Tilbake Til Livet drives av meg Julie Winge og er et behandlingssted for deg med rus og alkohol utfordringer. Vi gjør alt på nett. Du er 100% anonym og trygg i TTL
Første gang jeg så Hanne, satt hun bortgjemt og redd inne i et hjørne på Dovrehallen sammen med datteren sin. Datteren hadde fått nok, kanskje Hanne også – det var vanskelig å si der og da for både Hanne selv, datteren og meg.
Dovrehallen?!
Ja, vi valgte Dovrehallen til å ta opp en podcast-episode for pårørende og rusavhengige. I tryggheten for alkoholikeren og smerten for den pårørende – den brutale sannheten.
Jeg så de ikke bortgjemt i kroken før vi var ferdige. Det skulle vise seg å bli slutten og begynnelsen for Hanne og hennes familie. Hanne hoppet i det – stille. Hun har vært stille i Tilbake Til Livet i to år. Nå er hun ikke stille lenger.
Møt Hanne Merete Falck etter 16 måneders edruskap:
Så du det? Freden hun har fått?
Endringen som skjer når vi gjør noe med det, handler ikke om rus, men om hele livet. Rus tar mer av deg enn du tror. Det tar hele deg, alle rundt deg, og røver alt du har av følelser og rasjonalitet. Spesielt for deg som fungerer i livet ellers – du dytter det foran deg lenger og smerten gror saktere, seigere og kronisk.
Dette er fred
I dag begynner vi fra starten igjen
Det krever ikke at du er klar (det blir vi aldri), det krever ikke edruskap (det kan ikke tvinges). Det krever ditt hopp inn i det ukjente. Inn i en anonym trygghet du enda ikke kan se for deg, men må ta i mot for å få endring:
Intet mindre. Eller jo – litt mindre intelligent nå enn før er jeg når jeg tenker meg om.
Før i tiden var jeg så intelligent at jeg ikke husker noe av det. Jeg hadde en selvinnsikt på linje med orakelet i Delfi og litt mer. Jeg løste et hvert verdensproblem som krysset min vei. Det var i grunn bare å knipse av korken.
Jeg løste ikke bare verdensproblemer, jeg løste andres problemer samtidig.
Andre menneskers kjærlighetsproblemer, drikkeproblemer, sorger, gleder, hemmeligheter og andre grantrær. For ikke å snakke om mine egne problemer – jeg løste de også.
Før i tiden hadde jeg full oversikt.
Jeg hadde full oversikt over hva jeg ikke gjorde og hvorfor.
Årsakene var mange og unike. De var så unike at jeg kunne hjelpe hvem som helst med hva som helst gjennom min egen erfaring av hvorfor jeg ikke gjorde hverken det ene eller det andre, og hvorfor jeg valgte å gjøre som jeg gjorde.
Kanskje det var derfor jeg var så full? Fordi jeg var så smart at hodet trillet rundt?
Vi må ikke glemme at jeg oppå det hele var unik i mine tragedier, sorger og omstendigheter. Det var all grunn til å fortsette som jeg gjorde. Jeg hadde tross alt full kontroll over hvorfor det var som det var med det meste under en gråstein.
Jeg er fremdeles rimelig intelligent. Når jeg er på mitt beste, når professor-Julie dukker opp med all sin vitenskap og innsikt, vet du hva som skjer da?
Da lærer jeg ingenting.
Og det værste av alt? Vet du hva det er eller? Verre enn verst: jeg avslører ikke alltid at professor-Julie er der når det gjelder. Når jeg virkelig både vil og trenger å lære noe.
Jeg må minne meg selv på at hun er der i bakgrunnen nesten daglig.
Heldigvis er tjukk-i-hue-Julie ganske opptrent nå, så litt får jeg med meg – i hvert fall så mye at jeg ikke finner ut at en drink er helt greit for meg som har vært edru i 7 år.
Hvis professor Julie kommer og tuller med det der? Rakkettforskeren som kan alt om seg selv?
Da skal jeg love deg at de som er rundt meg, mine nære og kjære står fare for både foredrag, leksjoner og filosofi på høyt nivå fra denne jenta.
Langt nede i rødvinskartongen er det ikke bare Kierkegaard-Platon-Aristoteles-Julie som dukker opp. Vet du hva jeg skal vedde for? Jeg kan vedde for at hun snakker flytende Japansk også.
Vel – dette er jo ikke nødvendigvis rusrelatert. Mitt superego (som Svein kaller det så fint) og mitt bedrevitende jeg dukker fremdeles opp i situasjoner hvor det hadde vært bedre å være:
Nysgjerrig, lyttende, åpen og villig.
Jeg håper jeg husker de fire ordene i morgen tidlig.
Det er lettere å jobbe med litt øl i kaffekoppen. Øl er jo helt ufarlig, dessuten går jobben lettere på den måten.
Skal jeg si: “Det var det jeg sa”?
Nei!
For en setning! Tenk at så mange mennesker fremdeles sier den, eller om ikke sier så i alle fall tenker: “Det var det jeg sa” …
Har egentlig litt alko i kaffekoppen tidligere på dagen noe med covid og isolasjon å gjøre?
Ja. Hmmm .. hvis du tenker etter? Tenker tilbake på situasjoner i livet hvor muligheten for å gjøre akkurat som du vil åpnet seg. Det er mange av de bakover i tid: alene på hytte, alene hjemme, en tur på “spa”, på seminar, en avkoblings-ferie eller bare litt barnefri.
Egentlig – for vår avhengige hjerne er isolasjonen vi står i nå bare en utvidet mulighet. Vi klekker ut muligheten til å ha en mulighet fortere enn Nille slo Jeppe (det var ikke derfor han drakk heller;).
Men du planla jo at alt skulle bli bedre nå?! Roligere. Du skulle virkelig bruke tiden til deg selv. Joa, men under der, begravd langt nede i underbevisstheten lå frøet til en mulighet. Frøet ble sådd ved første hint av nyheter om isolasjon.
I mars?
Føl litt på det. Våg å kjenn etter. Da ser du det med en gang. Jo!
Kom igjen nå, våg å se tilbake. Du skjønner – i det du våger det kan det skje en ting til også:
Du kan kaskje få et lite glimt av at det ikke er deg det er noe galt med. Et lite glimt av at hjernen din turer fremover av seg selv.
Du er ikke svak eller gal. Ikke skitzo heller selv om det føles sånn. Selv om det føles som om den ene delen av deg er helt uenig med den andre, og de svakeste delen vinner mye mer enn du vil selv.
Det er rett og slett sånn en avhengig hjerne fungerer. Det går an å snu på den, men du må ville selv. Ikke at jeg trenger å fortelle deg det;)
Kjenn godt nå, jeg mener det. Du er ikke svak eller gal. Jeg lover.
Utbrøt en entusiastisk dame og begynte i Tilbake Til Livet. Og hun kan, som jeg kan og som du kan.
Så hva var det da? Hva var det som stoppet henne, stoppet Svein eller for den saks skyld meg selv i så mange år? Skal vi ta det helt enkelt?
For det er egentlig ganske enkelt. Vi stoppes av at vi overhode ikke er interessert i å slutte. Vi vil bare en ting – slippe å slutte. Vi vil slippe konsekvensene det gir. Vi vil slippe å gjøre det vi gjorde i går igjen, og vi vil slippe tanken på hva andre tenker.
Derfor tar det årevis før vi kryper til korset hvis vi i det hele tatt gjør det. Vi har trappet ned hele livet. Ikke for å slutte, men for og slippe alle konsekvensene. Vi har trappet ned siden første gang det gikk galt.
Neida! Ikke trappet ned sånn som du tenker nå, men på den andre måten:
Vi har lovet oss selv at det ikke skal skje igjen – det vi gjorde forrige gang. Vi har til og med fått drøssevis av beviser for at det går an – det går jo bra nok av ganger!
Til det smeller igjen. Og igjen … og igjen … og igjen …
Kanskje Einstein tenkte på oss da han kom med utsagnet sitt? For en ting er sikkert:
Definisjonen på galskap er:
Å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat
Heldigvis for oss i Tilbake Til Livet hoppet Svein rett i det 2 september og forandret sin definisjon sammen med oss, for er det en ting som er helt sikkert, så er det at denne mannen gir en helt egen dimensjon i delinger. Han gir, og han gir ekte. 3 ganger i uken stødig og fast møter du opp på sendinger i TTL Svein. Det er helt utrolig og jeg vet at jeg har med meg alle medlemmene når jeg sier:
Tusen takk for at du er deg Svein!
(Neste tirsdag får du se alt om hvordan Svein har det nå)
Dagene skled over i hverandre som seig gjørmete saus. Ikke for det – jeg hadde oppgaver å ta meg av og det gikk. Ting gikk uansett saus. De gjør gjerne det.
Oppgaver som for eksempel barna.
Heldigvis var de store nok til å leke selv, så jeg slapp å vente helt til kvelden før første drink. Sommer må vite! Det var klart jeg skulle kose meg!
Dessuten hadde jeg større oppgaver enn barna å forberede. Jeg skulle regissere en helt opera den sommeren! Tenk så gøy! 40 korister, 7 solister og et helt orkester.
I kveld blir det GT til manuslesing! Litt kos til kunsten må til.
Et sommerspjel – en liten sommeropera på Sørlandet. Hvem klarer ikke sånt med en GT eller 15? En GT eller 15 setter bare et godt perspektiv på terasse-rekene. Et manus er helt klart det samme som en godt innarbeidet kokebok. Flekkene skal synes, som minnet meg på at GT er blankt. Vi må spe på med litt rødvin til senere på kvelden. Rødvin er definitivt kunst.
Saus? Eksistensiell saus.
Et sausete fungerende liv hvor selve gjørma gled som understrømmer av lava. Angst-lava.
En date med en. En date med en annen. En jobb på scenen. To jobber bak. Barn som leker. Barn som overnatter. Barn på besøk.
En varm god sommer med sol, båt, vann , de beste jobbene, øl i kaffekoppen kl 17 og vin utover kvelden.
En sommer jeg ikke husker noe av. En sommer full av angst marinert i promille og et fungerende liv.
2013 – min siste sommer på “jodadetgårsåbraså-barnahardetsåfint-ogjegharsåmyeågjøre-seilaset.
Toro vet ikke hva de snakker om når de lanserer en ny saus, bare så det er sagt.
Vi fungerer på jobb, som denne Operaen også gjorde sommeren 2013 – tross saus
Fra sommer-operaen Beltespenna på GylandPremierefesten kan starte
En etterlengtet applaus så festen endelig kan starte. Sjefen har gjort jobben sin og det er mer GT på plakaten. Det er jo festen vi venter på. For ærlig talt? Uansett om det er på teater, på seminar eller fredagspilsen på Pub’en, så er the en game hovedsaken.
Barna har det bra (i det minste på overflaten) – tross saus
Storesøster foran som et godt eksempelMens lillebror følger modig etter
Rus i alle former er sakte, seigt, snikende og kronisk. Vi fungerer lenge, og lengre enn lenge.
Jeg lurte ikke på om jeg fungerte den gangen, og lurer ikke på det nå. Min refleksjon tilbake i tid handler mye mer om hvordan de rundt meg egentlig hadde det. Hva de egentlig så, og hva de egentlig forsto. Deres egentlige uro og smerte rundt hva jeg ga dem den gangen. Alt de også fornektet og levde.
Vi er fungerende, vi er vanlige og vi er mange. De fleste av oss dundrer på til graven tar oss, og det er en uendelig lang smertefull vei.
Jeg er heldig. Jeg er ikke sterk, men heldig som er av de 10% med et reelt nok.
Jeg er heldig fordi barna mine slipper meg som jeg var. Jeg er heldig som la ned min egen besserwisser – en forvridd tolkning av “dyp selvinnsikt” og tingenes tilstand.
Du kan kalle det å legge deg flat. Du kan kalle det at du har fått nok. Jeg liker å kalle min vei ut at jeg ble lurt. Jeg ble skikkelig lurt av meg selv fordi jeg gjorde det med overlegg. Jeg gikk helt inn for å følge det en som hadde gått foran meg lærte bort, uavhengig av hva jeg selv trodde.
Jeg lurte meg selv til “å se hva som skjer” med et hopp inn i det ukjente og skumle fordi det ikke hjalp å drikke lenger. Ikke for det – det hjalp ikke å ikke drikke heller. Da er det på tide å la seg lure spør du meg.
Jeg lurte meg selv til jeg hadde lært. Jeg fikk hjelp til å manipulere hjernen min inn i en ny tankerekke uten å stille spørsmål til hvordan og hvorfor. Jeg manipulerte hjernen via læring til nye minner og nye reaksjoner på gamle følelser.
Jeg liker de ordene – lure og manipulere. De er morsommere for oss bullshit-detektorer. Og er det en ting som er helt sikkert, så er det at det er morsomt å lure seg selv til et bedre liv.
Spillet kan fortone seg omtrent sånn, men husk, det er ingen regler så alt kan skje
1 Du oppdager at ungen din ruser seg:
Gå rett i kjellern (senere i spillet skal du oppdage at det alltid er en kjeller under kjellern), men en kort stund er du uvitende om akkurat det).
2 Du setter grenser:
Alt er bedre nå. Slå et ekstra kast.
3 Det blir ikke bedre:
Rykk tilbake til start
4 Du prøver å finne noen som kan hjelpe:
Stå over en fire – fem kast, til enten noe skjer eller du gir opp og tenker at dette må du fikse selv.
5 Ungen din lover bot og bedring:
Og sier at hun egentlig ikke har noe problem. Du blir glad å klatrer opp en stige. Eller to, hvis det er første gangen hun lover det. Hvis du har hørt det mange ganger før, at alt blir bedre nå, kan du bli stående der.
6 Det blir verre igjen:
men du har hvilt, så du tror at dette kan du fikse. Slå et ekstra kast.
7 Du må ta fri fra jobben:
for å leite etter ungen din.. Stå over et kast mens du ringer politi og ruskonsulent.
8 Du leiter etter ungen din:
Henne finner du ikke, men du møter både Spardame og Svarte-Per. Før ville du ha rykket tilbake til start, tatt en tur i kjellern og stått over et kast. Nå er du så vant til det at du bare spiller videre.
9 Siden ingen hos politiet hører på deg:
når du ringer å forteller om planlagte kriminelle handlinger, drar du til politistasjonen. Der trekker du kølapp og venter. Stå over et kast.
10 Du ringer til NAV
for å prøve og får til et samarbeid. Rykk en plass bakover for hver telefonsamtale.
11 Ungen din tar enda en overdose:
Du har en åtter på hånda og vrir til hjerter. Det hjelper en liten stund.
12 Ungen din blir tatt av politiet:
og rykker i fengsel. Du vet hvor hun er og kan slå to ekstra kast.
13 Dessverre løslates arrestanten: Hun er ute igjen og du står i sjakk.
14 Huset ditt oppgraderes:
eller nedgraderes, til hotell. Ungen vil ha penger hver gang hun har passert start. Du har fått nok og stenger banken, hoteller og resturanten. Nå kan du klatre opp en stige.
15 Ungen din står i sjakk:
og vil plutselig være på lag med deg. Hun drar i rusbehandling. Ta en pause i spillet så lenge hun er det.
16 Du skal besøke ungen din:
Rykk fram til Bastøferga. Betal billetten med glede. Slå et ekstra kast.
17 Ungen din skriver seg ut:
av behandling. Rykk tilbake til start.
18 Ungen din forsvinner:
Det gjør smykkene dine også. Du jakter på den forsvunnede diamant, og ungen din. Du finner henne, men får henne ikke med tilbake i behandling. Hun har pokerfjes, og gode hjelpere som skaffer henne et sted å bo.
19 Du har fått dårlige kort på hånda:
og melder pass. Siden det ikke er lov i dette spillet, må du stå over et kast og slå ut et tårn. Du må krangle med en juksemaker, en ruskonsulent og en ansatt i NAV.
20 Sakte men sikkert klatrer du opp av kjellern:
For å være sikker på og ikke havne der igjen, fyller du den med sement. Du skjønner at du ikke kan spille alene og rykker frem til selvhjelpsgruppene.
21 Du slår Yatzy:
Ungen din drar i behandling igjen. Du satser på at alle gode ting er to, men du setter ikke penger på det.
Å få det bra uten, handler om og gjøre en selvransakende jobb i struktur (et ord ingen av oss digger, men som egentlig er gøy). Denne strukturen hjelper ikke et nanosekund å finne på selv, for det vi finner på selv er og gå på polet – til slutt. “Til slutt” er hver gang vi har stoppet en stund.
Forskjellen på å stoppe og å slippe helt, ligger i strukturen som skal til for “å snu tenken”. En snasen frase som egentlig betyr å gi hjernedelen Amygdala nye minner (den hjernedelen kommer vi til i et senere innlegg).
Denne oppgaven har jeg gjort før, men hei, en oppfrisking er ikke å forakte
Når man jobber med å hjelpe andre, må man gjøre det samme selv, og i dette tilfellet er “man” meg.
At jeg før jeg sluttet å helle i meg litervis av røde diamanter, hadde en og annen diskusjon med meg selv om at alt var som det skulle mens livet gikk på skinner – er helt sikkert.
Men hvis!
Hvis jeg konfronterer det jeg tenkte den gangen, og gjør det grundig, hva skjer da? Hva skjer når vi møter det berømte speilet. Er vi Stemor eller Snøhvit?
Skal vi se:
Har jeg gitt rimelige, men usanne grunner for min oppførsel? Hva har de vært?
Her er det litt å ta i ja:
For det første var ingenting min skyld. At jeg hadde drukket litt (mye) den kvelden skulle jo bare mangle! jeg hadde jobbet hardt minst tre uker i strekk. Det er klart jeg måtte få kose meg litt (drikke til jeg sovnet)når jeg endelig hadde fri!!! Ikke nok med det! Oppå det hele skulle folk mase om både ditten og datten (kommer det til å gå bra eller skal du krangel i kveld også Julie?)! Akkurat som om ikke folk tar seg en fest (drikke fra morgen til kveld) når de har barnefri!?
For ikke å snakke om all den eksistensielle angsten jeg hadde (30 års fyllesjuke diagnostisert av undertegnede helt på egenhånd = eksistensiell angst). Folk må jo skjønne at jeg vil være i fred!
Jeg drikker bare en gang i blant og oppfører meg ikke som en hvilken som helst udugelig fyllik. Derfor skjønner jeg bare ikke hvorfor folk skal være så bekymret?
De er sikkert sjalu på at jeg tør å nyte livet mitt!
Har jeg handlet tvangsmessig på en besettelse, og så handlet som om jeg virkelig hadde planlagt å oppføre meg på den måten? Når skjedde dette?
Tvangsmessig nei! Alt jeg har gjort er å kjøpe lammestek fordi vi skal til Hemsedal!? At mannen stopper på polet i Gol for å kjøpe rødvin til lammet er da ikke min skyld (selv om jeg har nevnt lammesteken utallige ganger, lagt diskret til at vi skal ha reker på onsdag, for ikke å snakke om at det snart er nyttårsaften)?!
Joa, det er mulig jeg har passet på at vi dro i tide for å være på Gol før klokken 18:00, men det er jo fordi vi ikke skal komme så sent til hytta! Vi skal i bakkene i morgen må vite (jeg må være med inn på polet så han ikke kjøper feil vin, eller evt for lite).
Nå skal vi kose oss. Å nei! Jeg har helt glemt å kjøpe potetgull og appelsiner! Vi må innom matbutikken på Gol også, for når jeg tenker meg om tror jeg ikke vi har nok melk heller (eller evt øl).
Denne ferien skal gå bra (livredd for det motsatte). Forrige ferie gikk helt åt skogen, men det var ikke bare min skyld. Selvfølgelig får jeg skylda – som alltid (skammen dyttet unna og nedgravd)! Men jeg ble veldig uretferdig behandlet skal jeg fortelle deg! Det er ikke rart at man klikker i vinkel en gang i blant (Blackout)!
Hvordan har jeg skylt på andre mennesker for min oppførsel?
Skylt på?!
Han skjønner jo ingenting uansett! Dessuten har jeg ikke oppført meg dårlig! Jeg oppførte meg sånn fordi han var en skikkelig drittsekk som ikke så skogen for trær.
Venninnen min er det ikke så rart fikk en skyllebøtte. Hun snakker bare om sopp hele tiden. Jeg er da ikke interessert i sopp eller soppturer!? Snakk om å ødelegge en hyggelig kveld!
Forholdet fungerte ikke fordi han var en gjennomgående drittsekk (nevermind at jeg ikke vil ha mer mas og pes og muligens gjøre som jeg vil! Et samlivsbrudd er en deilig vei til 14 dager på byen).
Hvordan har jeg sammenlignet min avhengighet med andres avhengighet? Er min avhengighet “ille nok” hvis jeg sammenligner den med andres?
Neineineinei, min er da ikke ille i det hele tatt. Jeg drikker jo bare for å kose meg. Ja? Eller for å ha det gøy (med påfølgende blackouts, onenightstands, krangling, skriking, ekstatisk party, isolasjon, depresjon, angst, skam osv osv, Det er bare å ramse opp) .
Jeg er hedonist skjønner du. En ekte livsnyter og kunstner. Ja – apropos kunst: jeg får mine beste ideer sent på natten (for mange mange år siden). Dessuten er jeg B-menneske (angst for å møte dagen).
Jeg står opp, leverer barna på skolen, går på jobb og har aldri skulket eller vært syk (med diverse unntak). Jeg er arbeidsleder og en bra en også. Barna mine har aldri sett meg full (med diverse unntak) så nei: jeg har ikke noe problem, jeg drikker bare litt mye en gang i blant (les: 3 til 6 g i uken). De fleste jeg kjenner drikker mye mer enn meg og vet ikke sitt eget beste.
Har jeg trodd at jeg har nok informasjon om avhengighet og tilfriskning til å styre min oppførsel før jeg mister kontrollen?
Nok informasjon? Jeg trenger da ikke noen informasjon? Det er bare frelste duster som driver med sånt (eller de som vil bli edru å slippe dette).
Jeg har drøssevis med selvinnsikt og det holder i mengder (bar-filosofi)! At jeg drikker er kanskje ikke så bra, men sånn er det å være meg. Dessuten er folk som ikke drikker dritkjedlige (vi er redde for dem)!
Jeg mister kontrollen nå og da, men det er ikke så ofte, og det er bare fordi jeg er sliten noen ganger. For ikke å glemme min eksistensielle angst og indre selvforakt. Hvorfor jeg blir så slem i fylla av og til, vet jeg ikke. Men det blir sikkert mye bedre når vi får hund.
Unngår jeg å handle fordi jeg er bekymret for hva andre vil tenke?
Jeg bryr meg da ikke om hva andre tenker og har aldri gjort det (med noen drinker innabords). Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal handle? Hva skal jeg gjøre istedenfor når jeg skal kose meg? For ikke å snakke om å reise? Skal jeg liksom drikke Farris på ferie???
Dette du, er bare en liten flik av jobben som skal til for å bli edru, og bare en av mange kategorier. Men når du tar dette steget får du det bedre enn du har hatt det noen gang, og det er en sannhet. En sannhet du blir nødt til å hoppe i hvis du skal slippe.
En sannhet du må tro på før du tror på den
Vinterens store kurs starter nå
Vi nærmer oss vinteren og vårens store kurs i Tilbake Til Livet. I denne perioden holder jeg deg i hånden gjennom alt og du kommer ut på en side hvor du får kjenne på fred og lettelse. Alt foregår i full anonymitet.
Presentasjonen av kurset får du i et gratis nett-foredrag du kan melde deg på her:
… og mens jeg skrev den headeren datt det plutselig hundre ting inn i hodet om hva jeg lurer på om du er klar for. Ser man det. Jeg har en plan eller fem til deg for det kommende året.
Jeg tror det er første gang i mitt liv jeg føler at en ny giv kommer med det nye året, og den nye given handler om en hel haug med crazy-planer til deg.
Som regel har jeg den jumpstarten om høsten, men ok, to ganger i året er heller ikke å forakte. Nuh! For å ikke lasse deg med en tadd for mye iver, skal jeg koke dette ned til tanken jeg startet med i dag:
Er du klar for å ta 100% ansvarlighet i dag?
Med andre ord: er du klar for å få en bra dag? For den blir knallbra av det! Husker du vi snakket litt om det?
I dag skal jeg ta 100% ansvar for det som skjer i livet mitt. Jeg skal få det jeg vil skje til å skje, og jeg skal også ta 100% ansvar for ting jeg ikke gidder i dag. De tingene jeg ikke gidder i dag, skal jeg rett og slett ikke gjøre. Sånn, da var den dårlige samvittigheten av ubrukelighet vasket bort.
Bare i dag
Denne tanken er ferskvare, krever litt, og gir frihet. Oooops! Bare der måtte jeg korrigere. Nå nettopp. Jeg skrev egentlig i forrige setning: krever litt, MEN gir 100% frihet. Bare det lille ordet MEN, legger en negativ demper på innstillingen, derimot OG – og gir frihet. Der ja!
Da fikk vi rensket det også. Ordet “MEN” skal ikke være med i min dag i dag. Det ordet sleper alt etter seg. En stopper.
En ting er sikkert, 100% ansvarlighet rocker dagen ved grunnvollene!
1. Morgensending i TTL 2. Møte i TTL. 3. Lage nytt kurs. Du trenger ikke mer enn tre ting per dag. Det holder lenge.
I dag skal jeg ikke la hva andre mener om noe som helst stoppe meg. Her utfordrer jeg deg, ikke hopp over den tanken ved å tenke at det er noe du allerede gjør. Vi lar oss stoppe, om bare litt, av hva vi tror andre mener. Husker du?
Virkelig, gå inn og restart tanken så du kan gjøre det du brenner for fullt og helt. Det vil si, hvis du er nykter og edru da. Et eller annet sted inni der, bryr du deg om hva en eller flere mener om deg og ditt. Finn det og rak det bort. Frihet.
I dag skal jeg ikke prøve å forandre noen andre, for det går ikke. Hvis du har kranglet med kjæresten eller noen andre, tenk litt, kommer en fortsettelse av diskusjonen til å forandre det andre mennesket i dag, eller er det en nubbsjans for at du bare kan vinne en diskusjon uten mer resultat enn det? Du kan bare forandre på deg selv. Fred.
Bruker du opp tiden din på intriger, bitterhet og selvmedlidenhet istedenfor å gjøre det du vil gjøre?
Dagen din i dag blir det du lager den til selv
Covid er her. De andre mener det de mener uansett hva du gjør. Det du ikke gjør i dag blir ikke gjort. Det er ingen andre sin skyld at du har det sånn eller slik I DAG, og hvis det er det, er det bare du som kan forandre deg så du kan gå videre. Mål og glede.
Vil du ha en lat dag, ha en lat dag på ordentlig uten dårlig samvittighet for alt du “burde” ha gjort. Ta den, den er der uansett.
Vil du gi penger til redd barna, gjør det. Ikke tenk det.
Vil du gjøre noe du er redd for, gjør det. Frykt er en stopper hele veien. Si det du skal si. Gjør det du skal gjøre. Jorda sprenger ikke i dag hvis du tillater deg å være deg.
Det er din dag i dag uansett om den skal være aktiv eller daff.
Er du klar for å ta 100% ansvarlighet for denne dagen i din verden?
(Og du, de hundre andre tingene kommer jeg tilbake til senere i dag. De handler om spennende ting som skal skje her fremover. Akkurat her).
Rrrrulla naken nedover gressplenen. Ja, jeg har gjort det også.
Det er bare en av mange ting et liv litt dypt nede i kartongen kan bringe. Vi har alle både sett og utført de merkeligste ting i fylla, eller annen rus for den saks skyld. Rus er rus.
Det var sommeren jeg rullet naken nedover gressplenen. Fin sang?
Jeg husker ikke en flik av det. At jeg har gjort det, har jeg bare blitt fortalt. Det er en av de få blackout’ene som er helt borte. En virkelig blackout. En av de jeg ikke har et flash av en gang, men det sier jo nok.
Det sier meg at noen så det, ellers hadde jeg tross alt ikke blitt det fortalt. Vi får bare håpe barna ikke så det – at de sov. For en annen ting vi vet når det kommer til vakre sommernetter, er at de er lyse …
Blackouten forteller meg allikevel ting jeg kan om meg selv fra før, men som jeg må våge å se for og se hvem jeg er når jeg drikker. Det er helt nødvendig, og vi må guides til det verktøyet – holdes i hånden gjennom.
En ting er sikkert, jeg så mye værre ut enn dette da jeg rullet auforisk ned over gressplenen i hagen. La oss håpe at barna sov på denne alt for lyse sommernatten.
Det forteller meg at noe klikka i hjernen min den natten
Se det for deg: en helt normal husmor med jobb, to små barn og barnas venner på besøk på en helt vanlig sommerkveld. Pølser, brus og godteri serveres mellom lek og moro. En moro som mammaen deltar i med største selvfølgelighet. Det er helt vanlig. Det er det mammaer gjør.
En helt normal barne-dag i en helt normal Nesodden-hage. Med en så absolutt fungerende og god mor til stede. Faktisk en av de bedre leke-mødrene på hele Nesodden. En fullstendig promillefri mamma.
… som ikke drikker før barna har lagt seg.
Det er oss. Det er deg og meg. Det var meg denne dagen også. Inntil jeg ikke husker mer.
Det må ha vært en fin dag inni meg også faktisk – i og med at jeg ikke skjelte ut noen midt på natten, ringte mamma eller satt alene i en krok med krokodilletårene mine.
Neidaneidaneida
Jeg valgte å rulle kliss naken nedover hagen mens jeg nynnet topp 20 fra VG-lista.
På jobb med de rusavnegige i Tilbake Til Livet. På vei mot å slippe, ikke slutte.
Vi dytter det bort
Og så lenge du gjør det jobber du ikke med edruskap. Da bare stopper du en gang i blant. Til neste gang det smeller. Da ser du ikke dine egne konsekvenser for bare dytting. Da får du det ikke bedre etterhvert, for da er det en ting til du ikke ser. Du ser ikke at:
Dette er deg i rus, det er ikke deg
Hvis du nå f.eks tenker: “herregud for en gal dame. Rulle naken nedover hagen. Sånt har aldri jeg gjort!”. Da ser du ikke den berømte skogen for trærne sine. Da er du fremdeles i den fasen hvor du ser så godt du kan etter forskjeller istedenfor likheter.
Og hvorfor gjør vi det?
For å fortsette dyttingen. Dytte, dytte dytte, Orker ikke tenke! Det var før det ..
Du er kanskje ikke utagerende som meg? Og ser ikke likhetene? Du har likhetene inni deg i rusens mulm og mørke – alt har bare en annen vri. En innadvent, isolert vri du kanskje kaller “deprimert”, mens psykiateren er helt enig og dytter i deg en pille til.
Jeg gjentar det like godt: det er rusen som gjør disse tingene med oss. Det er ikke deg, det er deg i rus. Det er deg med psyko aktive midler innabords.
Jeg kan love deg en ting, jeg er ikke så mye naken for tiden. Spesielt ikke på Karl Johan eller i hagen min. Ikke andres hager heller for den saks skyld.
Jeg er ikke naken rundt om kring fordi jeg ikke er nudist. Ikke at det er noe galt i å være nudist, men jeg er ikke det.
Jeg kan derimot ikke garantere hvem jeg er hvis jeg tar en drink i dag. Sannsynligvis et monster. Men kan jeg drikke to drinker og oppføre meg pent? Ja selvfølgelig. Det kan vi alle. Jeg har bare ingen garanti for at det kommer til å gå bra. Derfor drikker jeg ikke de to drinkene.
Det er avhengighet
Du har ingen garanti for at det skal gå bra i kveld
“Konge om natten konge om dagen” er bare en bullshit-frase. Rus er psyko aktivt over tid. “Fylla har skylda” derimot, er helt sant. Du er ikke deg i påvirket tilstand, for du har ingen garanti for hvor påvirket du blir i kveld.
Derfor er du heller ikke gal, ikke i det hele tatt. Du mangler bare oppskriften til hjernen for å slippe. Den er vi helt nødt til å ha, og vi kan bare få den ved å lære den av en som har gått veien før oss.
