Jeg er super intelligent

 

Den reneste rakkteforskeren faktisk.

Intet mindre. Eller jo – litt mindre intelligent nå enn før er jeg når jeg tenker meg om.

Før i tiden var jeg så intelligent at jeg ikke husker noe av det. Jeg hadde en selvinnsikt på linje med orakelet i Delfi og litt mer. Jeg løste et hvert verdensproblem som krysset min vei. Det var i grunn bare å knipse av korken.

Jeg løste ikke bare verdensproblemer, jeg løste andres problemer samtidig.

Andre menneskers kjærlighetsproblemer, drikkeproblemer, sorger, gleder, hemmeligheter og andre grantrær. For ikke å snakke om mine egne problemer – jeg løste de også.

Før i tiden hadde jeg full oversikt.

Jeg hadde full oversikt over hva jeg ikke gjorde og hvorfor.

Årsakene var mange og unike. De var så unike at jeg kunne hjelpe hvem som helst med hva som helst gjennom min egen erfaring av hvorfor jeg ikke gjorde hverken det ene eller det andre, og hvorfor jeg valgte å gjøre som jeg gjorde.

Kanskje det var derfor jeg var så full? Fordi jeg var så smart at hodet trillet rundt?

Vi må ikke glemme at jeg oppå det hele var unik i mine tragedier, sorger og omstendigheter. Det var all grunn til å fortsette som jeg gjorde. Jeg hadde tross alt full kontroll over hvorfor det var som det var med det meste under en gråstein.

Jeg er fremdeles rimelig intelligent. Når jeg er på mitt beste, når professor-Julie dukker opp med all sin vitenskap og innsikt, vet du hva som skjer da?

Da lærer jeg ingenting.

Og det værste av alt? Vet du hva det er eller? Verre enn verst: jeg avslører ikke alltid at professor-Julie er der når det gjelder. Når jeg virkelig både vil og trenger å lære noe.

Jeg må minne meg selv på at hun er der i bakgrunnen nesten daglig.

Heldigvis er tjukk-i-hue-Julie ganske opptrent nå, så litt får jeg med meg – i hvert fall så mye at jeg ikke finner ut at en drink er helt greit for meg som har vært edru i 7 år.

Hvis professor Julie kommer og tuller med det der? Rakkettforskeren som kan alt om seg selv?

Da skal jeg love deg at de som er rundt meg, mine nære og kjære står fare for både foredrag, leksjoner og filosofi på høyt nivå fra denne jenta.

Langt nede i rødvinskartongen er det ikke bare Kierkegaard-Platon-Aristoteles-Julie som dukker opp. Vet du hva jeg skal vedde for? Jeg kan vedde for at hun snakker flytende Japansk også.

Vel – dette er jo ikke nødvendigvis rusrelatert. Mitt superego (som Svein kaller det så fint) og mitt bedrevitende jeg dukker fremdeles opp i situasjoner hvor det hadde vært bedre å være:

Nysgjerrig, lyttende, åpen og villig.

Jeg håper jeg husker de fire ordene i morgen tidlig.

Hva med deg, er du også superintelligent?

 


Ruscoach: [email protected]

Charter-Svein drakk en kasse om dagen

Historien bak:

 

Hvis Svein kan så kan jeg også!

Utbrøt en entusiastisk dame og begynte i Tilbake Til Livet. Og hun kan, som jeg kan og som du kan.

Så hva var det da? Hva var det som stoppet henne, stoppet Svein eller for den saks skyld meg selv i så mange år? Skal vi ta det helt enkelt?

For det er egentlig ganske enkelt. Vi stoppes av at vi overhode ikke er interessert i å slutte. Vi vil bare en ting – slippe å slutte. Vi vil slippe konsekvensene det gir. Vi vil slippe å gjøre det vi gjorde i går igjen, og vi vil slippe tanken på hva andre tenker. 

Derfor tar det årevis før vi kryper til korset hvis vi i det hele tatt gjør det. Vi har trappet ned hele livet. Ikke for å slutte, men for og slippe alle konsekvensene. Vi har trappet ned siden første gang det gikk galt.

Neida! Ikke trappet ned sånn som du tenker nå, men på den andre måten:

Vi har lovet oss selv at det ikke skal skje igjen – det vi gjorde forrige gang. Vi har til og med fått drøssevis av beviser for at det går an – det går jo bra nok av ganger!

Til det smeller igjen. Og igjen … og igjen … og igjen …

Kanskje Einstein tenkte på oss da han kom med utsagnet sitt? For en ting er sikkert:

Definisjonen på galskap er:
Å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat

Heldigvis for oss i Tilbake Til Livet hoppet Svein rett i det 2 september og forandret sin definisjon sammen med oss, for er det en ting som er helt sikkert, så er det at denne mannen gir en helt egen dimensjon i delinger. Han gir, og han gir ekte. 3 ganger i uken stødig og fast møter du opp på sendinger i TTL Svein. Det er helt utrolig og jeg vet at jeg har med meg alle medlemmene når jeg sier:

Tusen takk for at du er deg Svein!

(Neste tirsdag får du se alt om hvordan Svein har det nå)

 


Ruscoach: [email protected]