Reklame | Annonselenker Bangerhead
Jeg kan jo prøve. Jeg kan alltids ta en drink når jeg kommer ut. Eller en fest? Kanskje to? Jeg kan jo ikke slutte for alltid? Jaja, jeg er på vei nå, så får jeg bare ta det som det kommer. Eller litt mer kanskje? Jeg kan jo prøve å gjøre som de sier når jeg først er her? En ting er sikkert: eyelineren min blir rettere om noen dager. Eller skjelver jeg på hendene av naturlige grunner?
Bakkene opp til Trasoppklinikken er bratte og tunge. Beina bærer meg nesten ikke, men opp skal jeg. Det må jeg. Fordi jeg har bestemt meg. Jeg skal ikke slutte med noe som helst, men jeg er her, eller nesten, noen få bakker igjen til toppen. De har sagt at jeg kan dra hjem når som helst. Fri vilje. Hele kroppen skjelver, men når jeg er fremme skal gjøre som de sier. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg skal det.
Er det ikke sånn man gjør ting da? Er det ikke sånn at hvis man skal lære noe, så må man først gjøre det som blir lært bort? Jo. Skal jeg bryte ABC, så må jeg først lære ABC. Det lærte jeg på Det Åpne teater for lenge siden, og det sitter. Det er sant for meg. Lær, så bryt – eller ikke bryt, form det til mitt eget, men først: lær!
Helvetesbygningen reiser seg over bakketoppen, angsten river i kroppen, men jeg kjenner den godt. Angsten er min følgesvenn, den er vond, men allikevel et trygt sted å være. Sånn skal det vel ikke være? Jeg presser kroppen videre mot bygget. Jeg skal inn og jeg skal gjøre det de forteller meg… av en eller annen syk grunn skal jeg det.
21 oktober har det gått fem år siden jeg gikk opp de bakkene
jeg forguder fremdeles Trasoppklinikken for hva de gjorde med meg, men er jeg religiøs? Og er det kjedelig å være edru? Skriver jeg en blogg og holder foredrag for å holde meg edru?
Den gangen, 21 oktober 2013, sjanglet jeg inn døra, fikk et rom, en seng, en pute og en dyne. Jeg fikk tilbud om beroligende, men avsto. Jeg skulle ikke starte edruskapskarrieren med pillebruk – var min lille tanke. Men har man bruk for det så skal man ta i mot.
Jeg hadde det vondt nok. Jeg kunne lære.
Jeg gjorde alt de sa så godt jeg kunne. Det holder.
Jeg var innlagt i 2 1/2 måned, men jeg stilte ikke et eneste kritisk spørsmål til teknikken de lærte meg på et par år. Da det hadde gått to år var det vel egentlig ingenting å kritisere? For hvor langt kommer man egentlig med å kritisere? Som regel ligger den beste kritikken godt marinert i vodkaflasken for min del.
Etter disse 2 årene omformet jeg det jeg hadde lært til mitt eget. Merk: Hadde lært. For å holde meg edru og ikke minst trives med det uten å bli jaget av sug og kjærlighetssorg, uten å føle at jeg går glipp av noe og uten å kjede meg, må jeg fremdeles gjøre en jobb, men en jobb som har blitt min egen, basert på det jeg har brutt – eller fått til å funke for meg.
Jeg bruker ikke religion av noe slag, jeg bruker ikke ord som åndelighet, jeg bruker ingenting som kan vippe meg av pinnen eller virke unaturlig for meg.
Jeg har derimot lært meg hva åndelighet betyr for et edruskap. Jeg har lært ABC, jeg har gått på andre kurs som f.eks Retretten og jeg har tatt til meg… nei! Ikke det jeg har bruk for selv, men ALT!
Jeg tillot meg ikke å skille ut det jeg ikke likte før jeg kunne det. Før jeg hadde lært og prøvd. Så nei, jeg er ikke religiøs og religion har ingenting med et edruskap å gjøre for meg. Det som har noe med begynnelsen av et edruskap å gjøre, er å ha det vondt nok til å være villig. Villig til å lære seg alt, holde kjeft om egne motforestillinger av de fleste slag, og gjøre hele jobben.
Nå, det er det ingen som vil. Ikke før det er så vondt at man ikke har noe valg.
Hvorfor skriver jeg blogg, holder foredrag og snakker med pårørende og alkoholikere?
Helt helt ærlig?
Jeg skriver fordi jeg synes det er gøy å skrive. Hadde jeg hatt ideen til en roman nå, så hadde jeg skrevet den. Joda, jeg hadde fortsatt å skrive til deg også. Jeg visste ikke at jeg kunne skrive i det hele tatt før du fortalte meg det gjennom denne bloggen. Før KK og Aller fortalte meg da de leste denne bloggen. Før de fortalte meg at jeg like godt kunne slenge en bok inn i sfæren. Jeg skriver også fordi dine tilbakemeldinger inspirerer meg. Holder dette meg edru? Ja sikkert, men det er ikke det som er drivkraften for edruskapet mitt. Drivkraften er den selvransakelsen jeg hele tiden gjør fordi jeg har lært den, og fordi jeg har fått den til å funke for meg. Først ved å holde kjeft og lytte, ta inn og legge kritikk i kjellerboden. Så ved å jobbe selv.
Jeg holder foredrag fordi skuespilleren i meg blir tilfredstilt . Skuespilleren blir endelig tilfredstilt fordi jeg kan gi folk noe jeg eier selv. Det går ikke ut over selvtilliten min som teaterbransjen gjorde. Jeg kan gjøre en rolle, men helst da tredd over hue på meg uten at jeg må jage den og egentlig bli knust av avvisningen. Jeg kan ikke si noe galt i et foredrag fordi jeg eier mitt eget edruskap. Jeg må ikke være flink og talentfull på scenen i mitt eget foredrag fordi jeg eier det jeg gjør helt selv.
Så konklusjonen min for meg selv er at jeg må lære for å bryte. Jeg holder meg edru av alt jeg gjør til sammen. Jeg har satt meg i en situasjon hvor, hvis jeg drikker, raser alt jeg gjør nå.
Har jeg byttet ut alkoholen med det jeg gjør nå?
Ja, ingen tvil.
Og kjedelig? Det kan jeg love deg at det ikke er.
Høstsalg: Kr 99;
Husk å kjøp vin i morgen!
