Tenk om jeg Sprekker!

God morgen:)

Ahhh… atter en tidlig morgen med stillhet i huset. Det er alt som skal til for å sannsynligvis få en bra dag – for meg. Så jeg sprekker ikke i dag.

Den sprekken blir jeg også til stadighet spurt om, særlig med tanke på at det jeg gjør er så offentlig. Jeg synes ikke det er noe rart spørsmål, det er en helt naturlig følge. Folk spør meg om jeg ikke er redd for å sprekke.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nei. Det kan selvfølgelig skje, sykdommen er kronisk, men hei! Det jeg gjør er mildt sagt preventivt for meg også. Det var på denne måten jeg sluttet å kaste opp da jeg var 18 år også – alle rundt meg visste om det til slutt – dog ikke offentlig.

Alt jeg egentlig gjør er å stå opp tidlig og forholde meg til dagen i dag. Selvfølgelig må vi alle planlegge ting og tang, men det er også det hele, planlegging av noe som ikke skal skje enda.

Andre gjør andre ting. Mediterer, går gjennom konsekvenser i hodet, ser seg i speilet og minner seg selv på at de er bra nok (ikke dumt!) og mange andre ting. Man finner ut hva som funker for seg hvis man tar seg tid til det. I dag er jeg spent på hva Rita skal snakke om på Retretten og jeg gleder meg til å gjøre lekser – hvis jeg får det til da. Jeg gleder meg ikke like mye til å slipe ferdig gulvet;)

Så nei, jeg er ikke redd for å sprekke i dag. Må man forresten være alkoholiker for å tenke en dag av gangen, eller har du noen garanti for i morgen?

Ha en strålende dag, virkelig!