“Jeg tror ikke på regler, jeg følger ikke det dramaturgiske hierarkiet! Det bryter ned mitt personlige utrykk!”
Anne-May Nilsen, lederen og hjerte bak Det Åpne Teater som en gang lå på Grønland, sa (eller sier) mye klokt. På 90-tallet klistret jeg meg fast til hennes teater (selv om jeg ikke klarte å stå opp hver dag, jeg hadde tross alt fester å ta meg av om kvelden). Ting satt seg allikevel. Som den gangen en ung og håpefull forfatter fikk et forslag fra henne om å følge dramaturgiske regler for å skrive forståelig. Han utbrøt med kunstnerisk innlevelse og ekstravagans: “Jeg tror ikke på regler, jeg følger ikke det dramaturgiske hierarkiet! Det bryter ned mitt personlige utrykk!” “Det er vel og bra” sa Anne-May rolig og behersket, med sin allikevel noe gjennomborende stemme, “Men det er kanskje lurt å kunne reglene før man bryter de?”
Det festet seg, og har fulgt meg hittil i livet, selv i tåka. Det fikk meg til å gjennomføre tre år på teaterskolen selv om jeg trodde jeg kunne alt. Ja? Jeg var jo oppvokst i teateret? Det er klart jeg kunne hele pakka? Der tok jeg grundig feil. Jeg hadde mye å lære. Og jeg tok ikke med meg alt videre, men jeg kunne det, og jeg kunne velge hva jeg selv trengte.
Jeg går ikke mye på Anonyme Alkoholikere for tiden. Det passer ikke meg helt. Men hvorfor gjør jeg ikke det?
Fordi jeg har gått der mye og funnet ut hva som passer for meg. Jeg har tatt med meg det jeg har lært og gått videre. Jeg går en gang i blant, f.eks når jeg er ute å reiser – det er møter i hele verden, i de fleste byer. Det er spennende å møte nye mennesker, og det minner meg på at blå paraplydrinker ikke er løsningen for meg når jeg er på ferie. Har jeg sluttet å jobbe med meg selv? Nei. Nå går jeg f.eks på Retretten istedenfor.
Og jeg skriver til dere. Jeg vet at dere ikke tror på meg, spesielt ikke du, du tror det er “de andre” når jeg sier dere, det er deg også – dere hjelper meg enormt med edruskapet mitt. Rusavhengighet er ferskvare og et edruskap må ikke mugne! Det er overhode ikke noe galt med AA, det tok meg inn i livet over lang tid, og dette har jeg tatt med meg:
Trinn 10: Vi fortsatte med selvransakelsen, og når vi hadde feilet, innrømmet vi det uten å nøle.
Jeg tror alle kan bruke det for å få en bedre dag. Får meg handler det om å gå innom meg selv før jeg klasker andre med beskyldninger.
Er jeg sjalu fordi noen har gjort noe? Eller er det min egen fantasi som er i sving?
Har barna egentlig gjort noe galt, eller er det jeg som er trøtt og sliten?
Sånne ting gjør meg vel ikke nødvendigvis til et bedre menneske, men det gjør dagen min så mye enklere. Hvis jeg er nede og ikke skylder på andre, (som f.eks Eikegulvet jeg sliper for tiden😉 blir i grunn dagen som regel veldig bra!
Vi tar den en gang til:
10. Vi fortsatte med selvransakelsen, og når vi hadde feilet, innrømmet vi det uten å nøle.
Man må vel ikke være rusavhengig for å jobbe litt med den? (Blunkesmilefjes)
hva legger du i dette utsagnet?
Vis meg en fyllik og jeg vil vise deg en som søker etter Gud. Alkohol på latin er ‘spiritus’ og man bruker det samme ordet for den høyeste religiøse tilstanden, men også for den mest fordervende gift. Den hjelpsomme formelen er da ens egen Gud mot alkohol?
Kanskje du ikke visste reglene, men nå som du vet du dem – men vet reglene om deg?
Ka du sei? 🙂
S: Ahhhh! S, du er så vanskelig azz!
Haha, neida.. skal vi se.
Jeg måtte legge alt det på hylla. Jeg prøvde og prøvde, ble frustrert og la det til slutt fra meg. Det funka, ikke på måten: det funka, så nå har jeg funnet det.
Mer på måten: jeg lar det ligge og gleder meg over de små tingene. Jeg lar det være med det og spør meg ikke selv hvorfor.
S, jeg ble nyskjerrig her nå: Ka du sei?
ikke mer vanskelig enn de fleste…
Ikke spørre seg hvorfor tror jeg er ganske så bra; ordet hvordan pleier å ha litt mer pro-aktivitet i seg om man må gjøre noe som feks å dynke hue ned i vin-tønna.
Jeg sei – atte du er inne på no; som jeg er…jeg passa aldri heller inn i AA så ble bare den start medaljongen og så måtte jeg videre med med min ‘hvordan’ – men plages av og til med hvorfor…
Men sånn erre azz
Det mest essensielle som ble skrevet i dag var dette: “Men det er kanskje lurt å kunne reglene før man bryter de?” Kjempeklokt! Og almengyldig og alt dette. Men jeg tror, som du har prediket om alkoholikere, at det finnes regler for hvordan man oppfører seg, utvikler seg og ter seg. Og før man vet hvorfor man ter seg slik er det vanskelig å bryte ut av det.
Det var min personlige tolkning av den kloke Anne-May.
Du har kommet dit i livet at du kan lage deg nye regler. For sånn er det. Regler er det overalt. Og du må lære deg de før du kan bryte dem og falle inn i det nye regelsettet. For hvert trinn blir reglene mindre strikte, men de er der. Det merker du godt den dagen du er i ferd med å trå utenfor. Hos meg er det fra i dag snakk om to gåturer i stedet for en. For eksempel. Et lite steg og endring for verden, men en stor endring for meg. Som skal bli sprek (trur ‘a) God dag på deg!
Solveig: Tusen takk Solveig! Takk for at du utvidet innlegget. Jeg elsker sånt, og svarer deg ikke på det du skriver her, for det kan stå for seg selv som en forlengelse:)))