Reklame | TTL
Digg uten julestemning!
Tenkte jeg noen dager før jul. Jeg hadde ikke hatt noen julestemning i år? Ikke en gang på grunn av mine egne barn som jeg alltid pynter til jul for natt til første desember. I år ble ikke det gjort. Jeg unnskyldte meg med en sikkert vanlig strofe: “de har jo blitt så store nå”.
Når sant skal sies ble min eldste datter skuffet. Det ble allikevel ikke pyntet til jul her. Jeg tenkte ikke over hvorfor.
Mamma er død
Dette er den første julen uten mamma. Det sank inn. Mamma døde i sommer og hun døde brått. Hun døde med danseskoene på føttene og DJ-hånda på mixeren. DJ Grandma.
Min sorg over mamma er min. Den føles privat. Helt privat. Jeg har den inni meg uten å dele det noe særlig. Ikke en gang med familien. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi det føles rent?
Skjønner du hva jeg mener?
Det er vanskelig å uttrykke, men privat og ren er de beste ordene jeg kommer på for å beskrive sorgen. Jeg holdt ikke en gang tale i kirken på begravelsen, noe som er helt ute av karakter for meg. Det føltes ikke riktig. Sorgen min er stille.
Mye mer stille enn meg.
Men “digg uten julestemning”?
Der har du hvor stille kan gå over i for stille. Jeg fikk ikke med meg at det var mammas død som hadde satt en demper på julestemningen.
Den første julen uten hun som skal mase frem alle versene i alle julesangene rundt juletreet mens vi, resten av familien, mobber henne på veien gjennom versene.
Det er borte.
Hva skulle pappa gjøre nå? Når han ikke kunne tute i stykker mammas evige julesang-gauling med vers opp og vers ned rundt treet? Det var jo hele underholdningen! Mamma synger sopran mens vi andre ødelegger.
Borte
I år slapp jeg ikke unna. Jeg drakk ikke på det. Følelser er ikke farlige. Det er farligere å ikke ha de, da får vi ikke med oss livet. Eller for den saks skyld – døden
Vondt og rent. På den måten er vondt godt.
Da mannen til barna mine døde av kreft, møtte jeg fyllesjuk opp på sykehuset for å se liket. I begravelsen til mormoren min resiterte jeg Wildenvey foran forsamlingen stinkende av gårsdagens vodka.
Slapp jeg unna da?
Nei,
det ble skam
Slipper jeg egentlig unna nå allikevel?
Ja
Jeg slipper å ikke få det med meg. Jeg slipper å ikke sørge for og dytte det bort i en skam som blir enda større. Jeg slapp å tute og bære meg på julaften full som en alke fordi “ingen egentlig forstår mitt unike forhold til mamma!”
Jeg fikk med meg at denne julen ble trist. Trist, ren og sånn som den skal være.
En rolig kort julaften hvor vi brukte iPhonen til å memorere alle versene i Deilig er Jorden.
Dette er bare en av mange historier
Ingen av oss er alene om å ha både gode og vonde historier. I dag er jeg takknemlig for at jeg bare en dag til ikke har brukt historien min som en forklaring – en forklaring til å stupe ned i en kartong rødvin.
Følelser har vi alle sammen. De styrer alt vi foretar oss, og vi er utstyrt med verktøy for å leve med de, få de med oss og ikke gå glipp av de – hvis vi tar de i mot.
Følelser er en enkel trekant, og den trekanten kan du se i filmen øverst i dette innlegget.
Ruscoach: [email protected]