Ispilen

Reklame | TTL

FØLG BLOGGEN HER

Du kjenner det litt før du våkner, brystet er kaldt. Noe jobber av seg selv inni deg som en helvetes stempelmaskin. Du vil stoppe det. Sove det bort, men det går ikke. Det nådeløse stempelet føles som en bevæpnet djevel og helvete er ikke varmt, det er iskaldt. Djevelen spenner buen, for du skal ikke få sove videre nå. Du prøver, du må sove! Du slumrer litt mens du gjør alt du kan for å overse jævelen.

Du sover… i et par minutter.

Djevelen din har ingen planer om å høre på deg. Du våkner igjen av den kalde ispilen hans, som skyter gjennom brystet. Du får ikke fred. Den kalde pilen iverksetter stempelet i brystet igjen, men den har ingen planer om å stoppe der. Pilen skyter fra brystet og ut i armene, den forlater brystet vel vitende om at stempelet er i gang. Ispilen sprer seg. Armene dine lammes, du er tørst men orker ikke å løfte hånden. Glasset står på nattbordet, men det er umulig å strekke seg ut til det.

Hodet begynner å dunke, det er ikke så farlig, det er du vant til, det er verre med den jævla iskalde angstpilen, for den har ikke stoppet reisen sin enda.

Den er på vei ned til beina, og på veien skyter den forbi organene dine i mellomgulvet. Du kjenner at de dunker, disse rare fremmede organene. Du er ikke sikker på hvorfor de dunker, men du vet at det er feil. Helt feil. De har dunket mye i det siste. Du må bare sove litt til for å få det bort, men det går ikke… pilen har ikke gitt seg.

Nå sprer den seg til hjernen og blander seg med dunkingen i hodet, den sniddet innom brystet ditt for å sjekke at stempelet fortsatt er i gang for å ødelegge deg mer. I hjernen din farer den rundt fra sted til sted. Den skal vekke deg, du skal huske. Du vil ikke huske, men den er nådeløs.

Du ringte noen i går. du husker ikke hvem, du orker ikke å sjekke telefonen. Ispilen minner deg på Facebook, du skrev en idiotisk status der i går. Du må vente, du kan ikke åpne datamaskinen nå, det går bare ikke. Du må sove litt til, men den armerte djevelen kommer ikke til å la det skje.

Du hører det plutselig 

Barnet som våkner, men du klarer ikke. Ikke akkurat nå. Pilen må bort først. Du må stå opp. Pilen vil ikke gi seg. Du vet at barnet skal ha mat, men det går ikke. Du må. Du må bare ha en drink først. Bare en så du kan si farvel? For du vet jo det, at du kan smekke igjen kjeften på djevelen din med et par drinker. Det går, ikke lenge, bare til i morgen, men det går. Du har tross alt mat å lage nå. Du må opp å stå, uten at det egentlig går an.

[email protected]