Folk må da skjønne at jeg vil være i fred!

Categories Tilbake Til Livet, Trinnene

FØLG BLOGGEN HER

Å få det bra uten, handler om og gjøre en selvransakende jobb i struktur (et ord ingen av oss digger, men som egentlig er gøy). Denne strukturen hjelper ikke et nanosekund å finne på selv, for det vi finner på selv er og gå på polet – til slutt. “Til slutt” er hver gang vi har stoppet en stund.

Forskjellen på å stoppe og å slippe helt, ligger i strukturen som skal til for “å snu tenken”. En snasen frase som egentlig betyr å gi hjernedelen Amygdala nye minner (den hjernedelen kommer vi til i et senere innlegg).

 

Her og nå, får du:

Benektelser

Denne oppgaven har jeg gjort før, men hei, en oppfrisking er ikke å forakte

 

Når man jobber med å hjelpe andre, må man gjøre det samme selv, og i dette tilfellet er “man” meg.

At jeg før jeg sluttet å helle i meg litervis av røde diamanter, hadde en og annen diskusjon med meg selv om at alt var som det skulle mens livet gikk på skinner – er helt sikkert.

Men hvis!

Hvis jeg konfronterer det jeg tenkte den gangen, og gjør det grundig, hva skjer da? Hva skjer når vi møter det berømte speilet. Er vi Stemor eller Snøhvit?

 

Skal vi se:
Har jeg gitt rimelige, men usanne grunner for min oppførsel? Hva har de vært?

Her er det litt å ta i ja:

For det første var ingenting min skyld. At jeg hadde drukket litt (mye) den kvelden skulle jo bare mangle! jeg hadde jobbet hardt minst tre uker i strekk. Det er klart jeg måtte få kose meg litt (drikke til jeg sovnet) når jeg endelig hadde fri!!! Ikke nok med det! Oppå det hele skulle folk mase om både ditten og datten (kommer det til å gå bra eller skal du krangel i kveld også Julie?)! Akkurat som om ikke folk tar seg en fest (drikke fra morgen til kveld) når de har barnefri!?

For ikke å snakke om all den eksistensielle angsten jeg hadde (30 års fyllesjuke diagnostisert av undertegnede helt på egenhånd = eksistensiell angst). Folk må jo skjønne at jeg vil være i fred!

Jeg drikker bare en gang i blant og oppfører meg ikke som en hvilken som helst udugelig fyllik. Derfor skjønner jeg bare ikke hvorfor folk skal være så bekymret?

De er sikkert sjalu på at jeg tør å nyte livet mitt!

 

Har jeg handlet tvangsmessig på en besettelse, og så handlet som om jeg virkelig hadde planlagt å oppføre meg på den måten? Når skjedde dette?

Tvangsmessig nei! Alt jeg har gjort er å kjøpe lammestek fordi vi skal til Hemsedal!? At mannen stopper på polet i Gol for å kjøpe rødvin til lammet er da ikke min skyld (selv om jeg har nevnt lammesteken utallige ganger, lagt diskret til at vi skal ha reker på onsdag, for ikke å snakke om at det snart er nyttårsaften)?!

Joa, det er mulig jeg har passet på at vi dro i tide for å være på Gol før klokken 18:00, men det er jo fordi vi ikke skal komme så sent til hytta! Vi skal i bakkene i morgen må vite (jeg må være med inn på polet så han ikke kjøper feil vin, eller evt for lite).

Nå skal vi kose oss. Å nei! Jeg har helt glemt å kjøpe potetgull og appelsiner! Vi må innom matbutikken på Gol også, for når jeg tenker meg om tror jeg ikke vi har nok melk heller (eller evt øl).

Denne ferien skal gå bra (livredd for det motsatte). Forrige ferie gikk helt åt skogen, men det var ikke bare min skyld. Selvfølgelig får jeg skylda – som alltid (skammen dyttet unna og nedgravd)! Men jeg ble veldig uretferdig behandlet skal jeg fortelle deg! Det er ikke rart at man klikker i vinkel en gang i blant (Blackout)!

 

Hvordan har jeg skylt på andre mennesker for min oppførsel?

Skylt på?!

Han skjønner jo ingenting uansett! Dessuten har jeg ikke oppført meg dårlig! Jeg oppførte meg sånn fordi han var en skikkelig drittsekk som ikke så skogen for trær.

Venninnen min er det ikke så rart fikk en skyllebøtte. Hun snakker bare om sopp hele tiden. Jeg er da ikke interessert i sopp eller soppturer!? Snakk om å ødelegge en hyggelig kveld!

Forholdet fungerte ikke fordi han var en gjennomgående drittsekk (nevermind at jeg ikke vil ha mer mas og pes og muligens gjøre som jeg vil! Et samlivsbrudd er en deilig vei til 14 dager på byen).

 

Hvordan har jeg sammenlignet min avhengighet med andres avhengighet? Er min avhengighet “ille nok” hvis jeg sammenligner den med andres?

Neineineinei, min er da ikke ille i det hele tatt. Jeg drikker jo bare for å kose meg. Ja? Eller for å ha det gøy (med påfølgende blackouts, onenightstands, krangling, skriking, ekstatisk party, isolasjon, depresjon, angst, skam osv osv, Det er bare å ramse opp) .

Jeg er hedonist skjønner du. En ekte livsnyter og kunstner. Ja – apropos kunst: jeg får mine beste ideer sent på natten (for mange mange år siden). Dessuten er jeg B-menneske (angst for å møte dagen).

Jeg står opp, leverer barna på skolen, går på jobb og har aldri skulket eller vært syk (med diverse unntak). Jeg er arbeidsleder og en bra en også. Barna mine har aldri sett meg full  (med diverse unntak) så nei: jeg har ikke noe problem, jeg drikker bare litt mye en gang i blant (les: 3 til 6 g i uken). De fleste jeg kjenner drikker mye mer enn meg og vet ikke sitt eget beste.

 

Har jeg trodd at jeg har nok informasjon om avhengighet og tilfriskning til å styre min oppførsel før jeg mister kontrollen?

Nok informasjon? Jeg trenger da ikke noen informasjon? Det er bare frelste duster som driver med sånt (eller de som vil bli edru å slippe dette).

Jeg har drøssevis med selvinnsikt og det holder i mengder (bar-filosofi)! At jeg drikker er kanskje ikke så bra, men sånn er det å være meg. Dessuten er folk som ikke drikker dritkjedlige (vi er redde for dem)!

Jeg mister kontrollen nå og da, men det er ikke så ofte, og det er bare fordi jeg er sliten noen ganger. For ikke å glemme min eksistensielle angst og indre selvforakt. Hvorfor jeg blir så slem i fylla av og til, vet jeg ikke. Men det blir sikkert mye bedre når vi får hund.

 

Unngår jeg å handle fordi jeg er bekymret for hva andre vil tenke?

Jeg bryr meg da ikke om hva andre tenker og har aldri gjort det (med noen drinker innabords). Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal handle? Hva skal jeg gjøre istedenfor når jeg skal kose meg? For ikke å snakke om å reise? Skal jeg liksom drikke Farris på ferie???

 

Dette du, er bare en liten flik av jobben som skal til for å bli edru, og bare en av mange kategorier. Men når du tar dette steget får du det bedre enn du har hatt det noen gang, og det er en sannhet. En sannhet du blir nødt til å hoppe i hvis du skal slippe.

En sannhet du må tro på før du tror på den

 


Vinterens store kurs starter nå

Vi nærmer oss vinteren og vårens store kurs i Tilbake Til Livet. I denne perioden holder jeg deg i hånden gjennom alt og du kommer ut på en side hvor du får kjenne på fred og lettelse. Alt foregår i full anonymitet.

Presentasjonen av kurset får du i et gratis nett-foredrag du kan melde deg på her:


Ruscoach: [email protected]

4 kommentarer

4 thoughts on “Folk må da skjønne at jeg vil være i fred!

  1. Du er bare så bra Julie! 😊 Og godt at du har det så bra nå 😊 Godt nytt år forresten, dette året skal bli like bra som i fjor, eller bedre kanskje 😊

  2. Som alltid, nydelig og velformulerte fakta. Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen i dine erfaringer. Stor takk til deg, Julie 🌹 Du er en fantastisk pådriver og klippe. ❤️

  3. Hei Julie! Min samboer er som jeg kan sette ord på nå… en snill alkoholiker…hva nå enn det er…men han drikker hver dag han kan, og isolerer seg fra familien sin💔 jeg blir også dratt med i vinen hans, men jeg må ikke ha det for å fungere…heller tvert imot.

  4. Tusen takk for at du er du Julie.
    Du gjer meir enn du anar for oss ved å raust dele dine tankar om dette som heiter «å leve».

    Det er ikkje alltid så lett, dette livet, vi treng å støtte kvarandre med både ord og handlingar.

    Midt på nittitalet laga eg ein dikt-video av Hans Børli sitt dikt «Å være menneske».
    Eg følte eg forstod diktet veldig godt, det sa meg så mykje.
    No, når eg har levd dobbelt så lenge som då, forstår eg det -og kanskje andre ting … godt, men på ein heilt annan måte.
    Det betyr ikkje at det eg forstod før var feil.
    Eller at det eg trur eg forstår no er rett …
    Kva er eigentleg rett eller feil ?
    For meg, for deg ?
    For den vi var, for den vi blei ?

    Kven er vi, eigentleg ?

    «Å være menneske er en sykdom.
    Helbredelse er umulig,
    men all vår streben består i
    å finne et smertestillende middel.»

    Tusen takk Julie ❤️
    – fordi du raust deler dei vegane du har måtte gå.
    – fordi du raust bruker dine talenter.
    -fordi du hjelper i all vår streben.

    Med ønske om at vi alle får eit helsesamt 2021 fylt til randen av peace, love & omtenksomhet🥰

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.