Man skal høre mye når man er rusavhengig. Det menes mye av folk som sitter i maktposisjoner og aldri har hatt problemet. I mine øyne er bare det et rimelig stort problem.
Dette er vel de vanligste setningene man får servert:
“Nå må du slutte”
“Skjerp deg”
“Det er jo bare å kutte ut”
“jævlig svakt av deg”
“Det er ditt eget valg”
Osv osv
Jeg gidder ikke å utdype dette engang, rent bortsett fra: Det hjelper ikke.
Et godt eksempel på norsk ruspolitikk/opplegg eller hva man skal kalle det, er en historie jeg fikk høre om en bekjent her om dagen.
Denne personen er langt nede i gjørma og har ingen sjans til å dra seg selv opp uten hjelp. Det er ikke fordi han er svak, noe det heldigvis er mange som skjønner nå til dags. Sykdommen er avhengighet og hjernen styrer den for han. Han trengte hjelp.
Hjelp fikk han, for vi har mange tilbud i dette landet, det er bare endel fremgangsmåter som er helt på tryne.
Vår venn ble lagt inn til avrusning. Avrusning vil si at du kan komme til stedet som du er, altså rusa, og få de remediene som skal til for at du skal kunne klare deg gjennom abstinensene. Mannen skulle være der i to uker før han ble flyttet over til langvarig behandling. Det er vondt og skummelt men vel og bra så langt. Puhh
Hva skjer mellom avrusning og behandling? Joda, det blir et to ukers opphold. To uker.
Klart det! Klart han kan dasse rundt alene med seg selv uten hjelp i to uker. Med litt vann, cola, bamsemums og Battlestar Galactica? Ja for ikke å glemme en uvasket skitten leilighet/hybel/kott med spor av rus over alt. Kanskje en seng uten sengetøy?
Gi meg en bolle a!
Med utgangspunkt i meg selv. Hva ville jeg ha gjort? Jo, det skal jeg fortelle deg:
Jeg hadde stavret meg ut av avrusningsoppholdet med angsten og spenningen på høygir. Det hadde blitt en merkelig blanding av de to. Spenningen hadde vunnet over angsten på et par sekunder. Egentlig vant den i underbevisstheten for flere dager siden. Spenningen og driven vant den dagen jeg fikk vite om de to ukene med opphold.
Vel ute av døren er den bare noe så enkelt som et faktum. Drar jeg rett hjem?
Nei. Ikke på svarte møkka! Jeg peiler inn på nærmeste bar (jeg vet hvor alle er). Jeg får ned den første ølen og drar på med en shot (jeg har litt penger, jeg har jo ikke brukt noe på to uker). Etter noen runder har jeg opparbeidet meg mot nok til å utføre den langsiktige planen: Polet. (Jeg har sekk også. Jævlig praktisk).
Det måtte bare litt innabords først for å få mot til å gå dit. Går jeg hjem nå?
Nei, Jeg går tilbake til puben for å planlegge litt til. Kjøper en runde, fisker ut telefonen og setter i gang med neste plan: jeg må skaffe noe som gjør at jeg virkelig får med meg at jeg er på fylla (det er jo to uker siden sist). Jeg skaffer meg speed på en eller annen måte. Det er jo partytime, er det ikke? Ikke er det så dyrt heller…
Ok, alt er skaffet, jeg har det jeg trenger. Går jeg hjem nå?
Sorry, jeg aner ikke, jeg er i full fres og tar kvelden som den kommer.
Etter noen dager uten søvn og hysterisk party (det fortjener jeg tross alt etter to uker med gulerøtter) havner jeg kanskje på en tilfeldig sofa eller i en fremmed seng og våkner med en angst som når uante høyder. Det er ikke så farlig, det står sikkert noen slumper rundt i leiligheten som kan reparere problemet fort som f. Nå skal jeg sikkert snart legges inn igjen også…
Eller? Jeg vet ikke hvor mange dager det har gått og jeg har ikke tatt telefonen, den bruker jeg bare til “partykontakter”. Jaja, tar det i morra.
Det er hva jeg ville gjort. Det er sikkert hva de fleste rusavhengige ville gjort med noe så genialt som et to ukers opphold.
For hva da?
For å legge meg inn på avrusning igjen? Og igjen…
Personlig hadde jeg flaks, jeg fikk lagt meg inn på en klinikk som hadde alt og som ikke ga meg opp. Gratis var den også.
Med takk til Trasoppklinikken
Telefon 23 34 82 00
Dette er en klinikk jeg virkelig anbefaler. Her møter du både behandlere med utdannelse og egenerfaring. Etter behandlingen får du oppfølging. På Trasoppklinikken lærer du så mye om deg selv og avhengigheten din at hvis du skulle finne på å ruse deg igjen, blir det iallefall ikke gøy, det ødelegger de, heldigvis. De har selvfølgelig også en karakter i staben sin. En dame du kommer til å elske. Først blir man redd for henne på en litt morsom måte, men etterhvert får man lyst til å flytte hjem til henne å bli der. Klinikken har oppfølging i etterkant av behandlingen og faller du utpå får du selvfølgelig (dette er ingen selvfølge på alle steder) komme inn igjen. De har også den laveste tilbakfallsprosenten i Norge. Er dette reklame? Nei, vi snakker om litt for alvorlige ting.
Takk for alle fine ord etter KK innlegget i går (og i dag også ser det ut som:). All støtten dere gir viser at det heldigvis er mange som forstår en del nå til dags og ikke sier frasene øverst i dette innlegget. De fleste vil jo faktisk ikke ha hjelp, dessverre, men forståelsen gir også dem litt mer verdighet i hverdagen;)
Nå skal jeg spise salat. Neida, jeg liker ikke salat. Jeg er bare meg.
Tankevekkende. Takk.
Litt strevsomt når en er like rocka i hue som en alltid har vært, men når en passerer et speil eller et utstillingsvindu, så ser en bare et individ som er grått i toppen og tjukt på midten. Ugreit.
Nei, salat er ikke tingen, og ikke “turer i skog og mark”, heller. Har mere tro på nødbremsen som en annen nevnte, da.
Stå på du, og lykke til!
Hei
Tøft gjort av deg å skrive om dine problemer. Respekt til deg for det! Kjenner meg igjen i svært mye av det du skriver. Det vil si, via min bror som sliter med alkohol og piller. I motsetning til deg, så har han ikke klart verken å vedkjenne seg problemets størrelse eller klart å slutte. Dette har pågått i over førti år. (vår far døde for over tretti år siden) Hva dette har medført og skapt av problemer for resten av familien er ikke noe han klarer å innse eller ta konsekvensen av. Hele familien har i alle disse årene blitt holdt som noen slags gisseler.
I følge han, så er det han det synd på. Ikke de andre som har måtte leve med hans ofte utagerende eller totalt fraværende væremåte. Det er alltid han det er synd på.
Selv hans barn har han i alle år ment burde støtte ham. Jeg har prøvd å si at det kanskje burde være omvendt. At det er han som skal støtte sine barn gjennom barndom og oppvekst. Men ettersom det er han det er synd på, så er det han som bør støttes. Jeg kan love deg at jeg er og har vært drittlei i mange år. Man kan aldri senke skuldre eller puste ordentlig ut. Som bror har det også falt på mine skuldre og komme i en skvis der man må prøve å holde noe av trykket i vater for at belastningen ikke skal ha blitt for stort på en etter hvert svært gammel mor. Etter at både kone og barn forlot ham for mange år siden, så gjorde ikke det saken noe bedre. Han har et par ganger etter hardt press sagt seg villig til å ta imot hjelp. Blant annet med innleggelse på Blå Kors. Kjenner meg igjen når du nevner to ukers avrusning der. Da var han jo edru. Da hadde jo ikke han verken noen problemer med alkohol eller trengte å være der noe lenger mente han! Da forstår du jo hvordan det gikk.
Men da min mor nylig døde, og hans barn vil ha minst mulig å gjøre med ham, så har jeg også bestemt meg for at nok er nok. Jeg orker ikke mer. Da vil jeg gjøre som Meryl Streep som du har lagt inn i en av postene dine.
“Jeg ønsker ikke lenger å bruke et eneste minutt på dem som lyver eller ønsker å manipulere. Jeg har bestemt meg for ikke å omgås lenger med bortforklaringer, hykleri, uærlighet. Jeg hater konflikter.”
Jeg har tatt vekk noen av hennes ord her, men beholdt det som er essensen for meg. Som nær familie til en som i år etter år etter år har løyet og manipulert med både trusler og lovnader er jeg egentlig nesten totalt utslitt. Hans barn og jeg har også et liv vi vil leve. Etter at vår mor nylig døde og jeg ikke må være en buffer og trøst lenger, vil jeg gjøre det. Det er litt vanskelig både å tenke det og skrive det, men på mange måter er jeg glad for at hun er død og har fått fred. Min mors liv ble ikke hva det burde ha vært, og hva jeg hadde unnet henne. Alltid usikker på hva som lurte i den andre enden når telefonen ringte. Et liv med bekymringer 24/7. Du aner ikke hvor vondt jeg hadde av henne og hennes bekymringer. Da er det mildt sagt frustrerende å se at den som skaper det, ikke klarer å gjøre noe med det. Men som nevnt tidligere, det er verken han som har et problem eller er problemet. Det er andre som lager og har skapt hans problemer. Men nå, nå får han får seile sin egen sjø. Kanskje harde ord på mange måter, men en alkoholiker tar altfor sjelden hensyn til at andre også skal ha sine liv å leve. Alkoholisme er ikke selvvalgt, men den er svært egoistisk. I hvert fall i min brors tilfelle. Tror også mange andre har det samme inntrykket.
Så det er flott og nesten rørende å lese om hva du har klart. Jeg ønsker deg lykke til videre, og at du vil klare å være sterk. Gjør ikke som min bror. Ikke mist dine barn når de blir voksne på grunn av ditt levesett. Han har også mistet alt av venner og familie. Det er en skjebne jeg ikke unner noen. Ei heller min bror.
Bra du setter ord på følelsene rundt dette. Jeg har en venn som sliter md alkohol. Jeg prøver å stoppe han og si at han ikke må kjøpe mer eller spare resten han har til en annen dag.
Hva er lurt å gjøre som pårørende?
Liker den ærlige rettfram måten din å få fram poenget. Heldigvis finnes det noen steder som funker, for det er mange som ikke gjør det.. “Ettervern” i kommunen…. Disse to ukene i påvente av videre behandling…
Behandling av avhengighet tar lang tid, og når du har tilgang til din avhengighet før du er ferdig behandlet så går det til Hæ…….
Anne Grethe/FotoSeljordslia: Ja, innrømmer man det for seg selv t.o.m lenge før man slutter er man på god vei, selv om det kan ta mange år.
Jeg var på Trasoppklinikken og det funker så det synger etter. Der blir man sendt ut på møter under oppholdet, så man er godt trent når man skal ut i det fri. Etter det er det oppfølging hver uke i et år. Jeg elsker de folka der:)))
Ja det er helt utrolig at det blir opphold mellom avrusning og behandling. Da er avrusning uten nytteverdi og behandlingen møtes det ikke opp til. Vi lever i 2016 og alle snakker om helhetlig behandling men det kan virke som om noen ikke skjønner hva det er. Dessverre.
Hei 🙂
Jeg var en mnd til avrusning jeg etter 20 år med rus, å hva skjedde etter avrusningen? jo da måtte jeg som du skriver hjem, heldigvis hadde jeg noen hjemme, ellers hadde alt gått åt skogen, kunne ikke gå på butikken aleine engang jeg uten at noen som kjente meg sto i døra å skulle gi meg gratis piller eller annet fordi jeg var kjent som en ok kar… detta klarte jeg ikke, å lå heller hjemme med noia… så etter noen mnd 3 tror jeg det var, fikk jeg endelig plass på rehabilitering i 12 mnd… det funka med den ene gangen, selv om jeg måtte kvitte meg med kona, familien, venner o.s.v å flytte lang faen i vold… kunne ikke dra tilbake til der jeg er i fra, nå har jeg et forhold bak meg her jeg bor, å har blitt pappa til verdens beste datter, så nå er det bare å holde seg rusfri og uten trøbbel resten av livet, det fortjener verdens beste datter 🙂 Heier på deg.
ærlig og godt skrevet julie, man setter ting i perspektiv som leser og godt å vite at det fins steder her som kan få takk i mennesker med rusproblemer for at de snur måte man tenker/føler/ handterer livet , slik at man blomster igjen uten å ha behov for misbruk. man lurer seg selv mye og man forventer at “de andre” skal ta ansvar for egne konflikter og problemer, angst, frykt, sårbarhet…. mye er dekket med både mat, medikamenter, alkohol, piller osv…og det krever mot, beslutsomhet, ærllghet , selvhjelp og hjelp fra andre ,tid for å starte å finne frem hva er dette som gjør at man misbruker ting eller mennesker . en ting jeg ikke er enig om er å bruke verbet ” er” , etter min menning man ” er” ikke en misbruker, man blir, man trenner seg opp til å bli en proff i misbruk, pga repetitive tanker, handlinger osv. Man er en person ( heldigvis man ikke for alkohol i morsmelk når man er spedbarn ;), en misbruk er noe som utvikles gradvis, og som voksen kan man dekonstruere dette og, så fins alltid, ALLTID håp, bare en selv må besteme når det er nok ved å degradere seg selv som mennesker via forskjellige ting. og det er en trenning sak , klem!
og en kommentar som traff meg virkelig var det Erik skrevet, det er sterk og beskriver hvordan vi andre som er nær en person med rus problemer opplever det, takk for at du skriver din egen erfaring erik, det er viktig å få sagt ting, fordi det er utrolig slitsom å treffe vegg mange ganger med en person du er glad i, man kan bli selv syk på mange måter, så i langtsikt er det viktig å ta avstand for å ikke tillegge seg en misbruk som ikke er ” vår”, men samtidig tenker jeg at når den personer er klar for forandring og be selv om hjelp da, da er man tistedet.. Egoisme r en viktig tema i dette. jeg tenker at alkohol kan forandre personaliteten til mennesker til noe dekadent, det skjer ikk når man drikker vann så klart. og realitetten oppleves annerleder ved de som drikker og de som er i nærheten. takk eirik for å dele
Må faktiskt si at ruser man seg så er det selvforskylt ja… Er man så utrolig dum i hodet så man propper i seg all verdens dop for å være kul ” som dem fleste starter” å med en stakkarslig patetisk tanke med at jeg blir aldri avhenging jeg… Sorry for å si det men jeg føler ikke synd på eller vier en tanke på dem som går i graven pga. Dems egen dumhet….
go narkoman!
dssg
Anonym: Kommentaren din er i mine øyne og heldigvis mange andres, noe av det svakeste som er. Den blir desto svakere av at du er anonym.
Janne: Du sier noe Janne. Den har iallefal jeg igjen. Den store stygge selvforakten. For et troll!
Tusen takk for kommentaren:)))
Anonym: Dette er et stort tema, hvis du er hun som kontaktet meg på FB skal du få svar i dag. Hvis du ikke er henne kan du kontakte meg på [email protected] eller ringe. All infoen står her også, under KONTAKT:)))
Tore Martin Helgesen: Det eneste jeg klare å svare er: så sant. For det er det, veldig sant og nytteløst fo de som opplever det.
Ha en super dag Tore Martin:)))
Jeg blir utrolig sint, lei meg og frustrert! Det er helt utrolig at noen kan tro at en rusavhengig er frisk og klar til å møte verdenen igjen alene etter to uker uten rusen! Hvor er medmenneske?? De vet tydeligvis ikke hvordan hjernen til en rusmisbruker er det første året. (!) Et bra tema du får frem, håper de riktige personene leser det og at dette blir tatt tak i. Jeg var selv på veksthuset i Molde for snart 5 år siden og der også har de heller ikke at du får “ferie” mellom avrusning og behandling. Stå på! En og alle som vil ut av det, det er mange av oss, det kommer en dag hvor du kjenner at livet er fantastisk, at du ler og kjenner glede fra hjertet og at hverdagen og jobb etc er det beste du vet 💜
Hærlig og Ærlig!!!
Takk førr at du dele med oss Julie 💜
Ka du enn gjør og ka som enn skjer videre i kværdagen din, så må du Aldri slutte å skrive ned tankan dine!
Æ Heie på dæ🙌👍
A.N: Hei A:N:) Ja tenk om vi kunne få folk til å forstå hvor bra det blir, uten og høres helt halleluja ut. Jeg skjønte det ikke, eller rettere sagt, jeg ville ikke skjønne det.
Problemet nå er at jeg aldri har vært noe særlig politisk engasjert, så jeg kan ikke argumentere godt nok for hva jeg mener. Der trenger jeg alle tips jeg kan få. Ja, også vet jeg jo ikke hvor dette bærer videre. Men KK skal jeg skrive videre i, så det hadde uansett hjulpet med tips. Jeg vet hva jeg selv mener, men jeg vet ikke nok om alt det jeg allikevel er uenig i. Jeg vet bare at det er sånn hvis du skjønner? Jeg må begynne å lese meg opp, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Hvis du kjenner noen, eller har tips selv, hadde det vært gull. [email protected]:)))
Gry: Tusen takk for fine ord Gry-Hege:) Jeg skal fortsette. Dette må da være viktig nok:)))
Godt at du tar opp dette! Hele denne greia er jo helt mongo! Ja, jeg hadde pinadø også på første beskjed om et to ukers langt opphold latt underbevisstheten kjøre sitt eget løp.
Heldigvis skal jeg nå ta kontakt med Trasoppklinikken, bare på grunn av dette innlegget av deg. Gleder meg som fy 🙂
Linn Helen: Så bra at du gjør det! Nå ble jeg veldig glad:) Det er så utrolig deilig å slippe:))) Bare kontakt meg hvis du vil ha litt hjelp eller bare kunne tenke deg en prat: [email protected]
Hvilken er den beste gratisklinikken i Oslo-området? Aker Ram, er python.