Draculakuren

Jeg har kræsjet inn i min første farlige sone på 3 år, og den eneste løsningen jeg kan komme på nå er vin. Masse vin. Hvorfor det? Husker du de små tingene? De fine små tingene som gjør en edru dag til en god dag? Jeg tror de funker motsatt vei også. De skumle små tingene: 

Jeg er mørkredd, veldig mørkredd.

Jeg er ikke redd for overgrep, ran eller voldtekt. Neidaneidaneida. Realisme skal vi ikke ha noe av når vi først setter i gang, og sette i gang gjør vi, både jeg og en Julie som ikke har tenkt å stoppe med det første. Hjernen har andre planer for Julie nå, og det er ikke bærekraftige kortreiste planer med en behagelig infrastruktur. Derimot kan de uten omsvøp kalles både innovative og fremtidsrettede.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er spøkelsene som har sin visittid nå, dog litt i bakgrunnen. I forkant av spøkelsene troner Dracula og Djevelen som stolte haner, og de forsvinner ikke uten videre – de kommer.

Spennende er de også, de to sistnevte kreaturene. Spennende, erotiske og suggererende. Ganske kjekke egentlig – hvis man vil gå så langt. Men veldig veldig skumle. De er der, i kroker, i kjelleren, bak gardinene og utenfor vinduene. Vinduene må ikke en gang være åpne, for de kan omgjøre seg til grønn damp og sive inn hvor som helst. Det har Gary Oldman tatt seg av.

Jeg er selvfølgelig skyldig i å fremkalle disse to prinsene selv. Jeg driver dem frem via bøker og filmer, og kan ei motstå fristelsen. En av bøkene har jeg fått min datter til å gjemme. En roman som helt tydelig beviser at den godeste Vlad fremdeles er i blant oss – ikke en god ide den boken. Og disse kreaturene? De har aktivisert seg nå fordi…

…jeg skal til Kreta i noen dager – alene. Huset på Kreta er veldig fint, med tradisjonell Kreta-stein i veggene, buer, balkong med blafrende gardiner, og vindeltrapp med smijerns-gelender. Et drømmested for Dracula når man er alene. En liten idiotisk ting tenker du kanskje, men nei – stor nok til at den må få en løsning for meg.

Og løsningen? Den har ruspersonligheten min tatt seg av. Det er akkurat som om det finnes to Julier. Hun du har blitt litt kjent med etterhvert nå, og hun som bare har en løsning og planlegger hvordan løsningen skal utføres.

Mørkredselen er nemlig ingen spøk for meg og jeg vet hvordan jeg skal takle den. Det er enkelt. Jeg kjøper vin og vodka med en gang jeg lander – nei, ikke litt. Mye.

Ja? Det er jo mørkt der allerede da. Det er planen, men den planen kommer til å utvide seg på Gardemoen. Gardemoen kommer til å trigge, fordi jeg er i den sonen når jeg kommer dit, og jeg har vært på Gardemoen før – der drikker man øl mens man venter på flyet, en kjensgjerning. Når man skal drikke må man ikke nødvendigvis vente på planen må vite. 

Jeg tar en taxi fra flyplassen og låser meg inn med varene. Løst. Ingen mørkeredsel. Det hode mitt ikke har tatt med seg i denne planen, er at jeg kommer til å drikke meg drita, våkne alene – uten barn, uten mann, med haugevis av angst og full mulighet til å fortsette. 

Hodet mitt har heller ikke tatt med fyllesjuken og skammen. Farer som at jeg ikke klarer å slutte igjen, at barnevernet tar barna, at jeg ikke klarer å betale gjelden min, at alle rundt meg knuses. Nei, ser du – det er ikke med i hodet når jeg planlegger. Det eneste denne Julie’n ser er: stearinlys, lett nipping i sakte film, vandring i flagrende gevanter med dramatisk og høstlig middelhavsvær på balkongen. Blafringen i gardinene gir en sval romantisk bris mens jeg ser utover landskapet med et krystallglass lett plassert i hånden. Der stopper det. Denne meg ser ikke konsekvensene. Så hva gjør jeg da? Bare drikker uten å tenke?

Det ville jeg ha gjort før – uten tvil. Jeg ville ha

1 Følt… føle gjør man uansett

2 handlet… skaffet drikkevarer og drukket.

Så hva gjør jeg nå for å ikke drikke?

1 følt… føle gjør man uansett

2 tenkt… Jeg skrev ned konsekvenslisten min for fire år siden på Trasoppklinikken. Jeg kan love deg, den virker.

3 handlet… som jeg gjør nå: skrive det på nettet til alles skue (men det er meg). Gå på møte, dra til Retretten, dra andre steder med likesinnede, ringe en annen edru alkoholiker før man løfter glasset.

Mørkredsel er tydeligvis en av mine triggere. Men det er f.eks kjærestekrangel også. Stor glede er farlig for de fleste, for hva skal du toppe gleden med hvis du ikke kan feire den?

Dette er hvorfor man trenger kunnskap for å holde seg edru. Det går ikke an å slutte alene, for da lærer du ikke dette. Den lille listen over her hjelper deg ikke bare ved å lese dette innlegget. Du må helt inn i deg selv, grave opp alt og jobbe med det. Det kan du ikke gjøre alene fordi: du vet ikke hvordan eller hva du skal gjøre. Det holder ikke å bare slutte, da får du det vondt, du sliter og finner sannsynligvis tilbake til løsningen din.

Du, jeg skulle dra i morgen, men jeg venter til onsdag. Da kan min andre fantastiske halvdel være med, og jeg slipper mørket alene;)

Følg meg a! Her: FB