Jeg skal gjøre alt når jeg blir gammel!

Eller ikke?

Edru og et nytt liv? Jeg er den første til å skyte med skarpt etter tomme klisjefulle setninger. "Hvis du bare omfavner blablablabla...", "Det er bare å meditere over....tjooghei"

Nei, det faller ikke i god jord hos meg. En dårlig egenskap kanskje. 

Edru og et nytt liv...

Vel, egentlig har det bare vært sommerfugler i magen etterfulgt av saus i hode for min del siden 1983. Egentlig har jeg ikke fått til noen ting, mest på grunn av angst og selvforakt. 

Livet mitt er faktisk ganske nytt, ca fire år gammelt når jeg tenker meg om. Hva kan jeg gjøre med det? 

For meg har det blitt å bryte ned luftslott. Få til det jeg drømmer om og gjennomføre det - uansett (jajajaja, innenfor rimelighetens grenser). Og det du, det går utover kjæresten min også (vi kan jo begynne å kalle ham J, siden han sikkert vil figurere nå og da). Han har en drøm, og så lenge den drømmen bare er ord, går den ikke hjem hos meg må vite! La meg få den ære av å skyte blink på herværende luftslott: 

J: Jeg vil seile i Karibien en gang

JW: Når da J?

J: Ehh.. snart?

JW: Jeg spurte: NÅR?

J: Skal vi si i Juleferien da? Hvis vi har råd?

JW: Juleferien!?  I Ferien??? Vi ska'kke reise til noe som helst slags drømmested i to uker på ferie! Ferie a dø! Jeg skal ha min egen dyne! Vi tar barna ut av skolen, skole får du fint på internett, også drar vi til sjørøverland så du kan seile deg grønn i tryne så lenge vi vil. 

J: Å ja, når gjør vi det da?

JW: Sa du ikke nettopp Jul?

J: Jo

JW: Ja da gjør vi det da - i januar. Skal vi begynne med tre måneder og se hvor det bærer? Ikke svar er du snill, det er nemlig det vi gjør. Vi må nesten ta nissepakka her hjemme først, så ja, det blir januar. Gå å lei en båt nå, så skal jeg leie ut huset. Sånn.

 

Ja? Hvorfor ikke? Hva kan gå galt? Vi kan angre, ikke trives og lengte hjem. Da drar vi hjem. Datteren min er litt bekymret for at hun må være der i tre måneder uten vennene sine. Det er ikke så rart, hun er fjorten. Når man er fjorten vil man være der det skjer.

Men hvem har sagt at vi må noe som helst? Vente til barna blir store? De skal jo være med! Jeg mener: vi må tre ting for å overleve. Vi må ha penger til mat, tak over hode og omsorg for hverandre. Resten av livet kan oppleves. Hver dag kan oppleves. Selv om det er 16 timer foran Netflix for den saks skyld.

Hva hvis vi drar til Karibien, ikke liker oss og angrer på at vi ikke dro til Tyrkia istedenfor? Da drar vi bare til Tyrkia da? Så lenge vi kan leve på lite penger, så kan vi da vel oppleve livet? Det er ingen som sier at vi måååå... noen ting? Hva mååå vi? Vi må de tre tingene: ha penger til mat, tak over hodet og omsorg for hverandre. Ingen katastrofer skjer hvis vi utfører de tre tingene... 

...eller jo, hvis jeg tenker meg til alt som kan gå galt så blir det ikke noe av. En ting er sikkert, dette hadde jeg ikke fått til i fylla.

Det eneste jeg trenger å gjøre nå er å ringe Globalskolen eller hva den nå heter, ordne med skolegang på nettet og dra - snart, før drømmen blir enda et luftslott. Ja - og leie ut huset. Det var de derre pengene, de må til for å leve.

 

Sånn. Det Karibiske hav.

 

 

 

0

Skriv en ny kommentar