Hvordan i alle dager skal jeg få på det Ikea-putetrekket uten rødvin?!
Dagen i dag har vært meget støvete. Jeg har slipt gulv, ringt diverse inkassoselskaper, grått, ledd, vært sinna og gitt gulvet skylden for alt sammen. Inkludert gjelden. Det er klart det er gulvet sin skyld. Det er tross alt Eik.
Kan man i det hele tatt gjøre sånt uten morodrikke?
Alt sammen uten tivolidråper? Helt uten tryllevann? Og det var nettopp det jeg kom på! Jeg må jo fortelle deg hvor vanskelig det er å gjøre noe som helst i begynnelsen av det vidstrakte ørkenlandskap som er vann, Farris og Cola.
Min første slutteådrikkeperiode varte i fire måneder. Ikke så rart, jeg ville jo ikke slutte. Det var andre som maste, peste og ikke skjønte noen ting. Men jeg hadde det akk så grusomt og vondt, så jeg gjorde et tåkete forsøk. En dag jeg var på vei hjem i bilen fra et av disse selvhjelpsstedene, dro jeg innom Ikea å kjøpte et stort putevar – et sånt stueputevar. At det var oransje, sier bare litt om tåkeheimen jeg egentlig kavet i. Jada, det er hyggelig at du liker oransje puter, jeg gjør ikke det.
Jeg kjørte fornøyd hjemover, fornøyd med å være voksen, edru og pen i tøyet. Klokken bikket seks på kjøreturen, enda mer fornøyd, polet var stengt. Jeg var reddet (eller de som ville at jeg skulle slutte, var reddet). Jeg nærmet meg huset mitt og gledet meg til å dekorere i stuen med det store nye putevaret. Plutselig dalte gleden, lykken knuste som krystall der og da, og i like mange knas.
Man setter jo ikke sammen noe fra Ikea uten å kose seg?! Tivolidråpebutikken var stengt! Hva skulle jeg gjøre nå? Jeg hadde noe fra Ikea – til puten min? Jada, det var bare et putetrekk, men ærlig talt! Har man noe fra Ikea, så er det bare en måte å få det ut av papirposen på!?
Det gjør man med rødvin. Masse. Det visste du vel?
Jeg hadde altså ingen måte å forholde meg til det nye putetrekket på. Livet som jeg kjente det, kunne bare snuble ned i bekken for min del. Man tager en Ikea-gjenstand, blander det med et glass fylt av rødvin. Et generøst sådan. Og dekorerer eller skrur. Det er nemlig sånn man gjør det! Man gjør ingenting uten?! Ingenting sa jeg! Putevaret ble liggende i bilen i mange dager – i fire måneder faktisk. Til jeg sluttet å slutte.
Da jeg endelig helte den deilige vodkaen ned i hele kroppen for første gang etter de fire ufrivillige månedene andre hadde tenkt ut for meg, filosoferte jeg stort og fornøyelig over at jeg hadde gitt organene mine en velfortjent pause. Men fire måneder holdt i mengder! Det var på tide for dem å begynne og jobbe litt igjen Man skal da ikke gå arbeidsløs heller? Hallooo, jeg hadde vært flink. Sånn. Ferdig!
Jeg drakk på en benk i Spikersuppa, kjempefornøyd i 20 kuldegrader, leide meg inn på Thon Hotel i Brugata og husket ikke mer av det. Så gikk det noen år før jeg egentlig husket noe igjen. Det var ikke verdt putevaret for å si det sånn.
Helt ærlig talt, så er det ikke så forbasket gøy å pusse opp et helt hus på null komma ingenting, men det er utrolig deilig og faktisk orke det. For ikke å snakke om å gjennomføre det! Det er digg det.
Ser du! Ha! Jeg kan rusrelatere alt – til og med en fillete slipemaskin;)
Du skriver så levende og ekte. Jeg kjenner meg såååå godt igjen. Alt kan relateres til alkohol når man har gjort det noen år. Helt seriøst så skjønner jeg ikke at jeg klarer meg fint, jo fint uten. Det er denne nydelig datteren min og selvrespekten jeg har fått som gjør det mulig. Takk for bloggen din som jeg følger på FB<3
Ann: Herlig utvidelse av innlegget Ann-Kristin! Tusen takk <3 <3 <3
Ha ha ha, jeg døde litt nå kjente jeg 🙂 🙂 I år er både julevask og julekakebaking avlyst her i huset og det er mitt valg !!! Gjør det enkelt 😉 Men det er ikke lett med ett så komplisert hue som meg 😉