Vi ser de på gaten med knærne knukket, med pappkopp foran en nedsunket kropp – på vei mot graven.

Heroin er harde bud, det er det ingen tvil om. Jeg kan ikke la vær å tenke at heroin er en helt egen verden, men til syvende og sist? Rus er rus.

I går fikk jeg en kommentar fra en som har kuttet ut heroin. Kritikken dreide seg om at jeg og alkoholen min bare var for blåbær å regne. At jeg ikke ante hva det egentlig dreide seg om . Man kan vel si det sånn, for jeg var tross alt så full at jeg ikke visste hva noe dreide seg om. Det er helt greit med kritikk (det tror jeg vi er opplært til å si og ta i mot hele bunten). Jeg er dog mer tilhenger av den konstruktive versjonen. Det slår meg også at personen ikke har sett seg rundt, det er vel egentlig bare å gå inn på en brun bar å titte litt? 

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Derfor vil jeg forklare en enkel sak om rus, og da snakker jeg ikke til kritikeren – du skal få fred, men til dere der ute som er pårørende. Dere som er omgitt av “Jeg har kuttet ut rusen, nå drikker jeg bare øl”, “Alkohol biter jo ikke på meg!”  “Neinei, kul’n a. Jeg rører ikke sprit”, “Slutt å mas, jeg skal ta det med ro på julaften – det blir bare en gløgg!”.

Rus er rus

Og jeg skal prøve å forklare hvorfor.

Selv har jeg f.eks ingen hang til Hasj. Jeg liker ikke å være stein, det gir meg angst. Men hvis jeg er helt rolig, ikke har noen negative tanker fra før, så kan jeg vel røyke for å få sovne? Istedenfor å se på Netflix? Jeg blir faktisk ikke opphengt i hasjen. Så da går det vel bra da? Ok, hva skjer hvis jeg røyker Hasj i to uker?

Det samme som skjer med deg hvis du er på slanker’n. La oss si at svakheten din er sjokolade, du holder deg unna lenge og er veldig fornøyd med deg selv. Det er fredag, gullrute og kos. Du spanderer på deg litt potetgull fordi det IKKE er svakheten din, det er bare litt ekstra kos og du tenker at du klarer deg med bare litt på grunn av det. Det går fint. Selvfølgelig gjør det det. Det er ikke det som trigger smaksløkene. Du spiser potetgull oftere etter det. Det går også fint. Etter en stund vil du tenke: jeg kan jo spise litt sjokolade, dette går jo veldig bra! Så kommer skuffelsen..

Det vil skje med meg hvis jeg røyker hasj også. Hjernedelen > belønningssenteret – kjenner ikke forskjellen på hva jeg får i meg, den gjenkjenner bare rusen. Den blir storfornøyd med at den får rus! Så belønningssenteret mitt er fornøyd med hasj eller hva det måtte være. Men hva med Julie? Hun liker jo best rødvin? Vips, vi er tilbake på sjokolade og potetgull. Etter en stund er Julie rett tilbake på kartongen sin på grunn av hasjen. Og den kartongen? Den er nådeløs mot Julie…

Belønningssenteret er fornøyd med belønningen. Personen har en foretrukket smak.

Å ja? Du tar bare Valium fordi legen har skrevet det ut? Vel, det driter belønningssenteret i! Det går ikke resepter gjennom hjernecellene.

Vi kaller det gjerne foretrukket rusmiddel. Hva med bare å kalle det smak og behag? Skjønner?

Veldig mange dop-avhengige undervurderer alkohol og går over til det. De blir alkoholikere. Vel, inntil personligheten deres bestemmer seg for å ta over igjen, for det gjør den til slutt. Det ender i graven med oss alle hvis vi fortsetter. Noen før, noen etter.

Så – mest til dere som er omgitt av oss: rus er rus og “bare en øl”, funker ikke i lengden. Flytte til indre Mongolia gjør heller ikke susen. Det finnes poteter å sette.  

Jeg tror jeg holder meg unna tjallen i kveld, men du – bare i kveld.

Hvis du vil følge denne bloggen må du nesten følge bloggssiden min på FB, den er HER. Vil du følge min personlige side er det bare å spørre HER.