Det er tusenvis av mennesker som vil ha litt hjelp. LITT hjelp. Hjelp til å slippe, men ikke alt. Bare slippe litt? Uten for mye om og men. Bare drikke littegranne? Kan ikke noen få meg til å slutte, jeg orker ikke å gjøre det selv!
Du må dessverre gjøre alt selv – hele jobben, jeg kan bare vise deg hvordan. Jeg er også en av de som ikke gjorde det.
For mange år siden sluttet jeg for andres skyld, uten å gjøre den store jobben det tar å bli edru og uten å ha ett eget mål, om noe som helst. Jeg skaffet meg en “partner” som drev med det samme, vi kaller ham bare Maler’n. Gikk det bra?
Skal vi se:
Julie, jeg har en sjans til å bli sammen med eksen min igjen, så da passer det ikke så godt at du overnatter her så mye.»
Maler’n meldte sin lykke over telefonen.
Jeg opparbeidet meg en liten sorgsituasjon der og da. Praktisk å ha når man vil være litt dramatisk.
Jeg hadde bil, ingen steder å være og fire måneders edruskap bak meg.
Litt mer sorgfølelse nå. Så; et bilde og en plan dannet seg i hodet.
Telefonsamtalen satte meg fri. Maler’n hadde fått sitt eget miljø på møtene.
«Thon Hotel … værsågod.»
«Har dere ledig rom for i natt?»
Ja, det hadde de mente den hyggelige damen.
Bildet av vodkaflasken ble klarere.
Skal jeg gjøre dette?
Planen ble klarere.
Jeg må bare kjøre litt rundt omkring først.
Jeg kjørte opp på Grünerløkka forbi polet, og videre opp til Torshov.
Jeg har fire måneders edruskap …
Hvor skal jeg drikke før jeg kan sjekke inn?
Jeg orket ikke tanken på å gå inn på en bar. Planen var ikke akkurat å nippe til drinken.
Jeg kan jo bare kjøpe masse cola, helle ut litt og blande meg en stor plastikkdrink?
Fire måneders edruskap – en evighet, jeg burde vel ikke ødelegge det nå?
Hei! Jeg hadde da aldri planlagt å slutte! Jeg skulle jo bare følge Maler’n, og han klarer seg fint nå han!
Jeg kjørte forbi polet på Sandaker-senteret.
Fire måneder.
Jeg kjøpte cola på Storo-senteret og gikk forbi polet.
Holder ikke egentlig fire måneder? Organene mine er jo nesten for friske nå?
Jeg la på litt humor …
Jeg kjørte tilbake til Grünerløkka og kjøpte vodkaen min. Spikersuppa?
Det var ganske kaldt ute …
Jeg satte meg på en benk i Spikersuppa og tok en plastikkdrink.
Hotellrom.
Facebook.
Svart.
…………………………………………………
Min tur i huset med barna på Nesodden.
Nå var jeg endelig den alenemammaen jeg lenge hadde drømt om å bli.
Jeg kuttet ut vodkaen og holdt meg til rødvin. Nesten nykter.
Rødvin og eplekurv?
Vi hadde en bråte med epletrær i hagen, de fikk bare henge.
Rødvin og Facebook? Ja. Det fikk bli det. Jeg satt fast ute på landet og alene med barna.
Facebook fikk bli min sosiale omgang og fest.
Jeg hadde tross alt vinterhage. Vinterhagen fikk holde.
Det var da enda godt jeg kuttet ut vodkaen i det minste?
Var jeg ikke flink som holdt meg til rødvin, nå som jeg var alene med barna?
Da blir vel inntaket mer moderat vel?
Svart
Denne tekstbiten er fra boken min, jeg ble minnet på den i dag fordi jeg sitter å tenker på nettopp det: man klarer det ikke alene i lengden, man klarer det heller ikke sammen med andre hvis man ikke legger seg helt flat og stripper seg for alle fordommer. Med andre ord, man må ha det vondt nok. Hvis man har det vondt nok kan det hende at man holder kjeft for å høre på de som har klart det? Noe jeg ikke gjorde den gangen…
Etter den sprekken tok det fire år til før jeg kom i mål og det var ikke pene fire år.
Så nei, jeg skriver ikke om deg… eller deg… eller deg…
Vi er bare helt like når det kommer til dette og vi vil sjelden ha den hjelpen som hjelper. Så egentlig? Jo, jeg har ombestemt meg – jeg skriver om deg.
Hei Julie. Jeg ville bare innom å legge fra meg en klem, for jeg har vært og lest 🙂 Ønsker du får en fin dag. Jeg har travet elvelangs med en blogg-venn. En deilig avveksling til å “pleie” samboer med brukne ribbein etter fall på isen.
ååå du skriver så bra….. akkurat sånn er det <3
Frodith! For en utrolig hyggelig kommentar! Nå ble jeg kjempe glad:)
Influensan har redusert både blogging, lesing og kommentarfelt i det siste så nå håper jeg det er over!