Jeg fikk dette spørsmålet (spørsmålet er skrevet om) i dag og jeg synes det krever mer enn ett par setninger tilbake, det er nemlig ett helt relevant spørsmål.
Fordi vi ikke kan lure barn. Fordi åpenhet er viktig og barn ikke fortjener å høre at mamma eller pappa har “litt vondt i magen” etter alt de går gjennom i denne sammenhengen. Fordi andre barn kanskje også kan få se at de ikke burde bære byrden. Fordi fylliker ikke skal tro at de klarer å gjemme seg for barna sine. Jeg trodde det selv for lenge. Den gangen mine barn besøkte meg på Trasoppklinikken en gang i uken, visste de akkurat hvor de var og hvorfor de var der. De fortjente det.
Barna fortjener heller ikke å måtte bære hemmeligheter for sine foreldre rundt som en 10-tonns kloss om foten.
Hva skjer når man åpner opp et slikt tabuområde og involverer barna?
Det pustes lettet ut fra alle kanter. Det kan ikke lenger viskes i kriker og kroker fordi det rett og slett ikke finnes noe å viske om lenger, de som sitter i krokene får intet nedslagsfelt. Det blir snudd. Andre barn synes det er “kult”. Det er spennende. De har plutselig en voksen person rundt seg de kan spørre om hva som helst. De har en venninne som ikke er flau, tilbaketrukket og ikke har “tid” til å ha med noen hjem i dag. Som mor trenger jeg ikke å gjemme meg i skolesituasjoner.
Det finnes ingenting i mitt hjem som ikke kan snakkes om og det finnes ikke kjeft for rampestreker her i huset. Tenk a, på alle sprellene jeg får vite om av mine barn;) det er ikke få…
Jeg har “utsatt” mine barn i boka også. Hvorfor? Fordi tabuet må bort for pokker;)
Det å skjule ting for ungene er ikke særlig vellykket, for de forstår uansett at noe ikke er som det skal eller også hva som foregår. Det er her det fleste av oss gjør feil, tror at ungene ikke forstår så det er best å ikke si noe. Å være ærlig å snakke åpent om ting, gjør jo at det blir lettere å takle. Det er ikke alltid at det løser problemet, men klumpen i magen blir mindre eller forsvinner.
Kjære Julie, jeg finner ikke ord som er stor nok til å beskrive hvor stolt jeg er av deg. Gratulerer med alt, gleder meg til å lese boken. Klem fra Sven.
Word, kjære, kjære Julie ! 🙂 🙂
Mai Lise Rasmussen: Mai Lise!!! <3
Sven Henriksen: Tusen takk Sven! Og jeg gjør som du sier, jeg sitter her å booker turne;)))
Vera Lynn: Ja, ikke sant Vera:) Og den klumpen er det viktig å få bort. Med litt tabu-rensking så kanskje det går? Litt ihvertfall… 🙂
Hmm. Det jeg enda ikke helt har skjønt er hvor det spørsmålet kom fra. Altså, hvilken måte det er vedkommende ikke skjønner at du og barna vil i avisa på. Mulig jeg er treg, men skjønte visst ikke helt greia 🤔
Andreas: Jeg er ganske dum i hue selv tror jeg;)))
Når elefanten er borte fra rommet, puster alle lettet ut, ikke minst barna! Løgner skaper utrygghet. Ærlighet skaper trygghet. Vær stolt av deg selv, Julie! Gleder meg til boklanseringen din på tirsdag!