Dere har et valg sånn jeg ser det. Jeg kjenner mange som sluttet å ruse seg da de fikk barn. Moren min sluttet ikke og døde til slutt. Jeg er sint på henne og beundrer dere som slutter.
Hvordan skal man svare det? For det er vel både riktig og galt?
I går var jeg invitert til å se filmen ‘Natta pappa kom å henta oss’ , for å snakke med publikum i etterkant. Filmen er laget av regissør Steffan Strandberg og handler om hans barndom med en tungt alkoholisert mor. Filmen er så absolutt å anbefale. Den er vakker, hard, trist og ærlig. Den er fra en pårørendes ståsted. Filmen er engasjerende og ikke minst usentimentalt gjengitt.
Men hadde moren et valg?
Nei.
Link til filmen nederst i innlegget
Jeg har snakket mye om det her på denne plattformen, så jeg vil heller svare med å fortelle dere litt om gårsdagen min:
JEG VIL IKKE MER! JEG ORKER IKKE! Det dundrer i brystet, hele kroppen er iskald og ingenting har noe poeng. INGENTING. Jeg stirrer ut i luften. Hva er vitsen? Dagen startet så bra, oppglødd som alltid. Jeg skulle jo gjøre så mye? Hvor kom apatien fra nå? Jeg sitter i stolen og stirrer ut i luften. Jeg reiser meg – går i sirkler. Går opp og river av meg klærne. Jeg må bare legge meg. Det går ikke. Opp igjen å gå i sirkler. Polet? Ja! Jeg driter i alt! God ide.
Jeg setter meg i vinterhagen, fyrer opp en røyk og stirrer på maskinen igjen. Så kommer lukten. Lukten av gamledager. Det var i dette rommet jeg satt å drakk før. Rommet lukter det samme. Jeg blir satt tilbake i tid av lukten. Rødvin og FB i dette rommet…
Jeg orker ikke mer akkurat nå! Jeg er så dum!
Jeg skulle jo ordne opp i så mye? Ingenting går. Jeg stirrer på maskinen, den bare er der. Julie, det er bare og åpne mailene – de er ikke farlige. Ikke så veldig ihvertfall.. gamle regninger i millionklassen. Litt farlige kanskje.. Jeg setter meg ned og drikker meg dritings.. Kanskje taxien kan bringe fra polet? Jeg skal holde foredrag i kveld, men jeg kan jo ringe å si at jeg er syk? Eller bare drite i å møte opp?
Det var i går.
For fire år siden ville jeg ha dratt rett på polet. Det ville jeg ha gjort uansett humør, men en sånn dag er en sikker vinner. Jeg gjorde det ikke i går av to grunner: det er ikke synd på meg, alle har sånne dager, og ikke alle løser det med polet. Jeg vet det nå, og jeg vet at det går over. Jeg visste det ikke for fire år siden, ingen av oss tenker videre i sånne situasjoner (når vi er aktive).
Uansett, jeg måtte få bort angsten, jeg skulle stå foran en haug med mennesker noen timer senere. To timer til foredrag, fokus og formidling…
Kunnskap er makt? Det skal være sikkert og visst. Jeg vet hvorfor lukten av vinterhagen satte meg tilbake. Jeg har lært hvorfor på Retretten. Derfor blir det ikke så farlig når det skjer. Og en ting kan jeg love deg, når Rita Nilsen (< link om mor og barn av Rita) snakker på Retretten, hører man etter. Alt blir spennende. Her har du to linker om hvorfor (til deg som ikke har åpnet de før da):
(Ny) Amygdala 1
Så nei, jeg gikk ikke på polet, jeg bestilte ikke taxi. Jeg satte meg ned og åpnet de mailene som tynget mest, for det er sånt vanlige mennesker gjør – selvmedlidenhet er ikke bra for alko-hjernen.
Og har du sett! Det lettet. Fremdeles kald i brystet, fremdeles med trommeslagere, men klar til å stå på scenen. En annen ting Amygdalan min vet, er at alt blir borte på scenen, da settes fokuset ut og bort fra meg selv. Et greit verktøy.
Jeg vet dette. De som fremdeles er aktive vet ikke det. På andre siden finnes det ikke noen løsning. Derfor kan det egentlig ikke løses uten at personen har fått nok, og nok er, som vi vet – det få mennesker som får.
Ingen slutter på grunn av barna og den nyetablerte familien sin. Hvis de gjør det, så er de ikke avhengige. Ferdig.
Tusen takk for filmen din Steffan – den minnet meg på hvem jeg er <3
Nei folkens, nå må jeg ringe Gothia og Aravato. CrediCare for vente til i morgen. Dæven – jeg kan navnet på alle byråene utenatt…
For deg som er ny her inne kan du lese mer om hvordan vi fungerer HER
Her er linken til selve filmen og jeg anbefaler virkelig å se den. Den engasjerer, har fremdrift og ikke minst? Den er akkurat passe lang;)
Man gjør et valg. Ikke prøv å snakk deg bort. Man gjør et valg der man sier “jeg vil heller drikke enn å ikke drikke”. Det er ingen som fysisk tvinger deg til å kjøpe alkohol, og til å drikke det. Ta ansvar for egne handlinger.
Runar: Tenk om det hadde vært så enkelt a! Da hadde det jo ikke vært et helseproblem i det hele tatt! Det hadde vært dritkult;)
Runar: Har du hjulpet mange ut av rus med de ordene? Jeg vet ikke, men sånn rent heleverdenshistorisk sett, så tror jeg ikke noen gang de setningene du nettopp skrev har hjulpet noen?
Ikke en levende russjel? Ikke en eneste pårørende? Langt mindre de døde. Tenk Runar! Tenk. Kunnskap og sånn.
Du er sikkert et fint menneske på mange måter. Det tviler jeg ikke på, men når det kommer til dette, så tror jeg du burde ligge unna både pårørende og rusavhengige. Du skader.
Ferdig. Strenge Julie har talt.
Er det mitt ansvar å hjelpe andre? De har tatt sine beslutninger og får ta ansvaret for det selv. Og du sier at jeg “skader” folk når jeg sier at det er deres valg. Er det skadelig å si sannheten? Jeg ser ikke at dubprøver å motbevise det jeg sier. Du sier bare “du forstår ikke”, vel forklar det da! Forklar hvorfor en alkoholiker ikke gjør et valg om å kjøpe alkohol.
At man går inn på en butikk for å kjøpe alkohol er et eget valg. Det er ingen som tvinger de. Å fraskrive de alt ansvar er det som er skadelig i mitt syn.
Man har ALLTID et valg. Man kan velge å være edru, eller man kan velge å drikke. Eller hevder du at man blir fysisk tvunget av andre til å kjøpe alkohol? Ta ansvar for egne handliger!
Runar: Det du sier er fullstendig kunnskapsløst Runar.
Grunnen til at jeg ikke svarer på alle påstandene dine her i kommentarfeltet nå, er at jeg har svart å skrevet om det i utallige innlegg på nettopp denne siden du kommenterer i. Bare dette innlegget her, som du kommenterer i nå har jo masse linker med svar.
Du trenger selvfølgelig ikke å lese i linkene, men det du har sagt hittil er fullstendig meningsløst. Det virker heller ikke som om du har lest det som står i dette innlegget ordentlig. Det virker mer som om du kommenterer med et hodeløst adrenalinkick?
Jeg har lest linkene. Hvor står det at alkoholikere ikke har et valg der? Fir det eneste jeg fant var om triggere og liknende.
Gi meg gjerne en konkret link til der du forklarer hvordan det er mulig at en alkoholiker ikke kan gjøre egne valg. De velger hver eneste dag. De velger alkohol fremfor virkeligheten. De velger alkohol fremfor familie. Å si noe annet ville bety at en person tvang de til å drikke.
Om man søker på alkoholisme så står det maaaange artikler om at det er et valg. Blant annet her http://www.psychiatrictimes.com/addiction/addiction-choice
Rein logikk tilsier også at det er et eget valg å drikke alkohol istedet for vann
Runar: Jeg har tid til veldig mye.
Jeg har blant annet tid til mennesker og jeg har tid til empati.
Dette derimot har jeg ikke tid til. Jeg opplever det du sier som fullstendig innholdsløst.
Så nei – jeg har ikke tid.
Kjenner meg igjen på det du deler Takk Julie.
For oss er dette ferskvare og du hjelper meg i dag til å minne meg på hvordan det var.
Jeg vil følle anbefalinger , men har ingen garantier.Jeg drakk ikke i går, jeg vil ikke drikke i dag. En dag av gangen, noen ganger er fem minutter nok !!
Jeg viste hva jeg gjorde, men konsekvensene fikk meg ikke til å slutte å drikke. Alkoholen virket ikke lenger for meg. Jeg måtte ha alkohol for å leve og drakk jeg alkohol så ville jeg dø.Jeg fortsatte og drikke……
Anonym: Og den kom vakkert in fra deg der 6 <3 Det er akkurat som du sier uansett hva man ønsker at det skal være:)))
Tenke seg til - at jeg minner deg på ting gjør at du minner meg på det samme!
Ahhh I love this stuff…
Mr Runar er jeg enig med her; samt Miss Winge også…
valg, tvang, ansvar…stort tema indeed..
two wolves in my head
hungry for the dead
gnawling on my inside
my wine reside
on my beds side
…
Take responsibility you fool!
the wolves starts to drool
make a choice for life!
not for a world of strife…
choices to be made
makes ones afraid
an inner necessity
with huge responsibility
to feed myself wih gin
this sinful beast within
drown myself is my choice
like a bad screaming voice
I loved the drunkards life
the irresponsibility!
the freedom to not care!
to piss, fuck with truth or dare!
I thought I was free
but life stung like a bee
No longer could I see
what was dear to me
my wife was my drink
An easy choice you may think,
to spew wine in the sink
my genie in the bottle
seduces me still
with sweet words
to have a little sip
on my own little ship
but I cannot
because I love life
A lot
🙂
yet, even if my genie
in my bottle rules me
with a seduction so sweet
I must stand up
To myself meet
Det er en kamporganisasjon det er vanskelig å kjempe alene. <3