Du kan umulig tenke mye på barna dine når du driver på sånn?
Kommentaren over er omskrevet
Jo jeg tenker på barna mine og jeg tenker på andres barn ganske mye. For det kryr av barn som er utsatt for rusa foreldre. I nærmiljøet ditt – og mitt.
Jeg tenker på alle de barna med striglede foreldre som drikker seg fra sans og samling om kvelden. Jeg tenker på barna med mødre og fedre som våkner med oppblåste ansikter på grunn av så alt for mange piller. Jeg tenker på barna som går i veien hele tiden, fordi mor er i fyr og flamme, hun har så mye energi at hun vasker kjøkkenet fem ganger i løpet av en kveld og sover mistenkelig lite om natten. Jeg tenker på de barna som ikke tør å ta med venner hjem og egentlig ikke vil hjem etter skolen selv heller. De barna som ikke vet hvilket humør mamma er i den dagen. For mamma er uforutsigbar hver dag. Hun er plutselig glad. Hun er plutselig sint. Noen ganger sitter hun og gråter ved kjøkkenbordet. Andre ganger er hun akkurat sånn som de ønsker at hun skal være: hun leker, hjelper til med lekser, smiler og ler – men det er så få ganger. De gangene får barna nye håp. De håper at alt skal bli bedre nå. Mamma sier det også, at alt skal bli bra igjen. De sovner lykkelige den kvelden – med nytt håp. De våkner midt på natten av bråk, og vet så alt for godt hva det handler om. Barna krøller seg sammen under dynen. Håpet knuses atter en gang og de går på skolen med den samme lutede ryggen og later som ingenting. De kommer hjem, går stille i dørene og sier unnskyld for sikkerhets skyld. Disse barna som gruer seg til julaften – hvert eneste år.
De samme barna gruer seg til sommerferien og det kryr av disse barna. Det kryr av de, fordi foreldrene ikke har et problem. De jobber jo! De er bare litt slitene og trenger voksentid om kvelden. Det er også fint om barna kan være litt mer selvstendige og klare seg selv om morgenen. Barna er så flinke hver gang de lager middag selv, foreldrene er stolte av matferdighetene barna fremviser. Det er i grunn ganske slitsomt at barn skal ha mat i det hele tatt?
Rusavhengige – eller: Alkoholikere, Narkomaner og Pilleavhengige. Er det de du ser på gaten? Er det det bilde du har?
Det bilde burde bort fra netthinnen – på grunn av de samme barna. De du ser på gaten er minoriteten. Majoriteten har fine klær, perler i ørene, akseptable jobber, leverer på skolen og går på trening. Til det går helt galt, for det gjør det til slutt. Majoriteten er naboen din. Barna til majoriteten må leve livet sitt i det skjulte.
Temaet er ikkeeksisterende i disse hjemmene – fordi foreldrene ikke har et problem. Det er nemlig slik at disse tusenvis av foreldre, har det samme bilde på netthinnen, som de fleste mennesker går rundt med. De sammenligner seg selv med den stakkaren de ser på gaten, og kommer frem til at de ikke har et problem. De ruser seg ikke: de koser seg og slapper av etter jobb.
Tilbake til det opprinnelige spørsmålet:
Er det kanskje en mulighet for at mine barn og jeg kommuniserer? Kanskje jeg skal skrive litt om det? Om hvorfor man ikke burde skjule ting barna allerede vet? Om hvordan tabuet forsvinner når man er åpen? Om hvordan vennene til mine barn forholder seg til meg nå? Og ikke minst, hvordan jeg overhode ikke bekymrer meg over at vår hysteriske foreldregenerasjon kan reagere på det. For generasjon X har tatt helt av – i feil retning. Jeg vet ikke om jeg skal skrive om det enda.
Eller forresten, jeg kan si litt om barna mine nå: Barna mine er sikkert lei av temaet noen ganger. Noen ganger er de flaue over mammaen sin. De er i den alderen. Vennene til barna mine tør å fortelle meg det meste. Jeg holder det de sier for meg selv, og beholder tilliten. Noen av vennene har det vondt, de har nettopp sånne foreldre. Barna mine ser det uten å dømme, de vet hvordan det er, og er glade for å slippe. Derfor dømmer de ikke – de overnatter hos disse barna og lar det bli med det, eller omvendt. Barna mine har med andre ord erfaringen som skal til for å gi videre. Det er jeg stolt av og det skal ikke forandres.
Tusen takk for meldingen. Jeg liker kritikk som får meg til å tenke. Eller åpen dialog som en leser eller nett-venn så fint kalte det. Åpen dialog er veldig bra!
Det er uansett synd på disse barna. Utrolig nok er det også synd på disse foreldrene. Innerst inne vet de det, men de er utsatt for en drift som er større enn dem selv, og de er utsatt for en tankegang som gjør at de sammenligner seg med andre. Det er også noe i hjernen som ikke henger helt på greip for dem, som det er med meg.
Del gjerne innlegget, setter stor pris på det
De vanligste rusavhengige er ikke de du ser på gaten. Få dette bilde inn på netthinnen, for de vanligste ser egentlig litt sånn ut:
Den satt !! Takk Julie i dag velger jeg å dele bloggen din fb 🙂
Anonym: Tusen takk 6! <3 <3 <3
Helt uavhengig av det: Det er sol! Ha en super dag!
Dette var noe av det BESTE jeg har lest av en blogger. Det er sannheten svart på hvitt! Jeg har selv tatt avstand fra alkohol i mitt hjem, slik at mine barn ikke får oppleve det du så tydelig setter ord på her. De tåler vel å se den ene ølflasken eller vinflasken på middagsbordet når det er jul, men fyll i dette hjemmet er utelukket. Min samboer og jeg er ikke avholdne, men vi drikker ikke hjemme. Kun de få gangene vi er på fest. Jeg greier faktisk IKKE å være “edru” sammen med fulle folk. Så er det noe jeg aldri kunne hatt som jobb så er det bartender og taxisjåfør. Jeg vet så alt for godt hvordan det er å være barn og høre på fyllekrangel. Dette unner jeg slett ikke mine egen eller andre sine barn!
<3
Du er ei knallbra dame. Det viser du gjennom dette innlegget. Mange går på trynet, men få klarer å reise seg med slik eleganse som du har gjort 👍
Silje: Ja, det er så mye skjult der ute som ruller og går.
Tusen takk for de ordene Silje!!! <3
Lizbeth Osnes: Hjerte tilbake!
due: Det der var bra sagt Due, jeg lar det stå for seg selv <3
Dette var noe av det mest rørende jeg har lest <3 Gjennom innlegget viser du rett og slett omtanke for ungene!
Jeg sitter med klumpen i halsen. En ting er i hvert fall sikkert, og det er at du er en av de ærligste bloggerne som tør å være åpen og ærlig.
Takk for et ærlig innlegg 🙂
Ønsker deg en kjempefin fredag, og kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr, fra Toril og kattene
Vi har ei jente i klassa mi som har en mamma som er kjent for å ruse seg. Så tror jeg hun røyker og driver med alkohol også, siden hun bare stikker av i friminuttene og henger med den type gjengen. Har prøvd å snakket med henne, men da blir jeg sett ned på av de jeg henger med. Siden hun har det rykte på seg. Syns uansett veldig synd på henne og skal prøve å være med henne, siden hun ikke har mye venner heller :/
Emma:
Emma! <3 Tusen takk for at du skriver til meg!
Jeg skjønner godt hva du mener og husker at det var sånn selv. Uansett hva hun gjør, trenger nok klassevenninnen din en hun kan stole på som kanskje ikke forteller henne så mye om hva hun burde og ikke burde gjøre. En som bare er der hvis du skjønner?
Selv om hun kanskje ikke viser det.
Jeg mener ikke at det stopper henne i å gjøre noe, det er ikke sikkert. Selv hadde jeg noen ordentlig gode venninner å ble alkoholiker allikevel. Men jeg kunne være meg selv sammen med dem og slappe av. De venninnene har jeg beholdt helt til nå, de holdt ut med meg og nå som jeg har vært edru i fire år, så får de endelig tilbake av meg:)
Ikke for det, vennene mine og jeg har hatt det både fint og gøy opp gjennom hele livet. Så det blir egentlig bare litt sånn: det er verdt det. Venner er verdt hverandre <3 <3 <3
Toril sin hverdag med musikken: Jeg ble så satt ut av de fine ordene dine at jeg ble stille en stund:))
Jeg kan ikke si annet enn: Tusen Takk <3
Dette var vanvittig godt skrevet! Tusen takk for at du skriver noe som er så sant! Du er så reflektert! Det oser god mor som gjør sitt ytterste for sine barn, til tross for omstendigheter. Vil du skrive meg en pm? Jeg vil gjerne komme i kontakt med deg. Vi har så mye likt å dele. Klem Linda