For mye inspirasjon?

Categories Blogg

Skulle man kanskje bære en bøsse for Bymisjonen i år? 

Dette året går TV-aksjonens innsamling til Kirkens Bymisjon i deres arbeid for å forebygge utenforskap. Utenforskap opptrer i mange former og er grobunn for mye angst og depresjon. 

MINDRE ALENE SAMMEN

…er verdt å kjempe for. Kjemper vi sammen for det, kjemper vi for det meste av negativitet i samfunnet. Vi inkluderer plutselig innvandrere, rusavhengige, psykisk syke, arbeidsløse, prostituerte, fattige, og ikke minst ensomme mennesker – et mørketall som er gedigent. I can go on, vi har alle en psykisk helse. Hvis vi bidrar sammen, bidrar vi til å senke vår egen følelse av ensomhet ved å delta. Jeg tenker at jeg skal:

BLI MED

Det neste jeg tenkte var å renne ned både Frivillighetssentralen her på Nesodden som tok initiativet til dagen vår i dag, og Kirkens Bymisjon i Oslo, etter å ha blitt inspirert av de to som som presenterte det overnevnte: Hege Emilsen og Henning Høyner.

Så nå må jeg roe egget. Eller ikke. Eller jo. Nei? Nei!

Det bobler over for tiden, og i dag ble det enda flere inntrykk for meg, mens jeg egentlig bare skulle servere meg selv fra en scene sammen med Nesoddens ordfører Truls Wickholm og min mededrue entusiastalkoholiker Ann Helen Nyhus. 

 

 

Vi kom, sammen med et deltagende publikum, inn på mange temaer som kan bidra til utenforskapet her på Nesodden. Jeg klarer ikke å gjengi alt her nå, litt trøtt og sliten som jeg er etter en lang søndag.

 

 

Men en ting det virket som om det var enighet om, var at det er vel og bra med aktivitetstilbud, de må være der, men det som mangler mest, er vel en livlig møteplass? 

Du vet, den typen kafe som tilbyr alt fra et kjent ansikt, til en billig kaffe og en gratis avis fra hylla på veggen. Et sted du kan gå alene uten å føle deg alene, fordi du møter kjente fjes der hele tiden. En stamkafe? Et sted med gjester og ansatte som kjenner hverandres blide åsyn på en eller annen måte. Et sted du ikke må være “syk i hue” for å komme, men kanskje litt kosete? 

Jeg skal innrømme at denne delen, av alt jeg plukket opp i dag, denne kafedelen, er den delen jeg kan relatere best til selv. Stedet man kan gå uten en agenda og med en følelse av felleskap. I min bok har vi et sånt sted egentlig: Nesoddtangen Gård. Der kan man ta tak i litt av hvert og gjerne ut fra det som er der fra før?

Cammilla Schaanning…

 

 

… som er det store varme hjertet bak Nesodden Ressurskafé, hadde et innlegg mot slutten av dagen i dag, et innlegg jeg ikke en gang tør å gjengi her, fordi hun satt utenforskap på plakaten på en måte som satt så hardt og godt at jeg ble matt.

Gla-matt Camilla!  Du ble kalt Nesoddens engel i dag, og det skal du ta til deg! Du er Nesoddens engel. Hvis jeg hadde trodd på engler, så hadde de holdt på som deg.

I mangel på dekkende ord om hva Camilla har satt i gang, vil jeg bare vise deg det via denne linken her:

Nesodden Ressurskafé 

Hva den dama har fått til! Trykk på linken og lik

 

Under her ser vi sønnen til Ann Helen sammen med oss, Mikael Nyhus, som også er åpent rusavhengig. Det gjør dem begge til pårørende. Det er mange av oss rusavhengige som også er pårørende, så la oss alle være:

MINDRE ALENE SAMMEN

 

 

Men du, jeg setter også stor pris på om du følger meg HER

3 kommentarer

3 thoughts on “For mye inspirasjon?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.