Tantepose lager hekk

Det hele begynte veldig uskyldig - jeg ville ha en hekk i hagen og jeg ville ha den fort og høyt. Ikke så rart kanskje, innsynet er intet annet en formidabelt og f.eks nudisme ville vært helt katastrofe:

 



Nei, det er ikke hunden jeg viser deg (jada den er søt). Det er innsynet sa jeg

 

Ikke egentlig så uskyldig heller , lengden er på 40 meter.

Jeg googlet fedighekk. Ja? Jeg har da aldri likt hagearbeid. Noe så konservativt og tantete! Ferdighekk var for dyrt. Hekk var kjedelig og grønt. Frika hekk? Jeg googlet fortvoksende busker og trær og dumpet bort i roser. Hittil i livet har jeg aldri ofret roser en tanke. Hmmm. Jeg har drept hver eneste inneplante jeg har hatt opp gjennom livet. Men jeg har jo masse sol her ute? Jeg fikk dilla på å google roser. Rosehage?

Dette var i mars. Jeg snek meg ut i hagen og møtte alle de gamle frukttrærne som står der. 16 trær jeg alltid har drømt om å kvitte meg med

 



Som du ser er også påskegrisen nervøs på grunn av disse gamle trærne 

Men hvordan? (Julie, du skulle bare ha en hekk). Hva om jeg fikk noen til å sage de helt helt ned til marken med motorsag? Jeg tør ikke å bruke motorsag selv! Plutselig satte kravet inn, jeg ville gjøre noe med det med en gang! Hva hvis jeg maltrakterer trærne med håndsag nå? Da kommer det sikkert noen å hjelper meg etterhvert... Så tenkt, så gjort. Jeg har posert på bildet fordi dette er et blogginnlegg og på blogger skal man posere. det har jeg sett selv:

 


Klærne jeg har på meg er dessverre ikke fra NELLY og du kan ikke kjøpe dem HER med rabattkoden Julie04 . Du prøvde ja, jeg sa jo at du ikke kunne det.
 

Ny oppdagelse: mens jeg sto der å sagde med håndsagen, begynte hjernen å spinne.

Hva med en helt ny plen? Ærlig talt - man vil ikke løpe barbeint på dette (her i utstyr som ikke en gang er fra Helly Hansen):

 



 

Nå har det seg slik at hagen er på 3,5 mål (Julie, du skulle bare ha en hekk). Men hvis jeg bare pudrer den med litt jord og sår litt? Da blir det fint?

Hjernen spant videre - jeg bestiller et lass med jord og gjør det ordentlig!

Så nå står jeg her, midt i en gedigen hage med avsagde trær, oppgravd grøft på 40 meter som venter på små hekkplanter, en lastebil som kommer på onsdag med 15m3 jord og min tapre kjæreste som løper rundt med motorsag og graver opp gedigne røtter. (solbrillene som du nesten ikke ser på hodet hans er faktisk fancy)

 



 

Og hjernen ga seg ikke der nei! Jeg oppdaget steder på tomta som hadde ypperlig potensiale til å bygge opp rette og konservative platåer. Nå vet ikke jeg hvordan man gjør det, men jeg graver og bygger...

 



 

Du forventet deg kanskje et rusrelatert innlegg? Ikke noe problem, jeg gravde opp denne der hekken skal komme:

 



 

Om det kan ha vært min ølflaske? Niks. Jeg brukte da aldri opp tid og vekt på en liten 0,33 flaske med vann (øl). For øl var som vann for meg, jeg skylte ned de andre varene med øl og da kjøper man ikke småflasker. Nei du, dette er ikke et rusrelatert innlegg og hvis du vil ha det kan du faktisk trykke HER å lese mine noe mer alvorlige sider. 

Skryt: Min bedre halvdel (altså min utrolig kjekke og snasne kjæreste) og jeg har gravd i seks timer hver dag hele påsken, lenge leve hageglede. Kjæresten min er ikke bare snasen, han er sky, så du får ikke se ham ordentlig:

 



 

Hekken skal selvfølgelig ende opp med å ha busker som dette på rekke og rad

 



 

Rosene jeg googlet meg frem til heter Hope for Humanety, har en dyp knallrød farge, vokser i klaser, er kanadiske og hardføre, H4, trenger ikke å klippes ned, blir opp til 2m høye og remonterer (gjenblomstrer) hele sommeren. Skjønner du at jeg googla i mars eller? Jada, jeg har googlet hvordan de skal plantes også;)

Og hvis jeg ikke får det til, så blander jeg slaven min inn i prosjektet - du vet, Antonio:

 

 

Er du en av de uinnvidde? Vet du ikke hvem Antonio er og føler deg en smule desperat nå? Det skjønner jeg veldig godt og kan glede deg med et nærmere bekjentskap ved å trykke HER

 

 

Drifter

Det er nesten umulig å forklare ting som ikke kan forklares, men jeg skal prøve. Pårørende (de fleste mennesker) av rusavhengige personer vil ha en forklaring uansett - fordi de elsker. Det er mildt sagt ikke så rart. Dere vil først og fremst ha en forklaring på hvordan dere kan hjelpe og dere gir dere ikke, forståelig nok.

Dere kan ikke hjelpe oss før vi vil hjelpe oss selv og vi tror vi vil slutte en haug med ganger før vi faktisk vil det for alvor punktum

En ting dere derimot kan gjøre, er å sette dere inn i hvordan vi fungerer via sammenligning og egne erfaringer. Det hjelper ikke, men det kan kanskje lette litt:

Vi har alle drifter, absolutt alle (vi vet forbasket godt at uten drifter hadde menneskeheten vært utryddet). Så jeg skal prøve å forklare litt, og det går bare hvis du er villig til og sammenligne det med deg selv (sammenligning er bare lov for personer uten avhengighet;):

Sett hodet ditt til dine egne drifter. Det kan være hva som helst. Sex, bilkjøring, mat, rydding, trening, whatever og la meg nå få koke det ned til sjokolade, bare for enkelhetens skyld:

Se for deg at du bestemmer deg for å kutte ut sjokoladen... HELT. Det går noen uker og du tenker at du fortjener litt sjokolade, du klarer å stå over. Det går noen uker til og plutselig, veldig plutselig detter kravet til sjokolade ned i hjernen som en prosjektil. Du skal ha sjokolade nå, fordi du fortjener det.  Punkt en: Du bestemmer deg og planlegger. Punkt to: du skaffer sjokoladen og spiser den.

Hva skjedde egentlig nå? Hva skjedde mellom bestemmelsen og spisingen? Hva skjedde i hodet ditt for å rettferdiggjøre det som egentlig er brudd på et helt personlig løfte? Ikke tenk på noe annet, bare fra det ene punktet til det andre. Driften satte inn, det første du gjorde var å rettferdiggjøre sjokoladespisingen, så fant du ut hvorfor det var helt på sin plass, så igjen fant du ut at du sikkert fint kunne takle bare en sjokolade å slutte igjen. Hvis du hadde gått inn løftet i samarbeid med noen andre (pårørende) fant du først ut at du ville komme unna med det, før du evt tenkte på at du burde innrømme det. Vi hopper over hva som skjer etterpå. Vi er bare på det mentale mellom punkt en og to: Beslutning/planlegging - gjennomføring. Det som skjer i hjernen mellom de to punktene er veldig fokusert, veldig aktivt. Du skal ha den sjokoladen og ingenting skal stå i veien for den.

Det er enkelt forklart hvordan vi rusavhengige fungerer. Forskjellen mellom deg og meg er bare at driften min, mellom punkt en og to er mye sterkere enn din. Den er altomfattende, den tar bort alle, ALLE konsekvenser og den rettferdiggjør handlingen. Den er fokusert. Egentlig akkurat som den gjorde med deg i en mindre skala. Etter at du spiste sjokoladen så kunne du lettere ta deg inn igjen - det klarer ikke vi.

Forskjellen er at vi har den driften hele døgnet, daglig og over mange år. Hvis du er villig til å sette deg inn i dine egne brutte løfter rundt dine egne drifter og gange alt med? Kanskje 50? Så skjønner du oss forhåpentligvis litt bedre - men ikke helt og det som er igjen? Det du ikke skjønner? Det kan du, hvis du er villig, prøve å akseptere. Aksepter at du ikke skjønner det. Aksepter at det bare er sånn. På den måten kan du kanskje beskytte deg selv mot sånne som oss (når vi er aktive).

Det er ikke egoistisk å beskytte sjelen sin 

Å beskytte sjelen sin betyr ikke at man slutter å elske

Å skjønne at man ikke kan hjelpe, betyr ikke at man må stenge noen ute

Man kan være der, man kan elske, man kan være medmenneske, men man kan ikke stoppe det.

Pass på deg selv                               Spørsmål og svar, kan kanskje utfylle ut dette innlegget litt:

                                                                                                                                              HER