hits

Reise

Sterk, Flink og Fremadstormende!

Sterkere en pappa'n til Pippi? Eller bare en helt vanlig vaskeklut?

Vet du, jeg vil ta en runde til p sterk og flink, men frst:

 

 

Nr jeg snakker med deg p telefonen, eller p innboksen, du som enten sliter med vre prrende eller du som sliter med rus, s glemmer du en ting jeg har snakket litt om fr: jeg er som deg - p begge sider av skalaen. Du gir deg ikke med at jeg er sterk, flink eller bortimot en guru innen edruskapsfenomenet;)

Ja, jeg sluttet og ja jeg kan snakke  skrive om det til deg, fordi du gir meg s mye tilbake. Mye mer enn du tror. Ikke bare deg som kommenterer, ringer eller gr p innboksen, men ogs deg som leser i det stille.

Jeg ser det skjnner du, jeg ser ikke hvem du er (slapp helt av;), men jeg ser at det leses bakp dette data-programmet og jeg ser en jevn rytme som gjr at jeg vet at du er der - for meg og for deg.

Ja, det gir meg styrke, men det gjr meg ikke flink, det inspirerer meg bare til fortsette, selv om tastaturet og jeg krangler endel for tiden. Det er den prrende i meg som krangler n om dagen, hun sliter og har angst. Angst for det meste. Det er det som skjer nr man er berrt. Hva skjer n? Hvordan kommer det til vre i dag? Sannhet eller lgn?

Vet du, den kulden som sitter i brystet mitt som berrt, den er nesten lik den jeg hadde da jeg var fyllesjuk (uten resten av fysikken da). En kulde som gr i blger og daler, som jeg prver skyve unna for f pauser. Noen ganger gr det helt bort - det er nr det bermte hpet setter inn. Det hpet jeg sier at man ikke burde ha, som man allikevel har fordi man er et menneske. Hpet fles nesten instinktivt, det er der uansett. 

Men du, der digererte jeg igjen, snn gr det nr man setter seg ned med et tastatur som ikke virker helt. Jeg ville mase p deg om flink og sterk, sterk og flink, litt med tanke p deg som sliter den ene eller den andre veien, og husk at jeg snakker fra min egen synsvinkel (ikke som edru-guru;):

Jeg er ikke flink eller sterk fordi (hmm, hvordan skal jeg f sagt dette...), fordi, jo, fordi jeg aldri ville slutte! Fordi ingen egentlig vil slutte. Ikke du heller? Vi vil vel helst slippe slutte.

Jeg sluttet ikke fordi jeg satte meg et delml eller et ml (det kommer senere), jeg sluttet fordi det var vondt. Det var s vondt at jeg ikke orket mer. Og da snakker jeg ikke om alle de utallige gangene jeg ikke orket mer, men fortsatte allikevel. Jeg snakker om den gangen det ble helt helt nok. Nok av intet annet enn egoistiske (i mangel p et bedre ord) grunner, nok fordi jeg ikke holdt ut mer.

Den er vanskelig, fordi det hrer du som er rusavhengig deg selv si sttt og stadig, og det hrer du som er prrende, den rusavhengige, si sttt og stadig. Nr er det nok? Nr er smerten s stor innvendig for den det gjelder at det ikke gr mer - der og da!? Det kommer for noen, men ikke for de fleste. Brutalt. Derfor skal vi ikke som prrende hpe for mye, det knuser oss s mange mange ganger, og kanskje uten stopp.

Men for deg som sliter med avhengigheten: slutt vr flink! Det bare sliter, det sender deg rett i bunnen av flaska. Og hvis du vil ha hjelp s burde du ta den, legge deg flat og gjre det som blir sagt - der det blir sagt. Ingen klarer dette alene i lengden. "Jo  jeg har klart det alene!" kan du hre en si. Vel, da er han eller hun et s stort unntak at du ikke burde ta sjansen p det.

S jeg er ikke flink eller sterk, jeg har ftt hjelp, masse hjelp, til takle noe som ble s vondt at jeg ikke hadde noe valg. Jeg tok i mot hjelpen og la meg helt flat.

Pass deg, n kommer reklamen:

F ut finger'n og kom hit, s skal jeg fortelle deg mer om det:

TIKKIO (var den linken stor nok n?)

 

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

Brk, sol, seiling og frykt

Dividere, subtrahere, mutlippppliffisisere, brkere, opponere...

Jeg er ikke lenger helt sikker p hvem som har hjemmeskole? Meg eller barna?

Brk?!

Du! Kan du forkorte brker eller? Det kan jeg!

Tror jeg... eller.. jeg kan de enkleste n... nei.. jeg kan de litt vanskeligere ogs - jo! Jeg er s stolt at jeg snart faller bakover. Jeg har nesten glemt at det egentlig er barna jeg skal vre stolt av. Jeg kan nemlig forkorte brk sa jeg!

 

 

Jeg tror det var akkurat p brk-tidspunktet jeg kutta ut alt p skolen. N er det skjerpings, jeg har barn som er kloke gitt! De har at p til truet med at de tar frste fly hjem hvis jeg ikke er streng med skoletiden. Derfor er jeg streng som pokker, timeplanen holdes. Sett dere ned hr p mamma! Nei... lrer'n... nei, mamma... nei... eh?

Strenge barn:

-Mamma? Skal vi det eller det p skolen i morgen?

-Vi kan gjre snn eller slik. Hva vil dere?

-Mamma!!! Du m bestemme!!!

-Ok.. jeg bestemmer..

 

 

Vi er endelig tilbake p vestkysten med hvite strender, uten larver og med noen f kjrkomne mygg.

 

Ventemoduset begynner ta p. Det suger litt i brystet her jeg sitter - p en vidunderlig terrasse og skriver til deg.

 

 

I dag har det gtt fjorten dager siden bten forlot Kapp Verde. De idiotiske (og litt morsomme) fantasiene om puppedamer i lugaren til J, er byttet ut med dytte bort bekymringer jeg fr av se ut p det urolige havet.

Dytt dytt dytt Julie. Han sa faktisk fjorten dager pluss minus tre. Det blir iallefall pluss... ja, og det er ikke farlig seile over Julie. Neida, det er ikke det! Marinetraffic kryr av rosa prikker uten navn... 

Positiviteten svinner hen, s i kveld brer det p mtet i Bridgetown.

 

Til deg som ikke er vant til snt:

Det har ikke ndvendigvis noe med drikkesug gjre, jeg har ikke det, og har ikke hatt det p utrolig lenge. Akkurat n har det for meg, noe med ensomhet og frykt gjre. Og siden alle disse flelsene - alle flelser, kan trigge ruspersonligheten min, har jeg et sted g hvor jeg kan mte andre med lik hjerne som meg, bare det blir jeg roligere av.

Her p Barbados, i Bridgetown, er det snne sammenkomster hver dag. Ja tenk det, p denne lille ya ogs. Jeg vet at hvis jeg gr dit, senker skuldrene seg, jeg gr ut av mtet i en bedre og gladere tilstand. Rart ikke sant?

Selv med en u-rusete agenda som vre redd for kjresten sin og crewet hans p havet? Utrolig nok. Det er en av de tingene man bare kan si: Det bare er snn, om.

 

Nei, n m vi ha ett bilde av crewet:

Rune, Trude og yvind. Fine fine mennesker! Jeg kjenner ikke yvind enda, men om noen dager gjr jeg det!

 

Vel, jeg gr kanskje p mte. Det sprs p barnas humr i kveld. Jeg lar dem ikke vre alene i et fremmed hus hvis ikke humret er p topp. Eller kanskje jeg tar de med? Alle mtene er pne her, noe som betyr at man kan ta med seg prrende. Tja.. hvis de vil, drar jeg de med meg.

Det er faktisk ganske gy g nr man er p reise. Uansett om det er i en annen by i Norge, i Japan eller p Nordpolen (jeg m sjekke mter p Nordpolen;). Det er alltid bde spennende og beroligende se nye ansikter av samme slag.

Magen suger hardt i dag, jeg fr det ikke unna, s jeg m egentlig. Det er litt som dra p trening? Man utsetter det, gidder ikke, finner p unnskyldninger og nr man frst har gjort det? Da fles det deilig i kropp og pannebrask.

Jeg gr.

N derimot?

BADING!

 

 

Vi flytter, detta gr bare ikke!

Kakerlakker og larver opp etter veggene. Lange mrkebrune larver. Kanskje larvene skal bli Kakerlakker? 

Jadajada vi m tle det sier du? Blablablaba... Ph!

Jeg skal fortelle deg en ting jeg - vi m tle det akkurat s mye at vi flytter tilbake til vestkysten igjen. N har jeg lrt - hvis man ikke liker eksotiske smkryp med nok bein til donere hele verden, er ikke bushen ved Atlanterhavskysten gullkornet.

Vi spretter rundt p trne med paranoide blikk p murveggene for unng larvenatten. S i den samme natten booket jeg ett billig strandhus (tenk at det finnes a! BILLIG strandhus a!) p stkysten. Tilbake til hvite strender og vanlige insekter. Kjre mygg og fluer, jeg elsker dere, og dere kan f bde blodet og maten min.

Vi har selvflgelig ikke rd til holde p snn, men n er vi i ventemodus og litt ferdige med Barbados (Jo! Det gr an si det). Vi er jo her for nyte livet, ikke for vre tunge i hode mens vi danser samba i en sokkelleilighet sammen med larve-Morten! Barna skal ha det bra, jeg skal ha det bra og vi er p en FIN reise. Snn ja.

 

Ensomhet

Jeg har tenkt mye p det ordet i russammenheng i det siste. Nr vi slutter drikke og gr sakte inn i et edruskap er det ofte kjedsomhet og ensomhet man treffer frst. Det kan lett fre direkte tilbake til Puben. Det er ogs en av grunnene til at vi burde g p disse 'teite' gruppene nesten hver dag i begynnelsen.

Ja, du skjnner sikkert hvorfor jeg tenker p det n om dagen - fordi jeg venter p J, jajaja - jeg har sagt det fr, jeg vet jo det da!

Jeg juksa nemlig litt p vei inn i edruskapet mitt. Jeg mtte ham p den tiden, og det var et helt riktig mte. Hvorfor det var riktig, skal jeg ikke fortelle her fordi J vil vre i fred for eksponering. Men av en eller annen grunn lot han meg skrive pent om det i boka, s hvis du har lest den, vet du hvorfor. S la oss bare si her at det var helt riktig, ogs for edruskapet mitt. 

Det er derfor jeg sier 'juksa'. Jeg unngikk ensomheten og kjedsomheten, ble forelsket og i flaksens (eller hva du n mtte velge) navn, forelsket i noe som var riktig for reisen jeg hadde begitt meg ut p. Nr jeg tenker p deg som er utsatt for mye av ensomheten, fler jeg meg heldig og ja - juksete.

Jeg kan ingen triks for unng kjedsomhet og ensomhet, men det tror jeg ikke de som har erfaringen med det kan heller. Avhengighet har ingen quickfiks! INGEN!

Det eneste trikset som finnes er det jeg maser om: g dit og g dit ofte! Og med dit mener jeg det alternativet du liker best. Kjedsomhet og ensomhet inn i ett edruskap handler ndvendigvis ikke om vre fysisk alene heller.

En partner som gjr s godt han/hun kan, har ikke sjans i havet til skjnne hvordan du fungerer uansett hvor mye han/hun prver. For all del - vr sammen med de du vil vre sammen med, men mt oss ogs, s du ikke havner i grfta igjen.

S det sitter jeg tenker mye p n, fordi jeg kjenner littegranne p det.

 

 

Makan! Hva man gjr nr man savner! Og jeg savner ikke bare p romantiske mter nei! Jeg fr fantasier, syke fantasier som logisk sett er helt usannsynlige, men selvflgelig? Jeg klarer fint sannsynliggjre dem - jammen det er klart det! 

H! Ikke prv deg, du vet akkurat hva jeg snakker om.

Jeg tror jeg har plassert opptil ti forskjellige puppebabes inn i lugaren til J - midt p Atlantern. Om jeg kan f det til bli logisk Ja?! Uten tvil... hvis jeg bare jobber litt for det. Og det er akkurat den flelsen jeg drikker p - eller, heldigvis, drakk. S jeg stagger fantasien, jeg klarer det og jeg klarer det ikke. Jeg blir sint p meg selv fordi J ikke fortjener snne tanker, s klarer jeg det igjen.

Du, heldigvis har Frustrerte Fruer deisa inn p Netflix med tte sesonger. Lenge leve hjernepauser!

Fantasiene startet fordi det dukket opp 'levert' p en sms jeg har sendt. Intet svar = galskap i hue. Det har jo ikke gtt 14 dager en gang! Det tar 14 dager seile fra Kapp Verde til Barbados Julie!

Vel, den fantasien er ikke egentlig s stor som det ser ut som i teksten. Det meste er romantisk savn, for jeg er jo snn. Jeg m ha prins, hester og sltt. Basta - du kan si hva du vil.

De siste dagene har romantikken min gtt ut p se etter det flytende slottet med prinsen p Marinetraffic, og det er selvflgelig jvla irriterende at de ikke har registrert ruten sin! De rosa prikkene er privatbter og jeg sitter gjetter i vilden sky. Hvilken av de rosa btene er J! Forbasket bra at de er rosa iallefall:

 

 

Snn sitter jeg og tolker og refresher siden for se hva som skjer - uten hvite hvilken rosa lille dott for pokker! Men de over her ser jo fine ut? De er jo bare noen f dager unna.

 

Men s da vet du, s forstrrer jeg kartet..

 

Nei.. her er det bare btte nedp med alt for sterk blbrsaft. Eller... komme oss ut av dette larvehullet... tilbake hit: 

 

Se a du, jeg har ftt nye tenner og greier. Ikke vrst: ny sand og nye tenner.

 

Det nye stedet vi skal til i morgen ser heller greit ut, s jeg lar blbrsaften ligge;)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kjre J, kommer du snart?

 

-Bten Pippi? Var e bten?

-Borta

-Men hr ska vi nu komma her i frn?

-Nr man e p en da , s vil man vel va dr i sju r t minstnde?!

-Sju r???

-Tenk om vi aldri kan komma hem?

-Tja, vi fr vel kasta ut en flaskpost.

Ok da, s er ikke denne ya de, men det fles snn uten deg! Du skjnner det J, at i denne hyelektroniske tidsalder som vi tross alt befinner oss i, kommer jeg ikke til fle meg rolig bare ved sende deg en flaskepost.

Det holder ikke med eventyr nr jeg venter p deg, og jeg venter selv om jeg vet at det enda er en drss med dager til du kommer. Vet du J, jeg sjekker til og med sms'ene jeg har sendt deg flere ganger om dagen, bare for se om det snart str 'levert'. 

S n m du komme snart, for jeg er ikke mitt fulle meg uten deg. Inspirasjonen svinner hen litt skjnner du, selv med mine elskede barn og min deilige varme rund meg her p Barbados. S jeg driter i at det tar to uker seile over Atlantern. Make it ONE!

Jeg klarer ikke en gang skrive J! S derfor skriver jeg like godt til deg n for klare det. Av en eller annen grunn s m jeg skrive? Harr'u hrt?! Jeg som aldri har skrevet i hele mitt liv? De siste tre rene har jeg skrevet, og n m jeg visst nok det?  Jaja, tenke seg til hva man oppdager nr man fr karret seg ut av fylla...

S hvor er du? Midt ute p Atlanterhavet. Ja jeg vet det, men jeg klarer ikke la vr og vente..

Jammen s kom da!

 

 

Ja, vi er alts p Barbados. Barbados...

N tenker sikkert en og annen: Herregud Julie, du er i Karibien sammen med barna dine. Slutt syt! Men vet du hva J, jeg syter ikke - jeg nyter at jeg savner deg.

P en mte....

P en annen mte nyter jeg vre alene sammen med barna. Vi blir tette og samarbeidende, det er fint og jeg har ftt bekreftet at barna mine helt klart bde er plan A og B. Du husker det? At jeg lrte det av Rita? Man m ha en plan B for holde seg edru i lengden. Jeg m helt klart ha en plan B nr jeg er uten deg. Eller plan A, barna er jo A.. og du er A.. ABABABAB.. jaja - dere er fine planer uansett..  

Det er spennende hre barna skravle i vei om livene sine. De har s fine hoder begge to! Og vet du hva? Hjemmeskoleringen gr faktisk kjempefint. Vi har til og med timeplan!

Se her a:

 

Ferdig kl 12 hver dag. Jeg tror det kan holde med to barn og en "lrer" - og to nr du kommer? Vi fr se. Jada, vi skal ha norsk ogs, det drar vi inn i 'valg'..

Rent bortsett  fra i gr - vi skulket for surfe, s n er vi surfere. Joda! Det er klart man blir surfere av to timers kurs, slutt tull! Du fr ikke vre med surfe nr du kommer forresten, du er sikkert god - og det kommer til irritere stumpen av meg!

Eller - det var vel ikke skulking? Det var en utflukt. Ja, snn m det bli..

Utflukter har man da gudhjelpe meg p skoler ogs?

Vi fr bare ta samfunnsfag i valgfagtimen i dag i stedenfor. Ja, du skjnner - det er snn jeg... nei - vi, har lagt det opp. Valg fylles med de andre fagene eller oppgaver om reisen vr.

lese historie om dette omrdet (hele Karibien) kan lett gjres spennende. Det gr nemlig fint an gjre det gjennom studere de gamle famse piratene. Begynne med Svartskjegg foreksempeI = Edward Teach, eller Charles Vane som ogs har blitt plassert inn i serien Black Sails, he's for real you see.

Da fr man det meste, de kommer jo fra steder.. man fr engelsk historie, kolonisering, rivaliseringen mellom England, Spania og Portugal og ikke minst... slavehandelen.

Barbados er hovedsakelig bebodd av Afrikanere (er det det man sier n til dags?). Barbados ble kolonisert av England. S hva gjorde engelskmennene her etterhvert a? Stakk av? Kanskje det har vrt et gedigent slaveopprr her? Det m jeg finne ut av..

 

Vi har selvflgelig vrt p utflukt fr ogs, og mtt disse gutta:

 

 

...som liker seg best opp skilpaddekompisene sine nr de inntar lunsj:

 

... eller midt p veien.

 

Barbados... Barbados... vi har bde bodd p vest og stkysten. Valget er enkelt hvis man vil velge en av to goder - vil du ha hvite strender med kokospalmer hengende over hue, er det vestkysten som gjelder - inn mot det Karibiske hav. Der fr du hele glansbildet, vel... nesten.

Vil du ha dramatikk og surfing mot tilfeldige steiner, er det stkysten som gjelder - rffe tilstander med hele Atlanterhavet slengende inn p stranda. Jeg vil tro det gjelder hele perleraden som utgjr de Karibiske yer?

STKYSTEN

Vi kom hit for bare noen dager siden, uten vite helt hvordan det var her. Vi mtte flytte fra de hvite strendene fordi jeg bare hadde leid huset til den datoen vi trodde du skulle komme J! Og her p Barbados er alt fullbooket. S n bor vi i Lala-land.

 

Jeg ble frst og fremst forfrt av terrassen

 

Mest fordi jeg ikke blir inspirert av snt som dette:

 

Herregud! Jada, det er fint nok, men det gr jo ikke an kjederyke, skrive og btte kaffe uten godstoler! Se p det pinne-aleminiumsrasket da!

S ja - vi kom hit til Cattlewash p mandag, vi nt terrassen og jeg gikk for sjekke ut stranden.

 

Tydelig offpist for surfere.. s det er selvflgelig her de er. Man vil da ha det farlig! 

Jeg fant en liten kulp bade i - eller rettere sagt, en stor stein som skjermet for galskapen, og det eneste stedet man kan dyppe seg.

 

Jeg liker g p strender, s jeg gikk, men stoppet brtt. Hva var det?

 

En grav? Et minnesmerke?

En mann vandret frem og tilbake ved stedet. 

Jeg ville ikke forstyrre, men klarte ikke la vr. Det var noe tungt over hele atmosfren. Jeg nrmet meg prvende og forhpentligvis hflig. Vi dro gjennom de vanlige frasene og det viste seg at han var fra USA. Og som vi vet, folk fra USA er det lett komme i snakk med.

-Hi, I just have to ask: what happened here?

- A boy died surfing here some days ago, and somebody - i don't know who, made this memorial for him. I have to say, I really appreciate the gesture. 

-Surfing here? That sounds crazy?

-No, not if you go far enough out into the waves, and know what to do. He knew, but it can of course happen anyway, as it did with him. He was a good surfer and a great guy.

- So? You knew him?

-Yes. It was my son, he only got to be sixteen year old. He was the best.

 

 

Der stoppet samtalen, vi bare s p hverandre, for det ikke var mer si.

Jeg lot ham vre i fred og gikk til mitt, til mine barn p snart samme alder. Kanskje det var derfor det satt s hardt i brystet?

Siden jeg mtte denne mannen har jeg gtt dit hver dag - av en eller annen grunn. Og det sitter like hardt enda. Seksten r... det ble nrt. Minnesmerket er brutalt, vakkert og trist.

Jeg har ikke vist det til barna mine enda. Hvorfor? Fordi vi selv dro p dette surfekurset i gr. Vi skal leie brett i dag og vi har det gy med det. Jeg elsker finne felles interesser med barna mine. Vi har slalm, snowboard og n kanskje surfing? 

Det er livet og vi m leve det for nyte det. Det er jo ogs derfor vi er p denne reisen. Jeg skal vise barna mine minnesmerket om noen dager, men frst skal vi surfe litt. S Aksel? Min kjre venn! Du fr ikke sladre til Maria enda;)

 

En ting er sikkert, vi skal ikke surfe her:

 

Vi skal surfe her:

Processed with VSCO with c8 preset

 

 

 

 

Han dro sin kos gitt!

Tenke seg til! Min kjre dro sin vei! Han tok bagen, satte seg p flyet reiste til gokk? Heldigvis ser han fin ut bak fra. Hva skal jeg gjre n? Grte store krokodilletrer med bldende hjerte og full kartong? 

Nei, jeg skal vente p noe ut av en annen verden - bokstavelig talt.

 

 

J har reist til Tenerife. Fysj! Dra fra meg til et varmere land, tenker du s generst. Men det er det beste med reisen! Han har startet reisen vr akkurat n og vips s er den virkelighet, den har startet. Barna og jeg kommer etter, men ikke til Tenerife. J seiler avgrde over Atlanteren med annet maskulint og hardbarka mannskap om bare noen dager. Vi mter ham derimot i landet Gokk. Billetten er kjpt og vente-huset leid. For barna og jeg m jo vente p ham i den andre enden. Vi reiser 23 februar og kommer hjem til samme tid som jeg har sagt fr. Enellerannangang - og jada, jeg skal rus-relatere reisen for deg.

Hvis du n sitter med pen munn og lurer p om det har rabla for meg, eller om jeg har rabla ned i spritflasken, s kan du finne ut av det her:

Da reiser vi faktisk snart... ett eller annet sted...

I det innlegget str det at vi starter reise-festen p Grenada, det er det frste som er forandret. S da tenker jeg at du like godt kan vente se hvor vi havner. Akkurat som jeg m - ja, jeg vet hvor vi starter da, men det sparer jeg til senere;)

 

Vil du flge reisen s g inn p FB-siden min HER

Da reiser vi faktisk snart... ett eller annet sted...

-At det gr an tenke s negativt Julie! Skjerp deg!

-Ph! Jeg er dritpositiv!

-Nei det er du ikke, det er ikke positivt tro at verden faller sammen fordi du skal reise litt!  

-Jammen det er jo s mye ordne!

-Ordne hva da?

-Jeg m ordne alt mulig rart! Jeg m ordne.. ja ogs m jeg ordne.. Jeg husker ikke!!!

-Julie! Det du ikke fr ordnet ordner seg. Du skjnner, n om dagen har vi en genial oppfinnelse som heter internett og der er det ubegrensede muligheter for glemte ordninger.

- Saklig! Tenk om jeg kommer i fengsel a!

-For hva da? Jeg tror ikke de bruker ressurser p bortskjemte husmdre i bikini.

-Jeg vet vel ikke jeg vel? For ta barna ut av det norske skolesystemet for eksempel?!  Tenk om jeg ikke klarer lre dem noe? Det m da vre fengsel for snt?

-Slutt og tull!

-Ok..

Jeg sitter her foran den norske TV'n som plutselig fles veldig trygg og tenker p hva jeg egentlig har satt i gang. Jeg har vrt stor i kjeften og den kjeften har visst folk rundt meg tatt alvorlig. Det viser seg at jeg har en kjreste som er med p alt utenom Bingo. Han betrodde meg en gang i sin naivitet, sin forskrudde oppfattelse av at jeg var en ganske normal person, at han hadde en drm om seile over Atlanteren. Mer skulle ikke til fr Leiv Eiriksson her self mente at luftslott var teit. S dra da - vi kommer etter med fly vi - jeg og barna. N skjer det.

At han skulle ta meg s ettertrykkelig p ordet hadde ikke mine grandiose visjoner tatt med i betraktningen. At han faktisk drar i neste uke, for seile over halve kloden er ikke mer troverdig enn at Mikke Mus faktisk eksisterer. S det vil si at Mikke Mus faktisk eksisterer. 

Nr vinterferien daler innover landet er vi borte alle mann, helt uten ha vunnet en krone i lotto. Vi starter i Grenada (tror jeg):

 

 

Jeg tenker vi starter der fordi det ligger lengst sr p perleraden av Karibiske yer. Ikke vet jeg hva vi skal der, men det blir sikkert strlende. Hvis det ser snn ut s skal jeg nok klare overleve saken.

 

 

Eller kanskje ikke:

 

 

Dette var hva Google hadde by p da jeg skte p bilder av Grenada. Jeg skal ikke finne ut av hva det er p nrt hold...

Tja, der starter vi og jeg vet ikke hvor vi ender opp, jeg vet ikke en gang hvor lenge vi blir borte og jeg vet ikke... noen ting?

Kanskje vi ikke en gang starter der? Det sprs jo helt om det gr fly dit eller ikke. Det har jeg ikke sjekket enda.

Vel, gr det ikke fly dit s tar vi bare flyet til nrmeste sted. Kanskje vi begynner p en helt annen y? Det fr du uansett med deg senere, det blir en typisk "to be continued-sak". Til og med dama mi fra barnevernet rklerte henrykt: S fantastisk! S vi drar.

Ja, det er nettopp hva vi gjr - vi drar og jeg vet ikke helt hvor, s du fr bare vre med.

To be continued...

Hjelp...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg skal gjre alt nr jeg blir gammel!

Eller ikke?

Edru og et nytt liv? Jeg er den frste til skyte med skarpt etter tomme klisjefulle setninger. "Hvis du bare omfavner blablablabla...", "Det er bare meditere over....tjooghei"

Nei, det faller ikke i god jord hos meg. En drlig egenskap kanskje. 

Edru og et nytt liv...

Vel, egentlig har det bare vrt sommerfugler i magen etterfulgt av saus i hode for min del siden 1983. Egentlig har jeg ikke ftt til noen ting, mest p grunn av angst og selvforakt. 

Livet mitt er faktisk ganske nytt, ca fire r gammelt nr jeg tenker meg om. Hva kan jeg gjre med det? 

For meg har det blitt bryte ned luftslott. F til det jeg drmmer om og gjennomfre det - uansett (jajajaja, innenfor rimelighetens grenser). Og det du, det gr utover kjresten min ogs (vi kan jo begynne kalle ham J, siden han sikkert vil figurere n og da). Han har en drm, og s lenge den drmmen bare er ord, gr den ikke hjem hos meg m vite! La meg f den re av skyte blink p hervrende luftslott: 

J: Jeg vil seile i Karibien en gang

JW: Nr da J?

J: Ehh.. snart?

JW: Jeg spurte: NR?

J: Skal vi si i Juleferien da? Hvis vi har rd?

JW: Juleferien!?  I Ferien??? Vi ska'kke reise til noe som helst slags drmmested i to uker p ferie! Ferie a d! Jeg skal ha min egen dyne! Vi tar barna ut av skolen, skole fr du fint p internett, ogs drar vi til sjrverland s du kan seile deg grnn i tryne s lenge vi vil. 

J: ja, nr gjr vi det da?

JW: Sa du ikke nettopp Jul?

J: Jo

JW: Ja da gjr vi det da - i januar. Skal vi begynne med tre mneder og se hvor det brer? Ikke svar er du snill, det er nemlig det vi gjr. Vi m nesten ta nissepakka her hjemme frst, s ja, det blir januar. G lei en bt n, s skal jeg leie ut huset. Snn.

 

Ja? Hvorfor ikke? Hva kan g galt? Vi kan angre, ikke trives og lengte hjem. Da drar vi hjem. Datteren min er litt bekymret for at hun m vre der i tre mneder uten vennene sine. Det er ikke s rart, hun er fjorten. Nr man er fjorten vil man vre der det skjer.

Men hvem har sagt at vi m noe som helst? Vente til barna blir store? De skal jo vre med! Jeg mener: vi m tre ting for overleve. Vi m ha penger til mat, tak over hode og omsorg for hverandre. Resten av livet kan oppleves. Hver dag kan oppleves. Selv om det er 16 timer foran Netflix for den saks skyld.

Hva hvis vi drar til Karibien, ikke liker oss og angrer p at vi ikke dro til Tyrkia istedenfor? Da drar vi bare til Tyrkia da? S lenge vi kan leve p lite penger, s kan vi da vel oppleve livet? Det er ingen som sier at vi m... noen ting? Hva m vi? Vi m de tre tingene: ha penger til mat, tak over hodet og omsorg for hverandre. Ingen katastrofer skjer hvis vi utfrer de tre tingene... 

...eller jo, hvis jeg tenker meg til alt som kan g galt s blir det ikke noe av. En ting er sikkert, dette hadde jeg ikke ftt til i fylla.

Det eneste jeg trenger gjre n er ringe Globalskolen eller hva den n heter, ordne med skolegang p nettet og dra - snart, fr drmmen blir enda et luftslott. Ja - og leie ut huset. Det var de derre pengene, de m til for leve.

 

Snn. Det Karibiske hav.

 

 

 

Alko-blaff

Bergen!  Party! Jeg elsker Bergen. Jeg kjrer alltid gjennom minner den veien.

Klokken er ett, og for  kjre til Bergen, m jeg flge rutinene mine. Det er klart det! Vi gjr da ikke ting uten rutinene vre. Snn - frste stopp Drammen. Jeg skal ikke ha noe i Drammen m vite. Jeg har Bensin og er mett. Men stoppes skal det, det har jeg alltid gjort. Med 16... ooops! 20! Det har blitt 20 r p veien, og da er det rutiner som skal flges til krampa tar meg. Drammen. Snn. Ferdig. Jeg skal holde foredrag i Bergen i to dager, s til Trysil. Dette blir litt av en tur. Frst et tte timers strekk tenker jeg, isete veier krever det. Jeg har leid meg en leilighet via airbnb i et smau, smau m man ha. Hotell er jeg ferdig med. Det er kjedelig. En liten gtur i Bergenskvelden skal bli fint!

Drammen bestr av alko-minner. Jeg har festet mye i Drammen og hva er fest for en lkis? En morsom ide med bde sm og store katastrofer til flge.

N skal vi kose oss! G ut i Drammen, spise en bedre middag, en liten tur p Buddys? En perfekt og romantisk kveld. Vodka cola p hotellrommet frst, dette blir bra! Vi m g snart, nei - en drink til... og en til... det oppstr noe, en setning, en uenighet. Dust!

Jeg gidder ikke spise middag lenger! N har setningene eskalert til krangel om et eller annet. Jeg husker ikke hvordan det startet.

Vi skulle jo ha det gy! Jeg vil ha det gy! Vi skal ha det fint... "Du, vi driter i den middagen a! Kan vi ikke bare dra rett p bluesklubben? Joda! Du kan bare ta en kebab p veien", (jeg driter i maten n). Jeg fikk det til - vi drar rett p Buddys. Det er gy. Krangel glemt. - til vi er ute igjen, 20 drinker senere. Han m bort! Han gir seg bare ikke! Jeg nekter g tilbake p hotellrommet!

Jeg kan sove i parken ved elven jeg! Ja! Det kan jeg det! Jeg har funnet meg et tre, et stort og fint tre som er helt perfekt  sove inntil. Jeg har gjemt meg. Dusten finner meg ikke n nei!

Han kommer strenende nedover gressplenen. Ikke faen! G bort! Jeg fekter og slr rundt meg i luften. Hva vi kranglet om skjnner jeg ikke lenger, jeg har glemt det, men han m bort! Markere! Jeg kan markere terretoriet mitt, fabelaktig ide. Jeg skriker ut skjellsord midt i parken, drar ned buksa og tisser i sirkel. Innenfor her kommer du ikke! Det er mitt sted!!

Svart. Blackout.

Hunden har sovnet ved treet sitt.

Ikke en helt bra morgen det der..

 

 

Neste stopp Fagernes. Fagernes er rolig. Fagernes er barndom og strippet for fyll, med gode minner av strenge grandtanter og hytteturer. Derfor tar jeg alltid den veien til Bergen.

 

..........................................................

 

Fortvilelse! Jeg tok ikke bilder i Fagernes. Jeg bare kjrte gjennom uten tenke meg om?! Jeg som skulle skrive en nostalgisk reiselogg til deg og alt mulig! Jeg kjrer videre med hode over rattet p desperat sk etter et idyllisk bilde. En lve? En lve med kuer utenfor og sn p taket? 

Ingen kuer. Julie da.. det er 12 minusgrader og kuer str ikke p utstilling for din skyld! Ingen fine lver langs veien heller. 

Ha! En kirke med sn, perfekt;)

 

 

Halvveis til ml og jeg begynner glede meg til Bergen.   Neste kt: Lrdal - Bergen, det gr fort. Jeg hater tunellen, men det gr unna.

Det nrmer seg, det er bare manne seg opp til to og en halv mil i trollenes verden. Tidsskjemaet har holdt s langt. Fremme tte. Det er bra! Kanskje en liten tur p brygga? Kanskje litt shopping? Jeg har nesten aldri penger i lomma, men jeg har litt n - det m utnyttes og brukes opp. Klart det.

Gule blinkende lys. Stopp. Koselig Lrdalsk mann med refleksvest. "Dere m vente her p flgebil, det er arbeid i tunellen". Ok, greit nok - jeg er sikkert fremme halv ni. Hittil har jeg bare hrt tte episoder av podcasten til Antonsen og Golden, s det er fint med mere tid!

En time senere. Endelig ute av tunellen. Ok, ingen shopping. Tur p brygga da?

Gule blinkende lys. Stopp. Koselig Flomsk mann med refleksvest. "Dere m vente p flg...."

Endelig ute av tunellen. Joda, fremdeles en tur p brygga..

Gule blinkende lys. Koselig Gudvansgs mann i refleksvest. " Her blir det tre kvarters venting".

Netflix og dyne nr jeg kommer frem?

Dette m jo vre siste tunell med arbeid?

Neida.

Endelig - saneskilt fire timer senere. Rett til Bergen!

Neida. Oransje omkjringsskilt.

Jeg er heldig. N kjenner jeg nrmiljet helt fra sane til Bergen sentrum.

Jeg havnet i Bergen eksakt kl 02.08. Det ble dyne, bare dyne.

 

Ja, det var slitsomt. Ja, det var litt irriterende at veivesenet hadde funnet det for godt forbedre en tjue mil lang strekning p en forbaska natt. Men det var bare det, slitsomt. For fire r siden?

Jeg hadde ftt helt panikk. Drinken hadde jo vrt planlagt til klokken tte! Senest ti over! Ti over tte hadde vrt krise nok. Helt forferdelig egentlig!

Hadde jeg kjrt sammen med noen, s hadde jeg byttet side med litt snn: "Kan du kjre litt? Jeg er s trtt". Hvordan skal jeg trekke opp drinken fra sekken p en naturlig mte n? Hmmmm... vent fem minutter (egentlig alt for lenge vente). "Nei du! Vi er tross alt p reise og reise er party ikkesant! Skl!"  ...Jeg hadde ikke spurt, jeg hadde dratt den opp fort med en litt tff i tryne spk. Ut p tur aldri sur, hei hvor det gr. Skl. En litt teit og klnete spk for lse problemet.

Hvis jeg hadde vrt alene i bilen som jeg var denne gangen? Jeg hadde stoppet senest i Voss. Allerede ganske desperat. Jeg hadde ikke tenkt: det er bare en time igjen. Jeg hadde tenkt: det har gtt alt for mye tid uten en drink og det er kjedelig! Hvis jeg ikke hadde funnet et hotell s hadde jeg sovet bak i bilen. Jeg hadde ikke tenkt p morgendagen. Jeg hadde ikke tenkt p temperaturen eller p det vkne midt p en parkeringsplass med folk p vei til jobb. Jeg hadde stoppet, vrt veldig fornyd med meg selv og drukket meg i svn. Jeg hadde heller ikke kommet for sent til det jeg skulle gjre - det hadde nemlig vrt vanlig. Det hadde vrt vanlig ha det vondt.

Jeg hadde derimot gtt glipp av denne fine leiligheten under her. Ja, det ble en lang tur, men jeg slapp det vonde. Jeg slipper det vonde n. Sm irritasjoner og delagte planer er ikke mer enn det. Sm. Det er deilig slippe.

 

 

To dager med foredrag om hvordan vi fungerer, s Trysil, s hjem. Det ble en lang og ensom tur. Den fine ensomheten, den trygge og gode. 

Foredragene jeg holder er jo ikke foredrag, de er forum i mangel p noe bedre ord. Jeg starter med fortelle publikum at jeg ikke kommer til fortelle dem noen ting. De fr ikke en dyt ut av meg uten sprre (via opprakte hender eller tekstmeldinger). Vel, det er klart jeg drar dem i gang, men med en liten trussel om snakke dem i senk til de sovner i de neste to timene;) 

Det er ingenting nytt ved vr historie og det er rett ut kjedelig hre en snn historie atter en gang. Den er tusenvis av r gammel (og det er uten overdrive!). Derimot, sette i gang et konstruktivt forum, hvor vi gr i dypet p hvert enkelt sprsml? Det viser seg gi noe tilbake til alle som deltar, meg selv inkludert.

Det er ingen som skjnner hvordan vi fungerer, ikke de som jobber i feltet heller - s lenge de ikke har egenerfaring. Egenerfaring er fremdeles undervurdert og uten det, mter vi ingen trygghet nr vi sker hjelp. Ingen trygghet, ingen hjelp. Punktum! Det snakker vi mye om.

Barnevernet. Jeg har aldri mtt Barnevernet p ruskonferanser, de vet ingenting om oss, de vet alt om barn, men ikke foreldrene de mter. S nr de skal hjelpe innen rusproblematikken vet de ikke hvem de hjelper. Ergo - de hjelper ikke og vi kan lure dem i mange r fr det sier stopp - av seg selv.

Men vet du hva? De var i Bergen! De mtte opp, lyttet og spurte. De var ivrige - de ville lre, og kanskje mer enn de var klar over selv fr de kom? I Bergen var det faktisk lederen av barnevernet som hadde anbefalt meg. Jeg fikk ikke vite det fr jeg kom og jeg ble mektig imponert!

I Trysil? Eller nrmere bestemt. Engerdal? Der var de jaggu der ogs - minst like ivrige. Enda mer imponert!

S kjre barnevernet, det kommer nok ett eget innlegg til dere som et resultat av denne turen, og for en gangs skyld, s skal dere ikke f kjeft. Litt ppass kanskje, men ikke kjeft.

 

Du! Flg meg a, det hadde vrt koselig:) Flge meg kan du gjre via denne bl linken: FB Velkommen!

Luftslott Rasert!

Trene presser p, jeg vil ikke mer! Boblejakken er pen og jeg klarer ikke lukke den, det er for kalt til lukke den. De kuleste 501 buksene mine er p med alle de hullene som skal vre i den og vinden suser inn og gjennom buksene, lrene er ble av kulde. Ja! De skal jo ha hull?! Stilongs? slutt a, det er ikke kult!

ret er 1984 og jeg gr forbi Ruselkka skole p vei ned til Aker Brygge - eller: Rdhuskaia som det het, snn var det ja - Rdhuskaia.

Det er 20 kalde og ingen skjnner meg! Jeg er ikke fdt til bo i dette landet mamma, skjnner du ingenting? Livet mitt er jo nesten ikke til redde, jeg fryser i hjel og ingen skjnner noen ting!

Livet er ofte ikke til redde nr man er jente 14 r.

 

 

Jeg elsker drmme meg bort, men jeg hater luftslott! Jeg hater drmme om ting som egentlig kan bli virkelighet og ikke blir det.

Ahhhh flytte til et varmere land. Vandre nedover en vei mot en strand i flagrende gevanter mens jeg plukker sitrusfrukter fra tilfeldige trr som klasker meg i ansiktet p veien til sand mellom trne. 

Luftslott - det er lov drmme!

Playa del varmt og Sangeria hsten 2011. Visninger, fly rundt p visninger og se p hus til millioner av kroner jeg ikke har rd til. Det er lov drmme.

Men det ble med det.

Juli sommeren 2017 - Santorini med kjresten. N, kjresten er heldigvis ikke et luftslott. Jeg vknet p Santorini:

 

 

 Meget bra, tenkte jeg. Jeg hadde hrt rykter om en solnedgang i byen Oia som ikke en gang de greske guder kunne vre mistenkt for ha laget

Ja, Santorini er en vakker y, srlig hvis man har riktig objekt i linsen:

 

Slutt og mas, jeg vet at jeg har psttt at Johnny Depp kan g og legge seg i forhold til denne mannen - og det er helt klart sant. Det er jo nettopp derfor du ikke fr se ham forfra!

 

Mine drmmer om bo i et varmere land har utviklet seg opp gjennom rene, men ikke til noe annet enn drmmer. Luftslottet mtte snart vekk! For tre r siden tenkte jeg: p Grand Canaria har de norsk skole. Ja! For en ide, det kommer barna til elske! Min bedre halvdel er med p alt utenom bingo, s den er trygt plassert i boksen sin. 

Jeg hev meg over barna med stor entusiasme: dere! Vi flytter til syden! De har norsk skole med masse barn og vi kan bade hele tiden! Jaaa!

Barna: NEI!

Jeg: JOOO!

Barna: vi vil bo hjemme

Jeg: Jammen det blir jo hjemme, bare mye varmere. Dere kan til og med snakke norsk hele dagen!

Barna: slutt mamma

Mamma sluttet. Mamma var ikke fornyd. Men tross alt, Grand Canaria hadde aldri vrt drmmemlet, det var bare varmt der og ja, norsk skole... Men hva var egentlig drmmemlet? Varmt skulle det iallefall vre.

Mamma resignerte og godtok at de sm snrrvalpene p dd og liv skulle leke med vennene sine hjemme. Hun krp til korset, hutret i sin noe harry boblejakke, vel og merke med lukket glidels denne gangen. 501-bukser hadde gtt av moten i forrige rhundre, s lrene hadde i det minste riktig farge.

Mamma krp s grundig til korset at hun snudde helt.. hun tok med seg den lille familien sin til Gol, til Hemsedal, til Trysil, til hpet om at de skulle fryse nttene av seg og endelig komme til fornuft. De kom ikke til fornuft, de fikk dilla p Snowboard. Mamma tok p seg et tappert smil og sine gamle ski. Som den helten hun var (her kan erkeengelen Gabriel bare g og legge seg) , satt hun opp en smilende front som mammaer gjerne gjr:

 

Mamma hadde gitt opp. Mamma drakk ikke - utrolig nok barn! Mamma undertrykte sin store drm og ofret seg som p en spikermatte av iskald smerte... helt til sommeren 2017. Mamma og kjresten dro til Santorini

 

 

Mamma og kjresten hennes koste seg faktisk p Santorini barn! - eller nesten, det var egentlig litt for stt der...

Hei! Hvorfor begynte hun tenke snn? Litt for stt der..? Jo, dere skjnner... drmmen kom tilbake.. mamma lette, helt uskyldig og uten ha tenkt seg om, etter et sted bo. Drmmen kom snikende tilbake og hun tok faktisk helt av! Plutselig kunne hun ikke fatte hvor mye fett det gikk an ha klistra p hjernen. Hvor valkete gikk det an bli i hue! Det var jo i Hellas vi skulle bo! Det hadde det jo alltid vrt! Grand Canaria my ass! Fett p hjernen? Nei.. vi nrmer oss faretruende nr smult...

Mamma begynte lese Homer. Mamma ville bli Odyssevs! Mamma flagret rundt p tomta ved huset hun og den snasne mannen hennes hadde leid. Hun ville bli vrende i Hellas! Og hennes bedre halvdel, dere vet, den snasne mannen som gr Johnny Depp en god gang, han som fremdeles var med p alt utenom bingo? Han fulgte villig med p hennes drm - han fikk ye p en finfin strandtomt rett ved huset de leide. Han begynte vandre p tomten, tok med seg ho mor og bygde strandhus med evighetsbasseng og plater... vent... stopp!

Enda et luftslott???

Et lite yeblikk! Har vi rd til tomt? Og siden nr innikvikksandhelvete fikk vi rd til tomt p Santorini? For ikke  snakke om bygge palass p denne tomta?! Og Santorini i seg selv for den saks skyld?! Vakkert ja. NYYYYDELIG! Men har jeg noen gang drmt om bo i en settekasse? Nei takk! 

Men hva gjr vi med dette evige luftslottet?

Mamma og kjresten dro hjem, ja vr ikke i tvil, de var veldig fornyde med turen, men det var ogs alt det var - en tur.

Vel hjemme satte mamma seg ned p internettet, booket visninger p Kreta og tok med seg de to sm slabbedaskene tilbake til Hellas. Til Kreta, til en stor y med levelig infrastruktur (kult ord).

Visninger? Jada, visninger p hus til utleie - langtids sdan. Slutt p luftslott!

En uke senere troppet mamma opp med de to sm slabbedaskene som ikke var s sm lenger og gikk p syv visninger frste dagen p Kreta. 

.........

Og tenke seg til, vet du hva? Vi fant noe jeg aldri hadde trodde vi skulle finne, hjem med noe skulle jeg uansett, men vi fant faktisk det ene huset man ikke kan motst. Du vet, det man m ha men ikke har rd til - bare nesten.

Leiekontrakten er vanlig som i Norge, bare enormt mye billigere. Ett r av gangen og huset er vrt, med vre ting i skapet, p kjkkenet og p gulvet. Vi kan komme g som vi vil. Vi kan kalle det hytta, vi kan kalle det hjem. Hvis vi ombestemmer oss, hvis vi ikke bruker det nok, hvis det blir alt for dyrt beholde? Ja, da kan vi si opp leiekontrakten. Har vi rd? Nei. Har vi tid? Nei. Vet vi hvordan vi skal bruke det? Nei. Men vi har det og det er helt fantastisk akkurat n!

TOWNHOUSE 3 SEK FRA SJEN I VAKRE KALIVES

 

 

 

Balkongen

 

 

 

Elven som gr gjennom den lille byen. Hvis man str p den ene siden av broen ser den snn ut

 

 

... og hvis man snur seg p den lille broen og gr over p andre siden...

 

 

Strender finnes det s mange av, men fr vi gr til en av de fineste p Kreta, s m vi vel innom den som ligger rett utenfor huset vrt?

 

 

En times kjring fra vr lille by ligger en av verdens vakreste strender Elafonissi (rangert som akkurat det et eller annet sted)

 

 

 

S kjre sm slabbedasker, det finnes ingen norsk skole p Kreta, det er ikke like varmt p Kreta som det er p Grand Canaria, men hvis dere ikke er snille, hvis dere ikke gjr som mammaen deres sier til en hver tid, finnes det en internasjonal skole p Kreta (og der holder det ikke snakke norsk!) Vi har allerede et hus p Kreta som dere var succers nok til godta, s tilbake til: hvis dere ikke er snille mot mamma s... s ... S FLYTTER VI!!

Takk

Nesodden - Bergen

FLAGRENDE HJERNE

 

Klokken er 9. Jeg setter meg i bilen om et par timer. Jeg gleder meg til den lange bilturen. Det er rart det der, hvordan tankespinn blir bra med fire hjul under fttene og ikke alltid like bra p puta om kvelden. Jeg gleder meg til turen. Jeg gleder meg til vre i nuet, men ogs alle de crazy drmmene som dukker opp underveis mens radioen durer i bakgrunnen.

Kl 11. Jeg er i gang. Radioen er p og tankene spinner mot Bergen by. En by jeg tilbragte tre av mine barndomsr. Fra jeg var 6 til 9 r. Det er lang tid det, for en liten pike

 




Jeg hadde en barndomsvenninne jeg fortsatte  beske etter at jeg flyttet tilbake til Oslo. Srlig p 17 mai! Ingenting kunne mle seg med party i Bergen p 16 og 17 mai! Vi var fjortiser. Det var party fra morgen til kveld. Ikke som i Oslo hvor byen dr klokka fire p Nasjonaldagen. Jeg husker ikke mye fra den tiden i Bergen, men det var jo det som var gy (les farlig)! Jeg var drita og partyfaktoren var altomfattende.

Akkurat n vil radioen ha det til at jeg skal tenke p det. Den spiller:

 

 

Den husker jeg derimot. Lta runget ut av de fleste hyttalere i byen og som den lille Frognersnuppa jeg var p den tiden, mente jeg selvflgelig at lta var ber harry! Det var i grunn trenden i Bergen ogs, ber harry mener jeg - svarte trange jeans (du vet, snne som vi gr med i Oslo n). Det var bare dritrnete ass!!! I Oslo gikk vi med 501 bukser, Ballgenser og Docksides - rlig talt, rett skal vre rett!

Bilen triller inn i Oslofjordtunellen mot Drammen (jeg tar'n over Fagernes som ogs har en drss med tvilsomme barndomsminner) og radioen fornekter seg ikke:

 


Bergen 15 r (fremdeles 17 mai). Julie var bergtatt, Pink Floyd  satt som ett skudd og mer husker jeg ikke fra den turen heller. Jo - jeg dro hjem meget tilfreds. Grftekanten skulle treffes og jeg traff den. Veldig fornyd med oppholdet.

Omkjring til Hnefoss (dd over oransje veiskilt), jeg flger skiltet p ukjente veier (faen, jeg som skulle dure avgrde med flagrende hr?) inntil det gr opp for meg at jeg er p vei til Sandvika - en rundtur i Akershus og Buskerud var ikke p tapeten og n m det selvflgelig sette inn - jeg m tisse. Det kommer fort: Jeg M tisse! Er det ikke en bensinstasjon rett etter Sandvika a? ... Ikke det nei. Sollihgda da? Ja! Jeg stopper p Sollihgda og kjper is! Akkurat som i gamledager. P vei oppover svingene klamrer jeg meg til rattet - jeg er gul i ynene, knokene er hvite, kroppen str i spenn midt p setet og munnen har aldri vrt s stram. Ahhhh rett rundt svingen n, s er jeg fri!

Kafeen er stengt. Herregud! Jeg klarer ikke mer! Jeg skulle jo kjre av grde og flagre med hret, eller hjernen om du vil? Nedover sene p desperat utkikk etter passende busker, men jeg vet hvor jeg skal stoppe. Jeg husker ikke hva det heter der. Du vet - der hvor veien gr over en innsj - mer som en vei enn en bro med et lite hotell p midten av broveien. Det hotellet hadde forresten Norges frste discokule. Snn. Fremme ved det hvite (skittengr) gatekjkkenet rundt svingen.

Release:

 



 

Fagernes neste. N kan jeg endelig flagre med hjernen. Barndomsminner. Min mors familie er fra Valdres, et sted jeg var mye. Mamma og pappa i starten av karrieren og jeg p Fagernes - hos sstrene Kari og Annie, mine to grandtanter. To store, strenge grandtanter som hadde vokst inn i hverandre i ett hvitt hus p Fagernes. To sammengrodde fjellgeiter. Skoletannlege Annie Onstad som hele Fagernes var livredd for. Satte jeg mine bein i Fagernes, klippet de hret mitt s jeg s ut som en gutt. Jajaja! Slik skulle det bli tykkere nr jeg ble eldre. P middagsbordet sto det Cabaret eller noe med surkl (jeg avskyr surkl).

 

 

Jeg m stoppe i Fagernes for jeg m ha kabel til kameraet, mat og vodka. H!!!

Hvor kom den fra?! Den dunka inn i hodet helt automatisk. Jeg har nok ikke reist denne veien siden jeg var p turne. Turne er party. Slapp av, det var ikke farlig. Snt skjer fra tid til annen. Polet kommer deisende inn i hodet, blir der ett par sekunder og forsvinner igjen. Det er helt vanlig. Det er ikke farlig og det innebrer ikke russug. Det er det som er s digg de gangene det skjer. Refleksjonen i etterkant. Det kjenne ordentlig etter vite at det er over, at jeg slipper, at suget er borte. Jeg kjrer forbi Bagn og registrere at polet er der hvor det pleier og vre. Makan! Du m bare ringe meg hvis du lurer p hvor polet er - hvor som hels i Norge, s lenge det har vrt der siden fr 2013.

 



 

S var det Lrdal - Bergen. Ja-ja. Jeg tror det var dagslys mesteparten av veien, men la oss kalle det mrkt fra Lrdal til stopp. Den flagrende hjernen forsvant i tunellene avbrutt av en og annen liten spkelsesby her og der. Jada, det var lys i Voss, men det er det ikke noe gy skrive om. Jeg tar Hardangervidda hjem. Rein flaks gjorde at jeg rullet inn i byen via den vakre bryggen og barndommen kom rasende tilbake, hjerte begynte bl for den fine byen. Jeg flyttet vel inn i minst 10 forskjellige hus p vei inn i Bergen. Litt snn: Dervardetfintogskanbarnabegynnepskoleherogskanvibareboherslengevivil.

 



 

Inne p det fine hotellrommet (fint: tilhrende terrasse med mulighet for damping av Prince) var det ingenting i minibaren (hun ler)?! Har de ftt beskjed av teateret om det? Jeg vet ikke, men jeg tr ikke sprre om det i resepsjonen heller. Jeg hadde tenkt bruke det som kjleskap uansett - praktisk. Litt stt da, hvis det var forberedt (nei, jeg gidder ikke sjekke det, det er gyalere og tenke at det var det;). De skulle bare visst at det er nettopp snne ting jeg synes er digg n, det og hele tiden registrere at jeg faktisk ikke har lyst p noe uansett hvor tilgjengelig det er.

En liten tur ut m jeg, selv om turen blir kortere uten rdvin, tross alt.

SUNDT. Det gamle gode varemagasinet i byen. De aner ikke hvor mange hrspenner og smurfer jeg rappa der som liten st pike... 

 



 

En cola p Wesselstuen. Der satt alle skuespillerene etter jobb da jeg var liten. Jeg var der jeg ogs - under bordene og klp dem i leggen. De sitter tydeligvis ikke der n lenger:

 



 

For de fleste er vel bilde under her et teater, for meg var det en lekegrind. Mamma og pappa brlte inne p scenen mens de hadde prver og jeg lekte utenfor i korridorene med leopardbamsen min. En leopardbamse mamma kjpte til meg p SUNDT. Ja, jeg rappa den ikke, hun kjpte den - en gang p 70 tallet.

 



 

 

 

 

 

 

 

 

Dd og Grusomhet!

! Jeg vil bare d! Jeg har det s grusomt og ingen skjnner meg! Det er ikke en gang noen her n som ser at jeg grter! Helt bortkastet! Filler'n, det er flere timer til kjresten min kommer hjem og da er sikkert alle spor av grt borte. Alle mine blodige trer er bortkastet. Han skulle bare ha visst! Ja det skulle han! Men her str jeg helt alene i en verden hvor ingen bryr seg om meg. Jeg ser meg litt rundt for se om noen ser min store tragedie, men neida, intet publikum. Nr jeg tenker meg om er det i grunn helt forkastelig at ikke folk bare kan forst hvordan jeg har det inne i hodet mitt helt av seg selv til enhver tid. De m jo vre helt blst i skallen! Barna skjnner ikke bret de heller, for de vil ikke bo i Syden en gang. De mener at de bde har venner og et liv her i denne srpa. Jeg vil bo i SYDEN! Egoistiske snrrunger! Skal dere komme her fortelle meg at en liten kokospalme ikke kan lse alt? En liten st kanarifugl kanskje? Jeg skal bare vinne i lotto p lrdag s ordner alt seg.

Jeg skal egentlig inn i huset vrt, men blir stende henge i hndtaket p utgangsdren og hulke. De skulle bare visst hvor vondt jeg har det n, hvem "de" er er en smule uklart, eller nei egentlig ikke: ALLE!

Jeg vet det! Jeg tar livet av meg, jeg orker ikke mer av dette. Jeg har det s grusomt at barna i Afrika bare kan g rkke seg i nepa! Jeg hikster og fler meg som den lille ungen i barnehagen, hun som str helt alene ute i regnet mens det sildrer ned i nakken og inn under regntyet, alle de andre har gtt inn og ingen bryr seg om henne. Stakkars stakkars meg. Ja! Jeg skal ta livet av meg, det er nettopp hva jeg skal!

Presten str ved alteret i begravelsen min med hode byd i stor sorg mens Mozarts Requiem dundrer ut av hyttalerne (evt Oslo Filharmonien live med minst 40 musikere tilstede) s de hrer det fra Smestad til Majorstua (vi snakker selvflgelig vestre gravlund her).

Alle skammer seg n. Alle sitter p benkene og vrir seg i grusom anger fordi de ikke s meg eller hvordan jeg hadde det i livet som n er forbi, forbi s alt ALT for tidlig. Hahaha! N kan dere bare ha det s godt for jeg er nemlig DD!

Presten, eller egentlig erkebiskopen i Oslo holder en rrende og poetisk tale mens alle kneler og mot slutten av denne fortryllende seremonien skrider hele Pink Floyd frem p kirkegulvet for hylle mitt store, unike og dramatiske liv! Ha! Det hadde dere ikke trodd det!

Jeg ser utover de byde, skamfulle hodene og rres til trer av den tunge sorgen, den ligger som et tykt og deilig lag i rommet. En stor tre triller nedover kinnet mitt og jeg er meget fornyd og beveget av det hele.

Eller... oj! Der, helt ytterst p fremste benk sitter barna mine.. ?

Herregud Julie! Jeg snapper ut av den dramatiske og selvmedlidende ddssermonien.

Hva var det egentlig som skjedde n? Noe s pinlig. Jeg kan ikke huske ha hatt en s navlebeskuende fantasi siden jeg var 13 r - eller vel, la oss si 17 da.

Julie! Ta deg sammen, tenk p barna dine, g inn og lag middag. Jeg trykker drhndtaket helt ned og gr inn i huset mens jeg trker snrr og trer med den nederste delen av genserarmen (dessuten er alt dette helt bortkastet i og med at ingen ser meg), jeg hikster korte dype barnehikst mens jeg pner dren og gr inn i det tomme iskalde huset (p ca 22 varmegrader). Det frste som mter meg er den lykkelige hunden vr Akita som elsker meg over alt p jord. Nei Akita! Du skjnner ingenting du heller, vi er deppa n vi. Vi orker ikke overfladisk logring i utide, g og legg deg. Akita gjr som hun fr beskjed om. Herregud, den hunden kan til og med smile, noe s slitsomt!

Jeg drar det tunge legemet mitt inn p kjkkenet og mtes av en spottende komfyr som skriker mot meg. Tenke seg til, n m jeg lage middag til folk opp det hele. Avgrunnen er et faktum -  det ble ferdigpizza p alle og jeg sender en stor takk til Nora og Grandiosa for et godt hstsamarbeid. Helt uten bli sponset en gang. S geners er jeg ja!

DET ER HST

Jaha ja, s det er dette som er hstdepresjon? Jeg har hatt det s utrolig bra i disse tre edru rene som har gtt. Jeg har svevd med glitrende paljettvinger p rosa skyer, nesten kontinuerlig og gjr det i grunn enda. Jeg er p mange mter en liten drittunge, for det er tross alt mange helt vanlige livserfaringer jeg har drukket bort og hoppet over de siste 30 rene. Jeg har feks aldri hatt noe s enkelt som:

Feber

Influensa

Eller

HSTDEPRESJON

Jeg har rett og slett sausa det bort. Ser man det, det er mye g glipp av nr man befinner seg p bunnen av flaska. Hittil har jeg tenkt som s: jeg er heldig jeg, som oppdager de sm gledene i hverdagen s sent i livet. Jeg tar de ikke forgitt. Det tenker jeg fremdeles. Men at disse infantile fjortisfantasiene skulle banke p dra var heller uventet. Jeg som avskyr sentimentalitet endte opp som en vaskeklut hengende fra ett drhndtak med meg selv i sentrum - eller ikke bare i sentrum, som det eneste viktige individet p jordens overflate. Har jeg virkelig tid til kaste bort energi p dette? Lre meg taktikker jeg skulle ha begynt med i en alder av 13? Ikke pokker. Jeg har bare en lsning:

S fort jeg har tatt en alvorlig prat med folka p Hamar og ftt dem til forst at det tross alt er jeg som skal vinne i lotto n, flytter jeg til Bora Bora. Jeg tar med meg min velvillige, kjekke, maskuline og sterke mann, manipulerer barna, kjper vennene deres og drar med meg hele rkla til turkoise heaven:

 



Nettopp! BORA BORA

N skal det sies at jeg aldri har vrt p Bora Bora, men hres det ikke litt gy ut? Litt Pippi Langstrmpe? Kanskje vi kan ta med frken Prysselius som lrer til barna?

 

            

 

Det er en sterk mulighet for at dette er ett gedigent luftslott, s ikke bls p meg.

Kanskje jeg ikke har opplevd hsten ordentlig fr, men en ting vet jeg og det er at denne lille absorberende egoistiske bagatellen, den gr over;)

 

 

 

Bok ja! Ogs p Sicilia da gitt!

Bok? Meg? Ja s sannerlig.

Og n er den til og med ferdig. Jeg har drmt om mye rart i mitt liv, men at fylla skulle bli s omfattende var ikke en av drmmene.

Hvorfor skrev jeg den da? Jeg startet fordi det var en morsom og spennende tanke, enkelt og greit. Jeg liker spennende og morsomt. Det startet med andre ord lett.

Men, man ser ofte p mye av sitt eget liv som en selvflge: ting er snn og snn og de er bare det - inntil man fr sprsml, mange sprsml. Hvorfor sa ingen noe? Hvor var den og den? Nr skjnte du at du var alkoholiker? Var det ingen som prvde stoppe deg? Hvorfor sluttet du ikke fr?

Snne ting.

S det gikk fort opp for meg at folk ikke vet, ikke skjnner det grunnleggende bildet av hvordan vi fungerer, hvordan vi glir unna og hvordan vi forsvinner inn i mengden av andre festende folk, hvor lang tid det tar fr vi skiller oss ordentlig ut og hvorfor det etterhvert gr s grundig til helvete - det skulle bare mangle at folk ikke skjnner det:

Hun er jo s flink

Hun er bare litt gren noen ganger

Hun har jobbet s mye, har barn og fullt opp, det er klart hun m f blse ut av og til

Derfor har boken blitt et forsk p vise prrende hvordan vi fungerer gjennom brette ut mitt eget rus-liv p bde godt og vondt. Forhpentligvis uten sentimentalitet. Jeg har ogs prvd mte de drikkende alkoholikerene som tviler litt p hva de er, ta dem p senga for  skape s mye gjenkjennelse s mulig, av bde party, mrke kjellere, vold, husmoralkoholikeren som klarer det meste og drken. Det er nemlig en liten ting disse menneskene har angst for - de innbiller seg at de er helt alene, nesten unike. Jeg kan si det med en gang, jeg med mange andre: jeg kjenner baklomma di og det du har gjort er sannsynligvis bare blbr i den store sammenhengen. Det skal innrmmes at jeg ikke har klart la vr og tulle litt ogs - jeg er meg. Boka starter i Bergen som seksring og ender... oj, det var nesten;)

Kanskje den pner noen drer for noen, kanskje ikke?

Hvis dere ikke forhndsbestiller boka, hiver jeg meg selvflgelig p rdspriten, s dere m gjre det fortest mulig - ellers kan det bli helt krise.

Bestill HER s det ikke gr over styr.

En god del ble skrevet i dette grusomme landskapet:

 

 

Et strandhus p Sicilia er kanskje ikke forakte, men - du synes vel dette ser uskyldig ut:

 

 

nei du! Du tenker sikkert bonde? Jeg skal vedde storeta mi for at dette er en real Cosa Nostra-soldat!

For godt over 100 r siden startet hele mafiahelvete med denne uskyldige frukten:

 

 

Og med det i tankene, alene p en noe helt annet enn de y i ti dager (fr familien kom reddet meg) satt jeg med tekster om angst, party, vold, humor, dd og fordervelse og gjorde som vi edrue alkoholikere gjr for ta en pause - jeg gikk en tur (en fornuftig, men helt ubrukelig handling). Bare for oppdage at naboen min drev med dette:

 

 

Dyrking av rent mafia-gods! Du ser vel det? Gitteret! Jeg tuslet fjetret tilbake til huset mitt for fortsette med de tusenvis av bokstavene som mtte ned p maskinen, vel vitende om at mrke ville senke seg kl 21 for by p enda verre ting enn Cosa'en, nemlig Dracula bak viftende gardiner! S alts, det der med skrive bok alene? Stenge seg inn i sitt eget jeg? Nei takke meg til brkete barn og en herlig kjreste som flyr rundt og forstyrrer! O fryd!

 

Derfor m du scrolle opp igjen  forhndsbestille boka s ikke alle mafiadracula opplevelsene fyker opp i ryk.

Vi har jo ogs dette alternativet:

 



Jeg bare nevner det i forbifarten;)

P.S.

Boken heter forresten "FYLLIK" - noe som egentlig bare skulle mangle;)


 

 

 

 







 

 



 

 

https://ebok.no/ebok/fyllik_julie-winge/