hits

november 2016

Bullshit, Turboneger og til slutt - nekta servering

Kjre fb og blogg-venner jeg vil beklage p forhnd for dette er bare Bullshit. Saken er at bullshit m til en gang i blandt (det skrives blant Julie. Ikke for det, jeg skriver alltid vken med o ogs), srlig hvis man skal dra i gang en blogg - da m man nemlig ha innlegg hver bidige dag og hvem har noe fornuftig si hver dag? Ikke undertegnede. Snn som n, jeg har ikke en dritt si akkurat n. Eller jeg har det - men det krever mer energi enn jeg er i besittelse av p en dag som denne. Ikke s rart kanskje, jeg var p Turboneger-konsert i gr med Dr. Erik som oppvarmer. Det krever sitt for ei gammal ry. Her har vi allerede ett problem gitt, i en blogg skal man helst ha fine bilder, jeg dro p konsert uten strm p telefonen. Litt som man gjr i fylla, man glemmer sm ting som lade enheter. Vi klinker til med ett bilde fra nettet:

 


Vi tar et bilde med frrest mulig folk p, s jeg er helt sikker p at jeg ikke driter p draget med feil bandmedlemmer;)

Hvis jeg skulle ha fortalt deg noe om konserten ville det ogs blitt ganske kjedelig fordi jeg ble full av "voksne" betrakninger. Jeg er egentlig helt likegyldig til Turboneger, det er rett og slett ikke den musikken jeg putter i spiller'n. Men allikevel, vel vitende om at det er nettopp denne type musikk som er gy p konsert og med en kjreste som kjenner deler av bandet var det bare dra. Klink edru. Jeg hadde hverken den ene eller den andre forventningen. Eller jo, jeg forventet en proff, litt uinteressert gjeng p scenen som skulle riste av seg en spillejobb med venstrearmen. Det fikk jeg ikke.

Jeg fikk ett show, et show med aktrer som s absolutt ville vre der de var. Foten min begynte rocke av seg selv og musikken tok over lokalet. Alt satt p scenen, timingen var skuddsikker og vi tok av. Det er n man kan putte profesjonelt, dritkult og rtt i samme setning. Thomas Seltzer er en rockestjerne oppdaget jeg noe sent - et tir eller to, jeg s bare ham - jeg ble helt fascinert. Tenk a, at en s stille (og sky innbiller jeg meg) mann tar hele scenen ved st ganske stille og litt p siden. Han var faktisk nesten mest brkete med ryggen til. Det ble litt snn: kult! N skal han st med ryggen til igjen! Glem vokalisten, han ble bare en rlpete fjasekopp man hpet kunne slutte med drlige vitser etterhvert. Ser man det, dette ble ikke bare Bullshit allikevel. Konserten var nemlig alt annet enn Bullshit.

O herlige rockeflelse! Midt under konserten mtte jeg - gammel og alt for edru som jeg er, ta meg en ryk p Rockefellers tak. Og mens jeg satt der alene, stille og fredelig med musikken dundrende under fotslen, kom hun mot meg, den strenge og mlrettede vakten:

" Jeg tror kanskje du burde ta det litt piano med drikkinga"

" Jo tusen takk" sa jeg. "Jeg har tatt det helt piano de siste tre rene. Ikke en drpe faktisk"

Damen smilte og gratulerte meg mens jeg ble sittende fjetret igjen. Ikke fordi jeg fikk ppass, det er jeg vant til p byen;) men fordi jeg ble trodd. Det har aldri skjedd fr - med god grunn.

P vei hjem til Nesodden, mens jeg skravlet hl i hue p kjresten min om hvor fantastisk Turboneger var, med Seltzer godt plassert i spissen for min del, dro vi innom en bar p Aker Brygge kl 01.00 og jeg ble blankt nekta servering ved frste yekast. Etter mye overveielse fra drvakten fikk jeg til slutt en cola. S takk drvakt for at du ogs bidro til en noe savnet rock'n roll-flelse. Vel hjemme s jeg meg i speilet og konstaterte at jeg hadde mascara klint utover halve trynet - fremdeles klink edru.

I dag, dagen derp sitter jeg stirrer ned p stempelet mitt fra Rockefeller mens den vellykkede konserten fremdeles dundrer i hue - jeg har stempelet p hndleddet. For jeg er selvflgelig ogs en av de som tenker nr jeg skal f stempel av drvakten: "Se s proff clubber jeg er a! Jeg bare gir deg innsiden av hnden min snn helt uten videre jeg. Uten si noen ting til deg en gang. Ja, for bde du og jeg vet jo at stempelet ikke skal synes p hndbaken, det er harry det! Vi er s proffe rockere vi, at vi ikke trenger si det til hverandre en gang! Jeg ser p det og tenker:

Snn skal rock'n roll vre: i foten, i blodet og s til slutt midt i trynet.

Halleluja

 

Dd og Grusomhet!

! Jeg vil bare d! Jeg har det s grusomt og ingen skjnner meg! Det er ikke en gang noen her n som ser at jeg grter! Helt bortkastet! Filler'n, det er flere timer til kjresten min kommer hjem og da er sikkert alle spor av grt borte. Alle mine blodige trer er bortkastet. Han skulle bare ha visst! Ja det skulle han! Men her str jeg helt alene i en verden hvor ingen bryr seg om meg. Jeg ser meg litt rundt for se om noen ser min store tragedie, men neida, intet publikum. Nr jeg tenker meg om er det i grunn helt forkastelig at ikke folk bare kan forst hvordan jeg har det inne i hodet mitt helt av seg selv til enhver tid. De m jo vre helt blst i skallen! Barna skjnner ikke bret de heller, for de vil ikke bo i Syden en gang. De mener at de bde har venner og et liv her i denne srpa. Jeg vil bo i SYDEN! Egoistiske snrrunger! Skal dere komme her fortelle meg at en liten kokospalme ikke kan lse alt? En liten st kanarifugl kanskje? Jeg skal bare vinne i lotto p lrdag s ordner alt seg.

Jeg skal egentlig inn i huset vrt, men blir stende henge i hndtaket p utgangsdren og hulke. De skulle bare visst hvor vondt jeg har det n, hvem "de" er er en smule uklart, eller nei egentlig ikke: ALLE!

Jeg vet det! Jeg tar livet av meg, jeg orker ikke mer av dette. Jeg har det s grusomt at barna i Afrika bare kan g rkke seg i nepa! Jeg hikster og fler meg som den lille ungen i barnehagen, hun som str helt alene ute i regnet mens det sildrer ned i nakken og inn under regntyet, alle de andre har gtt inn og ingen bryr seg om henne. Stakkars stakkars meg. Ja! Jeg skal ta livet av meg, det er nettopp hva jeg skal!

Presten str ved alteret i begravelsen min med hode byd i stor sorg mens Mozarts Requiem dundrer ut av hyttalerne (evt Oslo Filharmonien live med minst 40 musikere tilstede) s de hrer det fra Smestad til Majorstua (vi snakker selvflgelig vestre gravlund her).

Alle skammer seg n. Alle sitter p benkene og vrir seg i grusom anger fordi de ikke s meg eller hvordan jeg hadde det i livet som n er forbi, forbi s alt ALT for tidlig. Hahaha! N kan dere bare ha det s godt for jeg er nemlig DD!

Presten, eller egentlig erkebiskopen i Oslo holder en rrende og poetisk tale mens alle kneler og mot slutten av denne fortryllende seremonien skrider hele Pink Floyd frem p kirkegulvet for hylle mitt store, unike og dramatiske liv! Ha! Det hadde dere ikke trodd det!

Jeg ser utover de byde, skamfulle hodene og rres til trer av den tunge sorgen, den ligger som et tykt og deilig lag i rommet. En stor tre triller nedover kinnet mitt og jeg er meget fornyd og beveget av det hele.

Eller... oj! Der, helt ytterst p fremste benk sitter barna mine.. ?

Herregud Julie! Jeg snapper ut av den dramatiske og selvmedlidende ddssermonien.

Hva var det egentlig som skjedde n? Noe s pinlig. Jeg kan ikke huske ha hatt en s navlebeskuende fantasi siden jeg var 13 r - eller vel, la oss si 17 da.

Julie! Ta deg sammen, tenk p barna dine, g inn og lag middag. Jeg trykker drhndtaket helt ned og gr inn i huset mens jeg trker snrr og trer med den nederste delen av genserarmen (dessuten er alt dette helt bortkastet i og med at ingen ser meg), jeg hikster korte dype barnehikst mens jeg pner dren og gr inn i det tomme iskalde huset (p ca 22 varmegrader). Det frste som mter meg er den lykkelige hunden vr Akita som elsker meg over alt p jord. Nei Akita! Du skjnner ingenting du heller, vi er deppa n vi. Vi orker ikke overfladisk logring i utide, g og legg deg. Akita gjr som hun fr beskjed om. Herregud, den hunden kan til og med smile, noe s slitsomt!

Jeg drar det tunge legemet mitt inn p kjkkenet og mtes av en spottende komfyr som skriker mot meg. Tenke seg til, n m jeg lage middag til folk opp det hele. Avgrunnen er et faktum -  det ble ferdigpizza p alle og jeg sender en stor takk til Nora og Grandiosa for et godt hstsamarbeid. Helt uten bli sponset en gang. S geners er jeg ja!

DET ER HST

Jaha ja, s det er dette som er hstdepresjon? Jeg har hatt det s utrolig bra i disse tre edru rene som har gtt. Jeg har svevd med glitrende paljettvinger p rosa skyer, nesten kontinuerlig og gjr det i grunn enda. Jeg er p mange mter en liten drittunge, for det er tross alt mange helt vanlige livserfaringer jeg har drukket bort og hoppet over de siste 30 rene. Jeg har feks aldri hatt noe s enkelt som:

Feber

Influensa

Eller

HSTDEPRESJON

Jeg har rett og slett sausa det bort. Ser man det, det er mye g glipp av nr man befinner seg p bunnen av flaska. Hittil har jeg tenkt som s: jeg er heldig jeg, som oppdager de sm gledene i hverdagen s sent i livet. Jeg tar de ikke forgitt. Det tenker jeg fremdeles. Men at disse infantile fjortisfantasiene skulle banke p dra var heller uventet. Jeg som avskyr sentimentalitet endte opp som en vaskeklut hengende fra ett drhndtak med meg selv i sentrum - eller ikke bare i sentrum, som det eneste viktige individet p jordens overflate. Har jeg virkelig tid til kaste bort energi p dette? Lre meg taktikker jeg skulle ha begynt med i en alder av 13? Ikke pokker. Jeg har bare en lsning:

S fort jeg har tatt en alvorlig prat med folka p Hamar og ftt dem til forst at det tross alt er jeg som skal vinne i lotto n, flytter jeg til Bora Bora. Jeg tar med meg min velvillige, kjekke, maskuline og sterke mann, manipulerer barna, kjper vennene deres og drar med meg hele rkla til turkoise heaven:

 



Nettopp! BORA BORA

N skal det sies at jeg aldri har vrt p Bora Bora, men hres det ikke litt gy ut? Litt Pippi Langstrmpe? Kanskje vi kan ta med frken Prysselius som lrer til barna?

 

            

 

Det er en sterk mulighet for at dette er ett gedigent luftslott, s ikke bls p meg.

Kanskje jeg ikke har opplevd hsten ordentlig fr, men en ting vet jeg og det er at denne lille absorberende egoistiske bagatellen, den gr over;)

 

 

 

Selvforakt, et fascinerende fenomen

Alvorlig talt?

g fra en avhengighet til en annen er vel ikke anbefale. Det er lett gjre det hvis man ikke er klar over "potensialet" sitt. Jeg har gjort det - to ganger. Eller, den frste gangen blandet de seg vel av seg selv, i ungdommen - spisevegringen og alkoholen. De gikk hnd i hnd til jeg fikk hjelp med maten. Alkoholen ble igjen som du sikkert vet n. I 30 r var vi kjrester.

Overraskelsen kom da jeg slo opp og ble edru. Det viste seg at jeg ikke hadde kvittet meg med vegringen i det hele tatt, bare drukket den bort. Den fysiske delen av vegringen var og er borte. Men den psykiske? Den er helt p brtur. Jeg avskyr alt ved mitt eget ytre, ikke alltid, men for ofte - jada, jeg vet at det ikke henger p greip, jeg er tross alt 46 r. Jeg skjnner det. Men snt hjelper lite. skjnne ting.

Jeg skal ikke bli treningsnarkoman. Men jeg tenker som s: jeg er mkkalei av denne selvforakten. Den viser seg vre mye verre enn alkoholismen, for meg iallefall. Jeg blir ikke kvitt den og det gr med s utrolig mye bortkastet energi til snt tull. Ja, jeg har blitt gammel nok til kalle det det n: tull. Men tull gr ikke ndvendigvis bort.

Det indre? Det gr tydelig vis ikke over s lett. Kanskje aldri? S derfor m jeg prve ta bort "aldri". Jeg tar ett hardt tak i det ytre, det overfladiske - eller? Er det egentlig overfladisk med egenpleie Julie? Nei, det er ikke det og det m du snart fors. Det handler om ta vare p seg selv, respektere seg selv - det har jeg sjelden gjort. Som regel gjr jeg meg selv verre enn jeg fler meg for gjemme meg bort i det. Jo verre, jo mer fillete, bustete, usminket, u-alt, jo bedre. Det g ut av huset for mte andre kan vre min vrste fiende. Ikke det faktisk mte andre, jeg er sosial midt oppi det hele, men det mtte deale med meg selv fr jeg gr ut av dra. Ironisk nok vet jeg at ett bad, normale klr, litt sminke og en hrbrste vil lfte meg litt. Men gidder (les tr) jeg? Nei.

Tur med hunden?

sj, bare en liten tur med hunden? Hvem trenger kle p seg ordentlig for g tur med hunden? Tydeligvis ikke jeg. Ikke her p Nesodden, jeg bor tross alt p landet. S jeg trasker ut i det vrste jeg har: fillete joggebukse, slitte sko og en boblejakke som har sett bedre dager - det er jo tross alt kaldt ute. La oss se litt p den boblejakken Julie: du gr i en dyne. Du gr i en strst mulig dyne med flekker og slitasje for gjemme deg fra verden. Joggebuksene dine er trukket litt oppover leggen, de blir mer posete p den mten. Hr? Dusj? Sminke? Glem det. Jeg er ett troll. Det kan vre kult det? vre litt slurvete, litt rocka, litt ujlete? Flowerpower og hippie? Bullshit Julie, du trekker deg ned, snn er det.

S der gr jeg da, p landeveien - med hunden. N har det seg slik at denne landeveien ender opp ved den lokale Kiwi-butikken. Jeg trasker inn i det heller forfalne utstyret mitt. Inne i butikken er det mennesker, jeg slr p smilet og later som "jeg bare er snn". Jeg er bare s fri og klin spr jeg, at jeg kan traske rundt i hva som helst. Som dere ser s er ikke jeg avhengig av ta meg ut til enhver tid. Jeg er en gladlaks p landet jeg!

Dette m ta en slutt

S ja, jeg har trent i dag, tatt solarium, dusjet lenge i garderoben, smurt inn hele kroppen, sminket meg og tatt p meg ordentlige klr. Nei jeg lyver, jeg har bare trent og badet hjemme etterp, men det er litt - kanskje jeg gjr resten av den spa-listen i morgen? Jeg vet at det lnner seg, iallefall for meg.

Heldigvis er ikke noe av dette unikt ved meg. Vi deler dette ogs, mange av oss. P forskjellige mter. Da jeg var yngre var det dramatisk og grusomt. Det var s synd p meg! Jeg var unik mitt grusomme og misforsttte liv. Suveren og mrk i min ekstravagante kjeller. N er jeg bare mkkalei av tullet. For det er tull!

Mtte vre i-lands problemer finne graven snart...

 

Morgen

Alle har egenerfaring 

Det er en fin morgen fordi jeg er frisk og ikke fyllesjuk. Jeg vet at jeg har sagt det fr - dette om morgenene, men jeg tror det er noe av det fineste jeg vet, for det er et helt usannsynlig mirakel at jeg kan vre frisk om morgenen. At jeg til og med vil det. Det er kanskje det mest usannsynlige av alt - at jeg faktisk ikke vil ha alkohol.

Jeg er overrasket over en ting til. Jeg er overrasket over at det til slutt ble den prrende/medavhengige jeg skulle tenke mest p. For det har blitt snn, jeg tenker mest p deg som ikke forstr hvorfor vi er som vi er og sliter deg ut for hjelpe en som kanskje ikke vil ha hjelp - en som ikke stopper, for vi vil ikke det. Vi vil bare lre oss drikke snn som deg s vi kan fortsette. Vi m fortsette, mens du sitter igjen uten fatte hva som foregr.

S hvorfor vil vi ikke slutte da?

Tenk litt p det. Hvem vil slutte ha det gy? Slutte kose seg? Slutte med den deilige flelsen av kunne koble ut? Det vil vel ikke du heller? 

Det er nettopp dette som gjr det farlig: rus er gy. Kjempegy! Og koselig... foran peisen om vinteren. Ja, men han/hun har det jo ikke snn lenger tenker du. Han/hun oppfrer seg jo helt hinsides og er deprimert mesteparten av tiden. Ja det er riktig, men ikke i egne yne. Det var i gr det. I kveld skal jeg p fest ha det gy, det er jo gy! Jeg vil kose meg med deg foran peisen og aldri krangle med deg igjen. Jeg lover. Det er over n. Jeg hadde bare en jvlig fase. Det har vrt s mye i det siste.

Du ser det fortvilet utenfra, du prver si fra, men du tror litt p det ogs - du har hp. Det er ikke s rart kanskje? Jeg tror tross alt p det selv jeg ogs - og har det samme hpet. Det hjelper ikke. Bde du og jeg tror at det blir bedre n, ogs blir det ikke det. En ting mange glemmer er at jeg ogs tror p det - jeg tror og vil at alt skal bli bedre snart, jeg vil bare ikke slutte. Jeg vil drikke snn at det ikke gjr noe. Jeg vil drikke mens jeg oppfrer meg pent og jeg vil slippe angst. Det gr vel det? Til slutt? Det gjr ikke det.

Jeg har sluttet bruke for mye tid p de som ikke vil - jeg prvde en stund, til jeg kom p en ting: jeg har vrt en av de i mange r - jeg vet at du, som vil hjelpe, bare er et stort fjell av pes! Jeg vet at du ikke skjnner meg! Jeg drikker ikke for mye! Jeg klarer meg s bra s! Jeg har bde jobb og barn og str opp om morgenen og hund og hus og H! Slutt pes!

De som har kommet langt nok og fremdeles feiler, de har jeg derimot drssevis av tid til. Jeg vet at jeg trengte sttte rundt meg. Ogs til feile. Hva trengte jeg da? Jeg trengte tillit og jeg fikk tillit selv da jeg ikke fortjente det, de ga meg tillit selv om de ikke trodde p det selv. Jeg er s heldig at jeg er oppvokst med folk som har egenerfaring. Neida, ikke innen rus, bare innen eget liv og det holder - vi er bare mer av visse ting, derfor har alle egenerfaring de kan bruke: saus i hode, selvmedlidenhet, narsissisme, glede, sorg, tap. 

Min familie slet seg ut med bekymringer i mange r. De fikk ingenting igjen for det, men de er familie s de kunne ikke gi seg og jeg skjnner det - at det ikke gr an gi opp noen man er glad i. Du fr ikke noe igjen for det - ikke fr personen slutter. Da derimot fr du alt, da viser det seg at det nettopp var all sttten du trodde ikke hjalp som kommer tilbake. Den rusavhengige har ett grunnlag og bygge opp selvtilliten sin p - din oppbrukte energi. Den rusavhengige har nemlig ingen egen selvtillit sttte seg p i begynnelsen av edruskapet, s ja - til slutt fr du det igjen. Det er veien dit som er uforutsigbar for du vet ikke om mlet er der - det kan vi ikke vite. S mens det pgr: pass p deg selv, gi deg selv plass i ditt eget liv. Ikke la deg drenere - vi kan ikke vite om det gr bra. Beklager.

Julie (Dette er ikke fra boken)

P.S Jeg har ikke svarene, jeg snakker bare p bakgrunn av... ja nettopp - egenerfaring.

 



 

 

 

Det store sviket



Vanligvis er alt Bare fryd og gammen med Antonio. Her ser dere ham i full sving mens han vasker gulvet mitt. Mannen er fin snn. 

 

Velkommen tilbake til Interirportalen burde jeg vel si, men det er intriger p gang i mine ellers s rene kroker.

Jeg har sret min slave og slaver skal ikke sres - det gr bare utover en selv. Antonio er lei seg. Har du ikke ftt med deg hvem Antonio er? Krise! Les om slaven min HER

Som dere ser er Antonio vonbrten n:

 

Antonio kom, som du ser p bildet, busende ned p kjkkenet i dag morges og skrek: "Jeg er s lei!" Og du aner ikke hvor redd jeg ble. Tenk deg a! gjre slaven sin sinna. Jeg satt i saksa kan du si, s jeg prvde med en mild tone: "Kjre deg Antonio, hva er det du er s lei av?" "Jeg er s lei av deg og boka di! Jeg er lei av den idiotiske fylla di, du har ikke lagt merke til noe av det jeg har gjort i sommer". " Men Antonio da! Du som er slik en estetiker, synes du ikke boka mi er fin en gang? Se her da:

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

Under dette bilde er det snikreklame (Antonio's skjel m spares)

N gir du deg Julie, du ser ikke etter! Du ser ikke p alt jeg har gjort for deg og det til og med med glede!

Han ble rett og slett sinna:

 



N flte jeg meg desperat, s jeg prvde meg med den varmeste stemmen jeg kunne oppdrive i den ladede situasjonen:

Hva med sex da Antonio? Det liker du jo. Se! Den er til og med rosa!

 


Vi kjrer litt snikreklame i dette bildet ogs (Stakkars Antonio, han skal snart f en pille)

"Det er nettopp dette jeg mener Julie! Du ser bare bker s langt yet rekker! Jeg vil hjem til Roma!"

Men kjre Antonio, du m lese litt, det er s godt for hodet ditt. Hva med denne da? Utenp denne er det jo til og med en kjekk mann. Du elsker jo kjekke menn Antonio, se her:

 


Antonio ble i litt bedre humr av dette, s her har vi pen reklame.

Snn der sparte jeg en motorsykkel, Antonio fr alltid en motorsykkel nr han blir lei seg. Og jeg skjnner det n, hvorfor han ble lei seg mener jeg. Jeg har virkelig oversett fyren i det siste. Jeg tok ansvar tittet ut i hagen, det er tydelig for meg n at han har vrt flink i sommer:

 

 

Antonio er snill, men han er ikke videre intelligent. Han skjnner ikke at han kan f mange flere motorsykler i sine mrke stunder hvis jeg fr lov til gjre dette:

Vil du ha Sex fra Ah til h eller FYLLIK signert og sendt i posten, bestill den p Allerbok.no og vi fyker avgrde til forlaget vrt og signerer boken din fr den legges i postkassen. Kanskje Antonio blir med og blser Cecilie og meg i nakken mens vi sitter der med pennene vre. Eller masserer oss, han kan f velge selv.

Antonio blir alltid salig av massere sine medmennesker:

 

Antonioer fr man p den Italienske Ambassaden.

 

IG-Julie



 











 

F FYLLIK signert

Den praktiske delen av hjernen min har tydeligvis strkna i det siste. Etter mange foresprsler om signerte bker har jeg blitt sittende tenke: Jammen? Jeg er jo ikke en butikk?  Hvorfor er jeg ikke det da, tenkte jeg videre - det kan jo ikke vre s vanskelig? Og det var det ikke. S n er jeg en butikk. Ferdig.

For f kjpt FYLLIK signert kontakter meg p juliewinge@gmail.com evt melder meg p FB (privat) eller FB (bloggside) . Bor vi i nrheten av hverandre ordener vi alt p en glimrende mte oss i mellom. Bor vi langt unna hverandre, finnes det alltids ett postkontor. Skal det frem fr jul, er postens frist til utsendelse 16 desember.

 

Vil du lese noen tekstbiter fra boka klikk HER

Uten signatur er boken finne i alle nettbokhandler

Ha en fabelaktig dag!

 

 

Har du sprsml om bde det ene og det andre, er du ogs velkommen til kontakte meg. 

 

IG-Julie

 

#fyllik #familieogbarn #helse

 

https://ebok.no/ebok/fyllik_julie-winge/