Ensomhet

Endelig ble jeg kvitt ham! Det var bare mas uansett. Nå kan jeg drikke så mye jeg vil! huset er tomt, mens God morgen Norge surrer i bakgrunnen. Akkurat som om Vår Staude ikke er nok for meg?! Ha! Jeg har det så bra som bare det. Jeg har kvitta meg med nok en masekopp. Er ikke huset litt stort nå? Det er slutt, han er borte og jeg har det bedre sånn som dette uansett! Jeg må rekke polet før kl 18. Det er alt jeg trenger å gjøre i dag. Bortsett fra å lage mat til barna. Men det skal gå det også. Huset er kaldt.

Burde jeg kanskje gå ned i kjelleren å sette på tørketrommelen? Faa. så dum,.. hahh. Hold kjeft Vår. Orker ikke, sove litt til.

Hva skrev jeg på Facebook i går? Angst. Tørketrommelen kan vente. Hva skal jeg egentlig nede i kjelleren å gjøre nå, når jeg allikevel har den i hue? 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Polet, jeg må ta bussen til polet. Bare sove litt til. Bare litt – vær så snill. Dette må bort. Vekk! Polet, det går vekk i kveld, jeg må bare ha et glass vin så jeg tør og åpne Facebook. Der er det i alle fall folk. Folk jeg slipper å relatere direkte til. Folk jeg kan tulle med så jeg slipper dette. Jeg må ta en buss uten mennesker. Jeg må gå på senteret før rushet. Jeg orker ikke. Sove nå, bare litt. Vær så snill. I kveld skal jeg kose meg. I kveld blir alt bra igjen. Vår! Klapp igjen kjeften din prektige sugge!

————————-

Og bra ble det til kvelden, i mitt hode – til dagen etter, da jeg våknet på sofaen i vinterhagen og ikke husket slutten av kvelden før. Jeg rakk aldri opp til senga. Eller vet du hva? Jeg ville aldri opp i senga, fordi den var så tom. Soverommet var tomt og dyna var kald og fremmed. 

Det var min type ensomhet. Festen var slutt. Jeg hadde barn alene og kartongen som min nærmeste venn.

For hva er ensomhet? Det er vel forskjellige ting for forskjellige mennesker? For meg var ensomheten selvpåført før i tiden. Nå er den i meg fordi jeg er meg. Jeg er ikke sosial. Jeg har ikke sosial angst, men jeg driver med mitt, og er dårlig til å sosialisere. Jeg føler meg ikke ensom nå lenger, men er noen ganger redd for at jeg ikke legger inn aksjer for fremtiden. Jeg er en dårlig venn som ikke kommer dit det skjer. Jeg har sosialisering på agendaen for tiden, men jeg gruer meg alltid til smalltalk.

I dag skal jeg på scenen her på Nesodden sammen med Ann Helen Nyhus og Nesoddens ordfører Truls Wickholm. Vi starter opp klokken 14, og vi skal snakke om ensomhet og utenforskap her på Odden. Vi nesoddinger verner om ryktet til dette stedet. Vi elsker Nesodden og snakker det langt opp i de rosa skyene på eventyrhimmelen.

Ja, det er fint her på Nesodden, men fylt av ensomhet bak vært grantre. Vi skal også snakke om å skape et treffpunkt. Et sted folk kan møtes – og det viktigste: trives sammen. Men hvor skal det være og hva skal det bli?

Ensomhet og utenforskap eksisterer i beste velgående rundt om kring i vårt ganske land. Noe har vi inni oss og noe kan kanskje gjøres noe med?

Vi skal ikke snakke til publikum i dag, men med publikum. Publikum kan delta via tekstmeldinger fra sine telefoner opp til scenen, eller rett og slett ved å rekke opp hånden. Jeg for min del elsker den formen. I foredrag og eventer synes jeg ikke egentlig det er de/vi på scenen som er viktigst, det er hva publikum kan bidra med til scenen som er spennende.

Lets do utenforskap! Hvorfor ikke gjøre det samme i din kommune?

Ordfører’n vår serverer selvfølgelig suppe til oss Nesodd-folk. Ordføreren gjør som ordførere skal. Her fra i går på Tangensenteret

Høstsalg kr 99;

Følg meg videre HER, så snakkes vi:)