Et virvar av takknemlighet og angst

Boklansering, puh! Det kom venner og bekjente fra epoker gjennom hele mitt liv og jeg er virkelig takknemlig for all sttten. Lokalet kokte av varme og glede og folk fant hverandre midt oppi det hele. Tusen takk kjre dere, for all varmen og sttten! For ikke glemme alle blomstene og gavene:

 




Det var s voldsomt i positiv forstand at jeg har vrt blst i hodet til n:) Rett og slett. Jeg er ogs s heldig at jeg er omringet av fantastiske kvinner i Aller forlag (link, jeg vet det;) som jobber p, stiller opp og sttter med 100% positivitet i alle sammenhenger. Tenk at det finnes snne mennesker? Mennesker som bare gir og gir? Vel, det gjaldt dere alle forrige tirsdag - og ellers ogs.

 


Min kjre prosjektleder Bente Grnnevik og eminente redaktr Nina Grove Hansen

 

Og etterp kommer angsten, den virkelig selvopptatte angsten man kan dysse seg inn i mens man glemmer alle rundt seg. Jeg har ikke kjent p deg siden jeg drakk. Jeg kommer ikke til drikke p deg n, men du minner meg p hvem og hva jeg er, og det er nesten godt fordi jeg vet om deg - jeg kan ta deg bort, din seige jvel. Du er en selvmedlidende djevelen og sitter, jeg skulle til si "p skulderen", men du sitter ikke der, du sitter i brystet og lurer meg. Du er pinlig: jeg har blitt redd for boka. Jeg har blitt redd for at den drukner og blir borte. Jeg har blitt redd for at det ikke var noe poeng i skrive den. Jeg har blitt teit. Angst, du ser bare meg meg meg, du sier til meg at jeg er ubrukelig. S jeg m f lov til sprre deg: hvorfor er jeg ubrukelig din dott?

Fordi jeg har fantastiske venner? Fordi jeg har en flott familie og kjreste? Fordi jeg fr sttte fra alt og alle for tiden? Eller - fordi du ikke fortjener livets rett?

S: kjre Angst - jeg vet hvem du er, jeg vet at du er mitt selvopptatte jeg. Jeg vet hvordan jeg skal knekke deg selv om du tror du har ftt tid til vinne - succer. Jeg gjr det bare p denne mten:

Gi meg sinnsro til akseptere de ting jeg ikke kan forandre,
mot til forandre de ting jeg kan,
og forstand til se forskjellen.
 


 
Ser ikke dette fantastisk ut? Jo og det er nettopp hva det var. Er disse flelsene da egoistiske? Ja - i mine yne er de det, i aller hyeste grad.
 
Tusen takk alle sammen, jeg er mer takknemlig enn dere aner. Dere blste meg opp p de strste hyder og angsten min og jeg? Vi har hatt noen runder fr, mr Angst har hatt noen runder med mange, du er ikke unik ditt krapyl, og her har du min hvite hanske:
 
Duell?
 
 

Nye teksbiter fra FYLLIK. 3 rs rusfri dag og bok i butikkene:)

3 r. 3 r uten en drpe. Det er rart. Det som er rarere er at jeg ikke har lyst p noe. Det hadde jeg aldri trodd. Fordi det rett og slett er lite troverdig. N har boken kommet i butikkene og du fr vite alt om meg og fylla mi - og hvordan det i det hele tatt gr an bli edru. 30 r med angst og selvforakt ligger bak dette prosjektet. Angsten er borte, selvforakten? Den er vanskeligere. Den er ett livslangt prosjekt tror jeg, men her hersker heldigvis dualiteten - jeg er begge deler. Bde teit og helt Ok. Som de fleste. Jeg er ikke unik, jeg har ikke svarene for de finnes ikke. Det som derimot finnes er forstelse, aksept over det vi ikke skjnner og ikke minst: gjenkjennelse.

S jeg hper, til dere som vil lese boken, at dere kjenner dere igjen. Jeg hper at dere som er prrende/medavhengige fr ett innblikk i hvordan vi fungerer. Mye av boken er livshistorie, "rushistorie" og en del er innblikk i hvordan vi tenker. Hvordan driften er altomfattende og ubarmhjertig. 

 



Innholdet i boken er selvflgelig ikke i svart. Bare dette - dette var tross alt svart...

En passasje fra senere i livet:

Sove på sofaen i stuen? Ja, jeg trodde på det selv. Jeg trodde at jeg lot Maria og Mathias sove i stuen fordi vi syntes det var koselig. De sov oftere og oftere i stuen, og til slutt ble det hver eneste natt.

Den egentlige grunnen til denne sosiale lsningen var mye enklere.

Jeg orket ikke hele leggeritualet om kvelden. Klokken ble åtte og de skulle vre i seng uten mer om og men, for at jeg skulle få vinen min. Det gikk fortere bare å sette på Disney Channel, gi dem kveldsmat på stuebordet og trekke meg inn i min egen verden. Hvis de ropte var det bare noen få meter å gå for å dele ut en ekstra klem, og ropene var dessuten frre hvis de var i nrheten. Jeg kunne også vre mer tålmodig med avbruddene deres når de bare var noen meter unna, de ekstra kosene og ordvekslingene ble fine og rolige. Den gangen trodde jeg fullt og fast på behovet for å ha dem i nrheten. Det var der nok, men det var ikke det som drev meg til sofalegging, det var den korte veien til neste slurk.

I den hvite lille vinterhagen min hadde jeg alt jeg trengte for å skape meg en hyggelig - nei, koselig kveld. Koselig, koselig, koselig! For det trodde jeg på enda, at jeg var en hedonist som likte å kose meg i mitt eget selskap. Tilvrelsen som 100 % alenemor på Nesodden uten bil var tung nok som den var. Så at jeg fortjente noen timer om kvelden for meg selv var det ingen tvil om.

At barna foretrakk å sove i stuen gjorde at jeg opprettholdt illusjonen.

Kveldslivet i vinterhagen besto av Facebook og rdvin. Det var ensomt, morsomt, koselig og vondt på samme tid.

Jeg laget tullestatuser og satte i gang andre Facebook-venner som også satt på kveldene og drakk sine foretrukne enheter - sånt merker man. Jeg kommenterte deres statuser tilbake og vips så har man en virtuell minifest gående.

Når kartongen med vin nrmet seg tom, sovnet jeg sammenkrllet i den hvite toseteren. Jeg la meg aldri for å sove, jeg var altfor redd for at tankene mine skulle vandre til å gjre det. Jeg sovnet av for mye vin når det kom av seg selv.

Telefonalarmen vekket meg klokken syv, jeg var tung i kroppen. Kanskje jeg bare kunne sove videre? Kanskje barna kunne vre syke i dag? Nei. Det var bare snakk om en time. Jeg måtte holde ut i en time, lage frokost, matpakker og kle på barna. Etterpå kunne jeg hvile litt. Jeg kunne sove bort alt i flere timer. Jeg sto opp for å få morgentimen unna. Jeg kledde på meg godt humr, hentet frem kjrlighet og frokost.

Levert.
Angst.
Stort gammelt hus. 

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

 

 

Flere tekstbiter HER


Hvis du vil kjpe boken i bokform, kontakt meg p wingeskutt@gmail.com, den koster kr 250 ink frakt
 

Du skjnner jo ingenting din dust!

Slapp a du a! Slutt pes! Herregud ass, vi var jo bare p fest i gr!

Joa, men..

Hei!! Det er da faen ikke min skyld at du overs meg totalt vel!!! Heeeele kvelden! Er det rart jeg klikka? Du gjr meg jo helt gal! Du vet jo at jeg ikke har det s bra n om dagen!!!

Men jeg skjnner ikke helt hva je..

Nei nemlig! Du skjnner aldri noen ting! Du er totalt blottet for sosial intelligens! Og du overs meg helt hele kvelden!

Nei jeg snakket bare med en gammel v...

Jeg visste at du kom til si det! Jeg gidder ikke hre p deg lenger! Jeg gr legger meg og dessuten skal jeg ut med venninna mi i kveld... og jeg overnatter der ogs!

Kan du ikke...

Nei for faen! Jeg har jobbet i ukevis og n trenger jeg litt fri! Det m du da i det minste skjnne! Herregud ass! Makan til idiot! Og dessuten! Du kommer vel ikke til savne meg heller! Hvis jeg tenker p hvordan du holdt p i gr s er det liten tvil om det din jvla drittsekk!!!

Hun tasser opp trappen, kroppen dirrer av sinne og hun vet det, hun vet at han ikke skjnner noen ting!!!

Under dyna. Ja, jeg skal sove s lenge jeg vil. Full jeg? Jeg var da faen ikke s full i gr. SMACK! En iskald jernpil fyker gjennom brystet.. ahh! Hun kaster seg rundt i sengen. Han tar jo.. hh Nei! Glimtene hagler inn... jeg m sove. Bort n. Jeg m sove n! Vr s snill...! Det var ikke min skyld... det var ikke meg... hh han... FY FAEN ASS! Bare sove litt..?

Skal jeg legge meg inn? Ha! Ikke pokker... det er ikke noe galt med meg. Eller jeg kunne jo ha... nei! Jeg har ikke tid til snt. Hva med barna? Jeg kan jo ikke vre borte fra de akkurat n? Det er jo jul snart ogs... dessuten er det jo ikke det som er galt! Jeg har bare for mye gjre. Det at ingen skjnner noen ting hjelper i grunn heller ikke mye. Mildt sagt!



Puh! Dette var ikke fra boka - de er hakket styggere, jeg bare kom p den n - hele den jvlige reisen der, som s mange av oss har hatt noen ganger, ikke bare vi alkoholikere - vi har den bare litt oftere. Til slutt nesten hver dag. Er det rart vi gr rundt innbiller oss at vi har eksistensiell angst! Makan... skulle bare mangle.

Hvor farlig er det egentlig legge seg inn nr vi har det snn? Hvor mye av vrt liv mister vi p vre borte i to og en halv mned? Vel, vi er borte fra hverdagen i to og en halv mned - det er sant. Men mister vi noe? Vi mister vel heller noe nr vi holder p snn annenhver dag i 30 r? Ja, for det blir nemlig fort 30 r. Egentlig hadde jeg tenkt skrive litt om Trasoppklinikken n, men det ble snn istedenfor. Jeg kan dra en beskrivelse av ett klinikkopphold en annen dag i stedenfor. En ting er sikkert, det er ikke farlig. Det er faktisk alt annet enn farlig. S vidt meg bekjent s kan man d av det litt over her, klinikker derimot? De overlever man av.

 

Hvorfor utsetter du barnet ditt for vre i avisen p denne mten?

Jeg fikk dette sprsmlet (sprsmlet er skrevet om) i dag og jeg synes det krever mer enn ett par setninger tilbake, det er nemlig ett helt relevant sprsml.

Fordi vi ikke kan lure barn. Fordi penhet er viktig og barn ikke fortjener hre at mamma eller pappa har "litt vondt i magen" etter alt de gr gjennom i denne sammenhengen. Fordi andre barn kanskje ogs kan f se at de ikke burde bre byrden. Fordi fylliker ikke skal tro at de klarer gjemme seg for barna sine. Jeg trodde det selv for lenge. Den gangen mine barn beskte meg p Trasoppklinikken en gang i uken, visste de akkurat hvor de var og hvorfor de var der. De fortjente det.

Barna fortjener heller ikke mtte bre hemmeligheter for sine foreldre rundt som en 10-tonns kloss om foten.

VG-artikkel her



 

Hva skjer nr man pner opp et slikt tabuomrde og involverer barna?

Det pustes lettet ut fra alle kanter. Det kan ikke lenger viskes i kriker og kroker fordi det rett og slett ikke finnes noe viske om lenger, de som sitter i krokene fr intet nedslagsfelt. Det blir snudd. Andre barn synes det er "kult". Det er spennende. De har plutselig en voksen person rundt seg de kan sprre om hva som helst. De har en venninne som ikke er flau, tilbaketrukket og ikke har "tid" til ha med noen hjem i dag. Som mor trenger jeg ikke gjemme meg i skolesituasjoner.

 



 

Det finnes ingenting i mitt hjem som ikke kan snakkes om og det finnes ikke kjeft for rampestreker her i huset. Tenk a, p alle sprellene jeg fr vite om av mine barn;) det er ikke f...

Jeg har "utsatt" mine barn i boka ogs. Hvorfor? Fordi tabuet m bort for pokker;)

Utdrag fra boka her

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

Allerbok.no

 

Hjelp! Jeg fr det ikke til!

  • Julie! Hun sier at jeg m vre totalt avholdende ellers s har jeg ikke noe "der"  gjre?
  • Hva er det du sier?!
  • Ja, hun sier at hun har vrt edru i 17 r og det eneste som gjelder er totalt avhold og hvis jeg ikke kan skjnne det er det bare gi opp! Hun snakker som en foss og hpet som var der i stemmen hennes for noen dager siden er borte
  • Kjre deg, det finnes bitcher og besserwissere p alle arenaer. Gidder du hre p dem i andre sammenhenger?
  • Nei, det har du rett i...
  • Hvem eier edruskapet ditt?
  • Jeg?
  • Ja.  

 

Kvinnen i telefonen var fortvilet. Hun prver, men fr det ikke helt til enda. Er det ikke nok prve? Jo selvflgelig er det det. Og det er klart hun kan vre "der" s mye hun vil og hun gjr lurt i det, fordi det hjelper. Det eneste kravet til  vre "der" er:

Den eneste betingelsen for medlemskap er et nske om bli rusfri/edru. 

Punktum.

For det finnes ingen feil. Men det finnes mye skam og angst og denne typen beskjeder gir ingenting annet enn det. Hva gjr man med skam og angst? Man drikker mer. 

Det finnes heller ikke noe man m, vi m ingenting. M fr deg ikke edru, M gjr deg drita - garantert. Vi kan prve og vi kan feile og hvis vi slipper f tredd samvittighetskvaler nedover hue, s kan det til og med hende at vi bde vil klare det og kan klare det. Skal ikke vi f ha vr egen tabbekvote? Det er klart vi skal det - som de fleste andre her i verden. Det farligste blir vel nr en edru alkoholiker preiker noe annet, som skjedde i dette tilfellet. Det er heldigvis veldig f av den sorten.

S kjre deg, det du gjr er mer enn bra nok. Den du er er mer enn bra nok! Du er jo til og med standhaftig nok til si fra hver gang du gr p en smell, s du er mer enn edru nok i hode ditt til klare det. Vet du hvorfor? Fordi du vil det selv. Derfor. Det holder i btter spann.

 




Hvor "der" er kan vel de fleste av oss gjette seg til..

 

 

Formidle? Jammen hva og hvordan da?

Det er litt rart nr noe starter og s ruller av grde uten at man er helt klar over hva som egentlig skjer.

Denne bloggen for eksempel, den startet fordi Espen, en venn av meg ba meg om lage en tulleblogg. "Julie du er s morsom, kan du ikke bare blogge litt s vi kan ringe deg fra radioen?" Joa tenkte jeg, det var bare en aldri s liten hake ved det - jeg kan ikke skrive, og ja en ting til: jeg er dust!

Men Espen ga seg ikke for han skulle ha Julie ut av skapet gitt!


Radiospotene falt fort inn p rus og KK.no ringte: "Vi hrte deg p radioen Julie, kan du skrive om alkoholmisbruket ditt for oss?" Hmm, jeg har barn. Jeg tasset opp trappen til min datter Maria p 13 og spurte henne. Hun ble stille en lang stund og s "Ja mamma, det m du gjre." Jaja, tenkte jeg... jeg har jo allerede teksten p maskinen. For jeg hadde det, uten vite hva jeg skulle bruke det til. P den tiden hadde jeg bloggerfaring med kanskje 3-500 lesere per dag (som n). Naivt nok tenkte jeg at det samme ville skje med KK.no, det gjorde det ikke - det tok av litt. Morgenen etter artikkelen ringte VG rett fr skoletid. "Maria, n ringte VG, hva skal jeg gjre n synes du?" "Mamma da! Du m jo snakke med dem!" Ja, jeg hadde tross alt sagt veldig A... litt mer A enn jeg trodde...

KK-innlegg her

S ble det bok - av alle ting! Bok? Jeg kan jo ikke skrive (hadde jeg ettertrykkelig sagt til meg selv s langt i livet).

 


Prosjektleder p Aller forlag Bente Grnnevik: "Du m bestemme deg for hva du vil formidle med boka." H? Jeg skal jo skrive om alkohol... hmm... selvforakt? Jeg begynte med den tanken. Jeg har drukket p selvforakt og hvor i helvete kommer den egentlig fra? Jeg holdt tanken en stund, til sprsmlene haglet inn fra min fabelaktige redaktr Nina Grove Hansen og ganske mange andre: Fikk du hjelp? Nr sa noen noe? Nr visste du at du var? Hvorfor fortsatte du s lenge? osv osv

S hva vil jeg formidle? Jeg har faktisk blitt helt sikker p hva jeg vil formidle. Jeg vil formidle noe til dere prrende - medavhengige. Jeg vil formidle hvor vanlige vi er og hvor mange av oss som ikke slutter og hvorfor noen klarer det. Jeg vil formidle at det ikke finnes noen fasit. Jeg vil prve f dere til akseptere at dere ikke kan forst oss helt, aldri. Ved akseptere det, kan dere kanskje gi den hjelpen dere s srt skriker etter  f lov til gi. S dette blir ingen tulleblogg p en stund. Det blir en rusblogg tenker jeg, hvor jeg kommer til bake inn alle sprsmlene deres i min egen tekst s dere ikke fler dere utsatt. 

Ja, jeg tror det m bli snn en stund - vi fr se. Jeg skal gi det som forventes fordi jeg kan og fordi jeg vil, og rlig talt: hvorfor ikke?

Til dere som er nede i kjeller'n: vi tar det p innbokser, mailer og chatter uansett;)

Men n, n er det helg og dere skal f kose dere med gullrekka og rdvin. Vi kan ta det p mand... nei - tirsdag;)

Utdrag fra boka FYLLIK her

 

 

Noen smakebiter fra "FYLLIK"

Litt lenger ned i dette innlegget kommer det utdrag fra FYLLIK

N som forlaget mitt Aller forlag har lagt ned kan boken kjpes direkte av meg (med signering hvis du vil) for kr 250 inkludert frakt. Legg igjen navn og adresse hos meg p FB ved trykke HER. Eller mail meg p wingeskutt@gmail.com s ordner vi det.

 

Link til e-boken fr du ved klikke p bilde under her

 

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

Foto: Agnete Brun (link)    Design: Anette Haaland

Aller forlag

Redaktr: Nina Grove Hansen

Prosjektleder: Bente Grnnevik

Og vi m ha smakebiter, m vi ikke det? Her har du en aldri s liten munnfull fra et tidlig stadie i livet. Et stadie mange har opplevd helt uten bli alkoholiker av det. For det er det som er hele kjernen, vi gjr alle ganske mye av det samme og skiller ikke veier med en gang, men vi som blir avhengige - vi drar den en god del lenger og det er lengden som til slutt skiller oss. Nr og hvordan det skjer, har jeg prvd illustrere ved brette meg selv og livet mitt ut for deg i denne boka. Bde fr og etter, med alt det innebrer. Bde for alkoholikeren og de prrende, men nuh - litt fjortisparty:

 

1987:

PAAARTEEYTIME!

Jeg var feit, jeg var tynn, jeg var kul, jeg var dum, jeg var pen, jeg var stygg, det gikk i ett oppi huet mitt og alt kunne lses med en fest eller femti. Skole? Glem det! Henge p skolen? Jajajajaja! Det var tross alt friminutter baske seg i. Friminutter og endorfiner. Angst? Glem det ogs, jeg hadde ikke tid til snt n! Det sugde i magen her og der, om morgenen kanskje? Vet ikke, hadde ikke tid. Dessuten var det jo bare tulle det bort. Gren jeg? Klart det, jeg var klin gren! Smack smack smack.

Alt var greit. Det var i grunnen greit ikke ha kjreste ogs. Hvem hadde tid til det liksom? Party var forresten kulere uten kjreste. Snakke med alle, gli mellom menneskene, fra den ene til den andre. Jeg var sexy p fest. Alt var sexy p fest. Det sitret i luften, det sitret i meg. Kline med hvem jeg ville der og da. Finne noen for kvelden som passet bare meg. Nedlegge. Jeg bestemte jo. Angst dagen etter en nedleggelse? Alltid. Bort, bort, bort. Det var bare tulle det bort har jeg sagt!

P tide teste ferie uten voksne?? Er jeg stor nok n eller??? Hallloooo, jeg er tross alt sytten! Charlotte? Skal vi dra p ferie eller???? Hvor? Jeg har hrt om noe som heter Star Tour. Ok, vi bare ringer dit. Gran Canaria. Playa del Ingls. Party!!! I boks. Foreldre forfrt og overbevist. Job well done. Kult. N mtte jeg lre meg noen relevante fraser. Charlotte? Hva heter alle drinkene i Syden? Klart hun kunne det, hun hadde da vrt i Syden sammen med mora si nok av ganger.

Gin Tonic, Gin Lemon, Screwdriver, Snowball? fy fader s kult!

Jeg var et vandrende adrenalinkick.

Null mat. Jeg kunne jo ikke spise n! Jeg skulle til Syden, jo. Det sier seg selv. Ok, en hel uke uten mat fr vi dro tok seg av den saken. Tynn og med full kontroll. Dog aldri tynn nok. En leveregel. Det skal man ha, leveregler. Ikke engang len min fikk komme p besk n. Vent til vi er i Syden, l! Da skal vi leke hele tiden, det lover jeg deg! Jeg m bare bli skikkelig, skikkelig tynn frst, sorry ass. 

Sommerfugler og sug, kult sug. Charlotte og jeg skulle f gjre akkurat som vi ville uten at noen s p i en hel uke.

Stilig! Flyplass uten foreldre, masse blinkende lys, gater, finne ut av alt selv. Lpe rundt og se p masse fint mens Charlotte holdt meg i buksestrikken.

P flyet! Skikkelig verdensvant ass! Mega!

De fine blonde damene med bl hatter og hestehaler, de der flyvertinnene kom plutselig bort og puttet plastkort i hendene vre. Bonuskortene fra Star Tour! Enda stiligere! Etter 10 klipp fikk man rabatt p en reise. Klart det! Charlotte og jeg skulle reise til Syden hele tiden vi n. Et kryss p kortet fikk vi og greier. Dette var virkelig p stell. Eget plastkort a gitt! Syden here we come. Friheten lenge leve. I am a real Cosmopolitan!

Vi lste oss inn i vr egen hotelleilighet, og vips lp Charlotte  ned i hotellbutikken og kjpte mat. Det vil si, sengeplegg. Hun kom storfornyd tilbake og helte syltety, melk, smr og gud vet hva oppi sengen. Litt kunst mtte til.

Jeg ble nesten litt stressa, jeg som trodde vi skulle rett p diskotek? Vi skulle visst starte dansen i sengen, helt greit for meg? dette var jo s ute at det var helt p sin plass. Hotellet ordnet selvflgelig opp i slikt, det skulle bare mangle, det hadde tross alt vrt en flekk p lakenet da vi kom. N var tiden inne: Ut p byen!

Vi var intet mindre enn i Edens hage. Det sydet av ungdommer og party i Playa del Ingls, neonskiltene blinket langs hele stripa, s det var bare ta for seg. Himmelen var nr. N kommer jeg, len min! Jeg sa jo at vi skulle leke sammen n. Eller? det kan hende du blir noe annet, det er lov kle seg ut. Har du lyst til vre en sydendrink i kveld? Ja?

Der! En bar med alle de andre. Hvem de andre var? Vet ikke. Who cares, alle de andre var alle de andre. Baren var heeelt Honolulu, pen ut mot gaten med en jungel av palmer, bastmbler og - alle de andre. Den var til og med p et gatehjrne! Hjrnebar var perfekt, man hadde full oversikt, og skal man vre overalt hele tiden m man helt klart ha oversikt. Bartenderne var fullstendig Tom Cruise og heiv utstyret sitt rundt omkring i lufta som de reneste akrobater. Drinkskilt! En tavle med stor krittskrift. Den ene bartenderen var like serviceinnstilt som en gourmetkelner og forklarte innholdet i drinkene for meg med innlevelsen til Al Pacino. Pia Colada, skikkelig stilig, servert i et gedigent rdvinsglass. Innholdet s ut som lysegul milkshake og Al Pacino innviet meg i pynt: Ska det va lite pineapple, och kanskje ona stjerneshot? Jaja, Al Pacino snakket svensk-norsk-engelsk-spansk. En smule harry, men hei! Her var alt harry. Leve harry!

Pina Colada og jeg ble skikkelig gode venner.

.......................................................................

Ja, og det var denne jenta som hadde utviklet seg:

 

   

... og utviklingen skulle fortsette - mange r senere:

Jeg var p vei ut p E18 i bilen. Hva faen er det jeg driver med? Jeg er dritings! Jeg tok en slurk av den svenske sterklen og plasserte den mellom bena. Jeg m snu. Jeg m kjre inn p neste avkjrsel. Jeg husket ikke hvordan jeg hadde havnet bak rattet, jeg kjente p meg at det hadde vrt brk, men jeg husket ikke det heller.

Bllys.

Ok, dette er galskap, jeg m bare ta det som det kommer. N sto det FENGSEL skrevet over hele panna mi. Politimannen dukket ned til vinduet og spurte hflig om jeg hadde drukket. Om jeg hadde drukket? Jeg var drita, sa jeg og satte pilsen pent ned i koppholderen. Galgenhumoren satte inn. Hva annet skulle jeg gjre?

Kreft og rettsaker.


Ok, n fr vi se om dette er akkurat som p film, tenkte jeg med meg selv.

Krangling og dd.


Kan du vennligst stige ut av bilen, sa politimannen mens han fortsatte lese opp rettighetene mine. Jeg ble fristet til sprre ham om han ikke kunne vre s snill lese dem opp p engelsk, siden vi frst var i gang, men jeg holdt pent kjeft.

Barn og fyllekjring.

Neste trekk var hndjern. Herlig! Sexlekety p motorveien! Jeg holdt den ogs inne. Jeg skjnte at jeg bare mtte holde tullballet mitt for meg selv.

Helt alene. kaos.


Politimannen ba meg rekke frem hendene s han kunne sette p meg hndjernene.

Ticks, angst og dyne.


Er det ikke meningen at jeg skal ha hendene p ryggen? Jeg kunne ikke dy meg. Han smilte og spurte meg om ikke det kanskje hadde blitt litt ubehagelig for meg mens jeg satt i baksetet av politibilen.


Gule lys. Bare sykehus og gule lys.


Jeg pustet lettet ut, politimannen hadde humor.
 Vel fremme blste jeg hardt inn i en diger maskin og ble kjrt hjem med en fremtidig fengselsstraff i lomma.


 

I denne boka er det selvflgelig ikke bare scener, den gr gjennom et helt rusliv og starter i en alder av seks r. Jeg har prvd dele betrakninger og svar p vanlige sprsml med deg i tillegg til den biografiske rde trden.

Flere utdrag fra boka her

Jeg hper den smaker;)