Godt nytt r!

Tusen takk for bde sttte og flge, dere dytter meg fremover og viser meg at dette har noe for seg. Ha et herlig nytt r!

... og du, ikke ta med deg den dyreste vesken p fest, den blir borte

Ikke bruk de hyeste helene, du kan vrikke ankelen

ikke tro at han du mter i kveld er den nye kjrligheten, du er bare full og ensom

Ikke skam deg hvis du vkner i morgen ved siden av ham allikevel, vi har gjort det alle sammen - det er vondt men det gr over

Pass deg for trafikken og skl - du kommer til drikke uansett, vi kan heller snakke om det over nyttr <3 Det gjelder deg ogs kjre HAN

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Ikke prv stopp ham, stopp deg selv i hpe, g et annet sted

ikke hr p dritten han kommer med, det er ikke sant - du er mye bedre enn det

Ikke fl at du m passe p ham i kveld, det tar hele livet ditt og han kommer ikke til hre p deg uansett

Ikke bry deg om den slemme flrten, det er fyll

Det gjelder deg ogs HUN

Jeg vet at det ikke gr an, men tenk om det hadde gjort det? Huff... der kan du se, jeg hper selv og motsier mitt eget budskap. S umulig er dette.

Ta vare p sjelen din og ha ett godt nytt r, for det er mye fint der ute ogs <3

 

Nyttrshilsen-design med norsk tekst Godt nytt r! p mrk bokeh bakgrunn.

Hvorfor begynte du og hvorfor sluttet du?

Hei. Jeg bare lurer: Hvilken flelse drev deg til begynne og drikke og hvilken flelse fikk deg til slutte? Plikt, skyld, sorg eller skam? Jeg hper du svarer s jeg slipper sitte med barnevernet p trappen som deg.

 

Tusen takk for sprsmlet og det er klart jeg svarer. Jeg svarer med fare for gjenta meg selv fordi det er viktig svare p disse sprsmlene. De er spass viktige at det ikke holder med et lite innboks-svar.

Vi begynner med hvilken flelse som fikk meg til starte festen da jeg var 13 r. Det er enkelt, enkelt og kjedelig fordi jeg ikke kan by p sosialpornografi og det er litt av poenget mitt med vre offentlig om hele temaet. Dette er helt vanlig, vi begynner, som dere andre, av helt vanlige grunner som er totalt strippet for mystikk. Vi kan godt snakke om selvforakt og usikkerhet i ungdommen, men hvem har ikke det? Det er ikke bare rusavhengige som har utfordrende liv. Det finnes selvflgelig unntak fra den regelen, folk som har sterkere tragedier enn andre, men de er ikke jeg s opptatt av. Det finnes tilfeller over alt i verden, i alle kategorier, men de er unntakene fra regelen.

De fleste av oss starter festen av en enkel grunn: fordi det er fest, fordi det er gy, fordi det er spennende og gjerne fordi det er ulovlig - vi starter tidligere enn Norges lover tillater oss, og tidligere enn foreldrene vre tillater oss - det er spennende.

Jeg holder en del foredrag p videregende skoler og fr hele tiden bekreftet av ungdommen at det starte som 13-14 ring fremdeles er vanlig, litt avhengig av hvor i landet man vokser opp. Jeg tenker selv at det er helt uinteressant om man starter nr man er 13 eller 16 r - eller 20 for den saks skyld. Det er hvorvidt man er avhengig som teller for fremtiden av et liv. Og der kommer vanskeligheten: hele Norge fester - hvis man sammenligner seg selv med sidemannen kommer man  frem til at man ikke har et problem, sidemannen er tross alt ogs drita. Forskjellen p sidemannen og meg er at han slutter festen nr livet forandrer seg fra ung til eldre - ca ved 25 til 30 r, han slutter ogs p grunn av omstendigheter som familie og karriere. Han er ikke avhengig, han bare festet i ungdommen, mens jeg fortsetter uten tenke meg om. Jeg reflekterer ikke over at jeg muligens har et problem, jeg blir bare litt irritert over at det ikke er noen kjente fjes p byen lenger.

S - vi starter av en grunn og fortsetter av en annen

Glede fr oss til begynne, smerte fr oss til fortsette.

Alt dette kan jeg utdype videre, men da vil jeg gjerne gjre det p samme mte som jeg gjr p foredrag. Jeg kan ikke gjette meg til dine spesifikke sprsml, s spr gjerne videre. I kommentarfeltet og p innbokser. Denne bloggen genererer naturlig nok innboksen mest. Noen ganger fyller folk med egenerfaring ut det jeg skriver i kommentarfeltet - det er utrolig verdifullt, fortsett gjerne og tusen takk for det.

Videre til: hvorfor sluttet jeg?

N skal du f lov til bli frustrert: fordi jeg fikk nok. Beklager, det er det ufullstendige og irriterende svaret. Rus er flelser, rus er hjernen. Derfor har ikke rus en fasit - det finnes ingen mirakelkur, bare nok smerte, angst og skam. For de fleste holder ikke en gang det til slutte. Det er jo de samme tingene som fr oss til fortsette.

Jeg sluttet ikke fordi barnevernet kom p dra. Jeg sluttet heller ikke p grunn av barna. Det gr ikke an. Driften er for stor til slutte p grunn av noe annnet enn personlig smerte.

Dog, barnevernspedagogen - saksbehandleren min hjalp godt til. Hun hjalp meg fordi hun i alle de fem rene hun hadde saken min viste en utrolig omsorg hele veien. Hun kjempet for at jeg skulle beholde barna og hun risikerte jobben sin flere ganger under den tiden. Hun skjnte at jeg drakk, men hun hadde jussen mot seg. De m ha hndfaste bevis for gjre noe. Der var jeg flink til skjule det meste. Jeg hadde jobb, jeg trente, jeg hadde besk av andre barn hver dag. Huset vrt krydde av barn som overnattet i helgene og jeg drakk bare etter leggetid - en fasade det tok henne lang tid bryte ned. Sommeren 2013 sauset det seg til for meg. Barna var blitt store nok til underholde seg selv (faren dde av kreft i 2010, s jeg var alene her p Nesodden). Jeg fikk "friheten" til helle vin i kaffekoppen tidligere p dagen, jeg fikk ogs friheten til feste igjen fordi barna byttet p overnattingssteder. Fylla gikk over i bakfull og drikkingen startet fr fyllesjuken satte inn.

Jeg husker ikke s mye av den sommeren, men da bekymringsmeldingen kom og saksbehandleren min troppet opp, satte hun kniven rett p halsen min. "Du lurer meg ikke lenger n Julie, du slutter eller vi tar barna. Jeg setter barnevernsvakten p deg i kveld og de kommer uanmeldt til du er innlagt". Hun kom til riktig tid p riktig sted. Hun fikk meg ikke til slutte, men hun kom da jeg hadde ftt nok. Vi matchet. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Flaks? Noe annet? Noe var det.

En ting er sikkert, hun hadde omsorgen i bnn. Jeg stolte p henne etter mange r med bearbeidelse, s snn sett var det ikke vanskelig krype til korset med den smerten jeg hadde da. Marianne som jeg kaller henne, fulgte opp lenge etter det. Hun satt til og med barnevakt den frste tiden etter Trasoppklinikken, s jeg kunne komme meg p mter. Man hrer sjelden om en fantastisk person fra barnevernet. Jeg var heldig og er det enda. Vi har fremdeles kontakt og hun er ikke farlig uansett hva det gjelder. Jeg snakket senest med henne for tre dager siden og det var om heavy saker uten at det var farlig betro seg.

Hva er nok?

Det er umulig svare p. For meg var det angst og skam over veldig mange r, men den angsten og skammen har alle som ruser seg og de fleste slutter ikke. Jeg vet at dette er frustrerende, svaret finnes ikke og de gangene det finnes er det helt personlig og individuelt. Ikke hemmelig (for meg), bare umulig og svare ordentlig p. Nok er nok eller, dessverre - nok er ikke nok, da er graven neste steg. For klare og slutte m du ikke bare ha ftt nok, du m vre s langt nede at du er villig til ta i mot hjelp. S langt nede at motstanden din er brutt ned. S langt nede at du sier: "Ok, jeg klarer det ikke selv, jeg gir meg, jeg skal gjre alt du sier uansett om jeg tror p det eller ikke". Dit er det vanskelig komme fordi vi str i veien for oss selv. Vi er besserwissere, vi vet alt om oss selv og vi vil for all del ikke ha hjelp. Du m forbi det og det, det gr vel nesten ikke an? Jeg er her uansett og jeg venter p deg til du kommer deg dit.

Jeg merker at dette innlegget kunne vrt en hel bok fordi det er s mange fasetter i det jeg nettopp har skrevet. S legg gjerne til eller spr videre. 

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

Angst og deleggelse

Det er vanskelig gjre noe, de enkleste ting. Vaske opp? Ett glass, nesten et helt glass, men jeg orker ikke mer. Ikke fordi det er slitsomt, men fordi det ikke gr, jeg fr det ikke til. Jeg klarer ikke bevege meg. Jeg er midt i luften.

Jeg burde ringe. Jeg burde ringe de som venter p telefon. De som venter en forklaring p hvorfor det er s stille. Det gr bare ikke, jeg klarer ikke ta i telefonen. Den har ligget p kjkkenbordet i to dager. Noen ganger ringer den, eller - den skriker, den roper at jeg ikke duger. Telefonen forsterker angsten. Jeg skjnner ikke hvorfor jeg har s sterk angst n? Det handler jo ikke om meg? Jeg m ta telefonen, jeg klarer det ikke. I morgen kanskje?

Kroppen skjelver ikke ordentlig, det er mer som en konstant vibrering. Det er kaldt inni hele meg, eller ikke akkurat kaldt, mer som metall. I brystet og p innsiden av albuene. Albuene er som forrderske utstikkere, de er for langt ute i verden, og kalde bde p innsiden og p tuppene. 

Dyne, Netflix - det gr nesten. Brystet svikter meg 

Brystet dunker uten tegn til stoppe - definitivt metall

Ingen liggestillinger fungerer. Det er for varmt utenp meg og for kaldt inni meg. Metall. Dyna gir et lfte om beskytte meg, men den lyver, den sviker meg den ogs. Jeg hrer ikke hva de sier p TV'n. Hva handler serien om egentlig? Det er ikke s farlig, den roer litt med flimringen sin.

Jeg burde ha... Jeg m... ordne noe?

Jeg str opp og gr rundt p gulvet. Hva var det jeg skulle? Jeg klarer ikke, jeg m legge meg igjen. Han sitter i andre etasje og drikker vodka. Brystet fortsetter.. jeg klarer ikke leve ordentlig. Jeg fr ikke tak i verden.

Kan det g bort snart? Jeg vil ha verden tilbake. Vr s snill og slutt! Kom tilbake til meg! Kanskje han slutter i morgen? Det er akkurat som om gulvet har forsvunnet under fttene mine, som nr en nr person dr. Eller.. han er jo nesten det samme som dd, han er borte i flasken. Alt har rast sammen, alle planer, alle drmmer og alle muligheter. Det er ikke hp og jeg ser ikke fremtiden. Den er borte. Verden er borte. Jeg er borte.

 

 

Dette innlegget er skrevet i retrospekt, jeg var ikke fyllesjuk. Jeg var berrt den gangen. Mer kan jeg ikke si. Det er anonymt og det handler om tillit. Det handler ogs om hva det er vre berrt, det er deleggende - hplst.

I hplsheten klarer vi ikke la vr, vi hper til hpet delegger oss helt:

I dag skal jeg lage en god middag nr jeg kommer hjem fra jobb, for han ga meg nytt hp i dag morges. Han vknet i smerte og angst, han sa at han ikke skulle drikke mer n, han sa at han skulle komme tilbake til meg. Det var sant, jeg s det p ham og skjnte at det var sant. Jeg kan jo fylleangsten selv, s jeg s det s tydelig. Han hadde helt klart ftt nok.

Jeg dro p jobb med hp og en gryende lykkeflelse. Jeg s litt av fremtiden komme tilbake og jeg fikk litt tak i verden igjen. Radioen var deilig og tankene mine var spunnet i rosa skyer p vei til jobb. Det er deilig kjre bil, tankene blir s fine. Alt vi skal gjre, alt det fine vi egentlig har sammen, alt kom tilbake i bilen p vei til jobb. Arbeidsdagen gikk fint, jeg smilte, var kreativ og gjorde mer enn jeg skulle.

N skal jeg hjem igjen. Jeg gleder meg - han er s fin, s snill, s sexy. Han fyller alt jeg trenger i livet nr han er edru, og i dag blir han endelig det igjen. Det var s klart da jeg dro i dag morges.  

I kveld kommer det til vre akkurat som fr han begynte drikke igjen. Jeg gleder meg til drmmene vre. Vi snakker s fint nr vi ser fremover sammen. Jeg gleder meg til og med til vaske opp etter middag. Det er alltid s koselig  - jeg vasker, han trker og vi smprater videre med Dagsrevyen surrende i bakgrunnen.

Jeg er snart hjemme n. Ja! Jeg stopper p Kiwi og kjper litt god mat. Det kiler i magen - jeg fler meg nesten nyforelsket. En lammestek kanskje?

Hjemme. Ytterdren stirrer p meg, den er vond og farlig. Matposene henger tungt i hendene mine. Inn. Spent. Redd. Glad. Mest redd. Ytterdren har sagt noe jeg ikke liker. Jeg er inne. Det er stille i huset, jeg setter posene p kjkkenbordet og gr inn i stuen.

Han ligger p sofaen, vodkaflasken ligger tom p gulvet, han vrir sakte p hode og registrerer s vidt at jeg er der. Han gurgler noe. Jeg skjnner ikke hva han sier. Jeg bestemmer meg for vise kjrlighet, gi omsorg og sttte. Jeg setter meg ned ved siden av ham. "hh, g bort, du stinker. Ikke pes meg, jeg har ikke drukket i dag. Fy faen s disgusting du er!" Han feier meg vekk i makaber avsky og mumler noe om at jeg er usexy og ikke steller meg for mannen min... han gurgler stygge setninger. Selvtilliten min er revet ned fra fr av og n bekrefter han bare at det stemmer. Jeg tror p det fordi det har blitt gjentatt s mange ganger de siste dagene. Uansett hvor full han er, sier han de samme tingene hele tiden, da m det vre noe i det. Han mener det. Jeg prver f det bort fra hodet mitt, men det gr ikke. Det er for sent. Jeg har allerede trodd p det lenge. Det sitter fast. Jeg stinker.

Hpet rives vekk, gulvet forsvinner igjen. Det finnes ingen utvei, ingen fremtid. Han jeg kjenner har forsvunnet. For det er ikke han som ligger der, det er noe annet - det er en fremmed skapning. Jeg er livredd, ikke for vold, men for livet vrt. En fremmed skapning uten et snev av flelser for andre enn seg selv, uten et snev av flelser i det hele tatt egentlig. Uten tilgang til verden. Alt er borte, hele livet er rasert. Jeg kan ikke gjemme meg i huset, han flger etter meg med skjellsord som ikke henger sammen. Han kan nesten ikke g, men aggresjonen holde ham p bena. Jeg har klaustrofobi. Jeg fr ikke puste. Panikk. Jeg slipper ikke unna. Jeg blir ikke sett. Jeg blir ikke hrt. Ingen kjrlighet. Bare metall. Alt er borte. 

 

Kjre deg

Nr man er berrt, flger man den rusavhengiges rus, humr og verst av alt - man tror p det som blir sagt om en. Man tror p dritten som blir slengt, man mister all selvflelse, all selvtillit og man lever gjennom dagen etter hva den rusavhengige gjr og sier. Hele livet blir satt p vent og de fleste venter forgjeves. Man hper at det skal g over. Man hper at alt skal bli bra igjen - til neste dag. Man vkner, personen lover, man hper og ser et glimt av fremtiden. Det gr bra - man drar p jobb og kommer hjem med hp. Det knuses igjen og livet fortsetter i den samme sirkelen. Det er bare det at alt blir verre og verre - rus er progressivt.

Hvorfor slapp jeg unna til slutt?

Fordi jeg den gangen skjnte at det ikke finnes hp nr det kommer til aktiv rus, jeg skjnte det fordi jeg selv er alkoholiker og vet at jeg ikke kan stoppes av noe som helst hvis jeg drikker. Jeg visste det med ham ogs, jeg klarte kutte hpet mitt, klarte bygge opp veggen jeg trengte for og beskytte meg selv - uansett flelser, uansett kjrlighet og uansett om jeg lengtet etter den han en gang var. Jeg raserte mitt eget hp, satte nkkelen i lsen og  stengte dren til sjelen min for ham.

Jeg kommer ikke til gi meg p dette: du fr ikke lov hpe, du blir delagt. Du kan aldri f meg til slutte drikke hvis jeg drikker. Ingen kan det, bare jeg, og da sprs det jo helt hvor vondt jeg har det. Har jeg det vondt nok til slutte, eller har jeg det s vondt at jeg m fortsette drikke for og puste?

S lenge jeg drikker kommer du ikke til f svar p det, og det vrste av alt? S lenge jeg drikker vet jeg det ikke selv heller, da handler alt om neste drink og forsvaret for drikke den.

Ta meg som aktiv alkoholiker: Du kan si til meg at jeg dr av drikke. Vel, du havner i psykiatrien av hpe at jeg skal slutte.

Jeg har vrt edru i fire r og jeg er IKKE et godt eksempel p en rusavhengig person. De fleste klarer ikke slutte, s pass p deg selv og ha et godt nytt r - det vil si, hvis du passer p deg selv, flelsene dine og det ubrukelige hpet ditt <3 

 

 

Koselig hvis du slr flge med bloggen min, det gr det bare an gjre via FB: HER

 

 

Draculakuren

Jeg har krsjet inn i min frste farlige sone p 3 r, og den eneste lsningen jeg kan komme p n er vin. Masse vin. Hvorfor det? Husker du de sm tingene? De fine sm tingene som gjr en edru dag til en god dag? Jeg tror de funker motsatt vei ogs. De skumle sm tingene: 

Jeg er mrkredd, veldig mrkredd.

Jeg er ikke redd for overgrep, ran eller voldtekt. Neidaneidaneida. Realisme skal vi ikke ha noe av nr vi frst setter i gang, og sette i gang gjr vi, bde jeg og en Julie som ikke har tenkt stoppe med det frste. Hjernen har andre planer for Julie n, og det er ikke brekraftige kortreiste planer med en behagelig infrastruktur. Derimot kan de uten omsvp kalles bde innovative og fremtidsrettede.

Det er spkelsene som har sin visittid n, dog litt i bakgrunnen. I forkant av spkelsene troner Dracula og Djevelen som stolte haner, og de forsvinner ikke uten videre - de kommer.

Spennende er de ogs, de to sistnevte kreaturene. Spennende, erotiske og suggererende. Ganske kjekke egentlig - hvis man vil g s langt. Men veldig veldig skumle. De er der, i kroker, i kjelleren, bak gardinene og utenfor vinduene. Vinduene m ikke en gang vre pne, for de kan omgjre seg til grnn damp og sive inn hvor som helst. Det har Gary Oldman tatt seg av.

Jeg er selvflgelig skyldig i fremkalle disse to prinsene selv. Jeg driver dem frem via bker og filmer, og kan ei motst fristelsen. En av bkene har jeg ftt min datter til gjemme. En roman som helt tydelig beviser at den godeste Vlad fremdeles er i blant oss - ikke en god ide den boken. Og disse kreaturene? De har aktivisert seg n fordi...

 

 

...jeg skal til Kreta i noen dager - alene. Huset p Kreta er veldig fint, med tradisjonell Kreta-stein i veggene, buer, balkong med blafrende gardiner, og vindeltrapp med smijerns-gelender. Et drmmested for Dracula nr man er alene. En liten idiotisk ting tenker du kanskje, men nei - stor nok til at den m f en lsning for meg.

Og lsningen? Den har ruspersonligheten min tatt seg av. Det er akkurat som om det finnes to Julier. Hun du har blitt litt kjent med etterhvert n, og hun som bare har en lsning og planlegger hvordan lsningen skal utfres.

Mrkredselen er nemlig ingen spk for meg og jeg vet hvordan jeg skal takle den. Det er enkelt. Jeg kjper vin og vodka med en gang jeg lander - nei, ikke litt. Mye.

Ja? Det er jo mrkt der allerede da. Det er planen, men den planen kommer til utvide seg p Gardemoen. Gardemoen kommer til trigge, fordi jeg er i den sonen nr jeg kommer dit, og jeg har vrt p Gardemoen fr - der drikker man l mens man venter p flyet, en kjensgjerning. Nr man skal drikke m man ikke ndvendigvis vente p planen m vite. 

Jeg tar en taxi fra flyplassen og lser meg inn med varene. Lst. Ingen mrkeredsel. Det hode mitt ikke har tatt med seg i denne planen, er at jeg kommer til drikke meg drita, vkne alene - uten barn, uten mann, med haugevis av angst og full mulighet til fortsette. 

Hodet mitt har heller ikke tatt med fyllesjuken og skammen. Farer som at jeg ikke klarer slutte igjen, at barnevernet tar barna, at jeg ikke klarer betale gjelden min, at alle rundt meg knuses. Nei, ser du - det er ikke med i hodet nr jeg planlegger. Det eneste denne Julie'n ser er: stearinlys, lett nipping i sakte film, vandring i flagrende gevanter med dramatisk og hstlig middelhavsvr p balkongen. Blafringen i gardinene gir en sval romantisk bris mens jeg ser utover landskapet med et krystallglass lett plassert i hnden. Der stopper det. Denne meg ser ikke konsekvensene. S hva gjr jeg da? Bare drikker uten tenke?

 

Det ville jeg ha gjort fr - uten tvil. Jeg ville ha

1 Flt... fle gjr man uansett

2 handlet... skaffet drikkevarer og drukket.

 

S hva gjr jeg n for ikke drikke?

1 flt... fle gjr man uansett

2 tenkt... Jeg skrev ned konsekvenslisten min for fire r siden p Trasoppklinikken. Jeg kan love deg, den virker.

3 handlet... som jeg gjr n: skrive det p nettet til alles skue (men det er meg). G p mte, dra til Retretten, dra andre steder med likesinnede, ringe en annen edru alkoholiker fr man lfter glasset.

 

Mrkredsel er tydeligvis en av mine triggere. Men det er f.eks kjrestekrangel ogs. Stor glede er farlig for de fleste, for hva skal du toppe gleden med hvis du ikke kan feire den?

Dette er hvorfor man trenger kunnskap for holde seg edru. Det gr ikke an slutte alene, for da lrer du ikke dette. Den lille listen over her hjelper deg ikke bare ved lese dette innlegget. Du m helt inn i deg selv, grave opp alt og jobbe med det. Det kan du ikke gjre alene fordi: du vet ikke hvordan eller hva du skal gjre. Det holder ikke bare slutte, da fr du det vondt, du sliter og finner sannsynligvis tilbake til lsningen din.

 

Du, jeg skulle dra i morgen, men jeg venter til onsdag. Da kan min andre fantastiske halvdel vre med, og jeg slipper mrket alene;)

 

Flg meg a! Her: FB

 

 

 

 

Barnas Jul

Lyden av Disney Channel runger i stua, jeg vet hva det betyr, men jeg vil ikke pne ynene. Det er vanskelig puste jevnt. Disney Channel - barna er i gang for egen maskin. Jeg tr ikke st opp. Det fyker en iskald jernpil gjennom kroppen. Angst.

Byggmester Booob! Kan det fikses? Byggmester Booob! Klart det kan!

Gud velsigne Disney Channel. Dyna hjelper ikke. Hva var det som skjedde i gr? Jeg husker ingenting. Den velkjente angsten sier sitt, men ikke hva. Masse mennesker?

Julaften? Ja, det var julaften. Det er morgen, det er frste juledag. Ticks. Kast. Jeg m klare sove litt til. Sove det helt bort - n. Jeg sender en takk til satellittene som tar seg av barna en stund til. Bare litt til? Jeg klarer det ikke enda, jeg er redd, nei - jeg er grusom.

Er dere sultne? Stemmen til tanten min runger fra kjkkenet. Det demrer. Ikke nok med at tanten min har overnattet, kusinen min er ogs her med den lille babyen sin.

 

Julaften gikk vel helt fint den vel? Jeg drakk jo ikke ordentlig fr barna hadde lagt seg? Jeg drakk jevnt ja, men gjr ikke alle det da? Det er vel lov ta en liten fest etter at alle har lagt seg? Jeg hadde jo sttt p hele desember og laget det s koselig for barna som bare det. Jeg fortjente kose meg jeg ogs. Akkurat som alle andre.

Det var da koselig i gr? Joda. Jeg husker det n. Jeg var helt fin da de dro. Alle ga hverandre klemmer og virket fornyde. Gjorde de ikke det da? Vi var vel bare i godt humr alle sammen? Dessuten hadde de andre drukket vin ogs, og da er vel alt som det skal vre da? At man skal ha det litt koselig mot slutten av en snn kveld skulle bare mangle. Angst. Det synes vel alle?

Jeg fr ikke sove mer. Det gr ikke. Ok, jeg fr bare g ut p kjkkenet late som ingenting.

God morgen, Julie, og takk for i gr. Det var s hyggelig at det var s mange her, vi var jo hele familien jo! Det er s sjeldent vi samles p denne mten, klinger det fra den glade tanten min. Kusinen min smiler bekreftende over skulderen hennes. Jo, det var kjempehyggelig. Jeg hper dere har sovet godt i natt. Jeg prver klinge like lettvint og voksent tilbake. Det demrer enda mer.

Natten fr prvde jeg f med tanten min p nachspiel. Yes! Alle barn i seng, p tide med juleparty. Jeg husker ikke mer, kanskje jeg husker feil? Jeg hper at jeg husker feil. Julaften...

Du Julie, vi m nesten kjre mot byen n vi. Babyen skal snart sove igjen. Jeg ga barna dine frokost og de er riktig s fornyde. Jeg skjnner. Dere fr kjre forsiktig da.

Er det ikke det man sier nr man skal oppfre seg ordentlig?

Ha det bra, Julie, og tusen takk for en flott julaften.

Hadde jeg holdt maska n?

Jeg husker. Jeg husker akevitt, jeg husker hy musikk. Jeg husker at jeg p dd og liv skulle vise tanten min det nye anlegget. Jeg husker at jeg sa: Slapp av, alle sover n og de er oppe i andre etasje s de hrer ingen ting. Det er p tide at vi koser oss litt og hrer p Floyd, vi ser hverandre jo s sjeldent.

Jeg husker ikke mer enn det. Jeg husker ikke at tanten min gikk og la seg, og jeg kunne ikke bre huske det fordi det ble for svart.

Jeg titter inn til barna i stuen. De er oppslukt av TV-en. Jeg hrer bilen dra avgrde. Jeg kan legge meg litt igjen. Bare litt. Jeg hper at denne dagen skal g satans fort. Jeg skyver alt under teppet mitt, det bermte teppet som kan dekke til alt og bevare det for evigheten. 

 

 

30 november, advent: Jeg gleder meg til kvelden. Kvelden kommer fort og greit, klokken er tte. 

N m dere forte dere i seng barn, klokken er tte! Dere m ikke komme ned og se i kveld.  Dette skal vre en overraskelse, husk det! Hvis det er noe, kan dere rope s kommer jeg opp. Jo mer dere roper, jo mindre fr jeg tid til her nede.

De vet hva som skal skje n, og de gleder seg til i morgentidlig. De er musestille.

Endelig, spente barn i seng. Det var enkelt f dem i seng. Lettelse. Vin. rets juletradisjon i det Wingeske hjem kan starte.

Jeg elsket det, s lenge jeg hadde rd til vin ? det hadde jeg, det har man alltid.

Ahh! Jeg ser utover stuegulvet, alle kassene med julepynt er spredd utover og glitrer i stasen sin. Glggen str og venter p kjkkenet. Mandler og rosiner i glggen? Undvendig.

En nisse p plass. To kopper glgg. Sndekorasjon? Ja ? frst litt mer rdvin. Glggen har uansett blitt kald. Jeg bare styrter glggen, ingenting til spille. Mat og drikke skal ikke kastes, tenk p barna i Afrika.

Jeg er ferdig og klokken er tre p natta. Vinkartongen er nesten tom, men bare nesten. Ett glass vin til fr jeg legger meg? Der ja, en nisse til i kassen. Jeg kan kose meg med plasseringen av den nissen ogs.

Deilige juletradisjoner! Barna sovnet tidlig, de forstyrret meg ikke en eneste gang. Bare meg, nissene og rdvinen min.

 

Adventstiden var s fin. Hver kveld hadde jeg en god grunn til kose meg. Rdvin og innpakking av kalendergaver. Lykkelige barn med store forventninger og stjerner i ynene uten at jeg husket slutten p min egen kveld.

 

Jeg sto opp klokken syv med barna, til spenningen av vise dem frste etasje og pne kalendergaver. Litt usikker p om jeg hadde gjort alt helt klart ? det husket jeg ikke. Vi tasset sammen ned trappen og jeg hadde min egen spenning og glede. Spenningen og gleden over se barnas forventninger g i oppfyllelse, for det var alltid klargjort ? det var alltid nok rdvin til det.

Levering p skolen. Endelig - sofa, dyne og angst. Jeg kunne gjemme meg helt til skoleslutt, helt til jeg mtte bli mor igjen.

 

Kjre prrende menneske, tror du at du kan stoppe dette? Ta  vare p deg selv <3

 

 

 

Har du sprsml om deg, andre eller bare vil sl flge med meg klikker du her: FB

 

(Link til boken i bilde)

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

Jeg skal gjre alt nr jeg blir gammel!

Eller ikke?

Edru og et nytt liv? Jeg er den frste til skyte med skarpt etter tomme klisjefulle setninger. "Hvis du bare omfavner blablablabla...", "Det er bare meditere over....tjooghei"

Nei, det faller ikke i god jord hos meg. En drlig egenskap kanskje. 

Edru og et nytt liv...

Vel, egentlig har det bare vrt sommerfugler i magen etterfulgt av saus i hode for min del siden 1983. Egentlig har jeg ikke ftt til noen ting, mest p grunn av angst og selvforakt. 

Livet mitt er faktisk ganske nytt, ca fire r gammelt nr jeg tenker meg om. Hva kan jeg gjre med det? 

For meg har det blitt bryte ned luftslott. F til det jeg drmmer om og gjennomfre det - uansett (jajajaja, innenfor rimelighetens grenser). Og det du, det gr utover kjresten min ogs (vi kan jo begynne kalle ham J, siden han sikkert vil figurere n og da). Han har en drm, og s lenge den drmmen bare er ord, gr den ikke hjem hos meg m vite! La meg f den re av skyte blink p hervrende luftslott: 

J: Jeg vil seile i Karibien en gang

JW: Nr da J?

J: Ehh.. snart?

JW: Jeg spurte: NR?

J: Skal vi si i Juleferien da? Hvis vi har rd?

JW: Juleferien!?  I Ferien??? Vi ska'kke reise til noe som helst slags drmmested i to uker p ferie! Ferie a d! Jeg skal ha min egen dyne! Vi tar barna ut av skolen, skole fr du fint p internett, ogs drar vi til sjrverland s du kan seile deg grnn i tryne s lenge vi vil. 

J: ja, nr gjr vi det da?

JW: Sa du ikke nettopp Jul?

J: Jo

JW: Ja da gjr vi det da - i januar. Skal vi begynne med tre mneder og se hvor det brer? Ikke svar er du snill, det er nemlig det vi gjr. Vi m nesten ta nissepakka her hjemme frst, s ja, det blir januar. G lei en bt n, s skal jeg leie ut huset. Snn.

 

Ja? Hvorfor ikke? Hva kan g galt? Vi kan angre, ikke trives og lengte hjem. Da drar vi hjem. Datteren min er litt bekymret for at hun m vre der i tre mneder uten vennene sine. Det er ikke s rart, hun er fjorten. Nr man er fjorten vil man vre der det skjer.

Men hvem har sagt at vi m noe som helst? Vente til barna blir store? De skal jo vre med! Jeg mener: vi m tre ting for overleve. Vi m ha penger til mat, tak over hode og omsorg for hverandre. Resten av livet kan oppleves. Hver dag kan oppleves. Selv om det er 16 timer foran Netflix for den saks skyld.

Hva hvis vi drar til Karibien, ikke liker oss og angrer p at vi ikke dro til Tyrkia istedenfor? Da drar vi bare til Tyrkia da? S lenge vi kan leve p lite penger, s kan vi da vel oppleve livet? Det er ingen som sier at vi m... noen ting? Hva m vi? Vi m de tre tingene: ha penger til mat, tak over hodet og omsorg for hverandre. Ingen katastrofer skjer hvis vi utfrer de tre tingene... 

...eller jo, hvis jeg tenker meg til alt som kan g galt s blir det ikke noe av. En ting er sikkert, dette hadde jeg ikke ftt til i fylla.

Det eneste jeg trenger gjre n er ringe Globalskolen eller hva den n heter, ordne med skolegang p nettet og dra - snart, fr drmmen blir enda et luftslott. Ja - og leie ut huset. Det var de derre pengene, de m til for leve.

 

Snn. Det Karibiske hav.

 

 

 

Men hva gjorde foreldrene dine med at du drakk?

Dette er foreldrene mine

 

Det ene menneske heter Stein og det andre menneske heter Kari. Stein og Kari eller Kari og Stein.

 

De er ganske vanlige foreldre og ganske vanlige mennesker. De er snille, litt gale, morsomme, teite (eller var teite da jeg var 14 r). De hadde vanlig slitsom konomi, de ble litt rike, de ble litt urike. De har hus, de hadde leilighet, de hadde foreldre, de gikk p skole, de mtte hverandre, de fikk tre barn og gjorde som de fleste foreldre gjr i hverdagen. De flyttet til Gabels gate i Oslo, jeg er for det meste oppvokst der. Og litt i Bergen. Og litt p Nesodden.

Jeg er ikke oppvokst i en container. Jeg hadde ikke slemme foreldre og jeg ble ikke utsatt for omsorgssvikt. Jeg hadde mbler sitte i og klr p kroppen. Innholdet i magen var det heller ikke noe si p. Jeg danset Jazzballett, gikk p hndball, spilte Cello og hadde bestevenninner. Jeg likte best spille Beethoven p Cello. Det var vel det eneste pappa var streng p - vingen. Jeg lurte ham med vingen. Jeg spilte Beethovens 9 symfoni (siste sats?) hver gang jeg mtte ve. Den hadde Pelle Parafins Bljeband srget for at jeg likte. Han hrte at jeg vet og jeg slapp de vanskelige Mozart-leksene. Jazzballett var bare gy s der trengte jeg ikke jukse. Eller jo, jeg lurte pappa der ogs - jeg kunne smugryke p vei til balletten p Valkyrie plass.

Jeg begynte ikke drikke fordi jeg hadde det vondt. Jeg hadde det helt vanlig. Fint egentlig. 

Jeg begynte drikke fordi det var gy og fordi det var slikt man gjorde p fest. Det var kjempegy! Jeg var 13 r. Foreldrene mine fikk det ikke med seg noe mer en andre foreldre fr det med seg. De reagerte som andre foreldre de gangene de fikk det med seg. Enkelt og greit. Ikke mystisk, ikke annerledes og ikke tragisk eller forferdelig. Vanlig.

Nr jeg blir spurt om hvordan mine foreldre forholdt seg til alkoholismen min, tenker jeg frst: hvilken alkoholisme mener du?

Realiteten er mye enklere enn det. Det  finnes nesten ikke tanker rundt alkoholisme i begynnelsen av et liv - for de fleste. Det finnes derimot bekymringer om flaksing. Hvor skal du n Julie? Nr kommer du hjem i kveld? Ring hvis du skal sove borte i helgen. Hvem er den nye venninnen din. Du fr ikke lov til ditt. Du fr ikke lov til datt. Julie gjorde ditt og datt allikevel. Fjortiser gjr det, ditt og datt allikevel. Helt vanlig, som hos de fleste andre.

 

Festen eskalerer ikke fr tilgangen er der. Da er det ogs p tide flytte hjemmefra. Man er 18 r.

Men hva gjorde foreldrene dine med at du drakk? Tilbake til:

Hva mener du med drakk? Alle drakk, alle festet. Hele Oslo var p byen. Fra 13 til 30 er livet en fest. For mange.

Hva gjorde foreldrene mine med det?

Tenk heller over:

hvordan i alle dager skulle de ha noen forutsetning for vite noe om det i det hele tatt?

Hva ville du gjort hvis moren din flyttet inn p hybelen din og insisterte p bo der i de neste tre mnedene bare for flge med p hvordan det nye livet ditt artet seg?

La oss si at hun fattet mistanke da, og insisterte p sitte p deg i sofaen i tre uker?

Hadde du tillatt det?

Hadde du tatt telefonen hver gang hun ringte hvis det var fem ganger om dagen? Eller hadde du kanskje oversett noen av opprigningene?

Gjorde moren min noe av dette? Nei, selvflgelig ikke. Hun var en vanlig mor med en vanlig datter som hadde flyttet hjemmefra. Akkurat som andre vanlige mdre og dtre.

Eskalerte alkoholismen min etterhvert som rene gikk? S de det til slutt? 

Ja 

Men hva gjorde de da da? 

Hva mener du at de kunne gjre?

Jeg er voksen og de er bare foreldrene mine. De hadde ingenting de skulle ha sagt. Det har de i grunn ikke n heller. Akkurat som med alle andre.

Avhengighet er ikke mystisk og drar ingen andre veier enn et helt normalt liv. Avhengighet gr derimot ut over alle rundt den det gjelder og stakkars dem. De kan ikke stoppe det. Langt mindre se det tidlig. Hvem kan det? Ikke jeg.

Ja, det finnes unntak. Det finnes tilfeller der det blir tydelig tidlig, men det er ikke poenget mitt her n. Poenget er at dette? Dette er ganske vanlig.

 

Pappa og Mamma. Helt vanlige. Eller... vel vel, jeg er datter, jeg synes de har en og annen skrue ls uansett.

 

 

 

Sl flge med meg p FB a! Her er linken til siden min: Facebook

 

 

Bullshit!

God morgen lille fyllesjuke angstklump

 

Blir det bedre uten? 

Det er egentlig bullshit at det blir bedre uten. Det fles fremdeles  som bullshit at det er bedre uten for meg. Fordi jeg aldri hadde det som et alternativ. Det var ikke et alternativ vre uten. Det er absurd at det faktisk er bedre.

Hvordan kan du egentlig vre uten nr alt er bedre med? 

Hvordan skal du klare deg gjennom dagen?

Hva skal du gjre om kvelden?

For ikke snakke om i romjula?!

Hvordan skal du klare deg gjennom dagen nr det egentlig var s jvlig vkne? Er du heldig, s vknet du i din egen seng, men det har ikke alltid skjedd - s du tok deg i sjekke taket frst. Det var nesten som en refleks, en refleks av drlige erfaringer. Var det ditt tak? Neste stopp telefon og Facebook. Nei. Du m vente litt. Orker ikke. Vente til du er inni andre drink igjen. Snn er det nesten hver morgen. Tilbake til dyna? Den virker ikke i dag heller. Angst. Det er bare en ting som virker.

 

Jeg har det ikke snn lenger, men hvis jeg sier at jeg har det s mye bedre n, hres jeg bare frelst ut, s jeg skal ikke si det. Jeg er ikke frelst. Jeg bare slipper.

Vil jeg tilbake dit? Hver eneste dag?

I gr kranglet jeg ikke med kjresten min, vi hadde det koselig. Barna var oppe til de selv gikk la seg, fordi de ikke var i veien for noe. Jeg gikk rett inn p Facebook i dag morges uten angst. Dyna mi er snill. Telefonen? Den har fremdeles en og annen kreditor, men det er livet, og livet byr p alt. Saken er bare at ingenting av det store ALT byr p angst. Ihvertfall ikke av de dimensjonene du gr gjennom n. Bullshit? Nei. Det viste seg og ikke vre det, s da kan du vel bare dmme selv?

Du skjnner, jeg vet hvordan du har det, men du vet ikke hvordan jeg har ftt det. Jeg skulle nske at du visste det, for da hadde du ftt det bedre.

 

 

Ta flge med meg p facebook a! Link her: FB

Om barnevernet er lett lure? h gjett a!

Det frste tilbudet jeg fikk om hjelp var ikke et tilbud, det var en trussel.

Bekymringsmelding, Barnevernet, Hjelp.

Det siste ordet i den setningen, har ingenting med de to frste ordene gjre - snn som ting er n.

"Vi skal ikke ta fra deg barna, vi vil bare hjelpe"

... er en ubetydelig setning uten innhold, nr den kommer fra 'Barnevernet'. 'Barnevernet' er et ord fylt av trussel.

Barnevernet...

Dere sier at dere ikke er farlige, at dere bare vil oss vel, og er der for barnas skyld. Dere kan ikke vre det uten kunnskap om oss rusavhengige. Ett skritt av gangen her n: Det frste dere burde gjre for skape tillit, er og innse at dere er oppfattet som en trussel - og jobbe derfra. Uansett hva dere mener selv. G tilbake til boka, ikke den om barna, der er dere flinke, dere kan den boka - g tilbake til boka som handler om oss rusavhengige foreldre. Dere kan ingenting om oss. Forandre innfallsvinkel og ikke minst, forandre tomme innholdslse setninger.

Vi kan ikke trues til slutte og ruse oss. Det er ikke snn avhengighet fungerer. Det m dere lre. Hvis vi trues, ruser vi oss mer. Nr det har gtt s langt at dere banker p dra, har vi allerede rusa oss over s mange r at det bare gr i smerte, angst og skam. Angst og skam m dere ogs lre dere, fr dere setter inn moralske setninger, blikk og et kroppssprk som gr nedad.

Fraser om hjelp, sttte og trygghet for barna, betyr ingenting nr ordet 'fosterhjem' er den store elefanten i rommet - en elefant dere at p til nekter for at er der. Setninger som: "Derimot, hvis du fortsetter snn som dette, m vi nok se etter en annen lsning. Vi vil selvflgelig frst henvende oss til nrmeste familie. Du skjnner, vi vil bare det beste for deg og barna", hjelper overhode ikke foreldre ut av avhengighetshelvete. Dere m forandre taktikk, ikke ml, bare taktikk og kommunikasjonsmetode. For gjre det - med fare for gjenta meg selv: M dere kunne oss! 

Problemet er ikke at vi har et barnevern. Takk hva som hels for det. Mange barn trenger et vern mot ganske mye, det er det ingen tvil om. Problemet er mangel p innsikt I barnevernet.

Problemet oppstr fort: "Vi bryr oss egentlig ikke om hvor mye du ruser deg personlig, vi jobber for barna og s lenge du har de, KAN DU IKKE RUSE DEG! Vi foreslr at du gr til ruskonsulenten i kommunen.

 

Er det noen fler enn meg som ser at det stopper der?

 

1 Rusavhengige klarer ikke stoppe under trusler

2 Ingen vil i utgangspunktet miste barna sine

3 det oppstr ikke et tilbud om hjelp i og med at

4 en ruskonsulent m rapportere det som blir sagt tilbake til barnevernet.

 

Hjelp slutt 

Vi kunne ha ftt hjelp hvis vi ble sendt til et Trygt Rom

"Vi jobber bare for barna". Det hrte jeg den gangen, men n ser jeg det ogs tydelig p ruskonferanser og andre steder jeg holder foredrag. Barnevernet er ikke der. Barnevernet jobber bare for barna.  Det henger ikke sammen. Det har ingen logikk. Og derfor kan vi ogs..

lure dere trill rundt:

Alkoholiker. Smak p det ordet. Hva er det frste du ser for deg?

Jeg vet ikke, men for meg kommer dette bilde opp:  Majorstuhuset p 70 og 80 tallet. Gamle skitne menn med spritflasker - gjerne rdsprit eller etterbarberingsvann. De satt p trappen utenfor Majorstuhuset og vi kalte dem som regel uteliggere. Jeg aner ikke om de hadde steder bo.

Det er mitt bilde av selve ordet alkoholiker - p tross av at jeg er alkoholiker selv og egentlig vet bedre.

Narkomane er gjerne de som sitter med lutet rygg og pappkrus p gata. Det stemmer heller ikke. Alle har sine egne bilder, men de gr gjerne i den retningen. Det gjr de for barnevernspedagogen ogs. Det er s langt fra sannheten som det kan f blitt. Vi som egentlig er problemet, fr derfor frikort til gjemme oss - lett.

Vi lurer dere i mange r p rad, fordi vi ikke stemmer med det bilde, vi ser ofte ganske normale ut. Vi lurer dere ikke fordi vi er slemme. De fleste oss ser ikke en gang at vi lurer dere nr vi er aktive. Alt vi vil er  beholde disse...

 

 

... akkurat som de fleste andre mennesker. Det hjelper heller ikke si: " Jammen er du ikke redd for at huset skal brenne ned nr du sovner full?" Det er vel en av de mer idiotiske setningene jeg vet om. Den oser av moral og har ingenting med hvordan vi fungerer gjre. Den gjr at vi lukker rene og ser p dere som masete idioter. Dere skjnner, det er ikke snn vi tenker. Vi synes faktisk disse sm menneskene sover ganske trygt:

 

 

... Vi synes ogs at vi passer p dem s godt vi kan. Det gjr alle - utifra sine egne forutsetninger. Derfor hjelper heller ikke motargumenter. Argumentere mot avhengighet?

Hvis jeg skal forklare dere hvordan vi fungerer her n, tar det en hel avhandling som ikke vil fungere fordi det bare blir en brte med bokstaver. Dere m ut, mte oss, tilegne dere kunnskap om oss og ha tilgang til folk med egenerfaring. Noe kan leses HER, men det holder ikke.

 

Disse...

 

 

...vil vi rusavhengige ogs beholde. Vi vil beholde dem for enhver pris. S lenge dere ikke kjenner oss og kan hjelpe p riktig mte, lurer vi dere s lenge vi kan, til det gr galt. Snn sett er vi helt lik resten av menneskeslekten.

Til slutt blir vi tatt, for det er nettopp hva vi blir - Tatt. Vi blir ikke hjulpet. 

Da kommer barnevernsvakten uanmeldt p dra for sjekke om vi er rusa. Hvis vi er det, tar de med seg barna der og da. Hvor er hjelpen i det? Det er enda en trussel.

Det er forresten en enkel sak og lure barnevernsvakten. De har en rytme, den lrer man seg fort. Til meg kom de aldri etter klokken ti om kvelden, etter det er man trygg. Da er det bare dra frem vinkartongen. Ikke for det - vi er tross alt alkoholikere, s vi venter jo ikke med drikke til klokken ti om kvelden. Vi drikker bare saktere med en tannpastatube tilgjengelig fr det. 

Dere skjnner - vi kan drikke sakte vi ogs, et bilde dere ikke har.

Det er egentlig ikke lureri eller ondskap - det er avhengighet

En speedfreak jeg kjenner har satt bort barna sine p fosterhjem. Personen henvendte seg til dere fordi personen ikke 'orket  ha barn'. Sannheten er selvflgelig at barna var i veien for festen.

Dere i barnevernet s bare det personen psto selv (og sikkert tror p selv ogs) 'jeg takler ikke barna'. Det faktum at personen er hekta p sentralstimulerende stoffer og trenger hjelp til  overleve? Nei det, ser dere - det har dere ikke ftt med dere. Dere kan ikke se det - fordi dere ikke vet. Det er ikke fordi dere er dumme, teite og slemme panserdrager med helvetesild spyttende ut av kjeften. Nei. Det er bare fordi dere mangler kunnskap.

Kunne dere ha hjulpet denne speedfreaken og barna hvis dere hadde visst om det? Nei. Ikke snn som systemet er n. Alt dere har  tilby, er en ruskonsulent med rapporteringsplikt helt uten egenerfaring. Det er sinnsykt. 

Dere M, jeg sier M lre dere hvordan vi fungerer for nettopp hjelpe barna.  Ingen barn vil p fosterhjem og ingen foreldre vil miste barna sine (i utgangspunktet). Dere M ha en dialog med den rusavhengige som fungerer, det gr ikke uten kunnskap. Dere m bringe egenerfaring til bordet.

Vr ikke i tvil - dette er en jobbsknad. Dere kan starte med faktisk svare p mailer. Jeg kan bookes til foredrag/forum, vi kan snakke om det, det er ikke vanskelig, det er bare trykke her: OM

Barnevernet i Bergen og Engerdal mtte opp p foredrag. I Bergen ble jeg faktisk anbefalt av sjefen i barnevernet, s noen steder skjnner de at de m lre og jeg er fremdeles imponert.

Vil dere ikke booke meg, book noen andre, dra dit dere mter nyktre mennesker med egenerfaring kom dere ut og lr noe, dere kommer faktisk til bli varmt mottatt. Skal dere hjelpe barn av rusavhengige, M dere kjempe innenfor deres eget system for f inn konsulenter med egenerfaring som faktisk kan hjelpe. Det er kombinasjonen som fungerer, kombinasjonen av fag og egenerfaring. Jeg er ikke sint p barnevernet, jeg har god, faktisk fantastisk erfaring med min egen saksbehandler, men jeg var heldig. Jeg er ikke sint, jeg vil bare at dere skal utvikle dere.

 

Som edru alkoholiker er 'M' et skjellsord for meg, for moral virker ikke p oss.

Men dere? Dere M!

 

 

I og med at jeg er i det strenge hjrnet i dag sier jeg ogs: flg meg HER folkens. Jeg har ikke rd til sponse disse innleggene stort lenger. De samme barna skal ha julepresanger;)

 

 

Alko-blaff

Bergen!  Party! Jeg elsker Bergen. Jeg kjrer alltid gjennom minner den veien.

Klokken er ett, og for  kjre til Bergen, m jeg flge rutinene mine. Det er klart det! Vi gjr da ikke ting uten rutinene vre. Snn - frste stopp Drammen. Jeg skal ikke ha noe i Drammen m vite. Jeg har Bensin og er mett. Men stoppes skal det, det har jeg alltid gjort. Med 16... ooops! 20! Det har blitt 20 r p veien, og da er det rutiner som skal flges til krampa tar meg. Drammen. Snn. Ferdig. Jeg skal holde foredrag i Bergen i to dager, s til Trysil. Dette blir litt av en tur. Frst et tte timers strekk tenker jeg, isete veier krever det. Jeg har leid meg en leilighet via airbnb i et smau, smau m man ha. Hotell er jeg ferdig med. Det er kjedelig. En liten gtur i Bergenskvelden skal bli fint!

Drammen bestr av alko-minner. Jeg har festet mye i Drammen og hva er fest for en lkis? En morsom ide med bde sm og store katastrofer til flge.

N skal vi kose oss! G ut i Drammen, spise en bedre middag, en liten tur p Buddys? En perfekt og romantisk kveld. Vodka cola p hotellrommet frst, dette blir bra! Vi m g snart, nei - en drink til... og en til... det oppstr noe, en setning, en uenighet. Dust!

Jeg gidder ikke spise middag lenger! N har setningene eskalert til krangel om et eller annet. Jeg husker ikke hvordan det startet.

Vi skulle jo ha det gy! Jeg vil ha det gy! Vi skal ha det fint... "Du, vi driter i den middagen a! Kan vi ikke bare dra rett p bluesklubben? Joda! Du kan bare ta en kebab p veien", (jeg driter i maten n). Jeg fikk det til - vi drar rett p Buddys. Det er gy. Krangel glemt. - til vi er ute igjen, 20 drinker senere. Han m bort! Han gir seg bare ikke! Jeg nekter g tilbake p hotellrommet!

Jeg kan sove i parken ved elven jeg! Ja! Det kan jeg det! Jeg har funnet meg et tre, et stort og fint tre som er helt perfekt  sove inntil. Jeg har gjemt meg. Dusten finner meg ikke n nei!

Han kommer strenende nedover gressplenen. Ikke faen! G bort! Jeg fekter og slr rundt meg i luften. Hva vi kranglet om skjnner jeg ikke lenger, jeg har glemt det, men han m bort! Markere! Jeg kan markere terretoriet mitt, fabelaktig ide. Jeg skriker ut skjellsord midt i parken, drar ned buksa og tisser i sirkel. Innenfor her kommer du ikke! Det er mitt sted!!

Svart. Blackout.

Hunden har sovnet ved treet sitt.

Ikke en helt bra morgen det der..

 

 

Neste stopp Fagernes. Fagernes er rolig. Fagernes er barndom og strippet for fyll, med gode minner av strenge grandtanter og hytteturer. Derfor tar jeg alltid den veien til Bergen.

 

..........................................................

 

Fortvilelse! Jeg tok ikke bilder i Fagernes. Jeg bare kjrte gjennom uten tenke meg om?! Jeg som skulle skrive en nostalgisk reiselogg til deg og alt mulig! Jeg kjrer videre med hode over rattet p desperat sk etter et idyllisk bilde. En lve? En lve med kuer utenfor og sn p taket? 

Ingen kuer. Julie da.. det er 12 minusgrader og kuer str ikke p utstilling for din skyld! Ingen fine lver langs veien heller. 

Ha! En kirke med sn, perfekt;)

 

 

Halvveis til ml og jeg begynner glede meg til Bergen.   Neste kt: Lrdal - Bergen, det gr fort. Jeg hater tunellen, men det gr unna.

Det nrmer seg, det er bare manne seg opp til to og en halv mil i trollenes verden. Tidsskjemaet har holdt s langt. Fremme tte. Det er bra! Kanskje en liten tur p brygga? Kanskje litt shopping? Jeg har nesten aldri penger i lomma, men jeg har litt n - det m utnyttes og brukes opp. Klart det.

Gule blinkende lys. Stopp. Koselig Lrdalsk mann med refleksvest. "Dere m vente her p flgebil, det er arbeid i tunellen". Ok, greit nok - jeg er sikkert fremme halv ni. Hittil har jeg bare hrt tte episoder av podcasten til Antonsen og Golden, s det er fint med mere tid!

En time senere. Endelig ute av tunellen. Ok, ingen shopping. Tur p brygga da?

Gule blinkende lys. Stopp. Koselig Flomsk mann med refleksvest. "Dere m vente p flg...."

Endelig ute av tunellen. Joda, fremdeles en tur p brygga..

Gule blinkende lys. Koselig Gudvansgs mann i refleksvest. " Her blir det tre kvarters venting".

Netflix og dyne nr jeg kommer frem?

Dette m jo vre siste tunell med arbeid?

Neida.

Endelig - saneskilt fire timer senere. Rett til Bergen!

Neida. Oransje omkjringsskilt.

Jeg er heldig. N kjenner jeg nrmiljet helt fra sane til Bergen sentrum.

Jeg havnet i Bergen eksakt kl 02.08. Det ble dyne, bare dyne.

 

Ja, det var slitsomt. Ja, det var litt irriterende at veivesenet hadde funnet det for godt forbedre en tjue mil lang strekning p en forbaska natt. Men det var bare det, slitsomt. For fire r siden?

Jeg hadde ftt helt panikk. Drinken hadde jo vrt planlagt til klokken tte! Senest ti over! Ti over tte hadde vrt krise nok. Helt forferdelig egentlig!

Hadde jeg kjrt sammen med noen, s hadde jeg byttet side med litt snn: "Kan du kjre litt? Jeg er s trtt". Hvordan skal jeg trekke opp drinken fra sekken p en naturlig mte n? Hmmmm... vent fem minutter (egentlig alt for lenge vente). "Nei du! Vi er tross alt p reise og reise er party ikkesant! Skl!"  ...Jeg hadde ikke spurt, jeg hadde dratt den opp fort med en litt tff i tryne spk. Ut p tur aldri sur, hei hvor det gr. Skl. En litt teit og klnete spk for lse problemet.

Hvis jeg hadde vrt alene i bilen som jeg var denne gangen? Jeg hadde stoppet senest i Voss. Allerede ganske desperat. Jeg hadde ikke tenkt: det er bare en time igjen. Jeg hadde tenkt: det har gtt alt for mye tid uten en drink og det er kjedelig! Hvis jeg ikke hadde funnet et hotell s hadde jeg sovet bak i bilen. Jeg hadde ikke tenkt p morgendagen. Jeg hadde ikke tenkt p temperaturen eller p det vkne midt p en parkeringsplass med folk p vei til jobb. Jeg hadde stoppet, vrt veldig fornyd med meg selv og drukket meg i svn. Jeg hadde heller ikke kommet for sent til det jeg skulle gjre - det hadde nemlig vrt vanlig. Det hadde vrt vanlig ha det vondt.

Jeg hadde derimot gtt glipp av denne fine leiligheten under her. Ja, det ble en lang tur, men jeg slapp det vonde. Jeg slipper det vonde n. Sm irritasjoner og delagte planer er ikke mer enn det. Sm. Det er deilig slippe.

 

 

To dager med foredrag om hvordan vi fungerer, s Trysil, s hjem. Det ble en lang og ensom tur. Den fine ensomheten, den trygge og gode. 

Foredragene jeg holder er jo ikke foredrag, de er forum i mangel p noe bedre ord. Jeg starter med fortelle publikum at jeg ikke kommer til fortelle dem noen ting. De fr ikke en dyt ut av meg uten sprre (via opprakte hender eller tekstmeldinger). Vel, det er klart jeg drar dem i gang, men med en liten trussel om snakke dem i senk til de sovner i de neste to timene;) 

Det er ingenting nytt ved vr historie og det er rett ut kjedelig hre en snn historie atter en gang. Den er tusenvis av r gammel (og det er uten overdrive!). Derimot, sette i gang et konstruktivt forum, hvor vi gr i dypet p hvert enkelt sprsml? Det viser seg gi noe tilbake til alle som deltar, meg selv inkludert.

Det er ingen som skjnner hvordan vi fungerer, ikke de som jobber i feltet heller - s lenge de ikke har egenerfaring. Egenerfaring er fremdeles undervurdert og uten det, mter vi ingen trygghet nr vi sker hjelp. Ingen trygghet, ingen hjelp. Punktum! Det snakker vi mye om.

Barnevernet. Jeg har aldri mtt Barnevernet p ruskonferanser, de vet ingenting om oss, de vet alt om barn, men ikke foreldrene de mter. S nr de skal hjelpe innen rusproblematikken vet de ikke hvem de hjelper. Ergo - de hjelper ikke og vi kan lure dem i mange r fr det sier stopp - av seg selv.

Men vet du hva? De var i Bergen! De mtte opp, lyttet og spurte. De var ivrige - de ville lre, og kanskje mer enn de var klar over selv fr de kom? I Bergen var det faktisk lederen av barnevernet som hadde anbefalt meg. Jeg fikk ikke vite det fr jeg kom og jeg ble mektig imponert!

I Trysil? Eller nrmere bestemt. Engerdal? Der var de jaggu der ogs - minst like ivrige. Enda mer imponert!

S kjre barnevernet, det kommer nok ett eget innlegg til dere som et resultat av denne turen, og for en gangs skyld, s skal dere ikke f kjeft. Litt ppass kanskje, men ikke kjeft.

 

Du! Flg meg a, det hadde vrt koselig:) Flge meg kan du gjre via denne bl linken: FB Velkommen!