Ja det er det ikke så lett å uttrykke via bare tekst. Jeg har prøvd før og jeg synes ikke det funker helt selv heller. Så satt jeg her da, og kom på at jeg faktisk har spilt det. Og ikke nok med det – den ligger tross alt på youtube. I begynnelsen av denne kortfilmen som er laget til bruk i en teaterforestillig, tror jeg det ligger litt angst. Jeg husker ikke helt og jeg liker ikke å se på meg selv, så du får se for meg du:
Fylleangst-tics ja. Usikker på om vi snakker om samme, men utviklet tics for endel år siden, og skjønte lenge ikke hva det kom av. Trodde jeg hadde utviklet, i voksen alder, dette som noen barn rammes av, bare uten så mye banne-ord. Mere som ukontrollerte rykninger, og kast med hodet, hvergang jeg kom på minner med ubehag. Har etterhvert kommet til at det ligger veldig mye skam bak ticsene, for ting jeg kan ha sagt, og gjort, tilogmed tenkt. Og for alle samtaler, og møter, jeg har hatt i fylla, og glemt, både tema, og ansikter. Gremmes for så vanvittig mye. ÆÆÆÆÆÆ
Mye bedre nå, mye sjeldnere tics, men har også tatt kontakt (noen ganger) med vedkommende, om det er ett menneske som ligger bak, og som jeg husker sammenhengen med, og beklaget. Har hjulpet, men noen ganger har jo vedkommende glemt hele greia, bare i mitt hue saken aldri tok slutt. Har dog noen møter jeg har utsatt, gruer meg, men jeg MÅ igjennom dem, ihvertfall for egen del, få de ut av systemet.
–
Fikk boka idag. TAKK. Klem. Gleder meg.:D
Sterkt!
Gro:
<3