den går bare en vei hvis du er rusavhengig. Avhengighet blir verre og verre og vondere og vondere. Og du som er ung, du ser ikke det av en enkel grunn: du har ikke noen forutsetning for å se noe som ikke har skjedd enda. Og fulle tante Marta? Det er ikke deg, det er tante Marta. Ferdig.

Og vet du hva jeg vet? Jeg vet at du er udødelig, jeg vet at du kan ta det om et par år og feste litt til nå? Ja, jeg vet det fordi vi tenker sånn alle sammen. Jeg vet at dødeligheten ikke kommer ordentlig før du er langt oppe i 30-årene, men det er fordi jeg har vært der. Jeg vet en ting til, jeg vet at du har en anelse om deg selv og det er jeg imponert over, nesten ydmyk tror jeg? Jeg gadd ikke det selv da jeg var 14, for det er litt snakk om det er det ikke? Å våge og se seg selv i hvitøyet? Det er jeg imponert over at du tør – og ikke minst gidder. For det går jo allerede litt i veien for det kule ved festen? Det er nettopp denne anelsen som kan hjelpe deg, kanskje ikke forbi, men ut – tidligere enn meg. Ta tak i denne anelsen og behold den som en dyrebar hemmelighet. Del den bare med noen du stoler på – stoler på innen rus vel og merke – ikke familien. Kanskje du ikke får gjort noe med den enda, men den er der og du eier den – helt selv. Den redder deg til slutt og til slutt trenger ikke å være så lenge til. Du har den jo. Jeg ER imponert!

Så dette er brutalt: så lenge gøy vinner over smerte, så lenge gøy tar bort usikkerheten du hater og nekter for å ha, og så lenge gøy faktisk er gøyalere enn fylleangsten – kan du godt slutte nå, men gjør du det?

Så lenge du ikke gjør det, kan jeg bare gjøre det jeg kan: jeg kan være her, jeg kan snakke og jeg kan skrive. Jeg kommer ikke til å dømme, jeg kommer ikke til å sladre, jeg kommer ikke til å moralisere. Jeg kommer til å gjøre alt for å beholde tilliten din så jeg kan ta deg i mot når du faller. Og falle? Det kan du gjøre så mange ganger det trengs for at du skal få vondt nok. Frem til det, behold og utvikle selvinnsikten din og spør den du stoler på, for det er den du reddes av, du er allerede på vei.

Avhengighet ligger i hjernen, ikke i omstendigheter, ikke i oppdragelse, ikke på skolen eller hos butikkdamen. Derfor er det bare disse tingene jeg kan gjøre. Jeg kan forresten også: Se deg. Og med SE, mener jeg SE, ikke anta, beordre, stenge deg inne eller komme med Norges lover.

Så her kjære foreldre, her ligger noe av den gryende avhengigheten, i morsomheter, kult og fett – hvilken plakat skal vi finne til dette?

 

Neste samtale mellom Herman og meg er her: Er foreldrene mine alkoholikere når de drikker seg drita ved middagsbordet hele tiden?

 

 

 

1 kommentar

1 thought on “Når Gøy Vinner (U-2)

  1. Interesant! Har prøvd å forklare dette med kameraderi,til godt voxne venninner av meg,men de har aldri greid å graspe det.De finner det bare fjernt og teit.
    Underlig nok så virker det jo som du gjør det.
    Men anyway.Nå rman er 14, så har man vel fortsatt denne troen på at man er udødelig,samma hva. (tror det gjelder begge kjønn) Man lever for nuet,og tenker veldig lite langt fremover.(utover litt karakterer osv)
    Som du poengterer i et annet innlegg her.Alle disse anti kampanjene, går en hus forbi når man er ung. Da registreres de ikke engang.
    Alle har vel hatt besøk av rusforebyggende politi på skolen, en eller annen gang i løpet av ungdomsskolen. Det har vel neppe hindret noen i å bli Junkie, eller alkoholiker av den grunn. Tror de fleste ler det vekk,og tenker som du nevnte”det derre er for noen andre”
    Tror det hele er en del av det å være ung.Man tror man har svaret på alle verdens problemer,og at mann er udødelig.Intill en plutselig sitter midt i det selv

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.